Fremdrift: %
Avspillingshastighet: 1
Nattmodus
Expand book
Hjelp

Klar Tale, onsdag 14. august 2024

Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Klar Tale Norge

Naturvernere får EU-støtte

KLIMA: Selskapet Nordic Mining har fått ja av staten til å dumpe avfall fra gruvedrift i Førdefjorden. Det vil ikke organisasjoner. De vil beskytte fjorden mot forurensing. De mener Norge bryter regler.

I januar tapte naturvernerne mot staten i tingretten. De anket dommen, og lagmannsretten skal behandle striden.

De har bedt organet Esa og EU-kommisjonen om råd. Disse støtter måten naturvernerne tolker reglene på.

Mer vold blant unge

VOLD: Flere unge blir mobbet. Det viser tall fra Ungdata. Tallene er de høyeste på ti år. Det er også flere som har blitt utsatt for vold av andre ungdommer de siste par årene. Det er Velferdsforsknings-instituttet NOVA som lager rapporten.

Åtte prosent sier de blir plaget, truet eller fryst ut minst hver fjortende dag, enten på skolen eller i fritiden.

Flere gutter har dessuten havnet i slåsskamp. Det gjelder 25 prosent av guttene. For jentene er tallet som før, på 7 prosent. Samtidig sier ni av ti norske tenåringer at de har et bra liv.

Ord og uttrykk

Kroppskrenkelse

Marius Borg Høiby er sønnen til kronprinsesse Mette-Marit. Søndag 4. august ble han siktet av politiet.

Borg Høiby er blant annet siktet for kroppskrenkelse mot en kvinne. Kvinnen skal ha fått skader som ikke regnes som alvorlige.

Å krenke er å fornærme eller ydmyke noen. Ved en kroppskrenkelse fornærmer du en person fysisk. Personen får ikke skader av en kroppskrenkelse.

Eksempler på kroppskrenkelse er å spytte på noen, klype, lugge, slå eller sparke.

Kort sagt

Det er satt ny varmerekord for august i Longyearbyen på Svalbard. Søndag var det 20,3 grader. Forrige rekord var på 18,1 grader. Klimaforsker Ketil Isaksen sier at dette er veldig spesielt. Det skriver avisa Aftenposten.

Lørdag ble en mann knivstukket i Skien. Politiet pågrep to menn. Disse er siktet for drapsforsøk. Politiet leter etter en tredje person. Alle tre er kjenninger av politiet. Mannen som ble stukket med kniv, er utenfor livsfare. Det skriver NTB.

Mandag denne uka startet arrangementet Arendalsuka. Årets program er større enn noensinne. Arendalsuka skal bidra til et levende demokrati. Her møtes politikere, næringsliv og organisasjoner for debatt. Flere av regjeringens ministre deltar på Arendalsuka.

– Vi skal ha trygge gater

Tenåringer knivstikker og raner. Vi må forebygge bedre, mener Høyre og Arbeiderpartiet.

Natt til 3. august ble to menn angrepet. Det skjedde på Tjuvholmen i Oslo.

En av mennene fikk knivskader. Politiet pågrep fire tenåringer i saken. To av dem er 17 år gamle. De to andre er 14 år og 15 år gamle.

Politiet etterforsker 17-åringene for flere saker. De skal blant annet ha begått flere ran og handlinger med vold fra midten av april og fram til nå. Flere av de siktede hadde ikke lov å være i Oslo sentrum da de gikk til angrep.

Politiet er bekymret. De ser en kraftig økning i vold og alvorlige brudd på loven blant unge. Det skriver avisa VG.

Over 200 barn begår kriminalitet igjen og igjen. Flere av ofrene er også barn, slik som 16-åringen som ble drept etter et angrep på Oslo S i sommer.

Politiet har få virkemidler mot kriminelle under 15 år. Det sa Oslos politimester Ida Melbo Øystese i et møte med statsministeren.

– Vi sliter med å finne plasser i fengslene for ungdom. Det er fullt. Og vi sliter med at barnevernet ikke har et tilbud som gir et effektivt samfunnsvern, sa hun, ifølge VG. Resultatet er at en kriminell tenåring raskt havner ute i det fri igjen.

Klar Tale har snakket med Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre.

– Det er en svært urovekkende utvikling. Unge som blir utsatt for vold, tyveri, ran eller andre krenkelser, blir fratatt tryggheten sin. Det er viktig å stoppe denne utviklingen.

Det sier Hadia Tajik. Hun er justispolitisk talsperson i Ap.

Partiet mener at det må jobbes langs to spor:

– Kriminalitet må få konsekvenser. Også når det er barn og ungdom som er skyldige. Og vi må forebygge bedre.

Ap ønsker å se nærmere på reglene om taushetsplikt mellom politi, barnevern, skole og kommune. En slik plikt gjør det vanskelig å dele informasjon.

Endrede regler kan hjelpe til med å følge opp barn som bryter loven flere ganger. Tajik sier de har sett hva Danmark gjør.

Mari Holm Lønseth er justispolitisk talsperson i Høyre.

– Denne utviklingen er svært alvorlig. Volden blir grovere. Og de som utøver vold, blir yngre, sier hun.

Lønseth mener at vi må forebygge videre. Vi må ha virkemidler som gjør at vi kan stoppe utviklingen med unge kriminelle.

– Vi skal ha trygge gater i Norge. Det skal straffe seg å gjøre Norge utrygt, sier Lønseth.

Høyre mener den viktigste løsningen er å forebygge bedre.

– Da trenger vi også flere politifolk. Med Støre som statsminister har det blitt over 600 færre politifolk. Høyre sørget for 2 500 flere politifolk, sier hun.

Unge som begår kriminalitet, må få en rask reaksjon som de merker, mener partiet.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Kort og klart

Unge lov-brytere

Tenåringer bryter loven.

Politiet må håndtere drap, kniv-stikking og ran.

Høyre og Ap mener at vi må forebygge bedre.

Klar Tale Tema

Slik merker du at kronen er svak

Fikk du deg en overraskelse etter turen til utlandet? Den norske kronen er ikke i toppform.

Norge er en liten, åpen økonomi. Vår valuta krone er også liten, sammenlignet med andre valutaer. Mange ting påvirker hva en krone er verdt. Både på kort og lang sikt. Kronens lave verdi er noe vi alle merker – på godt og vondt.

Sist uke kostet én euro nesten 12 kroner. Ett britisk pund kostet nesten 14 kroner, mens én dollar kostet nærmere 11 kroner.

Det er altså ikke like gøy å være norsk på tur i utlandet lenger, fordi det er dyrere. Det er også dyrere å bestille varer hjem fra utlandet. I tillegg påvirker verdien på kronen hva du må betale når du handler i Norge. Mye av varene i Norge er kjøpt inn fra utlandet. De som selger varer til utlandet, tjener derimot mer. Utenlandske turister i Norge får en billigere ferie.

Kronefall, svak krone, kronen har svekket seg. Det finnes flere måter å si det på. Valutaen vår er altså verdt mindre enn tidligere. Og slik har det vært en god stund.

Hvorfor faller kronen i verdi? Det kan Elisabeth Holvik si litt om. Hun er sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen og skrev nylig om temaet. Hun lar oss forenkle litt:

Norge og andre land produserer varer og tjenester. Noen gjør det mer effektivt enn andre og har derfor en høyere produktivitet.

– Norsk økonomi har en relativt svak vekst i produktivitet, sier Holvik. Hun sier at dette er én årsak til en svakere krone. Men det finnes flere årsaker.

Personer med kapital (penger) flytter kapitalen ut av Norge. Også gründere og eiere av bedrifter har flyttet ut. I tillegg har skatt på det å eie en bedrift i Norge økt kraftig i Norge. Det svekker investeringer i Norge, forklarer hun. Norge blir altså et mindre attraktivt land å investere i. Både for utenlandske personer og selskaper, og for norske private eiere av bedrifter.

Staten styrer ved å regulere. Den krever inn skatter.

– Stadig nye skatter og reguleringer svekker også tilliten til å investere i Norge, sier Holvik.

Både privat næringsliv og offentlig sektor produserer varer og tjenester. Når en større del av økonomien flyttes inn i det offentlige, altså stat og kommune, kan det påvirke verdien av kronen, forklarer hun.

Hvorfor? Jo, i det offentlige er veksten i produktivitet lavere enn i privat sektor, sier Holvik. Det påvirker veksten i produktivitet i hele økonomien. Det igjen påvirker hva kronen er verdt – over tid.

Norges Bank har et viktig verktøy: styringsrenten. Vi med lån i banken har merket at vi betaler mer i renter nå enn for noen år siden. Renten har stått stille en stund. Men nå kan den svake kronen gjøre at Norges Bank må sette den opp. Bankene våre følger som regel etter. Du betaler mer. Svak krone påvirker, som nevnt, prisen på varer i Norge. Varer blir dyrere. En høyere styringsrente kan hjelpe mot for dyre varer. Den kan også hjelpe til med å styrke verdien på kronen.

Torsdag sier Norges Bank hvordan renten skal være i tiden framover. Klar Tale har kontaktet banken, men de vil ikke si noe om kronen i forkant av denne avgjørelsen om renten.

Magne Østnor jobber i selskapet DNB. Mange ting påvirker verdien på en valuta. Den siste tiden har flere blitt arbeidsledige i USA. Det har skapt en tro på at USAs økonomi beveger seg i en dårligere retning. Det har igjen påvirket aksje- og rentemarkeder i verden. Uroen svekket kronen betydelig, men den hentet seg inn igjen, forklarer han.

– Vi har allerede sett at den har styrket seg en del, sier Østnor.

Det er nok fordi mange nordmenn er tilbake fra ferie. I tillegg kjøper norske bedrifter, som selger varer til utlandet, «billige» kroner, ifølge ham.

Men over lengre tid har kronen blitt svakere.

– Vi mener det er gode grunner til dette, sier Østnor. Også han nevner produktivitet som én av årsakene.

– Vi nordmenn har ikke klart å bli særlig mer produktive de siste årene, sier han.

>Karin Flølo. karin@klartale.no

Kort og klart

Kronen

Krone er en liten valuta.

Mange ting påvirker hva en norsk krone er verdt.

Du merker kronens verdi godt når du reiser utenlands.

Klar Tale Verden

En krise som altfor få bryr seg om

Burkina Faso har en ung befolkning. – De fortjener en sjanse i livet, sier Flyktninghjelpen.

Burkina Faso har en flyktningkrise. Krisen i landet blir oversett. Det viser årets liste fra Flyktninghjelpen. Listen viser hvilke flyktningkriser verden bryr seg minst om.

Ni av ti kriser på listen er i land i Afrika. Burkina Faso topper listen for andre år på rad. Mange har flyktet fra hjemmene sine siden 2019. Situasjonen ble verre i 2023.

– Det finnes så mye kreativitet her. Det er så mange håpefulle, unge mennesker. De fortjener en sjanse i livet, sier Anika Krstic til Klar Tale.

Hun er landdirektør for Flyktninghjelpen i Burkina Faso. Landet har en ung befolkning, sier hun. Mange av dem har flyktet fra hjemmene sine. Årsaken er angrep fra islamistiske grupper.

Disse har stengt flere mennesker inne i byer og landsbyer. Det gjaldt 36 steder innen utgangen av 2023. Omtrent en million sivile er fanget.

Tidlig i 2023 var mange skoler i landet stengt. Omtrent én av fire skoler ble ikke drevet. Det forstyrret utdanningen til over en million barn. Dette er ett av områdene Flyktninghjelpen jobber med.

– Vi hjelper til slik at barna får fortsette utdanningen sin, selv om de har havnet i leirer, sier Krstic.

Lærerne får også veiledning i hvordan de skal takle situasjonen.

– Ofte er det store klasser med over 50 barn og bare én lærer.

Situasjonen i landet har ikke blitt bedre den siste tiden. Rundt 6,3 millioner mennesker vil trolig trenge humanitær bistand i 2024. Det er en økning på 25 prosent sammenlignet med 2023. Rundt to millioner mennesker er flyktninger i eget land. Flyktninghjelpen hjelper også til i leirer for flyktningene.

Hvorfor blir krisen i Burkina Faso så lite snakket om? Organisasjonen ser på flere ting for å lage listen. Hvor mye penger får landene til nødhjelp? Hvor mye oppmerksomhet får krisen i media? De ser også på hva politikere og diplomater gjør. Eller mangelen på handling.

– Konflikter kjemper om oppmerksomhet med andre konflikter over hele verden, sier Krstic.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Krise i Burkina Faso

Mange er på flukt i Burkina Faso.

Likevel overser verden denne krisen.

– De fortjener en sjanse i livet, sier organisasjon.

Ukrainske styrker går til angrep

RUSSLAND: Tirsdag forrige uke gikk ukrainske styrker inn i Russland. De gikk inn i Kursk-regionen. Det bekreftet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lørdag. Søndag sa presidenten i en tale at målet er å legge press på Russland. Mange tusen russere er bedt om å dra fra området av myndighetene.

Voldsomme skogbranner

HELLAS: Flere har måttet forlate hjemmene sine. Ved Aten i Hellas er det voldsomme skogbranner. Trær, hus og kjøretøy er tatt av flammene. De sliter med å få kontroll på brannene. Også i flere landsbyer må folk være klare til å dra. Det skriver NTB.

62 døde i flyulykke

BRASIL: Et fly styrtet i delstaten São Paulo i Brasil fredag. 62 personer var om bord. Alle døde, skriver NTB. Flyet styrtet i et boligområde i byen Vinhedo. Det tilhørte flyselskapet Voepass. Det er ukjent hva som forårsaket ulykken. Brasils president ba om tre dagers landesorg etter ulykken.

Klar Tale Sport

Norge vant totalt fire OL-gull

Det ble både tårer og jubel lørdag. Norges håndballjenter tok gull i De olympiske leker (OL). De vant 29-21 i kampen mot Frankrike.

– Endelig. Det er fortjent også, sa spiller Nora Mørk til kanalen Max.

44 år gamle Katrine Lunde spilte en ny, stor kamp i målet. Hun løp vilt rundt på banen og jublet med et norsk flagg. Målvakten hadde akkurat fullført sitt femte OL, skrev NTB.

Samme dag var det flere som gjorde det bra. Jakob Asserson Ingebrigtsen tok sitt første OL-gull på 5000 meter.

Norske Ingebrigtsen løp inn til tiden 13.13,66. Det var nesten halvannet sekund foran Ronald Kwemoi fra Kenya.

Grant Fischer fra USA vant bronsen.

Norges Solfrid Koanda tok gull i vektløfting.

– Jeg klarer ikke å fatte det. Jeg er i himmelen, sa hun.

Nå er OL slutt. Totalt vant Norge fire gull, en sølvmedalje og tre bronser. USA og Kina vant 40 gull hver.

Tore Øvrebø er Norges sjef i toppidrett. De hadde et mål om åtte medaljer i OL. Det klarte de norske utøverne med suksessen lørdag.

– Vi visste at lørdagen var full av godbiter for norsk idrett, sa Øvrebø, ifølge NTB.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Klar Tale Kultur

ju av ti unge mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier, selv om det er 13 års aldersgrense. Det viser en undersøkelse. Dag Inge Ulstein mener at reglene for aldersgrense ikke fungerer. Han er leder for Kristelig Folkeparti.

Strømmetjenesten Disney blir dyrere, ifølge Nettavisen. Prisen går fra 890 kroner per år til 1190 kroner. Det er en økning på 34 prosent. Disney sier de er avhengige av å gjøre dette for å kunne gi kundene sine et godt tilbud.

Tidligere USAs president Donald Trump skal ha brukt en av låtene til Celine Dion på et valgmøte. Det skriver NTB. Artisten sier at Trump ikke hadde lov til å bruke låten «My Heart Will Go On». Dion sier at Trump ikke får bruke noe av hennes musikk.

Klar Tale Mening

Gi de unge trivsel og tilhørighet

Politi og politikere reagerer. Ungdom så unge som 14 år utfører alvorlige kriminelle handlinger. De raner og knivstikker andre.

Politikerne mener det er viktig å forebygge at dette skjer. De foreslår tiltak. De vil ha tettere samarbeid mellom barnevern, skoler og politi. Og mer politi i gatene.

Deres tiltak handler i stor grad om å stoppe og straffe ungdom som allerede har havnet i feil retning. Mer må bli gjort før de unge havner i kriminelle miljøer. Da er det helt andre tiltak som må til enn mer politi. Vi må satse mer på barn og unges trivsel.

Da må staten bidra med gode tilbud der alle kan delta. Tilbud som kan gi mestring og tilhørighet.

Forskere fra Oslo Met har sett på forebygging av kriminalitet blant unge. De sier det blant annet krever langsiktige tiltak. Det krever og langsiktig finansiering.

Det koster samfunnet penger å forebygge kriminalitet blant unge. Men en utvikling der flere unge blir kriminelle koster både penger og liv.

Det har vi som samfunn ikke råd til.

Berit B. Njarga, redaktør

uklar tale

Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".

Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?

Kulturminister Lubna Jaffery vil at flere skal si meningen sin. Også når de ikke mener det samme som «alle andre».

Jaffery sier hun vil legge til rette for et velfungerende ytringsrom.

– De konforme og vanlige synspunktene er ofte velkomne i debatter. Når du får meninger som er på ytterpunktene, kan de oppleves vanskelige for oss som liker å være et sted på midten. Det er problematisk, sier kulturministeren til avisa Klassekampen.

Vi har gjort et forsøk på å gjøre Jafferys uttalelser litt enklere:

Jaffery sier hun vil legge til rette for at det er mulig å ha egne meninger og ytre dem.

– De synspunktene som storparten av oss deler, er ofte velkomne i debatter. Meninger som ligger lenger unna de vanligste meningene i samfunnet, kan oppleves vanskelige for oss som liker å være et sted på midten. Det er problematisk.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.