Vurderer ett år mindre skole for barn

SKOLE: Norske barn går ti år på grunnskolen. Slik har det vært siden 1997. Da begynte seksåringene for første gang i første klasse. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpner for å kutte ett av ti skoleår. Nessa Nordtun sier til Aftenposten at kvaliteten i skolen ikke er blitt bedre.

Et utvalg skal se på saken. Utvalget skal vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.

Skolenes landsforbund (SL) er åpne for kortere skolegang. De mener da at seksåringene bør tilbake i barnehagen.

Mer vanlig med psykiske plager hos studenter

STUDENTER: Psykiske lidelser er mer vanlig blant studenter enn hos folk i samme alder som ikke studerer. Det viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I alderen 19 til 35 år er andelen som har psykiske plager, høyere hos studentene. Forskjellen er aller størst mellom de eldste studentene og andre på samme alder.

Helseplagene hos de eldre studentene kan skyldes nettopp at de er studenter. SSB skriver at de kan ha en opplevelse av å henge etter. Andre i samme alder har jobb og har etablert seg økonomisk.

Reallønnsvekst

Mandag la regjeringen frem sitt statsbudsjett for 2025. Det er et forslag som sier hvordan regjeringen ønsker å bruke landets penger til neste år.

I forslaget til statsbudsjett sier de hvor mye mer de tror vi må betale for varer og tjenester i 2025. De sier også hvor mye mer de tror vi vil få i lønn neste år.

Regjeringen tror at lønningene vil bli større i 2025. De vil gå opp mer enn det vi betaler for varer og tjenester. Da vil vi få reallønnsvekst.

I statsbudsjettet regner regjeringen med at det blir 3 prosent dyrere for oss neste år. Samtidig tror de vi får 4,5 prosent mer i lønn.

Kort og klart

Stats-budsjettet

Regjeringen la fram sitt forslag til stats-budsjett for 2025.

De vil bruke mer penger på forsvar og jernbane.

Samtidig vil regjeringen ta imot færre kvote-flyktninger.

>Den vanskelige og viktige søvnen

Både kroppen og hjernen trenger hvile for å fungere. Men for mange er søvn vanskelig.

Se for deg dette: Du har lagt alt til rette for en god natts søvn. Du har nyvasket sengetøy og en perfekt bris inn på rommet. Likevel går timene uten at søvnen kommer. Du sjekker klokka. Tilbake lyser tallet 03:14. Under fire timer til du må stå opp. Panikken brer seg i kroppen. Hvordan skal du orke alt du skal den dagen?

Har du opplevd dette? Du er langt fra alene. Søvnvansker er svært utbredt. Det er landets mest undervurderte folkehelseproblem, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

– Søvn er et grunnleggende behov for oss. Både kroppen og hjernen trenger hvile for å fungere, sier Marte Kvittum Tangen til Klar Tale.

Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin. Som små barn trenger vi å sove flere ganger i løpet av et døgn. For de fleste unge og voksne er det nok å sove en periode i løpet av døgnet, sier Tangen.

– Hvis vi sover dårlig, merker vi effekten av dette nesten med én gang.

Det er mange ulike søvnproblemer. Noen sliter med å sovne. Andre våkner tidlig eller mange ganger i løpet av søvnen. Noen har urolig søvn eller dårlig søvnkvalitet, sier Tangen.

Årsakene til at vi sliter med søvn kan også være mange.

Har du mange bekymringer? Det kan holde deg våken om natta. Alkohol og andre rusmidler kan påvirke søvn. Det samme kan sykdom eller bivirkninger av medisiner. Smerter og rastløse bein kan også gjøre det vanskelig å sovne, ifølge Tangen.

For mye stimulering av hjernen rett før leggetid kan påvirke søvn. Her er skjermbruk et godt eksempel. Men når blir lite eller for dårlig søvn et problem?

– Du bør dra til legen hvis søvnen er så dårlig at det går utover livskvaliteten din. Går det utover jobb, skole, det sosiale livet ditt og de vanlige oppgavene? Da bør du dra til fastlegen.

Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, ifølge Helsedirektoratet.

Det er også et tidlig symptom ved de fleste psykiske lidelser. 15 prosent av nordmenn har insomni som varer lenge. Insomni, eller søvnløshet, er den vanligste søvnlidelsen. Det er en egen diagnose.

– Hvordan kan vi sove bedre?

– Det er mange gode råd for bedre søvn. Først er det lurt å finne ut av hva årsaken til søvnproblemet kan være.
Så må du gjøre noe med problemet.

Et mørkt soverom med passelig temperatur er viktig. Du bør unngå skjermbruk rett før du skal sove. Fysisk aktivitet i hverdagen er bra for søvn. Du bør unngå alkohol, nikotin og koffein før søvn, sier Tangen.

Flere nordmenn bruker sovemedisiner for å sove. Over 400 000 nordmenn bruker sovemedisiner jevnlig. Det viser tall fra Helsedirektoratet. Melatonin er et hormon som gjør oss trøtte. Kroppen lager det selv. Men vi kan også kjøpe det som tilskudd. Det får du på butikken uten resept. Det har blitt mer populært de siste årene, viser tall fra 2023.

– Melatonin kan være til god hjelp for noen i perioder med dårlig søvn. Men det bør ikke brukes over lang tid uten samråd med lege, selv om du kan kjøpe det uten resept.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Søvn-problemer

En av tre voksne sliter med søvn hver uke.

Søvn-problemer kan skyldes stress, alkohol, medisiner eller skjermbruk før du legger deg.

For bedre søvn anbefales et mørkt rom, riktig temperatur og å unngå skjerm før du legger deg.

Hvorfor er søvn så viktig?

Søvn er svært viktig for god helse.

Hvor mye søvn vi trenger, varierer fra person til person.

Kvaliteten på søvnen (det handler om dyp søvn) er like viktig som antall timer.

Barn som sliter med søvn, har høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer.

Søvnvansker hos ungdom henger sammen med psykiske vansker, selvskading, overvekt og problemer med rus og alkohol.

Søvn påvirker voksne sin helse på flere områder. Det henger sammen med både psykiske og fysiske lidelser.

Insomni kan gjøre det vanskelig å jobbe. Ved insomni er risikoen dobbelt så stor for å bli sykemeldt og uføretrygdet.

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Ekstremt angrep

Folk fra en gjeng drepte flere titalls mennesker. – Det er et angrep på Haiti som nasjon, sier statsministeren.

Folk får behandling på et sykehus. De er likevel blant de heldige. Gjengen Gran Grif sparte ingen. De skjøt og drepte både barn og kvinner.

Minst 70 personer ble drept i angrepet, ifølge FN. Det skjedde i Pont Sondé i Haiti 3. oktober.

I tillegg ble flere alvorlig skadd. To av dem skal være medlemmer av gjengen. Politiet skjøt dem. Gjengen tente også på hus og biler.

Garry Conille er statsminister i Haiti. Han kaller angrepet for en avskyelig forbrytelse mot forsvarsløse mennesker.

– Det er ikke bare et angrep på voldens ofre. Men et angrep på Haiti som nasjon, skrev Conille på X.

Leiv Marsteintredet har forsket på Latin-Amerika. Det er vanskelig å se hva som er motivasjonen bak angrepet, sier han til avisa VG.

Det har vært mye vold fra gjenger i Haiti, særlig tidligere i år. To fengsel i Port-au-Prince ble angrepet i mars. 4 000 kriminelle rømte.

Men angrepet sist uke er uvanlig, sier Marsteintredet til VG.

– Dette er et ekstremt angrep. Det har vært tilfeller hvor mange har blitt drept tidligere. Men det har gjerne vært mellom gjenger, heller enn at det har vært tilfeldige ofre.

Luckson Elan er leder i Gran Grif. Han la skylden på myndighetene og ofrene for volden. Det sa han i et lydopptak på sosiale medier, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Over 3 600 mennesker har blitt drept i konflikter mellom gjenger i Haiti hittil i år. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Det meste av volden mellom gjenger skjer i hovedstaden Port-au-Prince. Men volden har spredt seg til andre steder i landet de siste årene.

Soldater fra Kenya prøver å hjelpe. Flere hundre soldater har reist til Haiti de siste ukene. De skal prøve å skape ro og orden.

Volden sender folk på flukt. Flyktninger fra Haiti har i tillegg blitt en del av valgkampen i USA. Flere har spredt rykter om at innvandrere fra Haiti spiser folks kjæledyr. Også Donald Trump sa at innvandrere spiser katter og hunder i byen Springfield. Trump kan bli USAs neste president.

Haiti fordømte Trump og andre for den usanne påstanden.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Kort og klart

Vold i Haiti

Gjenger herjer i Haiti.

Sist uke drepte en gjeng over 70 mennesker.

En ekspert sier at
angrepet var uvanlig.

Frivillige hedrer de eldre

Frivillighet: – Vi er samlet her i dag for å feire våre eldre. Men også for å sette pris på deres uvurderlige verdi i samfunnet vårt, sier Firat Bachivan.

Norge har fått en eldre befolkning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nesten én av tre i Norge er over 55 år gamle.

Bachivan holder en tale for de eldre på Grünerløkka Flerbrukshus i Oslo. Bachivan er daglig leder i Mangfoldhuset. I år har organisasjonen valgt å satse ekstra på FNs internasjonale dag for eldre.

Flere hundre frivillige har gått sammen for å lage kort. Til sammen har over 2 000 eldre blitt hedret på dagen.

– Disse gavene er mer enn bare ting. De er et symbol på takknemlighet, respekt og omsorg, sier Bachivan.

– Vi gjennomfører dette tiltaket fordi vi vil at flere skal bli bevisst på utfordringene mange eldre møter. Samtidig vil vi vise at vi er takknemlig for innsatsen eldre generasjoner har lagt ned for samfunnet vårt.

Jan Georg Aslesen setter pris på gesten.

– Vi eldre er ofte en oversett ressurs, sier han. Selv har han vært frivillig leksehjelp for å kunne bidra.

En gjeng med eldre møtes én gang i uka på Grünerløkka.

– Årsaken til at vi begynte å møtes er fordi bydelen var på topp når det kom til selvmord blant eldre menn.

Bydelen begynte å arrangere treff. 15 år senere er de blitt en gjeng som fortsatt møtes en gang i uka. Nå har de blitt selvdrevne.

– Stort sett møtes vi her, andre ganger går vi ut og finner på ting, sier Aslesen.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Vinner priser før premiere

FILM: Dokumentaren «Skal hilse fra naturen» har vunnet flere priser utenlands. Sist helg vant den to store priser på en filmfestival i Estland. Filmen har premiere på norsk kino 11. oktober.

Skavland kommer tilbake på TV

TV: Den norske talkshow-verten Fredrik Skavlan kommer tilbake på TV. Det skriver nyhetsbyrået NTB. Han skal være del av et foreløpig hemmelig prosjekt hos den svenske kanalen SVT. Programmet skal etter planen sendes neste høst.

Dagen din påvirker nattesøvnen

Først når du sover dårlig, skjønner du virkelig hvor viktig søvn er. Hodet fungerer ikke. Du blir lett irritert. Kanskje begynner du å mislike den du lever sammen med. Dårlig søvn over tid kan og påvirke helsa negativt.

Vi lever i et samfunn der du blir målt i mange sammenhenger. Du skal gjerne prestere. Selv det å sove godt teller som en prestasjon. Derfor tar vi tabletter, registrerer søvn i apper og hører på bølgeskvulp før vi legger oss. Alt i den gode søvnens navn.

Kanskje er noe av forklaringen på den dårlige søvnen om natten hva vi gjør om dagen. Mange av oss sitter mye i ro, både på jobb og hjemme. Vi ser på skjermer både tidlig og sent. Stress er en gjenganger i mange liv. Er det måten vi lever på som er feil, og påvirker oss også når leggetid nærmer seg?

Sannsynligvis for noen av oss. Det moderne samfunnet har sine ulemper. Kanskje er dårlig søvn et symptom på nettopp dette.

Helsenorge skriver at fysisk aktivitet kan gi bedre søvn. Lege Øyvind Kjerpeset sa nettopp at mange nordmenn er inaktive. De kunne fått færre helseplager om leger ba dem bevege seg mer. Kanskje ville dette vært en løsning for noen av de som sover dårlig.

Berit B. Njarga, redaktør