Klar Tale, onsdag 04. september 2024
Om lydversjon av Klar Tale
Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.
I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.
Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
Klar Tale Norge
Strengere straffer for unge kriminelle
STRAFF: Det blir strengere straffer for unge kriminelle. Noen av reglene begynte å gjelde 1. juli. Da ble det blant annet lov å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel og bruk av fotlenke.
Regjeringen har kommet med flere nye lovforslag. De gjelder fra 1. september. Ungdom under 18 år som har begått lovbrudd, får gjerne ungdomsstraff. Med nye regler kan politiet blant annet hente ungdommer som uteblir fra ungdomsstraff. De kan også få ubetinget fengsel i inntil seks måneder. Det gjelder i de mest alvorlige sakene.
Mange ulykker på lett motorsykkel
TRAFIKK: Så langt i år har 18 personer mistet livet på motorsykkel i Norge. Vegvesenet sier at mange unge har dødd i ulykker. De er under 18 år og kjører lett motorsykkel. De vurderer å endre aldersgrensen til 18 år, sier de til Nettavisen.
I sommer døde i alt 30 personer i trafikken, skriver Trygg Trafikk. Motorsyklister utgjør nesten halvparten av de som døde. Også Trygg Trafikk mener det er lurt å vurdere høyere aldersgrense for lett motorsykkel.
Navn i nyhetene
Hvaldimir
Den kjente hvithvalen Hvaldimir ble funnet død lørdag. Han ble funnet flytende i sjøen i Rogaland.
Hvithvalen dukket først opp i Norge i 2019. Han hadde på seg et stramt seletøy. Her sto det «Equipment of St. Petersburg».
Kunne hvalen være en spion fra Russland? Mistanken gjorde at hvalen fikk navnet Hvaldimir. Det er satt sammen av ordet hval og navnet til Russlands president, Vladimir Putin.
Hvaldimir var veldig sosial og tam. Han oppsøkte ofte mennesker.
Det er foreløpig ikke sikkert hvorfor Hvaldimir døde. De skal undersøke den døde kroppen til hvalen. Organisasjonen One Whale tror han er blitt truffet av en båt.
Kort sagt
To gutter ble funnet døde i sjøen utenfor Stavanger søndag. De var elever ved to videregående skoler i området. Vraket av en vannskuter ble først funnet i fjæra. Det var da det ble satt i gang redningsaksjon. Mandag ble en båtfører siktet. Han kan ha kjørt på guttene.
Nordmenn skylder 167,3 milliarder kroner i forbruksgjeld. Og i sommer fikk mange mer gjeld. Norsk Gjeldsinformasjon tror sommerferien ble dyrere for mange nordmenn. Blant annet har bruken av kredittkort vært høy i juli og i august.
Regjeringen vil gi 50 millioner kroner til et naturkart. Det skal vise hvor kommunene kan bygge. Det skal også vise natur som de må ta vare på, skriver NRK. Miljøpartiet De Grønne er positive til kartet, men ønsker flere tiltak. Et kart alene løser ikke problemene, sier Une Bastholm.
– Vi må slutte å lete etter mer olje og gass
Norge har tjent seg søkkrikt på olje og gass. Nå krever flere en plan for hvordan vi skal slutte med det.
– Jeg må kunne se barna mine i øynene, sier Daniel Sollien til Klar Tale. Derfor tar 52-åringen kampen for klimaet – helt offentlig. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men Sollien jobber i Equinor. Selskapet har bidratt til å gjøre Norge rikt på funn av olje og gass.
Lite ante vi om hvilken rikdom som skjulte seg i havet utenfor Norge. Først på 1960-tallet startet det mange av oss vil kalle et eventyr. I tiårene som fulgte, har olje og gass pumpet milliardene inn i staten Norge. I dag har vi billige barnehager, omtrent gratis helsehjelp og gratis skole.
I oljebyen Stavanger raste aktivister mot Equinor sist uke. Oljemessen ONS gikk noe urolig for seg. Politiet pågrep blant annet to menn. De hadde klatret opp på Equinors tak med en banner der det sto «La olja ligge».
Verden er i krise.
Lufta blir varmere, skogene brenner og ekstremvær herjer.
Forskerne er stort sett enige.
Vi mennesker må kutte utslipp av klimagasser kraftig.
Hvis ikke, har vi en svært dyster framtid i vente alle sammen.
Energi som olje, gass og kull bidrar til en stadig varmere klode.
For oljearbeider Sollien har det vært en lang prosess. Det å ta steget ut og offentlig si at nå er det nok.
– Vi bør allerede nå slutte å lete etter enda mer olje og gass, mener han. Hjemme har han tre døtre i tenårene som skal leve på denne jorda i mange tiår til. Samtidig er han glad i sin spennende jobb som geolog.
Han tror at arbeidsgiveren kan være en del av løsningen. Det finnes flere andre kilder til energi som er langt bedre for klimaet. Men de er altfor opptatt av olje og gass som «melkekua» si, mener han.
I flere tiår har olje og gass gitt oss store inntekter, som Norges politikere er blitt vant til. Oljen smører statens budsjett betydelig hvert år.
Bør Norge sette en dato der vi slutter med olje og gass? Sollien er ikke så opptatt av en bestemt dato. Han ønsker en ordentlig plan for hvordan vi gradvis skal slutte. I nabolandet Danmark skrur de igjen oljekranen i 2050.
Miljøpartiet De Grønne foreslo nylig å sette grensa til år 2040. Innen den tid skal Norge gradvis ha sluttet med olje og gass. Sollien mener de har lagt en god plan. Han er selv medlem i partiet.
Jonas Gahr Støre er ikke like begeistret. I fjor avviste statsministeren at regjeringen vil lage en plan for å slutte med olje og gass litt etter litt. I stedet legger de mer planer for både olje, gass og havvind. Staten eier en stor del av Equinor, som lover å fortsette å produsere olje. Det skrev avisa E24 i forrige uke.
Verden trenger energi, både i form av gass og olje. Den trenger sikker og stabil forsyning. Dette er én av årsakene til at Equinor fortsetter å lete etter olje og gass, ifølge egne nettsider. Samtidig må det store endringer til, for å kunne tilby mer miljøvennlig energi, sier de. Dette krever penger, som olje og gass hjelper til med.
Karin Flølo. karin@klartale.no
Kort og klart
Olje og gass
Norge er rikt på olje og gass.
En slik type energi er med på å gjøre kloden varmere.
Olje-arbeider Daniel Sollien kjemper for klimaet.
Klar Tale Tema
Dette skiller Donald Trump og Kamala Harris
5. november er en viktig dag for amerikanerne. Denne tirsdagen skal de velge hvem de ønsker som ny president de neste fire årene. Kandidatene er Donald Trump og Kamala Harris. Trump stiller for Republikanerne og Harris for Demokratene.
Hvordan stiller kandidatene seg til ulike tema?
Klar Tale har samlet informasjon fra ulike kilder.
Innvandring
Harris ønsker å finne ut hvorfor det er så mye innvandring fra Latin-Amerika. Hun ønsker å starte samtaler med blant annet Mexico. Det har blitt snakket om at Joe Biden og Harris har ganske lik politikk på innvandring. Men de siste årene har de fått en del kritikk for at det har blitt for mye innvandring. Enkelte eksperter tror dermed at Harris kanskje går for en litt strengere politikk på innvandring nå.
Trump ønsker en veldig streng politikk når det gjelder innvandring. Han vil blant annet vise bort innvandrere som har kommet seg til USA på ulovlig vis. Han vil også avslutte en ordning som kalles "birthright citizenship". Et barn av innvandrere blir en amerikansk statsborger hvis barnet er født i USA. Denne muligheten vil Trump fjerne.
Abort
Harris har abort som en av sine hjertesaker. Dette er en sak det også er forventet mye trykk rundt under valgkampen. Harris vil ha nasjonale regler for selvbestemt abort.
Trump ønsker mer begrensninger på abort og mener Harris er for liberal. Han mener det er opp til hver enkelt stat hvordan reglene skal være, slik det er i dag.
Klima
Harris sin politikk ligner på Biden sin. De anerkjenner at klimaendringer er et problem som de må gjøre noe med. Hun vil satse penger på fornybar energi. Hun har også mer fokus på klima og miljø, og hvordan det påvirker familier med lav inntekt.
Trump sier han vil trekke USA ut av Parisavtalen igjen, slik han gjorde forrige gang han ledet USA. Avtalen handler blant annet om hvordan land skal slippe ut mindre klimagasser for å hindre klimaendringer. Trump mener ikke klimaendringer er så ille. Han vil satse på mer produksjon av energi fra fossilt brensel.
Utenriks
Harris støtter en tostatsløsning og har fordømt Israel sine angrep og drap på sivile. Hun har også sagt at hun støtter det å utrydde Hamas. Harris kommer til å støtte Ukraina på samme måte som president Biden har gjort, med både penger og våpen. Harris ønsker trolig mer internasjonalt samarbeid.
Trump har vist støtte til Israel. Trump ønsker en våpenhvile mellom Russland og Ukraina. Han har selv sagt at han kunne løst konflikten på én dag. Han har også sagt at han er usikker på hvor mye støtte USA vil gi Ukraina framover. Trump ønsker også at andre Nato-land skal bruke mer penger på militæret.
Våpen
Harris ønsker strengere regler for å eie våpen. Hun mener det bør være en bakgrunnssjekk for alle som skal få tilgang til våpen.
Trump mener amerikanerne må forholde seg til grunnloven og "the second amendment". Den sier at folk har rett til å bære våpen.
Kriminalitet
Harris har jobbet som advokat og har mye erfaring med spørsmål om rettferdighet. Hun ønsker å endre straffesystemet. Hun vil også jobbe for å redusere vold med våpen.
Trump ønsker å bekjempe narkotika med hjelp fra politiet og militæret. Han vil også gi politiet mer myndighet til å sette ut militæret for å bekjempe problemet med narkotika, slik at narkotika ikke kommer inn til USA. Han ønsker generelt strengere tiltak mot kriminelle.
47 prosent, 41 prosent. Slik stemmer folk, ifølge en undersøkelse fra 29. august. 47 prosent vil ha Harris, mens 41 prosent vil ha Trump. Tallene er fra Reuters.
Kilder: VG, NBC News og News Nation.
Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no
Dette er forskjellene på Demokratene og Republikanerne
Republikanerne er konservative. De vil at staten skal styre mindre. De ønsker lavere skatter, de vil ha flere rettigheter rundt våpen og de vil ha strengere regler for innvandring og abort.
Demokratene er liberale. De ønsker at mer skal bli styrt av staten. De vil ha et sikkerhetsnett som skal hjelpe de som trenger det (slik som Norge har Nav for eksempel). De har også mye fokus på kvinners rett til å ta abort og tiltak mot klimaendringer.
3
Klar Tale Verden
Et skoleliv i krig
Hverdagen ble brått endret for millioner av ukrainske barn. Nå må mange lære på nett.
– Ukrainske barn har mistet altfor mange timer av barndommen sin i bomberom.
Det sier Henriette Westhrin. Hun er generalsekretær i Redd Barna.
Minst 300 ukrainske skoler er ødelagt i russiske angrep. Dette fører til at mange barn ikke får gått på skole. Nesten halvparten av alle barn i landet har undervisning på nett. Det kommer fram i rapporten «I want a peaceful sky». Den er laget av Redd Barna.
Spesielt går det utover barn som bor nærme kampene. To av tre barn i disse områdene går ikke lenger fysisk på skole.
Hvordan går krigen utover ukrainske barn? Hvordan påvirkes deres utdanning og psykiske helse? Det har Redd Barna undersøkt. De har snakket med elever, lærere og omsorgspersoner.
Skolene nær grensa til Russland er stengt. Det er også skolene nær områdene Russland har okkupert. Årsaken er fare for angrep.
– Det er en krigsforbrytelse å angripe skoler. Det er også et brudd på barns rett til utdanning. Skoler er hvor barn kan skape seg en fremtid, også i krig, sier Westhrin.
1,9 millioner ukrainske barn har undervisning på nett. Det viser tall fra myndighetene.
Ukrainere har også funnet mange kreative løsninger for skole. De har hatt klasserom i bomberom og på T-banestasjoner.
Det er regler for skolene som får holde åpent. De må ha tilfluktsrom med plass til alle elever og ansatte.
– Vi vet hvor viktig utdanning er for barn som lever i krig og konflikt. En av Redd Barnas viktigste oppgaver er å bygge og fikse tilfluktsrom på skolene.
Mangel på trygge lokaler er hovedårsak til at ukrainske barn ikke får gått på skole. Men det er også mangel på elektronisk utstyr. Undervisning på nett kan også være vanskelig. Mange har dårlig internett, og strømbrudd kan skje.
Én av ti ukrainske lærere har flyktet som følge av krigen. Flere lærere sliter også med situasjonen. Den fører til psykologisk stress og mer jobb.
Nikolea Solstad og NTB. nikolea@klartale.no
Kort og klart
Skole i Ukraina
Ukraina og Russland er i krig.
Ukrainske barn må lære å skrive og regne på nett.
Minst 300 skoler i Ukraina er ødelagt i angrep.
Mest rammet av klimaendringer
AFRIKA: Klimaendringer påvirker Afrika mer enn andre kontinenter. Temperaturene går mer opp her enn det globale snittet. Det skjer selv om de slipper ut mindre klimagasser. Dermed må flere land bruke mye penger på klimaendringer, noen opp mot 9 prosent av budsjettene sine. Det skriver Verdens meteorologiorganisasjon.
Storstreik i Israel
ISRAEL: Fagorganisasjonen Histadrut oppfordret folk til å streike. Hundretusener gikk til gatene. Årsaken var at seks israelske gisler ble funnet døde. Fra mandag morgen startet en generalstreik. Folk krever våpenhvile mellom Israels regjering og Hamas.
Sektleder på rømmen
FILIPPINENE: Sektleder og pastor Apollo Carreon Quiboloy er ettersøkt av FBI. Han har vært på rømmen i tre år, skriver avisa VG. Han er beskyldt for handel av mennesker og seksuelle overgrep. Han skjuler seg i kirkens hovedkvarter. Tilhengerne hans viser motstand mot politiet.
Klar Tale Klar mening
– Du er ikke dum, du har dysleksi!
– Livet med dysleksi er dessverre ingen dans på roser. Det krever utrolig mye hardt arbeid, skriver Kristine Midtbø.
Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.
Du sitter i engelsktimen. Læreren har satt i gang høytlesning der alle skal lese hvert sitt avsnitt. Du kjenner pulsen bli høyere og høyere når det nærmer seg din tur. Du har selvfølgelig telt deg frem til ditt avsnitt og forsøkt å lese det inni deg før det blir din tur. Men du ser at det nærmer seg din tur, og du er ikke en gang halvveis.
Du aner ikke hva teksten handler om. Det føles som om alle de andre leser helt perfekt. Du tenker «Er jeg bare dum som ikke får til dette?»
Om du ikke kjente deg igjen i dette, er du heldig. Å lese høyt i klasserommet var aldri min favoritt, selv om lærerne var flinke å legge til rette.
Jeg er dyslektiker.
Lesing og skriving har alltid vært utfordrende for meg.
Nå har jeg likevel kommet meg gjennom både grunnskole, videregående og en masterutdanning ved NTNU
– med vitnemål som mange har vært misunnelige på.
Personer med dysleksi sliter med å få tekst til å bli meningsfylt språk og omvendt. Altså sliter de med å lese og skrive. Mange dyslektikere beskriver det å lese som at bokstavene på en måte hopper rundt på siden.
På samme måte som en som er født blind aldri vil kunne forstå hvordan det er å se, vil vi dyslektikere aldri forstå hvordan det er å lese uten dysleksi.
Derfor er det like vanskelig for meg å beskrive hvordan jeg opplever det å lese.
Hvis jeg likevel skulle forsøke, vil jeg si at jeg ser at ordene og bokstavene står stille, men det er akkurat som de er i 3D. Noe som gjør det utrolig vanskelig å se om den ene bokstaven står foran eller bak den andre.
Dyslektikere er generelt sett ikke dårligere til å tenke logisk, se sammenhenger eller lære nye ting enn andre. Men lesing og skriving er svært ofte en stor del av hverdagen når man går på skolen. Derfor er det lett å miste motet når man for eksempel må lese tre kapitler om fotosyntesen i naturfag. Eller skrive en tekst om det norske politiske systemet i samfunnsfag.
Jeg tror det er nettopp derfor det er så viktig å fortelle seg selv som dyslektiker at man ikke er dum.
Du kommer til å møte både lesing og skriving i alle fag i alle deler av utdanning. Og du vil heller ikke bli kvitt det når du begynner i jobb.
Jeg vil likevel oppfordre alle til å finne sin måte å takle lesing og skriving på. Jeg har brukt mye opplesning av tekst ved talesyntese, lydbøker og fått folk til å lese for meg. For skrivestøtte har jeg brukt Lingit sine hjelpemidler, både på norsk, engelsk og spansk.
Men jeg har også spurt medelever, kollegaer, venner og familie om støtte til gjennomlesning.
Det er faktisk ingen skam i å ta i bruk noen som helst form for hjelpemiddel.
Livet med dysleksi er dessverre ingen dans på roser. Det krever utrolig mye hardt arbeid. Hvis du hadde snakket med min mor, kunne hun fortalt deg om alle de gangene jeg har grått over glosene. Eller vært så frustrert over en stil at jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg.
Ikke gi opp når du kjenner at det begynner å butte imot. Spør om hjelp, finn verktøy som hjelper deg med det du sliter med. Husk at det ikke er noe galt med kunnskapen din.
Du kan lære hva du vil, selv med dysleksi. Du er ikke dum, du sliter bare med lesing og skriving!
Kristine Midtbø
Klar Tale Sport
Birgit Skarstein klarte ikke å kopiere gullet fra forrige Paralympics i Tokyo. Søndag rodde hun inn til sølv i Paris. Det var hun veldig glad for, ifølge nyhetsbyrået NTB. Moran Samuel fra Israel vant med tiden 10 minutter og 25 sekunder.
Tennisspiller Casper Ruud er ute av turneringen US Open. Han kom seg til runde nummer fire, men tapte mot amerikanske Taylor Fritz. Ruud er rangert som nummer åtte på listen over verdens beste tennisspillere. Fritz er nummer 12.
Salum Kashafali løp 100 meter søndag. Der løp han inn til sølv, bak Skander Djamil Athmani fra Algerie. Athmani sikret gullet med tiden 10 sekunder og 42 hundredeler. Shuta Kawakami fra Japan ble nummer tre.
Klar Tale Mening
Unge stemmer kan avgjøre valget
I november skal USA velge ny president. Kamala Harris utfordrer republikaneren Donald Trump. Hun kan bli USAs første kvinnelige president.
Målinger viser at mange kvinner og latinamerikanere vil velge Harris fremfor Trump. Det skriver nyhetsbyrået Reuters. Også mange unge foretrekker Harris som president.
I 2022 bestemte USAs høyesterett at delstater kan gjøre abort ulovlig. 14 av dem har strenge begrensninger, ifølge nyhetsbyrået AP. Men innbyggerne ønsker at abort skal være lov. Det gjelder 85 prosent av innbyggerne, skriver Forbes. Kanskje er det nettopp abortsaken som vil avgjøre valget.
Abort er en hjertesak for Harris. Hun ønsker nasjonale regler om abort. Trump vil at hver delstat fortsatt kan bestemme dette selv.
Professor Julie Maslowsky sier de unge ønsker bedre abortrettigheter. De vil stemme på den som sikrer dem dette. Men mange unge velgere dropper å stemme.
Skal de sikre seg rettigheter, må de møte opp og stemme på valgdagen. Hvis ikke, vil eldre, hvite menn fortsatt ta disse rettighetene fra dem.
Berit B. Njarga, redaktør
uklar tale
Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".
Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?
Fremtiden er mer miljøvennlig. Strømnettet må kunne takle mer når vi skal bli «grønnere»:
– Statnett har etablert en ambisiøs og framtidsrettet strategi for å kunne levere på det grønne taktskiftet. Samtidig har vi et leverandørmarked preget av høy etterspørsel fra mange land og prisøkning på flere områder. Dette er utfordrende for kostnadsutviklingen og gjennomføringstiden i prosjektene våre.
Godt å se at Statnett er energisk. Vi prøver likevel å forenkle det de sier:
– Statnett har lagt en stor plan for framtiden. Slik skal vi få gjort samfunnet mer miljøvennlig. Samtidig opplever vi at mange land trenger mye energi og at prisene er høyere på flere områder. Dette skaper noen utfordringer. Både når det gjelder kostnader og tiden det tar å gjennomføre prosjektene våre.
Sluttannonsering
Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.