Nok et godt år for sopp

Mat: Du kan allerede finne sopp i skogen. 2024 ligger an til a bli nok et glimrende soppår. Mai var tørr og varm. Så kom regnet.

Kolbjørn Mohn Jenssen sier at skogene rundt om i landet allerede kryr av store mengder kantareller, steinsopp, kremler og sjampinjonger. Det skriver NTB.

– Her hadde vi sopp til både lunsj og middag i går, sier Jenssen. Han er ekspert på sopp.

Lover at vi skal få nye medisiner raskere

Helse: Norge bruker 494 dager på å si ja til et legemiddel. Det er etter at EU har godkjent det. Nå lover helseministeren at ventetiden skal bli kortere, skriver nyhetsbyrået NTB.

– Folk i Norge skal få tilgang til nye medisiner raskere enn i dag, sier Jan Christian Vestre. Avisa VG har snakket med ham.

Vestre kalte inn til et møte om saken sist uke. Over sommeren skal de ha et nytt møte.

Märtha Louise

Märtha Louise er prinsesse av Norge. Hun er datteren til kong Harald og dronning Sonja.

I 2002 ga hun fra seg tittelen "Hennes Kongelige Høyhet". Siden da mottar hun heller ikke penger fra staten.

I 2019 bruker hun ikke tittelen prinsesse i forbindelse med jobb der hun tjener penger. Hun skal bare bruke tittelen privat eller når hun representerer kongehuset.

I 2024 skal Märtha Louise gifte seg med Durek Verrett. De har laget en egen bryllupsgin. På ginflaska står prinsessetittelen, selv om det er snakk om å tjene penger på produktet.

Etiketten skal nå bli endret. Men alkoholen er likevel stoppet. Den kan bryte med forbundet mot reklame for alkohol.

Kort og klart

Arbeids-kontrakt

Du skal ha en kontrakt når du starter i en jobb.

Nå skal arbeids-kontrakten ha mer informasjon i seg.

Nye regler gjelder fra 1. juli i år.

Sporene etter Hitlers frykt

Adolf Hitler hadde fiender på alle kanter. Du kan se spor etter Hitlers frykt langs hele norskekysten.

Rusten piggtråd i naturen. Det var et helt naturlig syn for alle som vokste opp i Finnmark på 1990-tallet. Den hadde ligget der i flere tiår – som et gufs fra en vond fortid.

Nazistene satte tydelige spor i nord. Folk kan fortsatt se sporene etter Tysklands invasjon av Norge. Selv om over 80 år har gått siden nazistene tvang seg inn. Husene er bygget etter verdenskrigens slutt i 1945. Tyske soldater brente ned de gamle husene.

I dag er piggtråden ryddet bort. Men rester etter kanoner, kaserner og tilfluktsrom finnes fortsatt.

Det lå mer enn 250 krigsfort langs hele den norske kysten. Ett av dem lå i Kiberg i Finnmark. Det var tyskernes største anlegg lengst nord og langt øst. Her kunne nazistene vokte et mulig angrep fra fienden Sovjetunionen. De tyske nazistenes leder Adolf Hitler skal selv ha valgt hvor dette fortet skulle ligge. Det skriver Varanger Museum.

Fortet på Kiberg dekket et stort område. Her ser du hvor hovedkanonen sto. Den kunne nå rundt 35 kilometer med granatene sine. Den har etterlatt en stor sirkel av betong i landskapet. Du ser rester etter huset som soldatene bodde i, sykestua og garasjen til en av kanonene. Og tilfluktsrommet de skulle bruke om de ble angrepet.

På en tåketung sommerdag i 2024 kjenner du kulden gå gjennom kroppen. I Kiberg er det som å vandre i en historiebok.

Blant de største fortene som ble bygget, var Trondenes ved Harstad og Møvik ved Kristiansand. Det forteller Jostein Gundersen. Han jobber hos Riksantikvaren.

Mange av de tyske soldatene som var i Norge under krigen, var tilknyttet kystfort. Det viser rapporten Wehrmacht i Norge fra Universitetet i Tromsø.

Dessuten var mange soldater i Finnmark. Hvorfor var det så viktig å være til stede lengst nord? Torgeir E. Sæveraas er historiker og forfatter. Han sier til Klar Tale at det er flere grunner til dette. Her var det tilgang på ressurser som jernmalm. Nazistene hadde viktige flybaser i fylket. Og Kirkenes i øst var en viktig havn.

Bakgrunnen for alle fortene var Hitlers frykt for sine mange fiender. Hitler fryktet et stort alliert angrep på Norge. Et angrep som kunne få avgjørende følger for krigen.

Fiendene kunne invadere Norge fra nord. Da kunne de fortsette til nord i Tyskland. Og mens de tyske styrkene var opptatt ved frontene i øst og vest.

Ledende offiserer delte Hitlers frykt, forteller Sæveraas. Men Hitlers innflytelse var veldig viktig for utbyggingen av fortene.

Fortene øst i Finnmark skulle hindre angrep fra Sovjetunionen. I vest skulle kystforsvaret stoppe briter og amerikanere.

Sporene i nord minner oss om alt som sto på spill. Selv på små steder langt mot nord. Fortene var likevel ikke nok. Kanskje bidro de heller til at nazistene tapte krigen. Soldater var i Norge der lite skjedde. De kunne vært med og kjempet andre steder, mener flere historikere.

Tysklands fiender ble til slutt for sterke. En langvarig krig tok slutt i 1945. Hitler tok sitt eget liv sammen med kona i en bunker i Berlin.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Tyske kystfort i Norge

Tyskland invaderte Norge i 1940. På det meste var 500.000 tyske soldater i Norge under krigen.

Tyskland bygde fort langs hele den norske kysten.

Kystfortet i Kiberg er det som lå lengst nord i landet.

Hvordan avsløre falsk informasjon?

Sosiale medier flommer over av informasjon. Du møter alt fra falske nyheter til propaganda.

Filmen "Viljens Triumf" er en tysk dokumentar fra 1935. Den vant flere priser og ble brukt som propaganda. Filmen skulle vise hvor gode nazistiske holdninger var.

– Jeg vil si at propaganda er en bevisst formidling av informasjon. Målet er å påvirke synet til målgruppa og skape bestemte meninger og oppfatninger. Det sier Gaiane Nuridzhanian. Hun er med på et prosjekt kalt FAKENEWS.

Men flere enn Tyskland har brukt propaganda. Russland brukte det da de angrep Ukraina.

Russland har skapt en falsk fortelling. De sier at de føler seg truet av Ukraina og må beskytte sitt eget folk, ifølge Nuridzhanian.

Krigen mellom Israel og Hamas er et annet eksempel. Der kommer det veldig mye informasjon hver dag. Hva som er ekte og hva som er falskt, er vanskelig å vite uten å ta en sjekk.

Åtte av ti nordmenn er bekymret for at falsk informasjon skal spre seg. Det viser en undersøkelse utført av Medietilsynet. Mange sliter med å skille det sanne fra det usanne.

Før Hamas sitt angrep på Israel kom det en video på X. Den viser at Nato og Ukraina skal ha smuglet inn våpen til Hamas. Våpnene skal ha blitt brukt til å angripe Israel 7. oktober. Det ser også ut som om kanalen BBC har laget videoen. Videoen var falsk, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Hovedmålet med propaganda er å påvirke folk. Det handler om å fremme og få støtte for en bestemt idé eller sak, sier Nuridzhanian.

Nuridzhanian sier også at propaganda er viktig under krig. Mye av informasjonen vi ser, får vi gjennom sosiale medier. Her sier Nuridzhanian at vi må være kritiske.

– Du bør bruke flere kilder til informasjon, gjerne fra medier fra flere land.

Eskil Grendahl Sivertsen jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han kan også mye om falsk informasjon og propaganda.

– Du må vite at nettet og sosiale medier flommer over av enorme mengder falsk informasjon, rykter, manipulerte og resirkulerte bilder. Det forteller han til nettsiden forskning.no.

Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no

Kort og klart

Propaganda

Propaganda er viktig under krig, sier ekspert.

Slik informasjon har som hensikt å påvirke deg.

Du bør være kritisk til det du leser og ser.

– Jeg visste ikke hvor jeg skulle flytte

– I Norge har jeg flyttet gjennom flere byer, skriver syriske Reem Alatasi.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Jeg ble født i Damaskus, hovedstaden i Syria. Det er en av de eldste byene i historien og en av de vakreste byene i hele verden.

Etter at jeg ble ti år, flyttet jeg til en ny by. Det var ikke lett å flytte i denne alderen, bytte skole og barndomsvenner. Jeg forlot alle de tingene jeg hadde vokst opp med.

Situasjonen under krigen var veldig ille. Jeg var redd hver gang jeg dro ut av hybelen min og var usikker på om jeg noen gang ville komme tilbake. Jeg var ikke redd for å dø, men for å bli arrestert.

Deretter flyttet jeg til Norge. Her har jeg også flyttet gjennom flere byer.

Jeg ble først bosatt i Verdal kommune, en liten og vakker kommune. Folk var åpne, hjelpsomme og snille. Den eneste utfordringen for meg var språket. Dialekten var helt annerledes enn det vi lærte på norskkurs.

Været var også en stor utfordring for meg. Spesielt om vinteren. Jeg ble veldig deprimert og kunne ikke trives i starten med kulden og mørke. Jeg opplevde mange utfordringer med psykisk helse, spesielt etter at min søster måtte flytte til England. Jeg hadde de snilleste naboene som alltid var der for å støtte meg, og jeg fikk alle muligheter til å utvikle meg og forbedre språket mitt.

Etter noen måneder begynte jeg å skrive i avisen Innherred. Jeg deltok i flere politiske aktiviteter og var ganske fornøyd med dette.

Men på et tidspunkt følte jeg at jeg savnet noe. At jeg ikke hadde mer å bidra med der.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle flytte. Men jeg ønsket å oppdage noe nytt. Etter noen måneder fant jeg meg selv i Oslo. Det var heller ikke lett å begynne helt på nytt der. Den største utfordringen for meg var at jeg ikke kjente noen der. I Verdal kjente jeg nesten alle, og i julen følte jeg meg aldri alene fordi alle samlet seg og kjente hverandre.

Jeg mistet den varme følelsen av å ha folk rundt meg, og av å kunne åpne døren og hilse på naboen. For mange kan det høres annerledes ut. De tenker at det er lettere å integrere seg i store byer. Faktisk er den eneste fordelen med store byer at det finnes flere muligheter. Når det gjelder små byer, er det tryggere, og du kan bli kjent med alle raskt.

Verdal var ikke bare min første bostedskommune. Det var mye større enn det. Jeg lærte norsk der, ble kjent med veldig fine folk, fikk støtte og bidro. Verdal var min første stasjon, og jeg synes jeg har tatt det riktige toget, som tok meg til riktig vei.

Jeg opplevde mye underveis. Men i hvert fall lærte jeg, utviklet meg og fant meg selv. Integrering betyr aldri at man må endre personligheten sin til noe bedre eller verre. Men det betyr å oppleve noe nytt.

Jo mer åpne vi er for å akseptere vår nye personlighet, desto mer bygger vi opp det livet vi ønsker for oss selv. Som jeg alltid sier til slutt: Vi har ikke noe ansvar for å endre verden rundt oss, men kanskje for å endre måten vi ser verden rundt oss på.

På den andre siden er fordelen med å bo i en mindre by at husleien ikke er altfor dyr, som i Oslo. For store familier er det større mulighet for å få sitt eget hus med hage for en rimelig penge. Du kan spare penger. Slik er det ikke i Oslo. For eksempel må du kjøpe månedskort til kollektivtransport hver måned.

Til slutt, blomst, hvor du enn befinner deg, finn den fineste ting å holde rundt. Lage de beste minnene hvor du går. Til slutt er minner det eneste vi skal holde på.

Reem Alatasi

Informasjon du kan stole på

Du leser nyheter og ser videoer på nett. Vet du hvilken info du kan stole på?

Vi er et digitalt samfunn. Det har noen følger. Medietilsynet sier feilinformasjon og propaganda er en utfordring. Det er blitt mer falske nyheter.

Norge har kanskje ett fortrinn her. Vi har den største friheten for pressen i verden. Det viser en årlig indeks fra Reportere uten grenser.

Et demokrati trenger fri presse. Det trenger medier som vil fortelle sannheten. Det kan de ikke ta for gitt alle steder i verden.

Vi får info fra hele verden gjennom nettet. Da er det viktig å skille det sanne fra det usanne. En god start er sunn skepsis. Og troverdige kilder.

Vi som er medier styrt av redaktører må forbli troverdige. Vi må bevare tilliten vi har hos leserne. Det krever at vi gir dere seriøs og kritisk journalistikk.

Reidun Kjelling Nybø leder foreningen for redaktører i Norge. Hun har sagt at tillit er medienes viktigste valuta. Den må vi ikke sløse bort.

Berit B. Njarga, redaktør