Mer til Gaza, Ukraina og Forsvaret

POLITIKK: Regjeringen vil bruke mer penger på Ukraina. De setter av 7 milliarder kroner ekstra. Det meste skal brukes på militær støtte. Også Gaza skal få mer hjelp – i form av penger. Regjeringen vil bruke 1 milliard i stedet for bare 250 millioner. I tillegg får det norske forsvaret ekstra.

Mye endrer seg i løpet av et halvår. Regjeringen gjør endringer i hvordan den skal bruke penger. Tirsdag la finansministeren fram revidert nasjonalbudsjett.

På klartale.no kan du lese mer om hva det betyr.

Hvorfor får vi færre barn?

SAMFUNN: Nordmenn får færre barn enn tidligere. Kjersti Toppe vil finne ut hvorfor. Selv har familieministeren seks barn.

– Norge skal være et attraktivt land å få barn i, sier hun i en pressemelding.

Hver kvinne får 1,4 barn i snitt. SSB regner ut tallet. Kvinner venter lenger med å få barn. Noen velger barn helt bort. Færre barn gir samfunnet utfordringer. Nå skal et eget utvalg se på årsaker til færre barn. Og hva det offentlige kan gjøre med det.

Grunnlovsdag

17. mai, Norges nasjonaldag, barnas dag, grunnlovsdagen. Norges «bursdag» har flere navn. Denne uka er det igjen tid for å rope «hipp, hipp, hurra».

Ordet «grunnlovsdag» består av to ord. «Grunnlov» er en lov som inneholder helt grunnleggende regler for en stat. Den sier hvilken styreform landet har. «Dag» er i denne sammenhengen et tidsrom på 24 timer.

Grunnloven er den øverste loven i Norge. Den ble signert på Eidsvoll 17. mai 1814. Derfor er Norges nasjonaldag på nettopp 17. mai hvert år.

Kort og klart

Hjernehinne- betennelse

Sykdommen skyldes en bakterie. Flest ungdom får sykdommen.

De fleste som er smittet med bakterien, har ikke symptomer. De som blir syke, får først hodepine og feber. Så blir de fort verre.

Nær kontakt med andre kan gjøre deg syk.

– Jeg lurte på om jeg hadde blitt gal

Finnes det mennesker som kan se det usynlige? Kari Opsal var redd for hva folk skulle tro om henne.

– Du har egentlig ganske mye ting du kan ganske mye om. Og det du kan, har verdi for dem rundt deg. Det sier Kari Opsal når hun møter Klar Tales journalist.

Opsal er klarsynt, forfatter og gründer.

For å komme seg fram til svaret om Klar Tales utsendte, bruker Opsal noe som ligner på tarotkort. Det er orakelkort. De har hun laget selv. Klar Tales journalist trekker et kort. Kortet var alt Opsal trengte.

Hvordan kan en klarsynt få slike tanker om andre?

Noen forklarer det med at de føler seg tilknyttet noe større enn seg selv. Du må ikke nødvendigvis tro på religion. Det handler mer om å være nysgjerrig på livets store spørsmål.

– Jeg vil definere det som at du kjenner på at det er noe mer. Noe mer enn det øyet kan se, forteller Opsal.

Helt siden tidenes morgen har spiritualisme vært en del av oss. Likevel tok det tid før Opsal turte å snakke om det hun følte på.

– Før jeg var bevisst på evnene mine. Så kunne jeg ikke vite om det jeg plukket opp, faktisk var noe ekte.

– Det gjorde meg usikker, forteller Opsal.

Opsal hadde lenge en følelse av at hun forsto noe mer enn andre. Men hun turte ikke si det til sine nærmeste. Det gikk flere år før hun sa noe.

– Først da jeg selv besøkte en klarsynt, begynte jeg å forstå mer.

– Jeg opplevde at hun så meg. Hun så veldig mye av det jeg ikke hadde klart å beskrive selv, sier hun.

Rundt 10 år etter hennes møte med en klarsynt, turte hun å ta steget ut. Det føltes som flere tonn med bekymringer forsvant fra skuldrene hennes, ifølge Opsal.

Da sluttet hun som arkitekt og satset på det spirituelle.

– Jeg lurte litt på om jeg hadde blitt gal. Derfor var jeg redd for å si det til folk, sier hun.

Nå lever hun av å behandle andre mennesker, skrive bøker og lage podkast.

Men mange er veldig kritiske til spiritualisme. Opsal sier hun er heldig som ikke har fått så mye kritikk.

Forskere er veldig forsiktige når de skal se på temaet.

Fire av ti svensker tror blant annet på overnaturlige evner. Det har forskere ved Göteborgs universitet funnet ut.

Samme forskning viser at én av fire tror det er mulig å spå om framtiden.

Richard S. Broughton er en kjent forsker som mener at noen er klarsynte. Mens andre forskere mener det ikke finnes noen bevis på at folk er klarsynte. Det er mye uenighet.

Opsal har forståelse for at folk kan være skeptiske.

– Jeg hadde også masse fordommer mot det å være klarsynt. Jeg tror det er veldig sunt å være skeptisk, sier hun.

Opsal ønsker ikke å presse sin væremåte på andre. Hun ønsker kun å dele kunnskapen og erfaringen hun har fått med seg.

Hun sier det er viktig at vi aksepterer at folk er forskjellige. For noen kan hennes behandling være bra, mens for andre ikke.

Vanlige folk kjøper tjenester fra Opsal. Det kan være en «reading», som kan kalles en lesning.

– Hva er det som skjer når du «leser» noen?

– Det er en slags strøm av bilder, følelser og ord som ikke kommer fra mine egne tanker, men heller beskjeder fra noe annet, sier Opsal.

Flest kvinner oppsøker det spirituelle, ifølge svenske forskere, noe Opsal bekrefter.

– Det er 98 prosent kvinner, men mennene er på vei, sier hun.

Opsal tror spiritualitet kan være et godt verktøy for å ta vare på egen mentale helse.

– Jeg tror at det å lytte til seg selv, som spiritualitet handler om, gjør at vi blir bedre mennesker.

Hun forklarer det som at alle har det travelt og følger en plan. Du får deg en utdanning, en jobb, leilighet, kjæreste og barn. Før du vet ordet av det, har du havnet et sted du ikke ønsker å være.

– Hæ? Hvordan havnet jeg her? Og det her føles egentlig ikke riktig, sier hun.

Opsal mener at det å tørre å lytte til seg selv og bruke meditasjon kan hjelpe mange.

– Lytt til deg selv, framfor å leve et liv som andre forventer av deg.

Tilbake ved spisebordet sitter Opsal på én side. Klar Tales journalist sitter på den andre siden av bordet. Kortet «masken» blir trukket, og lesningen fortsetter.

– Masken, spennende, sier Opsal.

– Kan du gi meg hele navnet ditt?

– Petter Johansen Skipperø.

Opsal lukker øynene og lar bildene strømme på.

– Det er akkurat som at du har mer på lager enn det du kanskje viser, forteller hun.

– Jeg får lyst til å si en del mer.

Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no

Kort og klart

Klarsynt

Kari Opsal er klarsynt og bruker orakel-kort til å lese folk.

Det tok tid før hun turte å fortelle det til andre.

Opsal mener alle kan ha nytte av å lytte til seg selv og bruke spiritualitet.

Ordliste

Klarsynt: En person som sier de har evnen til å se hendelser eller få informasjon som ikke er tilgjengelig gjennom de vanlige sansene.

Reading: En økt hvor en klarsynt gir informasjon eller meldinger fra ånder, eller bruker sin intuitive evne til å veilede folk.

Spiritualisme: En tro på at det er mulig å kommunisere med ånder og sjeler som ikke lenger er med oss.

Tørke fører til mangel på vann

Det er alvorlig tørke i Mexico. I områder i nordvest og midt i landet er tørken eksepsjonell. Det viser en oversikt fra landets meteorologiske institutt.

Langvarig tørke og en hetebølge skaper store problemer. Det har vært mye varmere enn normalt i landet i årets første måneder. Et land der det bor nesten 130 millioner mennesker.

Flere delstater er hardt rammet. Hele 12 av landets 32 delstater sliter med store vannproblemer. Det skriver avisa La Prensa. Områder midt i landet er aller hardest rammet.

Klar Tale har snakket med professor Asgeir Sorteberg. Han forsker på klimaendringer. Et av problemene med endringene i klimaet er at høyere temperatur og hetebølger gjør at vann fordamper raskere. Det gjør at det blir enda tørrere. Også når det regner like mye som før, forklarer han.

I Mexico har det også regnet mindre enn normalt. Mange av landets kilder for drikkevann har nesten ikke vann.

Etaten Conagua har ansvaret for drikkevann i Mexico. Det er under halvparten av den normale mengden vann i 140 av landets 210 vannkilder. 8 av kildene skal være helt tomme.

Også vannkildene til Mexico City er på historisk lave nivåer, skriver Xeu.mx. I ett av de fattige områdene av byen har det vært tomme vannkraner i perioder. Jordbruket blir hardt rammet av vannkrisen. Som produksjonen av mais og bønner. I delstaten Queretaro regner de med et tap på 67 000 tonn mais på grunn av tørken. I Chihuahua har mye storfe dødd som følge av tørke.

I staten Michoacan er det konflikter på grunn av tørken. Vann ledes bort fra lokale vannkilder for å vanne vekster til eksport, som avokado og bær.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Vann-krise i Mexico

Det er alvorlig tørke i Mexico.

Det bor nesten 130 millioner mennesker i landet.

12 av 32 delstater i Mexico sliter med å ha nok vann.

– Inviter naboen på en kopp kaffe

– Jeg tenkte at det ville være svært vanskelig å få venner i denne lille byen, skriver Jimita Toraskar.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening

I Norge sier vi ofte at «det første steget er det vanskeligste». Dette gjenspeiler en felles oppfatning om at nordmenn generelt sett ikke er de mest utadvendte når det gjelder å ta initiativet i sosiale situasjoner.

Men selv om denne oppfatningen er utbredt, har min erfaring vært annerledes. Etter å ha bodd i Norge i åtte år, har jeg fått muligheten til å bo i flere forskjellige byer. Både for korte og lengre perioder. Jeg flytter dit jobben fører meg. Det har gitt meg et unikt perspektiv på integrasjon og fellesskap.

I fjor flyttet jeg til Ås i Akershus. I starten tenkte jeg at det ville være svært vanskelig å få venner i denne lille byen. Jeg er verken en student ved universitetet eller har dedikerte idretts-interesser som mange her har.

Men jeg var nysgjerrig på å prøve, og jeg bestemte meg for å ta det første steget. Hva er vel en bedre dag å åpne dørene og ønske nye begynnelser velkommen enn 17. mai?

Jeg føler at dette er den beste dagen i året, hvor folk er glade, livlige og spente.

Min mann og jeg skrev en åpen invitasjon på en Facebook-gruppe. Vi inviterte naboene og andre i lokalsamfunnet vårt på en kopp kaffe. Umiddelbart fikk jeg positive tilbakemeldinger på innlegget mitt. Jeg hadde åpent invitert naboene mine på en kopp kaffe. Men de kom til meg med en enda varmere gest ved å ta med vin og ostekake. Som jeg sa, ikke vent på at noen andre skal ta det første steget.

Da jeg kom til Norge, var det klart for meg. For å være faglig vellykket i dette landet, måtte jeg også være personlig vellykket. Jeg oppmuntrer alle som leser denne artikkelen, til å invitere en nabo på en kopp kaffe. Det vil gi en ny mening til 17. mai-feiringen.

Integrasjon kan være utfordrende. Spesielt i et samfunn som kan virke reservert ved første øyekast. Men jeg har lært at små initiativer kan føre til stor glede og fellesskap. Ved å ta det første steget, kan vi alle bidra til å skape et mer inkluderende og lykkelig samfunn. Ikke bare på 17. mai, men hver eneste dag.

Så hvorfor ikke ta sjansen i år og invitere en nabo på en kopp kaffe? Du vet aldri hvilken glede det kan bringe både deg og dine naboer.

Jimita Toraskar

For travelt med flere barn

Nordmenn får få barn. Det sier barneministeren. Hver kvinne får i snitt 1,4 barn. Hvorfor velger vi å ikke få flere? Og hva kan regjeringen gjøre så flere velger å få flere barn?

I dagens samfunn kan det være krevende for foreldre å få mer enn to unger. Barn skal tas ordentlig vare på. De trenger tid sammen med foreldrene. Samtidig stiller samfunnet mange krav. I en hektisk hverdag med to foreldre i jobb strekker ikke dagene til.

Likestillingen har økt i hjemmene. Men fortsatt gjør kvinner mest husarbeid, sier SSB. Omsorg for barn har stort sett gått mer utover kvinners karriere. Det kan også påvirke hvor mange barn du ønsker å få.

Som kvinne bærer du frem barnet. Da er du mer borte fra jobben, enn det faren til barnet er. Det må arbeidsgivere akseptere, og ikke gi muligheter du burde fått, til de som er på jobb mens du er i permisjon.

Regjeringen skal se på hva de kan bidra med for større barnekull. I dag kan det å være den som blir gravid, gå utover økonomien. De politiske tiltakene må sikre kvinner like gode muligheter i arbeidslivet, og at de ikke blir straffet økonomisk – også med flere barn hjemme.

Berit B. Njarga, redaktør