Klar Tale, onsdag 12. juni 2024
Om lydversjon av Klar Tale
Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.
I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.
Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
Klar Tale Norge
Flere på krisesenter i 2023
VOLD: Flere oppsøkte et krisesenter i 2023 enn året før. Spesielt dagtilbudene har tatt imot flere. 13.500 besøkte dagtilbudene i fjor. Det skriver NRK.
Noen krisesentre har hatt veldig mange flere besøk. Hele 30 prosent flere enn året før.
Det er flest kvinner som oppsøker krisesentrene, men også menn. I 2022 hadde de fleste bakgrunn fra andre land. Også blant menn hadde flertallet bakgrunn fra utlandet. Det viser tall fra Bufdir.
Nordmenn er sinte på Meta
KUNSTIG INTELLIGENS: Nordmenn er sinte på Meta. De eier Facebook og Instagram. Nordmenn vil ikke at selskapet bruker deres poster i treningen av kunstig intelligens.
Folk kontakter både Datatilsynet og Forbrukerrådet for å få hjelp. De vil stoppe bruken av innholdet deres.
Vil du ikke at Meta bruker innholdet ditt? Da kan du fylle ut et protestskjema. Men mange sliter med å fylle det ut.
Navn i nyhetene
Arne Olav Brundtland
Arne Olav Brundtland var statsviter og forsker. Han var gift med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.
Fredag kveld døde Arne Olav Brundtland, 87 år gammel. Han jobbet i mange år som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Da Gro ble minister og så statsminister, tok Arne Olav mye ansvar hjemme. Det var ingen selvfølge på 1970-tallet. Han var en rollemodell for likestillingen. Gro var Norges første kvinnelige statsminister.
Arne Olav Brundtland skrev to bøker om sitt liv med Gro.
Kort sagt
Nordmenn ønsker ikke å bli med i Den europeiske union (EU). Det viser en undersøkelse laget for Nettavisen. Bare en fjerdedel sier ja til EU-medlemsskap. 56,3 prosent svarer nei. De fleste som vil at Norge melder seg inn, er i alderen 60 år og eldre.
Det har vært 12 ran mot ungdommer siden 21. mai. Sist søndag kveld. Tre gutter tidlig i tenårene ble frastjålet mobilene sine. Tre eldre gutter ranet dem i Oslo. Politiet lette etter dem med helikopter. Tirsdag morgen var det ukjent om noen var pågrepet.
Kriminelle svindler Nav for mye penger. Det utgjør minst 5 milliarder kroner hvert år. Uærlige arbeidsgivere har satt svindelen i system. De tapper Nav for penger, skriver nyhetsbyrået NTB. Nav ønsker mer digital kontakt mellom dem og politiet.
Grønt vann kan være giftig
En spesiell bakterie kan farge vannet grønt. Noen ganger inneholder den giftstoffer som kan være farlige for dyr og mennesker.
Har du en badeplass du liker ekstra godt? Hvor vannet kan bli grønt om sommeren? Og kanskje lukte litt rart?
Det fins bakterier som kan farge vannet grønt. Både ferskvann og saltvann. De heter cyanobakterier. Og kalles også blågrønnalger.
Generelt blir det ofte mer av dem utover sommeren. Når det blir godt og varmt. Gjerne i juli og august.
Bader du i vann som inneholder cyanobakterier, kan du få utslett i huden. Noen cyanobakterier kan også lage giftstoffer. I Tønsberg døde to hunder etter bad i Akersvannet. Nettopp på grunn av slike giftstoffer.
Forsker Sigrid Haande jobber hos NIVA. Det står for Norsk institutt for vannforskning. Noen typer av cyanobakteriene kan produsere giftstoffer, forklarer hun.
Livsmedelsverket er det svenske Mattilsynet. De skriver at de tror mellom en tredjedel og halvparten av cyanobakteriene er giftige.
Noen ganger vokser cyanobakteriene kraftig. Produserer de giftstoffer, kan det gi risiko ved bading. Også for mennesker.
Folkehelseinstituttet (FHI) har advart mot å bade i slikt grønt vann. De skriver at mennesker har blitt forgiftet og dødd av bakterien.
I noen innsjøer er det mye cyanobakterier, forteller Haande.
Klimaendringer gir mer varme og kraftig nedbør. Det kan gi avrenning fra for eksempel landbruket. Det gir gode vekstforhold for cyanobakterier. Da blir det mye grønne bakterier i vannkanten.
De grønne bakteriene avgir en spesiell lukt. Den minner litt om lukten i en innestengt kjeller.
Vann som har ekstra gode forhold for cyanobakterier, er for eksempel Mjøsa og Hålandsvatnet i Stavanger. Eller Akersvannet ved Tønsberg.
Også tidligere har det vært problemer med cyanobakterier. Forskeren sier de var vanlige på 1960- og 1970-tallet. Da havnet mye kloakk og gjødsel rett i innsjøer.
Er det grønt vann på en kommunal badeplass? Da kan den bli stengt.
– Blir det påvist cyanobakterier, kan overlegen i kommunen fraråde bading eller stenge badeplassen, sier Haande.
Ofte er det opp til deg å avgjøre om du vil bade eller ikke. Du bør også se om kommunen har satt opp skilt. Eller gir informasjon på nettsidene sine. Kanskje de anbefaler å ikke bade.
– Det er grunn til å tenke seg om hvis vannet er veldig grønt, sier forskeren. Selv om vannet ikke trenger å være farlig. Men selv uten giftstoffer kan bakteriene gi utslett eller kløe. Det er ubehagelig, men ufarlig.
Altså bør du uansett tenke deg om før du bader i grønt vann.
Berit B. Njarga. berit@klartale.no
Kort og klart
Grønt bade-vann
Det fins bakterier som kan farge vannet grønt.
De heter cyano-bakterier.
Noen cyano-bakterier kan lage gift-stoffer.
Folkehelse-instituttet har advart mot å bade i slikt grønt vann.
Klar Tale Tema
Din guide til EM
Hvilke lag har størst sjanse til å vinne EM i fotball? Hvem blir den beste spilleren?
Fredag 14. juni starter fotball-EM. Den første kampen spilles mellom Tyskland og Skottland. Tyskland er vert for Europa-mesterskapet (EM).
Før EM starter, er det England som er den store favoritten. De har en odds på 4.30 inne på Norsk Tipping. Om du tipper tusen kroner på at England skal vinne mesterskapet, vinner du totalt 4.300 kroner.
Christian Nilssen har også tro på England. Men han mener at et annet lag har størst sjanse til å vinne. Han kommenterer fotball for kanalen NRK.
– Det er flere kandidater til å vinne. Men de heteste favorittene er England, Frankrike og Spania, sier Nilssen til Klar Tale.
Han mener likevel at det er Frankrike som har det beste laget, og den største muligheten til å vinne.
– De har et utrolig sterkt lag og en Kylian Mbappe som er en av verdens beste spillere. Han er alltid farlig, sier han.
Om England sier han:
– England kom til finalen forrige gang, men tapte mot Italia på straffer. De har en Jude Bellingham som er veldig god for tiden og et generelt veldig godt lag.
Forrige EM ble vunnet av Italia. Men laget klarte ikke å kvalifisere seg til VM noen år etter. Dermed er det en stund siden de har vært med på et mesterskap. Nilssen er usikker på hvor de står nå.
– De har mistet flere av de store lederne sine fra forrige mesterskap. Blant andre Leoardo Bonucci og Giorgio Chiellini. De har også fått en ny trener og mangler en veldig god spiss som kan skåre mål, sier han.
Mange har de samme favorittene til å vinne årest EM. Nilssen nevner at Ungarn har et godt lag som også kan overraske flere. Han nevner blant andre kapteinen Dominik Szoboszlai. Han har vært veldig god for Liverpool denne sesongen.
– Han er omtrent med på alt laget skaper offensivt, sier han.
Sveits blir også nevnt som en mulig overraskelse.
Av spillere vi bør se opp for, nevner Nilssen flere.
– Florian Wirtz på Tyskland, Granit Xhaka på Sveits, Jamal Musiala på Tyskland og Pedri på Spania.
Nilssen er også veldig nysgjerrig på hvordan Rasmus Højlund vil gjøre det. Han har hatt en tøff sesong med Manchester United, men har fortsatt klart å skåre en del mål.
– Hvilken rolle tror du VAR kommer til å spille under mesterskapet?
– Det kommer til å spille en nøkkelrolle. Det blir jubling som må settes på hold, og som fotballsupporter synes jeg det er dumt. Vi må juble med forbehold om at det blir riktig.
VAR er det dommere bruker som en ekstra hjelper. Det kalles videodømming. Dersom dommeren har tatt en feil avgjørelse, kan VAR gripe inn og be dommeren se på hendelsen på nytt.
– VAR kommer til å bli omdiskutert. Nøkkelen er at det blir tatt avgjørelser så raskt som mulig.
Hvordan kan du se mesterskapet?
Kampene kan du se på kanalene NRK og TV 2. De deler på mesterskapet. Åpningskampen er det TV 2 som viser. Semifinaler er det også TV 2 som viser, mens NRK viser finalen 14. juli.
Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no
Kort og klart
Fotball-EM
Fotball-EM starter 14. juni i Tyskland.
England, Frankrike og Spania er favoritter til å vinne.
Kanalene NRK og TV 2 viser kampene.
Dette er gruppene
Gruppe A: Tyskland, Skottland, Ungarn Sveits
Gruppe B: Spania, Kroatia, Italia, Albania
Gruppe C: Slovenia, Danmark, Serbia, England
Gruppe D: Nederland, Frankrike, Polen, Østerrike
Gruppe E: Ukraina, Slovakia, Belgia, Romania
Gruppe F: Portugal, Tsjekkia, Georgia, Tyrkia
Klar Tale Verden
Russland må takle USAs våpen
Ukraina kan angripe russerne i Russland med amerikanske våpen. Inntil nylig har de ikke fått lov.
24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Krigen har rast i over to år.
Vesten har støttet Ukraina med alt fra våpen til penger. Våpnene har de kunnet bruke til å forsvare seg på egen jord.
Nylig endret det seg. Joe Biden sa at Ukraina får lov til å utføre angrep mot Russland med amerikanske våpen – i Russland. Biden er USAs president. Han har tidligere nektet Ukraina å bruke amerikanske våpen utenfor sine grenser.
Det er første gang en president i USA har tillatt slike angrep mot et land som har atomvåpen. Det skriver avisa New York Times.
Andre land som Storbritannia, Frankrike, Norge og Tyskland har også sagt ja. Forsvars-samarbeidet Nato støtter det også.
– Ukraina kan bruke våpen de har fått fra vestlige land mot militære mål som er relevant for krigen. Det sa Espen Barth Eide. Han er Norges utenriksminister.
Kort tid etter at alle landene ga Ukraina lov, skal Ukraina ha angrepet Russland. En rakett skal ha truffet byen Belgorod, ifølge New York Times. Den ligger rundt 20 mil innenfor grensa til Russland.
Yegor Chernev jobber med forsvar i Ukraina. Han sier at det ser ut som det ble brukt et amerikansk HIMARS-system. Det står for High Mobility Artillery Rocket System, som betyr at det er lett å flytte det. Angrepet ødela deler av et militæranlegg.
Dette er første gang Ukraina bruker amerikanske våpen på russisk jord.
Russiske kilder skriver også om at det skal ha vært flere angrep. Russland advarer om at dette kan få alvorlige følger.
Ukraina trenger fortsatt flere våpen, ifølge dem selv. De ønsker også muligheten til å skyte raketter som går langt. Det har de foreløpig ikke fått lov til av USA.
Kilder: avisa New York Times, kanalen NRK og nyhetsbyrået NTB.
Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no
Kort og klart
Krig i Ukraina
USA og Vesten hjelper Ukraina i krigen mot Russland.
Ukraina har ikke fått lov å angripe i Russland med våpnene de har fått.
Nå har flere land endret mening.
274 personer drept i helga
GAZA: Israel reddet fire gisler i helga. Men 274 palestinere ble drept i angrepene. Det sier helse-myndighetene på Gaza. Hamas holdt gislene i to ulike bygninger, sier Israel. De klarte å redde Noa Argamani, Almog Meir Jan, Andrej Kozlov og Shlomi Ziv. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Sender ballonger fylt med søppel
SØR-KOREA: Nord-Korea sender ballonger over grensa til Sør-Korea. De har fylt ballongene med søppel. Det dreier seg om over 300 ballonger. Også Sør-Korea har sendt ballonger. Men med annet innhold, som mat og små radioer.
Ytre høyre gjorde det bra i valget
EUROPA: EU-valget er slutt. Den europeiske union skal få nytt parlament. De første resultatene er klare. Partier langt til høyre gjorde det bra. Det skriver kanalen NRK. I Tyskland ble partiet Alternativ for Tyskland nest størst, ifølge tallene mandag. De er kritiske til innvandring.
Klar Tale Klar mening
– De fleste gjør nettopp det. Sier ja til det sjefene ber om
Sjefen din ber deg om å gjøre en oppgave. Vet du hvor grensa går? Sindre Hornnes i LOs sommerpatrulje skriver litt om dette.
Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.
Sjefen din ber deg om å gjøre en oppgave. Vet du hvor grensa går mellom hva som er innafor og ikke? Og nå tenker du sikkert, nei, men det kan jeg google. Og ja, du googler.
Du finner ut at du egentlig har en rettighet. Og at sjefen din har behov for litt voksenopplæring. Litt behov for at noen gir tydelig beskjed. Kanskje til og med litt klein voksen-kjeft blir nødvendig. Det er jo tross alt ikke sånn i Norge at hen kan oppføre seg som hen vil.
De aller, aller fleste forteller at de har det veldig fint på jobb. Men så snur vi litt om på spørsmålet. Vi spør om det er noe de kunne tenke seg å endre på arbeidsplassen. Da blir det litt andre tilbakemeldinger.
Det er jo ikke sånn at vaktlistene skal komme helga før. At du ikke får pausen du har krav på. At du ikke får den opplæringen du skal ha.
Men hva om sjefen ber deg om å ikke være så firkantet. Du vil jo ha sommerjobb neste sommer og. Eller så vil du jo ha flere vakter. Skal du gi beskjed, eller skal du bite tenna sammen denne gangen. Svelge stoltheten litte grann og bare svare med et «ok».
De fleste gjør nettopp det. Sier ja til det sjefene ber om. Enten fordi man ikke vet hvilke regler som gjelder i arbeidslivet. Eller fordi man er redd for eventuelle konsekvenser og ubehageligheter ved å si «nei».
Om du googler og finner ut hva reglene er, kan det likevel være vanskelig å sette en grense og si «nei». Det er helt menneskelig. Men det er enormt mye enklere om du ikke må gjøre det alene.
Dersom du og kollegaene dine er medlem av en fagforening, og har valgt en tillitsvalgt, vil den personen ha fått opplæring. Hen har som jobb å ta opp saker på vegne av alle de ansatte. For opplever du noe som er litt kjipt, kan du vedde på at kollegaen har en lignende historie.
Men dersom du velger å ikke være medlem i fagforeningen, må du spørre deg selv:
Hvor langt er du villig til å strekke deg? Klarer du å stå opp for deg selv helt alene?
Sindre Hornnes, LOs sommerpatrulje
Klar Tale Sport
Sápmi ble lørdag verdensmestere i fotball for kvinner. Mesterskapet heter Conifa Womens World Cup. Det blir arrangert for regioner som ikke får være en del av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Sápmi møtte Tamil Eelam fra Sri Lanka og vant 2-1. VM-finalen ble spilt i Norge for første gang noensinne.
Jakob Ingebrigtsen løp inn til gull på 5.000 meter lørdag. Løpet var en del av Europa-mesterskapet (EM) i friidrett. George Mills fra Storbritannia ble nummer to, mens Dominic Lobalu fra Sveits ble nummer tre. Narve Gilje Nordås var neste nordmann på listen og ble nummer 11.
Karoline Bjerkeli Grøvdal løp inn til sølv på 5.000 meter fredag. Søndag tok hun gull på halvmaraton. Løpene er en del av Europa-mesterskapet (EM). Vinnertiden ble 1 time, 8 minutter og 9 hundredeler, som er EM-rekord, ifølge nyhetsbyrået NTB.
Klar Tale Mening
Farvel, Facebook?
Kunstig intelligens (KI) er overalt. Meta vil nå trene opp sin KI. De vil bruke dine poster på Facebook og Instagram til dette. Mange synes det er ubehagelig.
I dag bruker vi Facebook til alt fra arrangement til avtaler. Mark Zuckerberg laget Facebook for å la oss holde kontakt med venner. Så ble vi avhengige.
Vi bruker mediet når vi skal invitere til fester eller finne ut hva som skjer i nærområdet.
Det er ikke så lett å bare slutte å bruke Facebook.
Det er positivt at myndighetene vil stoppe Meta. For Meta vil ikke være hjelpsom. De bruker deg for sin egen fortjeneste. Du kan be Meta om å ikke bruke dine ting. Men metoden er tungvint, og de kan si nei.
Det er vanskelig å være alene om å si farvel til Facebook. Kanskje må vi ta opp problemet i fellesskap? Bør vi velge andre måter å snakke sammen på?
Det kan være på tide å la Facebook være et sted for kattevideoer. Og heller invitere på lysbildeshow hjemme om du vil dele feriebildene dine.
Berit B. Njarga, redaktør
uklar tale
Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".
Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?
Et selskap fant mye sjeldne jordarter i Telemark. Disse vil være viktige når verden skal bli mer miljøvennlig. Organisasjonen Norsk Bergindustri ber myndighetene sikre seg kontroll over mineralene. De sier til avisa Altinget:
– Det er et paradoks at utvinning av kritiske mineraler ikke er en del av Grønt industriløft. Vi krever at mineralnæringen får tilgang til risikolån på linje med de som investerer i grønn teknologi, og vi etterlyser et statlig mineralfond.
Her er vårt forslag:
– Å hente ut kritiske mineraler er ikke en del av arbeidet med å gjøre industrien mer miljøvennlig. Men det burde vært det. Vi krever at næringen som driver med mineraler, også får lån slik at den kan ta sjanser. På lik linje med andre som bruker penger på miljøvennlig teknologi. Vi etterlyser også et statlig fond som sikrer Norge kontroll over mineralene.
Sluttannonsering
Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.