Studenter trenger et sted å bo

STUDIER: Studenter sliter med å finne et sted å bo. Flere tusen står i kø for å få studentbolig. Samtidig er det mange som vil leie fra private. Det gjør konkurransen om hybler og leiligheter hard.

I byer som Oslo og Bergen har de funnet en løsning. Studenter kan få sove i sovesaler. Da må de sove sammen med flere andre. I tillegg kan studenter noen steder få rabatt hos hoteller, skriver nyhetsbyrået NTB. De siterer avisa Khrono.

Studenter skal snart starte på studiene.

– Vi kunne åpnet samfunnet tidligere

HELSE: I mars 2020 stengte Norge. Årsaken var det nye koronaviruset. Barn måtte bli hjemme fra skole og barnehage. Mange voksne måtte jobbe hjemmefra.

Espen Rostrup Nakstad var assisterende helsedirektør. Han tror de kunne åpnet samfunnet tidligere den våren. Det sier han til avisa Dagbladet.

Da viruset kom, var det mye de ikke visste. Og hadde de hatt mer kunnskap om smitten, så kunne samfunnet åpnet før det gjorde, mener han.

Kronefall

Kronefall kan bety at Norges Bank setter opp renta. Det fører som oftest til dyrere huslån.

Ordet «kronefall» består av to ord. «Krone» er Norges valuta. Mens «fall» betyr at noe ramler i retning nedover. Når kronen faller, har den med andre ord tapt verdi.

Kronen varierer i verdi. Folk flest merker kronens verdi når de er på ferie i utlandet. De må betale mer i kroner for besøk på restaurant og varer i butikkene. De som kjøper varer fra utlandet, må også betale mer.

Kronen har vært mer verdt før. I en lang stund har den vært mindre verdt. Det kan påvirke hva ting koster hjemme i Norge. Verdien på kronen kan også påvirke hva vi må betale for lånene våre i renter.

Kort og klart

Høyde

Nordmenn er blitt 10 centimeter høyere siden 1900.

Gode måter å leve på gjør oss høyere.

Kosthold og helse i barndommen spiller en viktig rolle.

Artene som truer norsk natur

De tar over områder og har med seg sykdommer. Disse artene skaper store problemer for norsk natur.

Nye arter som kommer til Norge, kan være irriterende. Brunsneglen er et godt eksempel. Det vet du om du har den i hagen din. Men den er også et problem for naturen vår.

De fremmede artene hører ikke hjemme her. Mange av dem er en trussel for naturen vår. Artsdatabanken har en liste over fremmede arter. 237 av artene gir svært høy risiko for norsk natur.

– Pukkellaks, havnespy og stillehavsøsters er eksempler på fremmede arter som er ekstra problematiske for norsk natur.

Det forteller Sunniva Aagaard i Miljødirektoratet.

Havnespy ble oppdaget i Norge i 2020. Den er funnet i Rogaland og i Vestland. I Engøysundet i Stavanger dekker den nå halvparten av havbunnen. Havnespy legger seg som tepper på havbunnen. Da slipper ikke andre arter til. Det skriver Miljødirektoratet.

En annen art som sprer seg i norske hav, er stillehavsøstersen. Den truer mangfoldet i sjøen. Østersen reproduserer seg veldig raskt. Dessuten er den upopulær blant dem som vil bade. Østersen har nemlig skjell med skarpe kanter. Tråkker du på den, kan du skade deg på føttene.

2023 var et rekordår for pukkellaks. Den svømmer opp elvene for å formere seg annethvert år.

Laksen begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet. Da ble den satt ut på Kolahalvøya i Russland. Varmere hav i nord kan gjøre at vi får mer pukkellaks.

I fjor ble det laget feller i norske elver. Mange av fellene stoppet pukkellaksen. Den i Tanaelva i Øst-Finnmark fungerte ikke godt nok. Nå blir det testet en ny felle før 2025. Den har Miljødirektoratet ansvaret for. Direktør Ellen Hambro kaller Tanaelva kanskje verdens viktigste elv for den atlantiske villaksen.

Det kan bli mange pukkellaks, og den kan være aggressiv. Da kan den også fortrenge våre fiskearter, som atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye. Eller smitte dem med sykdommer. Pukkellaksen dør og råtner i elva etter å ha formert seg. Det kan gi dårlig vannkvalitet.

Den vanligste årsaken til at nye arter kommer til landet, er at de kommer som blindpassasjerer.

– De blir med varer, kjøretøy og skip fra utlandet, forteller Aagaard.

Vi tar også med oss fremmede arter hjem, som hageplanter og kjæledyr. Det kan skje bevisst eller ubevisst. Vil du kjøpe planter eller akvariefisk i utlandet? Sjekk listen over fremmede arter først.

Blomsten lupin har du mest sannsynlig sett. Før ble den plantet langs veier og jernbane. Den skulle forhindre at jorda skled ut. Den lilla planten har spredt seg med stor fart, spesielt siden 80-tallet. I Agder forsøker de nå å fjerne planten, før den tar over for alle andre arter, skriver NRK.

Siden 2016 har planten vært forbudt å plante. I alt 28 planter er forbudt å plante ut i Norge. Kanskje har du en av plantene fra før i hagen din. Derfor bør du være forsiktig med hvor du kaster hageavfallet ditt. Ikke kast det i naturen. Du bør heller ikke gi bort planter til andre.

Andre planter som er risikoplanter, er parkslirekne og rynkerose. Disse sprer seg også over store områder.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Fremmede arter

Fremmede arter truer den norske naturen.

Pukkel-laksen er en av dem.

Sjekk planter og fisk før du kjøper det på butikken.

Hvilke arter er verst for norsk natur?

Pukkellaks, havnespy og stillehavsøsters er eksempler på problematiske arter. De konkurrerer ut våre arter i hav og i elver.

Også mink er et problem. Den er et fremmed rovdyr som ble brukt til pelskåper. Mange mink har rømt ut i naturen. De dreper blant annet mye sjøfugl.

Flere fremmede planter skaper problemer. De tar over områdene til de norske plantene. Lupin, parkslirekne og rynkerose er noen slike planter.

Opptøyer etter drap på tre jenter

Folk har tent på biler og butikker. – Dere vil angre, sier statsministeren.

Britene er sjokkerte. Nylig angrep en gutt barn med kniv. Det skjedde i havnebyen Southport. Bebe King, Elsie Dot Stancombe og Alice Dasilva Aguiar ble drept.

Jentene skulle danse til musikk av stjerna Taylor Swift.

– Fortsett å smile og danse slik du elsket det, prinsessen vår, skriver familien til en av de drepte. Det melder kanalen NRK.

Politiet siktet en 17 år gammel gutt. Han er fra Cardiff. Foreldrene er fra Rwanda. Gutten nektet å snakke i retten, skriver avisa VG.

Nå lager mange bråk i Storbritannia. Det skjer i flere byer. Folk har tent på butikker og biler. Noen skal også ha angrepet hotell der asylsøkere bor, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Keir Starmer er statsminister i Storbritannia. Han prøver å roe folk ned.

– Dere vil angre på at dere ble med, sa han i en TV-tale i helgen. Politiet har allerede pågrepet mange.

Sett inn hæren, mener Humza Yousaf. Han er politiker i Skottland. Politiet har ikke god nok kontroll, hevder Yousaf, ifølge NTB.

De som lager bråk, hører til ytre høyre. Det skriver flere medier.

I byen Belfast angrep sinte personer en kafé og en butikk. Flere andre steder kastet folk murstein, flasker og fyrverkeri på politiet.

Falske rykter etter barnedrapene har vært et problem. Noen har hevdet at den siktede er muslim. Og at han kom til Storbritannia som flyktning.

Dette gjorde at myndighetene måtte si hvem gutten var. Slik ville de forsøke å stoppe protester.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Kort og klart

Opptøyer

Folk lager bråk i Storbritannia.

De knuser vinduer og setter fyr på butikker.

Urolighetene skjer etter drap på tre jenter i forrige uke.

– I flere år har jeg jobbet veldig hardt for å integrere meg

– Er det lett å finne jobb? Nei, skriver Reem Alatasi.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

eg har alltid tenkt at du aldri kan lykkes i et yrke du ikke er interessert i. Men du kan aldri vite hva du er interessert i, hvis du ikke tester seg selv i det.

I flere år har jeg jobbet veldig hardt for å integrere meg og for å bygge et yrkesliv. Dette handler ikke bare om økonomisk sikkerhet. Men også fordi jeg har tatt et valg om å aldri gi opp. Det var aldri lett med språket og alle forskjellene som utfordret meg. Både på skolen og i praksis. Jeg var veldig redd for å bli ferdig utdannet uten å få meg jobb.

Min CV var klar fra første gang jeg takket ja til et jobbtilbud da jeg var 19 år gammel. Søknadene mine var nøye utformet. De skulle forklare hvorfor arbeidsgivere skulle velge meg.

Før jeg ble ferdig utdannet, begynte jeg å søke sommerjobb. Jeg søkte på flere steder, men ble kalt inn til bare to intervjuer. Jeg var heldig og fikk 100 prosent stilling ved OUS (Oslo universitets-sykehus).

Dette motiverte meg utrolig mye. Jeg tok siste eksamen og fikk toppkarakter.

Jeg tenkte ofte på språket mitt. Vil de forstå meg godt, eller vil de oppfatte forskjellene på en dårlig måte?

Først og fremst lærte jeg at positiv stemning smitter over på andre. Ingen kan oppfatte meg dårlig hvis jeg klarer å få dem til å forstå meg nok.

I de første ukene var jeg veldig stille. Men med tiden bygde jeg opp et veldig trygt og godt forhold til alle rundt meg. Jeg var åpen for kulturelle forskjeller, prøvde å ikke dømme noen og tok ikke noe personlig. Dette hjalp meg veldig med å trives godt og til å elske jobben min.

I dag har jeg kommet over mine bekymringer. Jeg har tatt et av de viktigste stegene i yrkeslivet mitt. Jeg har fått min første jobb som helsesekretær, som nyutdannet voksen helsesekretær, ved det største helsevesenet i hele Norge.

I motsetning til før, er jeg ikke lenger redd for å prøve noe nytt. Fordi hver eneste opplevelse har lært meg noe. Det har gitt meg større erfaring og store sjanser til å komme meg på riktig vei.

Er det lett å finne jobb? Nei. Kommer jeg sikkert til å trives i den jobben? Kanskje ikke. Men vi vil aldri vite det hvis vi ikke prøver.

Så ta sjansen: søk på flere stillinger og utfordre deg selv. Hver eneste jobb, erfaring og frivillige arbeid vil løfte deg opp og gi deg større sjanse til å få den jobben du virkelig ønsker deg.

Den eneste delen som føles negativ for meg, er lønnen. Som en voksen alenemor jobber jeg fem dager i uken, 7,5 timer hver dag, og får en veldig lav inntekt.

Dette er en stor utfordring. Det er en sak vi alle må tenke på og bidra til å forbedre. Det er ikke noe vits i å jobbe 100 prosent, for så å måtte søke om sosialhjelp ved slutten av måneden.

Men alt dette inspirerer meg til å bidra med min innsats. Og til å motivere alle som tror at jobben handler bare om penger. Jeg ønsker også å motivere de som kommer nye til Norge og tror at det er umulig å starte fra null.

Reem Alatasi er fra Syria. Hun har skrevet om ulike temaer for Klar mening. Les dem på klartale.no.

Reem Alatasi

Den tøffe konkurransen i byen

I mars bodde det nesten 720 000 mennesker i Oslo. Det viste tall fra kommunen. De store stedene i landet får stadig flere folk. Byer som Oslo lokker studenter og andre på jakt etter muligheter.

Oslo har mange gode kvaliteter. Du finner garantert en drømmejobb å søke på. Kanskje kan du få kjøpt deg et hus med utsikt mot fjorden?

Den litt kjedelige sannheten er at du er nødt å kjempe hardt for mye av dette. Du kan måtte kjempe mot flere hundre kandidater når du jakter på drømmejobben. Kanskje har du kun råd til en toroms i utkanten av byen?

Hvis du er heldig og vinner budrunden, da.

Et hjem i for eksempel Oslo vil bli mye dyrere. Det kunne NRK fortelle i mars. En forklaring er flere folk og mindre bygging. En leilighet å leie må du også kjempe hardt for. Akkurat nå står i tillegg tusenvis av studenter i kø for studentbolig. Lengst er køen i Oslo, ifølge avisa Khrono.

Likevel søker vi mot de folkerike stedene. Selv om mange bygder kan tilby både jobb, natur og billige hus. Kanskje er 2024 året der du vurderer de mindre folkerike stedene i Norge? Både som studiested, hjem og arbeidssted.

Karin Flølo, reportasjeleder