Flere sier at de har brukt ulovlige rusmidler

NARKOTIKA: Unge sier at de har brukt ulovlige rusmidler. Andelen som sier dette, har blitt større.

Folkehelseinstituttet (FHI) la mandag fram nye tall for rusbruk i Norge. Aldri før har FHI sett så høye tall på kokainbruk blant unge. Det skriver NRK.

Tallene viser at bruken av kokain blant nordmenn i alderen 16 til 30 år har økt de siste ti årene, og særlig de siste fire årene. FHI sier samtidig at de aller fleste unge holder seg unna rusmiddelet.

Enige om statsbudsjettet for 2025

POLITIKK: Regjeringen og SV har blitt enige om statsbudsjettet for 2025. Partiene har inntil videre stanset planene om å vinne ut mineraler på havbunnen.

Tannlege skal bli billigere for unge voksne. Barnefamilier skal få mer i barnetrygd fra 1. mai. Enslige minstepensjonister får også mer, har partiene blitt enige om.

I tillegg skal tjenesten SFO og barnehagene ha flere folk på jobb. Studenter får litt mer i studiestøtte.

Trond Giske

Trond Giske er på førsteplass på Aps stortingsliste i Sør-Trøndelag. Han er dermed klar for fire nye år på Stortinget.

Giske fikk 76 stemmer på nominasjonsmøtet. Konkurrenten Per Olav Hopsø fikk 57.

– Det er en stor ære. Jeg gleder meg til valgkamp, sa Giske til Adresseavisen.

Giske har vært nestleder i Arbeiderpartiet (Ap). Han har også vært minister i flere regjeringer. I 2018 sluttet han som nestleder, etter at det hadde kommet flere varsler om upassende oppførsel. Giske sa selv at det var kommet grunnløse og falske varsler, skriver nyhetsbyrået NTB.

Flere personer har trukket seg fra lista etter at Giske vant lørdag, ifølge Adresseavisen. Line Oma var en av dem som varslet om Giske. Hun sa i helga at hun ville melde seg ut av Ap.

Også i Nord-Trøndelag ble det spennende i helga. Aps Ingvild Kjerkol tapte lørdag kampen mot Bente Estil om førsteplassen.

Seterkultur på unik liste

Setrene har gitt oss både mat, kunnskap og tradisjoner. Nå er seterkulturen på vei inn på en viktig Unesco-liste.

Har du hørt historien om de tre bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete?

Da vet du kanskje hva ei seter er. Det er et sted som dyr og bønder flytter til om sommeren. På setrene er det godt beite, der dyrene kan gå fritt og spise seg gode og fete.

Norske bønder har brukt setrene i hundrevis av år. Og det finnes setrer over hele landet. De fleste er i Troms, Trøndelag, Vestlandet, Innlandet og i Telemark.

Viktig del av norsk kultur

Seterlivet er dermed en viktig del av norsk kulturarv. Ut av setrene har vi fått god mat, som melk, ost og kjøtt. Men setrene har også skapt andre ting, som musikk, kunnskap, bygninger, landskap og historier.

Noen ser på setrene som like viktige i norsk kultur som stavkirker, bergkunst eller trehusene i Røros.

FN-organisasjonen Unesco synes også at den tradisjonelle seterkulturen er viktig. Den 4. desember blir seterkulturen skrevet inn på Unescos liste over immateriell kulturarv.

Dette er en internasjonal liste over ulike kulturelle praksiser og tradisjoner som ikke er fysiske objekter, men som likevel er viktige for vår kultur.

Det er flere grunner til at Unesco synes seterkulturen er viktig. Komiteen mener setrene er en viktig kilde for lokalt produsert mat. De er også viktige for overføring av kunnskap og tradisjoner. Unesco mener også at seterdrift bidrar til god helse og velvære hos de som driver setrene og de som kommer på besøk.

Stadig færre setre i bruk

Organisasjonen Norsk seterkultur har lenge jobbet for å få seterkulturen på Unesco sin liste. De har samarbeidet med Sverige, og det er den svenske regjeringen som nominerte seterkulturen til Unesco-lista.

– Fellesskapet har sagt at seterkulturen er for viktig til å mistes. Når den er oppført på denne listen, betyr det at dette også er viktig i global sammenheng, sier Katharina Sparstad. Hun er leder i Norsk seterkultur.

Det har blitt stadig færre setre i bruk siden 1900-tallet. I 1950 var det 22 000 gårdsbruk med aktiv seter i Norge. I dag er det rundt 900 aktive setre.

750 gårdbrukere fikk tilskudd til å drive seter i fjor. Det er en økning på fem seterbruk. Det er trolig første gang siden 1800-tallet at det blir flere gårdsbruk som driver seter, ifølge avisa Nationen.

Viktig av flere grunner

Det er flere grunner til at seterkultur er viktig, ifølge Sparstad. Det har blant annet skjedd store endringer i landbruket og ellers i samfunnet.

Kun tre prosent av jordarealene i Norge brukes til å produsere mat. 60 prosent av maten vår henter vi fra andre land. Det gjelder også dyrefor.

– Bare dette er en viktig grunn til å opprettholde og helst utvide omfanget av seterdrift og beiting i utmark, sier Sparstad.

Å bruke setrene kan også bidra til å ta vare på og skape kulturlandskap. Det bidrar også til biologisk mangfold og kulturminner. Det holder kunnskapen og den immatrielle kulturarven levende, ifølge organisasjonen.

Det er også godt for dyrene å beite på setrene.

– Dette gir også seterprodukter, som rømme, ost og smør med spesielle kvaliteter.

Populært å besøke

Det har blitt stadig mer populært å besøke ei seter, ifølge Norsk seterkultur. Det er en god arena for å lære barn om bærekraft, men også hvor maten kommer fra.

Samtidig kan Unesco-lista skape uønsket mye besøk.

– Enkelte setre har allerede utfordringer med for mye turisme, sier Sparstad.

Organisasjonen håper derfor på et samarbeid med reiselivet. På den måten kan de legge bedre til rette for turisme.

>Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Barn på Gaza vil også ha dukkehus

Katrin Glatz Brubakk skrev dagbok da hun jobbet på Gaza. Nå gir hun den ut som bok.

Det er fredeligere i Libanon. Mennesker som har flyktet, kan vende hjem. Israel og Hizbollah har omsider blitt enige. Våpenhvilen gir et slags håp, selv om det har vært noen angrep. Kan Gaza få oppleve det samme?

I over ett år har Israel angrepet på Gaza. Over 40 000 mennesker er drept. Men vi leser ofte bare om tall og angrep.

Tok notater på Gaza

Katrin Glatz Brubakk er barnepsykolog. Brubakk fikk sjansen til å komme tett på menneskene på Gaza, der hun jobbet i fem uker i høst. Barnepsykologen skrev ned det hun opplevde i en dagbok, som hun nå gir ut.

Brubakk ville fortelle en annen historie enn det som kommer fram i nyhetene.
Da hun var på Gaza, jobbet hun med barn som var på Nasser-sykehuset i Khan Younis.

– Folk kan bli kjent med de menneskene dette faktisk handler om, sier hun til nyhetsbyrået NTB.

Ett eksempel er en mor som ikke lenger vet hvor hun skal flykte. Hun håper at hun får dø sammen med barna sine. Hun er like glad i barna sine som oss.

Brubakk tok notater underveis. Mange unger og foreldrene deres får plass i «Dagbok fra Gaza».

Mona ønsket seg dukkehus

Mona på seks år ble brannskadd over hele kroppen. En bombe traff huset hennes. Hun ønsket seg et dukkehus. Brubakk fant fram en pappeske, tape, fire tusjer og en saks. «Noen timer senere er pappesken blitt til et toetasjes hus. På taket står det: Sweet Home», står det i boken.

Alle de nære tingene kan forsvinne når nyhetene skal ut. På Gaza er fire og fem år gamle jenter like glade i rosa som barn her hjemme. Ungene der ønsker seg også dukkehus, ifølge forfatteren.

Brubakk var på Gaza for Leger Uten Grenser. Hun kaller sine palestinske kollegaer for «de virkelige heltene».

Hun bestemte seg for å skrive boka den siste uken hun var der.

– Jeg var litt i tvil. Men mine palestinske kolleger var kun positive og sa til meg: «Ikke glem oss, snakk om hvordan vi har det, fortell verden om det».

Karin Flølo og NTB nyheter. karin@klartale.no

– En dame sa rett ut at jeg burde slutte å snakke norsk

– Jeg tror det er viktig at også nordmenn setter pris på de som prøver å snakke norsk, skriver Rafael Borges Costa.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Mitt navn er Rafael, og jeg har bodd i Norge i over fire år. Jeg prøver å bruke norsk så mye som mulig i hverdagen for å bli bedre i språket. Derfor vil jeg takke for artikkelen om språkutfordringer for innvandrere. Jeg synes temaet er veldig relevant og viktig.

Fikk beskjed om å slutte å snakke norsk

Artikkelen fikk meg til å reflektere over egne erfaringer. Jeg har opplevd situasjoner hvor jeg snakker norsk på jobb som servitør, men kundene insisterer på å svare meg på engelsk.

Én gang var det spesielt utfordrende: En dame sa rett ut at jeg burde slutte å snakke norsk fordi jeg er innvandrer, og at dette språket bare burde brukes av nordmenn. Det gjorde meg både forvirret og lei meg, spesielt fordi jeg gjør alt jeg kan for å lære og integrere meg.

Jeg tror det er viktig at også nordmenn setter pris på de som prøver å snakke norsk – et språk som ikke mange i verden bruker. Og som krever mye innsats å lære seg. Det er derfor viktig å oppmuntre både nordmenn og innvandrere til å bruke norsk aktivt, selv om det kan være krevende for begge parter i starten.

Jeg mener vi blir oversett

Her i Norge er det mange innvandrere med solid erfaring, god norskkunnskap og høy utdanning. Likevel jobber vi ofte i stillinger som ikke samsvarer med vår kompetanse, for eksempel som servitører, renholdere, butikkmedarbeidere og så videre.

Jeg mener at vi blir oversett og raskt valgt bort i jobbsøkerprosesser uten at arbeidsgivere gir oss muligheten til å bli innkalt til intervju.

Rafael Borges Costa

Mye mer enn en vakker opplevelse

Har du vært på ei seter før, eller en støl som noen kaller det? Bare tenk deg den gode følelsen av å endelig nå et mål, etter en slitsom gåtur. På setra kan du sette deg ned og nyte matpakken på steintrappa mellom de gamle husene.

Men setra er langt mer enn en vakker opplevelse. Det er en kultur vi bør ta vare på. I disse dager skal seterkulturen havne på Unescos liste over kulturarv som ikke er fysiske objekter. Det har tatt flere år å havne der, og både Sverige og Norge har vært involvert.

Unesco er en del av FN. Seterkultur er viktig av flere årsaker, ifølge Unesco-komiteen. Blant annet for produksjon av lokal mat. Seterdrifta gjør også noe for helse og velvære, både for dem som driver setra og dem som besøker den.

Vil en plass på Unescos liste gjøre at flere besøker ei seter? Kanskje. Norges støler og setrer er iallfall verdt et besøk, mener vi. Det er noe med å kjenne lukta av historien og høre sauene breke en varm sommerdag.

Hvis ingen ville tatt vare på denne kulturen, ville setrene kanskje stått igjen som tomme skall.

Karin Flølo, reportasjeleder