Norge sikrer seg vaksiner mot fugleinfluensa

HELSE: Fugleinfluensa er en virussykdom. Som regel er det fugler som blir smittet. Men sykdommen kan i sjeldne tilfeller smitte til mennesker.

Norge har sikret seg rett til vaksiner. Det dreier seg om 11 millioner doser, altså to til hver person i Norge. Vaksinene blir laget dersom det utvikler seg et nytt virus og en ny pandemi, ifølge avisa VG.

I USA døde en mann etter å ha blitt smittet av fugleinfluensa. Det skriver avisa Dagbladet.

Fortsatt mange som blir mobbet

SKOLE: 12 prosent av elevene på 7. trinn sier at de har vært utsatt for mobbing. På 10. trinn sier en nesten like stor andel det samme. Det kommer fram i Elevundersøkelsen.

De siste årene har andelen som opplever mobbing, blitt større. Nå står tallene stille, men de er fortsatt høye. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Kari Nessa Nordtun er kunnskapsminister. Hun vil ikke slå seg til ro med disse tallene.

Tilfluktsrom

Tilfluktsrom kan redde liv. Regjeringen vil at det skal bygges flere av dem i Norge.

Ordet «tilfluktsrom» består av to ord. «Tilflukt» er når du finner et sted som beskytter deg fra fare. Et «rom» er et avgrenset område med vegger og tak.

Et populært ord for tilfluktsrom er bomberom. Det er et rom der folk kan være under et angrep.

Fram til 1998 ble det bygd slike rom i Norge. Men så opphevet Stortinget denne byggingen. Regjeringen ønsker at nye bygg framover skal ha bomberom.

– Fremover må vi planlegge for en ny tid, sa minister Emile Enger Mehl (bildet). Regjeringen la fram en ny melding til Stortinget. Den handler om beredskap.

Skolen ser ut som vår – men den fungerer helt annerledes

Finland har et skolesystem som blir beundret. Likevel ser skolene helt vanlige ut, slik som norske. Hvorfor gjør elevene det bedre i nabolandet vårt?

Vi kan høre barna rope og le fra lang avstand, avbrutt av duren fra maskiner på en byggeplass like ved.

På overflaten kan skolen foran oss se ut som en hvilken som helst norsk skole. Men det er mye som skiller den finske og den norske skolen.

Mens barna løper rundt, møter vi lærer Megan Smith. Smith er amerikansk og har vært lærer siden 2005. For over ti år siden kom hun til Finland for å jobbe som lærer.

– Jeg måtte legge fra meg alt jeg trodde jeg visste om undervisning da jeg kom hit, sier Smith til Klar Tale.

Det finske skolesystemet har lært henne å tenke annerledes. Ikke bare om undervisning, men om hele måten skolen fungerer på.

Finske barn har gjort det svært godt på Pisa-testen. Den sammenligner barns kunnskap mellom land. Finnene er fremdeles bedre en gjennomsnittet, selv om resultatene deres har blitt dårligere.

I lang tid har skolene i Finland vært regnet for å være blant de beste. Hvorfor det? Vi finner svar i et lyst bygg nær Norra hamnen, øst i Helsinki.

Mange vil vite hemmeligheten

Inne på et møterom treffer vi Jouni Kangasniemi. Han jobber som rådgiver for det finske utdannings- og kulturdepartementet.

– Mange kommer hit for å finne ut av hva vi gjør annerledes, sier Kangasniemi til Klar Tale.

– Vi får stadig spørsmål om hemmeligheten bak vårt skolesystem.

Kangasniemi forklarer at systemet fungerer egentlig ganske enkelt.

– Vi har et system som bygger på livslang læring. Det gir folk muligheten til å skifte retning når de ønsker det, sier han.

Med det så mener han at dersom noen føler de har valgt feil retning, kan de alltids gå tilbake. Noe Kangasniemi mener er veldig viktig, er å ha tillit til de som skal gjøre jobben.

Regjeringen setter kun noen retningslinjer for hva lærerne må gjøre. Resten er opp til lærerne, ifølge rådgiveren.

Frihet for lærere

Tilbake på skolen i Helsinki er lærer Smith på farten. Hun har en klassetime et lite stykke bortenfor skolegården.

På veien forteller hun at mye av hemmeligheten bak Finlands skolesystem er friheten. De kan tilpasse undervisningen slik de mener den passer best for elevene.

– Vi blir vist tillit til å gjøre jobben vår. Det gjør oss mer motiverte, og vi finner nye måter å lære bort ting på, sier hun.

Lærerne får også god tid til å bli kjent med alle elevene. Fra første trinn har barna veldig korte skoledager, og det er fokus på lek og å være med venner. Dette brukte Smith litt tid på å bli vant med. Hun måtte dermed endre mange av tankene hun hadde om læring.

– Innen seks måneder trakk rektor meg til side og sa «du prøver å gjøre for mye. Du stresser barna. De skal bare leke, få venner og lære å være sammen», forteller Smith.

Smith ble også overrasket over det foreldrene til barna sa.

Tidligere har hun fått beskjed om å gjøre så mye hun kan for å lære barna alt.

– Mens her sa foreldrene «vi vil ikke at barna skal lære å lese enda. De har god tid til å lære det senere».

– Vi fokuserer på hele barnet. Vi ser hvilke hobbyer de. Vi tenker ikke bare på å nå mål eller score høyt på Pisa-testene.

Elevene liker å lære

Utenfor museet Art Museum Ateneum møter vi Ilma. Hun er 13 år gammel og går på en finsk skole.

Ilma sier hun elsker å gå på skolen.

– Jeg liker å lære. Når jeg lærer noe nytt, blir jeg bare enda mer nysgjerrig.

Ilma påpeker også at lærerne har stor frihet, og at det gjør dem mer motiverte.

– Lærerne er også veldig flinke til å gjøre læring gøy, sier hun.

Populært å være lærer

Alle de vi har pratet med, sier det samme. Det er populært å være lærer. Den politiske rådgiveren forteller at når det er en ledig stilling som lærer, er det ekstremt mange søkere.

– Vi ser på lærere som eksperter, forteller Kangasniemi.

For norske skoler er det litt annerledes. Her vil færre bli lærere. Mange velger seg bort fra klasserommet til fordel for andre jobber. Lærere må bruke mye tid på andre ting enn undervisning, som følge av krav fra myndighetene. Utdanningsforbundet har bedt om at lærere må få tid til å være lærere.

– Hvis noen hele tiden fortalte meg hvordan jeg skulle gjøre jobben min, ville jeg ha byttet jobb, sier læreren Smith i Finland.

Petter Johansen Skipperø

petter@klartale.no

Donald Trump vil at USA blir større

20. januar tar Donald Trump over makta i USA. Han ønsker seg blant annet verdens største øy.

– Vi vil ikke være dansker eller amerikanere. Vi vil være grønlendere, sier Múte B. Egede. Han er sjef for regjeringen på Grønland. Øya er verdens største, og Donald Trump vil ha den. Problemet er at øya hører til USAs partner Danmark, men styrer seg selv.

Blir president om få dager

Trump tar over som president i USA 20. januar. Han antydet nylig at han kunne ta Grønland med makt. Det har skapt reaksjoner både i Danmark og i andre land.

Øya har en god beliggenhet. Den er rik på ressurser.

Panamakanalen hører til Panama. Også denne ønsker Trump seg kontroll over.

– Vi trenger dem for vår økonomiske sikkerhet, sa Trump om kanalen og Grønland.

Panama på sin side avviser Trump. De vil beholde Panamakanalen.

Hva med Canada? Landet kan jo bli en del av USA, ifølge Trump.

– Det kommer ikke til å skje at Canada blir en del av USA. Talen var klar fra statsminister Justin Trudeau på X.

Trump har sagt at han ikke vil bruke militærmakt mot Canada. Men økonomisk makt er en annen sak.

– Mener det han sier

Trump har klart å skape uro blant dem som er USAs venner og partnere, som danskene. Noen reagerer, mens andre tar det hele med ro. En av dem er Anders Fogh Rasmussen. Han er tidligere statsminister i Danmark. Han tror ikke det Trump sier, kommer til å skje, ifølge et intervju med kanalen CNN.

Hilmar Mjelde er litt mindre overbevist.

– Det er all grunn til å anta at Trump mener det han sier her. Han har lenge sett på Grønland som et veldig attraktivt stykke land som USA bør ta kontroll over, sier professoren til TV 2.

Norges statsminister har uttalt seg om Grønland-saken.

– Det er jo en litt spesiell ny stil, sa Jonas Gahr Støre om Trump. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

– Er du redd for at Trump også kan få lyst på Svalbard?

– Jeg har ikke hørt noe om det, nei, svarte Støre.

Petter Johansen Skipperø og Karin Flølo

petter@klartale.no

– Vi er ikke sinte, vi er bare oss selv

Her er noen kulturforskjeller mellom nordmenn og polakker, ifølge Mila Stiegler.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Når vi flytter til et nytt land, møter vi ofte små forskjeller i hverdagen. Som polsk kvinne som bor i Norge, har jeg oppdaget mange slike forskjeller.

Jeg kjefter ikke!

Språk er mye mer enn bare ord. Da jeg flyttet fra Polen til Norge, skjønte jeg raskt at måten vi snakker på, kan skape noen morsomme misforståelser.

I polsk språk bruker vi mange harde konsonanter og lyder som ikke finnes på norsk. For nordmenn kan dette høres ut som «susing» eller «skarphet». For eksempel kan en vanlig setning på polsk oppleves som streng eller sint for nordmenn. Jeg har flere ganger fått spørsmål som: «Er du sint nå?» når jeg bare har sagt noe helt vanlig.

Det samme gjelder tonefallet vårt. På norsk går tonen ofte opp og ned, og dette gjør at språket høres mer syngende ut. På polsk er tonefallet mer monotont. Det kan få oss til å høres mer alvorlige ut enn vi egentlig er.

En annen forskjell er hvordan vi bruker høflighetsfraser. I Polen er det vanlig å bruke formelle titler som herr og fru når vi snakker til noen vi ikke kjenner godt. I Norge er det derimot vanlig å bruke fornavn, selv til sjefen eller eldre mennesker. Først syntes jeg dette var litt rart, men nå liker jeg den norske, uformelle stilen.

Så hvis du noen gang hører en polsk samtale som høres intens ut, husk: Vi er ikke sinte, vi er bare oss selv!

Mer mat, mer variasjon

Mat er en viktig del av kulturen vår. Hvordan vi spiser og handler mat kan si mye om hvem vi er. Da jeg flyttet fra Polen til Norge, oppdaget jeg raskt at det er store forskjeller i både matvaner og hva vi finner i butikkene.

I Polen er vi vant til et utrolig stort utvalg av matvarer. I matbutikken kan du finne mange forskjellige typer av det samme produktet – for eksempel 10 ulike typer melk, 20 varianter av yoghurt eller utallige sorter brød.

Da jeg kom til Norge og gikk inn på en vanlig norsk matbutikk, ble jeg overrasket over hvor enkelt alt virket. Det var bare én eller to typer melk og yoghurt, og utvalget av grønnsaker var ofte begrenset. I begynnelsen følte jeg at jeg ikke hadde så mange valgmuligheter.

Likevel har jeg lært å sette pris på den norske enkelheten. Maten er av høy kvalitet. Norske matvarer er ofte veldig naturlige, og det er stort fokus på kortreist mat og sesongbaserte råvarer. Jeg har blitt glad i fersk fisk, brød bakt på norske måter og tradisjonelle retter som lapskaus og pinnekjøtt.

En annen stor forskjell er måltidsrutinene. I Polen har vi ofte en stor middag midt på dagen, mens kvelden brukes til lettere kveldsmat. I Norge er middagen dagens hovedmåltid, og mange spiser varm mat på kvelden. Jeg husker også hvor overrasket jeg var over «matpakken» som er så vanlig i Norge. Brødskiver med pålegg til lunsj er helt nytt for oss polakker.

Forskjeller i følelser

En av de største forskjellene jeg har merket mellom polakker og nordmenn, er hvordan vi uttrykker følelser. Nordmenn er ofte rolige og liker å holde ting lavmælt. Det skaper harmoni og gjør at konflikter ikke eskalerer så lett. Men for oss polakker kan dette virke litt uvanlig, fordi vi er vant til å vise følelser mye tydeligere – både glede, sorg og frustrasjon.

I Polen er det vanlig å snakke høyt og med mye engasjement, spesielt når vi diskuterer noe vi bryr oss om. Det betyr ikke at vi er sinte, vi bare viser lidenskap.

Nordmenn har en mer dempet stil. Selv når de er veldig glade eller takknemlige, kan de uttrykke det på en rolig måte. Jeg har opplevd situasjoner der jeg har vært veldig entusiastisk, og nordmenn har sett litt overrasket ut. De er kanskje ikke vant til en så direkte måte å vise følelser på.

Jeg husker også hvordan jeg måtte lære meg at i Norge er det ikke vanlig å snakke så personlig med én gang man møter noen. I Polen går vi ofte rett på sak og kan dele private ting tidlig i en samtale.

Å bo mellom to kulturer har lært meg mye. Selv om vi snakker, spiser og oppfører oss forskjellig, er det nettopp disse forskjellene som gjør livet interessant.

Mila Stiegler

Frihet for elever og lærere

Det er mye snakk om problemer i norsk skole. Flere barn og unge gjør det dårlig faglig. Dessuten er det mange som ikke vil på skolen.

Skolene sliter med å få tak i nok lærere. Mange med utdannelse som lærere slutter. De vil heller jobbe andre steder.

Kan svar på problemene ligge i den finske skolen? Kanskje noen av dem.

Finsk skole lar de minste barna bruke tid på lek i klasserommet. I 1997 ble det bestemt at seksåringer skulle begynne på skolen i Norge. De skulle holde mest på med lek.

Sånn ble det ikke. Barna driver mye med bokstaver og tall og å øve på rutiner. I Finland har de forstått at også lek er læring.

Samtidig kan lærere i Finland selv velge opplegg for sin klasse. De kan tilpasse undervisningen etter elevene.

I Finland finner vi både frihet til lek og frihet til å velge hvordan du som lærer vil legge opp skoledagen.

Kanskje er disse to tingene det som kan hjelpe norsk skole?

Berit B. Njarga, redaktør