Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Klar Tale Klima

Klart for klimatoppmøte

Klarer verden å bli enig om kutt i utslippene?

I 2025 skal alle land melde inn nye klimamål til FN. Før det samles landene til et stort klimatoppmøte. Det foregår i Baku i Aserbajdsjan fra 11. til 22. november.

På møtet skal regjeringene til 197 land og EU bli enige om kutt i utslipp for å nå målene i Paris-avtalen. De skal begrense global oppvarming til 1,5°C. Landene må også bli enige om betalingen av klimakuttene.

FNs ferske rapport om klimaet i verden viser at det må skje store kutt i utslippene raskt. Det haster for å nå målene om å begrense oppvarmingen av planeten. Hvis ikke, kan jorda bli 2,6 grader varmere. Det vil gi alvorlige konsekvenser.

I 1750 slapp verden ut 9,31 millioner tonn CO2. I 2022 var utslippene fra fossilt brensel og industrien 37,15 milliarder tonn. Vi slipper ut 4 000 ganger mer CO2 nå enn i 1750. Landene som slipper ut mest CO2, er Kina og USA. Per innbygger slipper Norge ut like mye som Kina. Vi står for rundt 8 tonn CO2-utslipp i året hver. Per amerikaner er tallet 14 tonn. Landene med lavest utslipp er i Afrika.

CO2 er en naturlig gass. Plantene trenger den for å vokse. Dyr og mennesker puster inn og ut CO2. På jorda er det mange naturlige CO2-utslipp fra blant annet nedbryting av planter og skog.

Når vi brenner olje, gass og kull blir utslippene høyere enn det som er naturlig. Da klarer ikke planeten å absorbere all gassen. Det gjør at mer av solens varme fanges opp, og vi får global oppvarming. For å unngå at planeten blir for varm, må vi begrense de høye utslippene.

Eiffeltårnet veier 10 000 tonn. Det vil si at klimautslippene på jorda vår tilsvarer 3,7 millioner Eiffeltårn.

Keops-pyramiden veier 6 000 000 tonn. Det vil si at klimautslippene på jorda vår tilsvarer 6 167 pyramider.

Kilder: ourworldindata.org, climate.gov, FN, Aftenposten og regjeringen.no

>Et klimavennlig liv må ikke bety et kjipere liv

Nordmenn har et høyt forbruk. Flere enn forbrukerne må ta ansvar, mener forsker.

Spis mindre kjøtt. Dropp å kjøpe nye ting. Slutt å kjøre bil til jobb. Lista er lang over alt vi burde slutte med.

Mens vi hører på dette, fortsetter vi å leve som vi gjør, selv om vi vet at kloden blir varmere. Er det vits at jeg sykler til jobb, når millioner av folk i Kina og USA kjører bil? tenker du kanskje.

– Jo, det er vits at vi alle er med og gjør noe som føles meningsfylt, sier Harald Throne-Holst til Klar Tale. Han er forsker og jobber ved SIFO.

Men han er også klar på at flere enn norske forbrukere har ansvaret. Både næringslivet og politikerne har en jobb å gjøre.

Politikerne kan skape lover og regler. De kan premiere gode valg, men også kreve inn avgifter. Det offentlige kan også være et forbilde i sine valg, for eksempel ved innkjøp av varer og tjenester. Det skaper en større etterspørsel i seg selv, og derfor et større tilbud av varer og tjenester som er bedre for klima og miljø, ifølge forskeren.

Næringslivet selger sine varer og tjenester til deg og meg. Skal vi ville kjøpe og bruke det klimavennlige de tilbyr, må det være noe som er like bra eller helst bedre, noe «kulere» og «morsommere».

De må altså tilby et attraktivt alternativ til varer og tjenester som er mindre klimavennlige, ifølge Throne-Holst.

Vi liker å ha ting rundt oss

Vi gjør allerede tiltak for klimaet. Kanskje uten å tenke så mye over det, tror forskeren. Vi sorterer søpla og skjønner at det er lurt å unngå å kaste mat, både av hensyn til økonomi og at det føles feil. Det påvirker ikke livet ditt noe særlig at du tenker deg om før mat går i søpla.

Nordmenn har et høyt forbruk. Vi forbruker mer enn de fleste andre i Europa, ifølge Statistisk sentralbyrå. Blant annet kjøper vi mye klær og sko.

At vi mennesker liker å omgi oss med ting, er ikke nytt. Vi har bilder av barna på veggen og kjelleren full av det vi eier. Kan vi forbrukere gjøre noe her? Ja, mener forskeren. Du kan skaffe deg en oversikt over det du allerede har, for eksempel i klesskapet. Det kan hjelpe deg å ta et valg idet du står i butikken og skal kjøpe en vare.

Gir ting oss livskvalitet?

Daniel Sollien i Stavanger er en av dem som tar klimakampen i offentligheten. Han har blant annet tatt til orde for at Norge må slutte med olje og gass.

Men Sollien mener også at vi må se på måten vi lever på.

– Vi er alle vokst opp med en historie om at høyt forbruk gir høy livskvalitet. Dette kombinert med vår rikdom har ført til et veldig høyt materielt forbruk. Samtidig er vi blant dem som flyr mest, både innenlands og utenlands, sier han til Klar Tale.

Han har selv barn, og trekker frem et element fra deres liv:

– Jeg ser at alle lekene de har hatt oppgjennom tiden ikke har bidratt særlig til livskvaliteten. Lekene har stort sett ført til plager for oss voksne, sier Sollien.

Sollien sier at tall viser at nordmenn selv syns at de har det bra. Han viser til en rapport fra Our World in Data. Men det er mange negative elementer som blir klarere og klarere, mener han. Sollien nevner livsstilssykdommer, mange sykemeldte og unge som forteller at de strever psykisk. Så begår flere i Norge selvmord.

– Vi trenger andre mål på livskvalitet enn forbruk, sier Sollien.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Finnes det gode nyheter om klima?

Det er lett å miste motet når det er snakk om klimaendringer. Her er noen gode nyheter.

Kloden blir varmere, og vi mennesker får skylda. Våre utslipp av klimagasser til atmosfæren endrer klimaet på jorda, advarer omtrent alle forskere på klima. Været blir varmere, villere og noen steder våtere.

I bakgrunnen skjer det en rekke positive ting. Det er tiltak som kan være med på å bremse oppvarmingen over tid.

Elbil og i
framtiden elfly

Elbilen har vært her en god stund. I løpet av de siste årene har stadig flere valgt elbil. Bilene har blitt bedre og kan kjøre lenger før de må lades. Det positive med en elbil er at den ikke slipper ut klimagasser når den blir kjørt, slik som biler med bensin- og dieselmotor. Men produksjonen av elbiler fører likevel til utslipp.

Visste du at nesten to av ti solgte nybiler var elektriske i fjor? Tallene gjelder hele verden, i Norge kjører en stor andel elektrisk bil.

I 2015 krysset et elfly Den engelske kanal. Elfly for passasjerer er fortsatt et stykke unna, men flere jobber med saken, ifølge selskapet Avinor.

Forbudt å ødelegge ubrukte klær

10 prosent av verdens utslipp av gassen CO2 kommer fra klesbransjen. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen.

Hvert år kastes 5,8 millioner tonn klær i EU. Norge ligger over snittet i EU.

Men i 2023 ble det forbudt å ødelegge ubrukte klær. Det bestemte EU. Forbudet betyr også at selskaper må være åpne om klær de har til overs, og hva som skjer med klærne.

Nordmenn bruker færre plastposer

Mange land har gjort plastposer forbudt. Slike poser er fortsatt lov i Norge, men i 2023 ble plastposene dyrere. Målet var at vi skulle bruke færre plastposer.

Dyrere poser har ført til at vi bruker færre poser. Fra juni 2023 til juni 2024 brukte vi over 40 prosent færre plastposer.

Miljøorganisasjoner vant mot staten

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten Norge. Saken handler om klima. Regjeringen godkjente planer for utbygging og drift av nye oljefelt. De sa ja til feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen. Organisasjonene mente at tillatelsene var ulovlige. De mente også at staten må nekte nye oljefelt av hensyn til klima og miljø. Og at staten måtte se nærmere på virkningen oljefeltene har på miljøet.

Organisasjonene vant mot staten i Oslo tingrett 18. januar i år. Staten er uenig i dommen og har anket.

Klimaseier i Strasbourg

I april gikk en gruppe eldre damer til sak mot Sveits i domstolen for menneskerettigheter i Strasbourg.

Klimaendringer fører til dødelige hetebølger. Eldre kvinner er i risikogruppen for å dø av farlig varme. Og det er staten Sveits sin skyld, mente damene. Staten har ikke gjort nok for å beskytte kvinnene mot farlige klimaendringer, mente de.

Retten slo fast at Sveits hadde brutt menneskerettighetene. De hadde ikke gjort nok for å bekjempe klimaendringene. Dommen er historisk. Den kan få konsekvenser for svært mange andre land som ikke har gjort nok for klima.

Kilder: NRK, FN, Dagsavisen, NTB, Naturvernforbundet og Greenpeace.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Grepene som hjelper klimaet

Noen klimatiltak virker. De har gitt færre utslipp de siste tiårene.

Utslippene av klimagasser må ned i verden. Får vi det til?

Noen steder er svaret ja. I EU var det 8 prosent mindre utslipp av klimagasser i 2023. Det er flere tiår siden tallene har vært så gode. Men det er mindre enn målene EU har satt seg. Det skriver NTB.

I verden totalt økte faktisk de globale utslippene med 1,1 prosent i fjor. Det viser tall fra International Energy Agency (IEA).

Fortsatt slipper mange land ut altfor mye klimagasser. USA og Kina er to av dem. USA er det landet som har sluppet ut mer CO2 enn noe annet land i verden historisk sett. Det viser tall fra Our World in Data.

Skal vi unngå at jorda blir for varm, må utslippene ned. Noen steder går det heldigvis riktig vei. Og det er tiltak som er gjort, som har hjulpet.

Danmark gjør mest. Climate Change Performance Index (CCPI) følger med på og sammenligner landenes tiltak for klima. Deres tall viser at noen land gjør mer enn andre for å slippe ut mindre av de dårlige gassene.

I rapporten for 2024 er det Danmark de mener gjør mest for klimaet. Danskenes bidrag for å hjelpe klimaet er høyt totalt sett.

Det holder likevel bare til en fjerdeplass i CCPIs rangering. Ingen land får første-, andre- og tredjeplass i deres rangering for 2024. Ingen land gjør nok for å forhindre farlige klimaendringer, skriver de.

Det Danmark har gjort riktig er innen fornybar energi og kutt av klimagassutslipp. De har brukt energi mer effektivt og gått mer over til fornybar energi siden 90-tallet. Det skriver Energistyrelsen i Danmark.

Flere land er 100 prosent fornybare. Nettopp fornybar energi er det flere land som er flinke på. Det er også her land bør satse for å nå klimamålene. Det mener de som har laget CCPI-rapporten som er nevnt tidligere i saken.

Sju land i verden får nå all sin strøm fra fornybare energikilder: Albania, Bhutan, Etiopia, Island, Nepal, Paraguay og Den demokratiske republikken Kongo. Det skrev Verdens økonomiske forum i sommer.

Karbonprising har virket. Hva med enkelte tiltak som er prøvd ut for å kutte i utslippene, er det noen av disse som har gitt effekt? Ja, forklarer Thina Margrethe Saltvedt til Klar Tale. Hun er sjefanalytiker for bærekraft i Nordea. Hun sier at en studie har sett nærmere på 1 500 tiltak innført i perioden 1998 til 2022.

Blant tiltakene som ifølge studien har hjulpet, er såkalt karbonprising, sier Saltvedt.

Karbonprising betyr ifølge snl at den som står for utslippene, må betale for dem. Karbonprising skal motivere til mindre utslipp. Saltvedt sier EUs kvotemarked er et eksempel på karbonprising som har fått ned utslippene.

– Hovedprinsippet er at det settes en grense for maks utslipp av CO2 per år, forklarer Saltvedt.

Så blir grensa for utslipp redusert. De som er med i systemet, kjøper og selger klimakvoter for å betale for sine utslipp, forklarer hun.

Utslippene skal ha gått ned med 29 prosent fra 2005 til 2018 i sektorer der EUs kvotemarked gjelder.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Ledere som har nektet å bidra for klimaet

Klimaet i verden endrer seg. Men ikke alle tror at vi mennesker har skylda.

Donald Trump

Når du leser dette, kan Donald Trump ha vunnet valget i USA. Han og republikanerne ønsker å bore etter mer olje og gass. Dette er kilder til energi som fører til store utslipp av klimagasser. Trump har også kalt tiltak for klimaet for «grønn svindel».

I 2015 vedtok land i verden en avtale i Paris. Hensikten er å kutte i utslippene, slik at verden over tid blir mindre varm enn den kan bli. Sist Trump styrte USA, trakk han landet ut av avtalen. Dagens president Joe Biden meldte USA inn igjen.

Trump har også tidligere sagt at han tvilte på at mennesker har skylda for et endret klima.

Geert Wilders

Geert Wilders ville bli statsminister i Nederland. Men han måtte gi opp til slutt, selv om partiet hans vant valget i 2023.

Partiet til Wilders ville slutte å kaste bort penger på klimaet. De har ønsket å kutte i støtte til tiltak som kunne bidra til mindre utslipp. Dessuten ønsket partiet at det ble hentet opp mer olje i Nordsjøen, skrev Panorama nyheter etter valget.

Jair Bolsonaro

Jair Bolsonaro var president i Brasil fra 2019 til utgangen av 2022. Han ble kalt en katastrofe både for regnskogen og klimaet.

Bolsonaro har vært kritisk til klimatoppmøtet.

– Jeg forstår ikke hvordan folk ikke vet at dette bare er et økonomisk spill, sa Bolsonaro i 2019. Det skrev NTB.

Da han styrte, ble det hugget ned mye skog i Amazonas. Regnskogen beskytter mot endringer i klimaet

Hva mener nordmenn?

Én av fire i Norge mente at et varmere klima først og fremst var naturlig. Det kom fram i en studie i EU i 2022. De som ikke tror mennesker har påvirket klimaendringer, blir gjerne kalt klimaskeptikere eller klimafornektere. Rundt seks av ti av de spurte i Norge mente at menneskers utslipp har skylda for et endret klima.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Klar Tale Mening

Rask handling gir fortsatt håp

Styrtregn og flom herjet i Spania forrige uke. Over 200 mennesker har dødd i plutselige oversvømmelser. Også i Norge har ekstremværet Jakob gjort store skader.

Klimaendringer er kommet for å bli. Det er likevel ikke for sent å gjøre skadene mindre. Verden kan og må gjøre mye de neste årene for å forhindre en for varm planet.

Det krever politikere som tar klimaet på alvor. FN sier det haster om vi skal unngå en for stor oppvarming og konsekvensene det gir.

I november møtes landene på et nytt klimatoppmøte. De skal sette nye mål for å redde kloden vår, hjemmet vårt.

Selv om verden fortsatt har for store utslipp, er mye gjort for klimaet de siste årene. Det viser at vi kan – hvis vi vil. Og nå må vi.

Klar Tale tror det kan skje endringer. Vi tror det er håp for planeten vår. Mye er gjort allerede. Men det er nå det virkelig gjelder.

Både som land og som enkeltmennesker må vi bidra nå, mens det fortsatt kan hjelpe.

Berit B. Njarga, redaktør

uklar tale

Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".

Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?

Hvordan kan Norge få ned utslippene? Det har Miljødirektoratet sett på. I en rapport gir de råd om færre utslipp fra for eksempel industri og transport. De sier også hvordan forbrukere kan bidra. Miljødirektoratet forklarer at ved kjøp av varer laget i utlandet, regnes utslippet i landet det er produsert, ikke i Norge.

De skriver: For å oppnå et bærekraftig forbruk innenfor planetens tålegrenser er det ikke nok å fokusere på miljøpåvirkningen og utslippene som skjer innenfor Norges grenser – den globale påvirkningen til forbruket vårt må også med.

Hva sier Miljødirektoratet her, med et litt enklere språk? Jo, vi har skrevet en enklere versjon:

Skal vi oppnå et forbruk som ikke ødelegger planeten vår? Da må vi fokusere på hvordan vårt forbruk påvirker miljøet og utslipp også i andre land.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.

Klar Tale, onsdag 06. november 2024