Mye regn skapte trøbbel igjen

VÆR: Det regnet mye i Innlandet. Uværet natt til tirsdag førte til stengte veier, vann i kjellere og flom. For en uke siden var det steder som Notodden som fikk merke uværet.

Tirsdag var veien E6 stengt mellom Trondheim og Stjørdal. Årsaken var mye regn, skrev NTB.

Dovrebanen var også stengt to steder. Det kjørte ingen tog mellom Trondheim og Oslo.

Færre støtter monarkiet

KONGEHUSET: Norstat har gjort en spørreundersøkelse for NRK. De har spurt om nordmenn støtter monarkiet. 62 prosent svarer ja. Det er det laveste Norstat har målt for NRK. 81 prosent sa de støttet monarkiet i 2017.

Tallet vekker oppsikt. Det sier historiker og forfatter Tor Bomann-Larsen. Bare siden siste måling i mai støtter langt færre monarkiet.

Siktelsen mot kronprinsessens sønn og bryllupet til prinsesse Märtha Louise kan ha påvirket resultatet.

IA-avtalen

Denne uka forhandler staten med arbeidslivets organisasjoner. De skal bli enige om en ny IA-avtale. Blant annet er LO, Unio og NHO med. Det er også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen er en avtale
mellom staten og partene i arbeidslivet.

Avtalen ble første gang inngått i 2001. Målet med avtalen er at færre skal være borte fra jobb, eller havne utenfor arbeidslivet.

Flere er borte fra jobb i dag sammenlignet med da IA-avtalen ble laget. Målet med ny avtale er at fraværet på grunn av sykdom blir mindre.

Kort og klart

Dårlig hørsel

Om lag én av ti i Norge hører dårlig. Det påvirker måten de kommuniserer på, skriver FHI.

Folk må vente lenger på hjelp fra Nav.

– Mange setter livet på vent, sier forbund.

– Halve meg er fortsatt igjen

Kvinner skal være stille og ikke friste menn. I Afghanistan har Taliban kastet dem ut av universitetene. Flere tusen kilometer unna holder Hoda fortsatt kontakt med kvinnene i hjemlandet.

– Jeg snakker med kvinner som trenger det.

Hoda Khamosh tenker mye på dem som er igjen i Afghanistan. 1,5 år er gått siden sist Klar Tale møtte henne – den gang ved et asylmottak på Østlandet. Det lange, sorte håret er klippet kort. Men haken holder hun fortsatt høyt. Det er noe stolt over den unge kvinnen, som talte de mektige midt imot. Og betalte prisen for det.

Plutselig åpner himmelen seg. Det voldsomme regnet gjør Oslos asfalt om til strie, små elver. Khamosh trekker på skuldrene. Sånn er det i Norge, sier hun. Hennes nye hjem er rundt seks tusen kilometer unna hjemlandet, der Taliban styrer med jernhånd.

Nå sist har Taliban bestemt at kvinner verken skal synge eller lese høyt i offentligheten. Stemmen deres er intim. Kvinner skal ikke se på menn de ikke er i familie med. De skal ikke friste noen og må dekke til ansiktet. Utdanning får de ikke.

Kontrasten kunne knapt vært større. I et av verdens mest likestilte land er Khamosh nettopp ferdig med dagens opplæring i norsk. Hun har vært i Norge siden 2022, da Taliban møtte norske myndigheter i Oslo.

Den unge aktivisten talte Taliban imot. Hun ble igjen i Norge for sin egen trygghets skyld. En framtid i Afghanistan ville blitt for farlig. Siden har hun tatt kampen fra det kalde nord.

Da Taliban tok styringa med makt i 2021, sa gruppa at de ville respektere kvinner. Likevel kommer de stadig med nye regler som påvirker hver eneste kvinne i landet.

Allerede i 2022 kastet Taliban dem ut av universitetene. De nyeste reglene har nyhetsbyrået AP fått se. Dokumentet er på 114 sider. Her er noen av reglene:

Kvinner må dekke til ansiktet i offentligheten. Det for å ikke bli fristet eller å friste andre.

Kvinnestemmer blir sett på som intime. Kvinner skal derfor ikke synge eller lese høyt i offentligheten.

Kvinner kan ikke se på menn de ikke er i familie med og motsatt.

Kvinner må alltid dekke til kroppen sin i offentligheten.
Klærne skal ikke være stramme, korte eller tynne.

Kvinner må være tildekket når de er med menn utenfor familien sin.

Kvinner må være tildekket foran alle som ikke er muslimer.

– Taliban har prøvd å undertrykke kvinner siden de kom til makta. Men metodene og lovene deres fungerer ikke. Ingen land kan være stabile uten halve befolkningen, som er kvinner, sier Khamosh.

Hun startet en organisasjon som jobber for kvinners rettigheter. Det gjorde hun før Taliban tok makta.

– Jeg er glad jeg rømte fra lidelsene i landet og for at jeg kan bo i Norge. Jeg er glad for at jeg kan jobbe uten stress.

Hun sier likevel at halve henne er igjen i Afghanistan.

Khamosh holder kontakt med kvinner i Afghanistan. Situasjonen deres er vanskelig, sier hun. Hun forteller om kvinner som sliter med depresjon og tanker om selvmord. Hun snakker med kvinner som trenger det.

– Kvinner som er utsatt for vold. Kvinner som trenger å bli reddet, sier Khamosh.

– Hvordan ser framtiden til Afghanistan ut?

– Jeg håper at vi kvinner, gjennom kampen vi tar, kan få se at Taliban mister makta. Jeg håper at vi kan oppnå et fritt og demokratisk land med like rettigheter.

Khamosh sier at de jobber for tiden med å få anerkjent kjønns-apartheid. Eksperter fra FN mener at Talibans behandling av kvinner minner om kjønns-apartheid. Altså at en stats lover undertrykker og behandler mennesker ulikt. I denne sammenhengen på bakgrunn av kjønn.

– Verden og Taliban jobber i motsatte retninger. Hvis det fortsetter, vil vi miste muligheter og verdier. Vi håper verden har innsett de åpenbare løgnene og svakhetene til Taliban. Vi håper de ikke vil anerkjenne dem.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Kvinner i Afghanistan

Taliban har hatt makta i Afghanistan i over tre år.

De lager stadig nye regler for kvinner og jenter.

Hoda Khamosh kjemper for kvinners rettigheter.

– Bruker sult som et våpen i krig

Krigen i Sudan har sendt millioner på flukt. Sult blir brukt som et våpen i den brutale konflikten.

– Kampene startet klokka 7-8 på morgenen. Vi var på et marked. RSF stengte gatene, bankene og stoppet bussene. Så startet skytingen. Markedet ble helt ødelagt. Det var ingenting igjen. Vi gjemte oss i tre dager.

En pasient husker tilbake på 15. april 2023, ifølge en rapport fra Leger Uten Grenser. Denne dagen brøt det ut en krig i Khartoum i Sudan. Volden spredte seg til resten av landet. Tusenvis er drept, og millioner av mennesker er på flukt.

Krigen herjer fortsatt. SAF er hæren til regjeringen. De er i krig mot gruppa RSF.

To år før krigen startet tok militæret makta i Sudan. I løpet av to år skulle de sivile få overta. RSF skulle bli en del av hæren. Slik gikk det ikke.

I stedet står mennesker i fare for å sulte i hjel. Titusener kan dø, advarte FN-byrået IOM i august.

Omtrent én av fem i Sudan har flyktet siden krigen brøt ut. Totalt 10,7 millioner er på flukt i landet. 2,3 millioner har flyktet ut av landet, ifølge IOM.

– Begge sider bruker sult som et våpen i krigen, sier Alex de Waal til kanalen BBC.

De Waal forsker på krig og sult i Sudan. RSF plyndrer landsbyer og større byer, sier han. Der stjeler de alt de kan. Slik holder de seg i live, ifølge de Waal.

– SAF prøver å sulte folk i områdene der RSF har kontroll. Slik prøver de å legge press på RSF, sier forskeren.

Human Rights Watch (HRW) ga ut en rapport tidligere i sommer. Den viste at partene utfører seksuell vold mot kvinner og jenter. Kvinner og barn lider i krigen. Spesielt RSF bruker seksuell vold som våpen i krigen, mener organisasjonen.

Jenter så unge som ni år har fått behandling for overgrep. Men også kvinner helt opp til 60 år har blitt utsatt for seksuell vold, ifølge HRW.

Partene har blitt enige om å gi tilgang til nødvendig hjelp til folk. Nødhjelpen skal komme inn i landet via to ruter. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Krig i Sudan

15. april 2023 startet en krig i Sudan.

Den fører til at folk sulter.

Nå lover partene i krigen å gi nødvendig hjelp til folk.

– Hvor mange barn kan høvle tre eller bruke en øks i dag?

– Vi vil at et av valgfagene på ungdomsskolen skal være et håndverksfag, skriver Sunna Simma.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Kan barnet ditt feste en knapp? Hvor mange barn kan høvle tre eller bruke en øks i dag? Dessverre altfor få.

Ønsker vi å ta i et tak for elever som er trette av skolen? Da burde flere få lov til å kløyve, sy og hamre i skoletiden.

Vi vil at et av valgfagene på ungdomsskolen skal være et håndverksfag, der elevene får brukt kroppen.

Vi trenger myndigheter, politikere og kommuner som er mer praktisk anlagt.

I dag er det for dårlig tilgang på håndverksfag. Ikke alle ungdomsskoler tilbyr slike fag som valgfag.

I faget kunst og håndverk er det ofte for lite ressurser til materiell og lokaler. Dette er et problem. Både næringslivet og samfunnet trenger flere som kan håndverk.

Norge vil ha 90 000 for få håndverkere og fagarbeidere i 2030. Det er ifølge SSBs prognoser.

Uten praktisk kunnskap vil elever stå i fare for å bli stengt ute fra et stort antall arbeidsplasser. Derfor er det på høy tid med en nasjonal endring.

Vi foreslår:

1. Det må komme et nasjonalt krav. Minst ett valgfag skal lære elever håndverk på ungdomsskolen.

Ungdomsskoler skal i dag tilby minst to valgfag. Men hvilke fag det blir, avhenger av skolen.

En elev på én skole kan få jobbe med hendene. På en annen skole får ikke eleven den samme muligheten.

2. Vi må sikre et tilbud om yrkesfaglig utdanning. Vi må snakke pent om yrkesfag.

Ikke alle yrkesfaglige utdanninger tilbys i hele landet. Det kan hindre at unge velger å bli tømrer, smed, båtbygger eller tekstil-håndverker.

I tillegg bør vi som voksne snakke fram slike yrker.

3. Det faglige nivået må løftes. Et bedre tilbud nasjonalt og mer utdanning skal hjelpe.

Vi er glade for at regjeringen nylig bevilget 127 millioner til utstyr for mer praktisk opplæring på 5.-10. trinn. Det er et skritt i riktig retning, men vi har fortsatt en vei å gå.

Vi hadde ikke overlatt matte eller norsk til en ufaglært lærer. Hvorfor gjelder ikke det samme for kunst og håndverk?

Vi må gi alle barn på ungdomsskolen muligheten til å mestre et håndverk!

Sunna Simma, Forbundet Kysten

Retten til å være et menneske

Hva kjennetegner deg som menneske? Hvordan du ser ut. Stemmen din. Jobben din. Om du liker å spille håndball eller gå på kafé.

Taliban har makta i Afghanistan. Taliban har innført strengere regler for kvinner. De får ikke snakke eller synge i offentligheten. På gata må de være helt tildekket. De må ha følge av en mann hvis de går ut.

Se for deg at det som gjør deg til et individ, blir forbudt. Slik er det for de afghanske kvinnene. Landets regime utsletter dem som enkeltpersoner. De er «bare kvinner» – de skal ikke sees eller høres.

Våre rettigheter skal vi ikke ta for gitt. De kan fort bli tatt fra oss. Det kan gjelde kvinners rettigheter, eller rettigheter for befolkningen generelt. Derfor må vi tenke over hvem vi stemmer på ved valg. Sjekke hva partiene står for, utover det de roper høyest om i valgkampen.

I sympati med de afghanske kvinnene må verden kjempe for deres rettigheter. De må ha rett til fullverdige liv som alle oss andre. Vi må prøve å hjelpe dem. Etter tiår med krig og kaos er dette det minste vi kan bidra med.

Berit B. Njarga, redaktør