– Vi forventer kø i opptil to til tre timer

STREIK: Flere tusen er i streik. Det går også utover deg som skal reise. På Oslo lufthavn kan det bli lange køer i grensekontrollen. Folk som skal ut av Schengen, bør møte i god tid.

– Vi forventer kø opptil to til tre timer, sier politiet.

Trenger du pass? Politiet må avlyse noen timer, ifølge nettavisa E24. Også studenter får merke streiken.

Ungdommer ranet i Oslo

RAN: Ungdommer ranet andre unge i Oslo. Det skjedde lørdag. Ranerne skal ha truet dem med kniv. Så krevde de tilgang til Vipps.

Politiet sier at det var fem ran som lignet hverandre. Det skriver avisa VG. Et av ranene skal ha skjedd på Helsfyr T-banestasjon (bildet).

– Dette ser vi veldig alvorlig på. Du skal ikke oppleve dette når du går ute på gata, sier Sven Martin Ege til kanalen NRK. Han jobber i politiet.

Tvungen lønnsnemnd

Staten og Akademikerne var i konflikt. Men regjeringen stoppet streiken. Den foreslo tvungen lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemd består av flere ord. «Tvungen» er det motsatte av frivillig. «Lønn» er inntekt du får ved å jobbe. Ei «nemnd» er ei gruppe med personer.

Regjeringen kan stoppe en streik. Det er hvis streiken er til fare for liv, helse og sikkerhet.

Stortinget må vedta forslaget fra regjeringen.

Fra mandag skulle enda flere streike. Det ville fått store følger for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Derfor stoppet minister Tonje Brenna streiken. Ei nemnd avgjør konflikten.

Kort og klart

Flyktninger

Nesten 80.000 ukrainere har søkt beskyttelse i Norge.

De har flyktet til Norge som følge av krigen i hjemlandet.

Nå kommer færre ukrainere til Norge, sier UDI.

Kvinnene som har startet livet helt på nytt

Rezan Mollaee vil hjelpe kvinner inn i det norske samfunnet. Ved å bruke symaskiner.

Nåla jobber seg raskt gjennom et stykke tøy. Alt skal måles på millimeteren. Nøyaktig og konsentrert. Men dette er så mye mer enn ei vanlig sygruppe.

Mariam Kabia startet gruppa sammen med Rezan Mollaee.

Kabia er egentlig sykepleier. Nå er hun sykemeldt. Hun ville ha noe meningsfylt å gjøre, mens hun kommer seg på beina igjen.

– Jeg hadde akkurat lært meg å sy. Men jeg fant ingen tilbud som dette. Så vi laget det selv.

En ansatt på biblioteket Deichman koblet Kabia med Mollaee. Sammen startet de flerkulturell sygruppe. Nå har de holdt på i rundt to måneder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus i Oslo. Ordet spredde seg raskt. Gruppa er alltid full.

Mollaee sitt mål er å hjelpe kvinner med integrering. Hun vet selv hvordan det er å starte livet på nytt. Nå har hun bodd fem år i Norge.

– Jeg har en mastergrad i familiejuss fra Iran. Der jobbet jeg med rettigheter, sier Mollaee.

Hun kan ikke jobbe med det samme i Norge. Da må hun studere juss på nytt. Mollaee bestemte seg derfor for å tenke nytt.

– Jeg jobbet hardt for å lære meg å snakke norsk. Jeg fikk meg også jobb som skredder.

Samtidig bestemte Mollaee seg for å engasjere seg frivillig. Hun engasjerte seg i organisasjonen LIN. Hun ville kombinere kunnskapen om å sy med å hjelpe å integrere andre kvinner.

– Hovedmålet mitt er å hjelpe kvinner som har dårlig språk. Språket er en nøkkel. Uten språket, må du alltid stå og banke på døra. Ingen slipper deg inn. Du må finne nøkkelen selv.

Shabnam Sharifi sier seg enig. Jeg var ikke redd for å snakke, sier hun.

– Jeg snakket dårlig og sa mye feil. Men jeg fortsatte å snakke norsk. Det er den eneste måten å lære på, sier Sharifi.

Du må begynne hele livet ditt på nytt når du kommer til et nytt land, sier Sharifi. Det er noe kvinnene her har til felles. Gruppa deler erfaringer og problemer.

– Sammen finner vi løsninger. Dette skal være et trygt sted, sier Mollaee.

Kvinnene deler tradisjoner og syteknikker fra hjemlandet. Nasrin Lajani har lang erfaring med å lage klær. Hun viser bilder på mobilen sin. Hun har laget klær til seg selv og familien.

– Det er tradisjonelle kurdiske klær, sier Lajani.

Mollaee forteller at tilbudet har blitt populært. På onsdager holder de på fra 10.30 til 14.00. De skal starte å arrangere sygruppe på fredager også. Snart skal vi starte med moderne broderi også, sier Mollaee.

Noen av deltakerne har reist et stykke for å være med.

– Målet er å skape et sted for å samle arbeidsledige damer. Sammen kan vi motivere hverandre. Det er viktig å gjøre noe, slik at du føler at du er en nyttig person for samfunnet.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Sy-gruppe

På Furuset i Oslo har de en fler-kulturell gruppe.

Der kommer kvinner for å sy og snakke sammen.

Et av målene er å hjelpe dem med integrering.

Derfor bør du bry deg om EU-valget

Fra 6. juni til 9. juni skal europeerne stemme ved EU-valget. Hvorfor er det viktig for Norge?

Rundt 373 millioner europeere har mulighet til å stemme ved EU-valget. Likevel er det ikke fullt så mange som vet hva EU-parlamentet gjør.

For hva er det egentlig folk stemmer over?

De skal velge hvem som blir en del av EU-parlamentet. Dette gjøres hvert femte år.

Parlamentet er som Stortinget. Det har representanter fra alle EU-land og lager lover som gjelder hele EU.

Det skal velges 720 representanter fra 27 EU-land. Disse blir valgt fra ulike partier. Hvert land kan ha mellom 6 til 96 representanter, avhengig av hvor stort landet er.

Valget er viktig for hele Europa. Selv for land som ikke er en del av EU, blant annet Norge.

Selv om nordmenn ikke kan stemme, påvirker valget oss. Mange EU-lover blir også en del av norsk lov. Dette skyldes EØS-avtalen.

Avtalen lar Norge være med på mange av de samme reglene som EU-landene. Den gjør også at Norge kan handle og samarbeide med EU.

Årets valg er kanskje viktigere enn tidligere. Enkelte land i Europa har endret sitt politiske styre, fra venstresiden til høyresiden. Dette kan også prege EU-parlamentet.

Ursula Von der Leyen er sjef i EU. Hun ønsker å fortsette de neste fem årene også. Men hun kan slite med å finne partier å samarbeide med på venstresiden, og få et flertall. Dermed kan det hende at hun må samarbeide med ytre høyre, ifølge Politico.eu.

EUs president sier at hun ønsker å gjøre EU sitt forsvar sterkere.

– Om jeg bli gjenvalgt, vil jeg lage en egen kommissær for EU-forsvar, sa hun til pressen for noen måneder siden.

Når valget er ferdig, skal representantene danne politiske grupper. De danner gjerne grupper med politikere som har like tanker som dem selv. For å lage en partigruppe må det være minst 25 medlemmer fra sju land.

Representanter som ikke er en del av en partigruppe, blir kalt gruppeløse. Når parlamentet møtes til debatt eller avstemning, sitter partigruppene sammen. Og ikke sammen med de politikerne som representerer samme land.

Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no

Kort og klart

Valg i EU

6. juni til 9. juni er det valg i EU.

Europeere skal velge nytt EU-parlament.

Parlamentet er som et storting.

Er det bingo om elever får den hjelpen de trenger?

– Det finnes mange barn og ungdommer som ikke får hjelp med sine lese- og skrivevansker.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Nylig hadde jeg en viktig prat med Nils, som snart er ferdig i 9. trinn. Han bor i en middels stor kommune. Skolen han går på, er en helt vanlig ungdomsskole.

Nils har slitt med lesing og skriving helt siden han var liten. Mor har etterlyst hjelp siden 3. klasse. Siden Nils er en snill gutt som ikke bråker, har det vært vanskelig å få hjelp.

På 7. trinn fikk endelig Nils påvist dysleksi. Rett før overgangen til ungdomsskolen. Nils har nå gått to år på ungdomsskolen, og fortsatt har han ikke fått lese- og skrivestøtte. Han får ikke tilrettelegging på prøver, og nå begynner Nils å miste helt troa på seg selv. Han tror at han er dum.

Nils er ikke alene. Det finnes mange barn og ungdommer som ikke får hjelp med sine lese- og skrivevansker.

Ca. 50 prosent av dem som får påvist dysleksi, har fått dette påvist før ungdomsskolen eller videregående [1]. Det er alarmerende at dette bare fortsetter. Disse barna skal ha tidlig hjelp. Rett og slett fordi det gir mest effekt. Det er ikke bare Nils som mister troa på seg selv. Det gjør noe med et barn å streve i årevis uten å få hjelp.

Regjeringen har stor tro på at alle barn skal bli gode lesere, bare de har nok papirbøker. Flott med satsning både på skolebibliotek og på flere fysiske bøker, men ...

Alle barn er ikke like! Barn med dysleksi må møte en kompetent skole som finner utfordringene tidlig.
Vi får ikke gjort et leseløft for alle uten et løft for denne elevgruppa.

Nils har hatt uflaks. Han har gått på en skole med manglende systemer. Han har også en lærer som ikke har så mye kunnskap om hvordan han kan og bør tilrettelegge for Nils. Dette bør virkelig bekymre kunnskapsministeren, og alle andre politikere som ønsker et leseløft for alle elever.

Elever med dysleksi trenger:

- Tidlig innsats. Effekten av tiltak er best i småtrinnet. I dag er det mange steder denne tidlige innsatsen aldri blir gjennomført.

- Utredning i småtrinnet. Dysleksi Norge anbefaler utredning i 3. klasse.

- Trening på å lese med ørene. Elever med dysleksi trenger gode digitale bøker, både fagbøker og skjønnlitteratur.

- God bruk av skrivestrategier og opplæring i lese- og skrivestøttende programmer. De kan bli flinke til å skrive, bare de får gode digitale verktøy. De trenger både opplæring og oppfølging. Dette må starte tidlig.

- Kompetente lærere, som har kompetanse på hvordan de kan tilrettelegge i alle timer.

- Skoler som er gode på system, og som følger opp at dette skjer i praksis.

[1] Dysleksi Norge: https://dysleksinorge.no/rapport-om-utredningspraksis/

Åsne Midtbø Aas, forfatter og pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge

Klima kan tape valget i EU

Nå er det valg til nytt EU-parlament. Få har stemt tidligere. I 2019 stemte 50 prosent av velgerne. Det var ny rekord.

Mye har skjedd på fem år. Ytre høyre kan få mer makt. Det bekymrer politiker Abir Al-Sahlani fra det svenske Centerpartiet.

Al-Sahlani sier til avisa 8sidor at det er ekstra viktig å stemme i år. Ellers kan politikere langt til høyre få mye makt i EU. De tror ikke det fins klimaproblemer, sier hun. Og de vil gjøre det tøffere for kvinner, flyktninger og personer med funksjonsnedsettelser.

Den grønne bølgen er litt på hell. EUs grønne partier kan få færre stemmer. Det sier utenriksminister Espen Barth Eide i en podkast fra Energi og Klima. Klima har vært EUs største satsing. Før valget i 2019 ønsket de et grønt, rettferdig og sosialt Europa.

Nå velger EU seg andre kamper. EUs prioriteringer fremover er lekket. Forsvar, sikkerhet og migrasjon er stikkord. Det skriver Politico.

EUs politikk har fått Norge til å tilpasse seg nye regler. Regler som er bra for klima og miljø. Et EU som ikke jobber for klima, er dårlig nytt når verden trenger raske endringer.

Berit B. Njarga, redaktør