Politiet skal sjekke grensene

POLITIET: Politiet skal sjekke grensene inn til Norge. Det har Politidirektoratet bestemt. Årsaken er at trusselnivået mot Norge er høyt. Trusselnivået går på en skala opp til fem. Det ble forrige uke satt til nivå fire, som betyr høyt.

Det er snakk om midlertidig indre grensekontroll. Det betyr at de kontrollerer grensene mellom land i området Schengen.

Foreløpig gjelder kontrollen fram til 22. oktober. Politiet sier de ikke vil stoppe alle fysisk i sine kontroller.

Førdefjord-saken starter hos Efta

LUXEMBOURG: Skal et selskap få dumpe tonnevis med avfall i en norsk fjord? Nå skal Efta-domstolen si sin mening om saken. Onsdag starter høringen. Deres råd vil kunne påvirke saken som pågår i Norge.

Det er selskapet Nordic Mining som har fått tillatelse til å dumpe rester fra en gruve i Førdefjorden i Vestland. Det er miljøvernere uenig i. De har tatt saken til retten.

Miljøvernerne har allerede tapt i Oslo tingrett. De gjør seg klare for en ny runde i lagmannsretten. Avfallet fra gruven vil gjøre at livet i fjorden dør, mener kritikerne.

Tor Mikkel Wara

Tor Mikkel Wara er politiker for Fremskrittspartiet (Frp). Søndag ble han valgt som første kandidat på Oslo Frps liste til stortingsvalget neste år.

Wara har vært Frp-politiker siden 80-tallet. Han har også vært justisminister. Det var han fra april 2018 til mars 2019.

Han sluttet som justisminister i 2019. Han sluttet fordi samboeren hans ble siktet for blant annet å tenne på bilen til Wara. Hun ble også siktet for å dikte opp at noe kriminelt hadde funnet sted.

I 2021 ble samboer Laila Bertheussen dømt til ett år og åtte måneders fengsel. Hun ble dømt for trusler mot både Tor Mikkel Wara og to andre politikere i samme parti. Bertheussen sier hun er uskyldig dømt.

Kort og klart

Gripe inn fysisk

Regjeringen har kommet med et nytt lov-forslag.

De vil la lærere gripe inn fysisk mot elever som angriper andre med ord.

Fra før har lærere lov å gripe inn fysisk når en elev kan skade personer eller ting.

Anthony ønsker seg et fredelig Sør-Sudan

Anthony Kumi mistet begge foreldrene sine som toåring. Nå ønsker han å kunne dra tilbake til landsbyen han kom fra.

Som liten gutt måtte Anthony Kumi flykte. Borgerkrigen herjet i landet som nå heter Sør-Sudan. Den gang het det bare Sudan. Sammen med søsknene sine flyktet Kumi til Uganda.

– Begge foreldrene mine ble dessverre drept i krigen da jeg var to år, sier Kumi til Klar Tale.

De neste to tiårene brukte han i flyktningleirer. Han lærte å lese og skrive i leirene. Da han var 14 år, opplevde han noe han husker godt den dag i dag.

– Jeg var i en flyktningleir. Vi hadde ikke tilgang til trygt vann på flere uker. Årsaken var at det eneste borehullet i leiren brast.

Folk begynte å drikke skittent vann fra åpne kilder, husker Kumi. En organisasjon kom for å fikse hullet. Vi var helt avhengig av den hjelpen vi fikk, sier Kumi.

Da han ble eldre, reiste han til Uganda og tok utdanning. Han fikk et stipend for flyktninger.

Tilbake i Sør-Sudan begynte han å jobbe for organisasjonen som en gang hjalp ham.

Klar Tale møtte Kumi i lokalene til Caritas i Oslo. Han er på besøk for å snakke med norske myndigheter om situasjonen i Sør-Sudan. Kumi jobber nå for Caritas i Sør-Sudan.

– Jeg ville gi tilbake den hjelpen som ble gitt til meg. Jeg vil gi håp til dem som er uten håp. Jeg vet hvordan det er å være flyktning.

Sør-Sudan ble selvstendig fra Sudan i 2011. Før dette var det årevis med borgerkrig i landet. 99 prosent stemte for at Sør-Sudan skulle bli selvstendig. Men freden varte ikke lenge.

Salva Kiir ble president. Det skulle han være helt fram til landet fikk organisert et valg. Det var planlagt valg i desember.

Nå har regjeringen sagt at det blir utsatt i to år. Kumi forteller at han er svært skuffet.

– Dette kunne vært starten på en demokratisk prosess. Regjeringen kom med den samme begrunnelsen for to år siden.

Utenriksminister Espen Barth Eide er også skuffet.

– Det er en dypt skuffende beslutning. Norge vil fortsette å støtte den sørsudanske befolkningen i deres innsats for fred og rettferdige valg. Det skriver regjeringen i en uttalelse.

– Hvis du hadde snakket med folk i Sør-Sudan, hadde de fortalt at de har mistet håpet, sier Kumi.

Han forteller at mange i Sør-Sudan er i en vanskelig situasjon. Mange i landet lever av landbruk. Men det har vært problemer med at kriminelle plyndrere på landsbygdene. Det fører til at folk er utrygge.

Kvinner gjør ofte mye av arbeidet, sier Kumi. Men det er for farlig for dem å arbeide alene. Fattigdom og farlige situasjoner har gjort mange til flyktninger i eget land. Store deler av folk i landet er helt avhengige av nødhjelp for å overleve.

Kumi forteller at hans egne søsken er flyktninger i Sør-Sudan. De hadde ikke mulighet til å ta utdanning sånn som ham. Kumi bor og jobber i hovedstaden Juba.

Selv har ikke Kumi gitt opp håpet. Det er det som driver ham i det humanitære arbeidet.

– Jeg ønsker meg en fredelig fremtid for landet jeg elsker.

Kumi kommer fra en liten landsby. Der har han ikke vært på mange år. Det er utrygt, forteller han. Det er store, vakre mangotrær der, husker han.

– Jeg håper jeg en gang kan dra tilbake til landsbyen jeg kommer fra.

Landet møter nå også nye utfordringer. Flere hundre tusen flyktninger har kommet fra Sudan. Der herjer borgerkrigen.

– Det er allerede mange flyktninger i landet. Det tærer på ressurser det allerede er for lite av.

Samtidig er flom en utfordring i landet. Rundt 900 000 personer er berørt av flommen, ifølge FN. Over 240 000 har flyktet.

Norge skal gi 22 millioner kroner i nødhjelp, skriver avisa FriFagbevegelse.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

På flukt

Anthony Kumi fra Sør-Sudan måtte flykte som barn.

I dag jobber han for organisasjonen Caritas i landet.

Kumi ønsker seg et fredelig Sør-Sudan.

Fakta om Sør-Sudan

Hovedstad: Juba

Språk: Engelsk (offisielt språk), arabisk og regionale språk (dinka, nuer, bari, zande og shilluk).

Religion: 60,5 prosent er kristne, 32.9 prosent er muslimske, mens 6 prosent har en annen religion.

Innbyggere: Nesten 11,1 millioner mennesker bor der.

Nasjonaldag: 9. juli.

Må sove på gata

Israel advarer Libanon. Folk i landet kan oppleve de samme lidelsene som dem på Gaza.

– Dere kan redde Libanon, sa Benjamin Netanyahu. Statsministeren i Israel advarte naboen Libanon. De kan ende opp som Gaza, der over 40 000 mennesker er drept det siste året.

Israels fiende er Hizbollah, som holder til i Libanon. Netanyahu ber folket frigjøre seg fra gruppa.

Imens herjer krigen videre. Israel jakter på Hizbollah og har drept viktige folk. Andre mennesker flykter fra bombene. De sover på parkeringsplasser og på stranda.

I Beirut i Libanon har en nattklubb blitt hjem for folk på flukt, skriver kanalen NRK. Flere hundre tusen har flyktet til Syria. Og libanesiske Hussein Hamza satser livet for å redde kjæledyr sør i Libanon. Folks hunder ble igjen da folk flyktet fra bombene.

Mer enn én gang har det vært nære på for Hamza. Han kan bli truffet av angrepene. Men han nekter å gi seg, ifølge NTB.

– Jeg stoler på Gud, sier han.

Rundt 2 300 personer i Libanon skal være drept. Rundt 1 million har flyktet, skriver nyhetsbyrået.

Krigen vil føre til store problemer. Angrepene har truffet områder for jordbruk. Verdens matvareprogram (WFP) er bekymret. Minst 46 000 bønder har forlatt hjemmene sine. Store områder med matjord har blitt brent sør i Libanon.

På andre siden av grensa lever også israelere i frykt. Hizbollah svarer Israel med raketter. De har angrepet nesten daglig siden oktober i fjor. De vil fortsette å angripe så lenge det er krig på Gazastripen, sier de. Hizbollahs angrep har sendt flere titalls israelere på flukt.

Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon står sammen mot Israel. Iran støtter dem begge og er Israels store fiende i Midtøsten.

Nylig sendte Iran raketter mot Israel som hevn for flere drap. Mange er spente på hvordan Israel vil svare på dette.

Iran advarer Israel mot å angripe dem.

– Vi kommer til å svare enda kraftigere, sa Abbas Araghchi. Det skriver avisa The Times of Israel. Araghchi er utenriksminister i Iran.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Kort og klart

Krig i Libanon

Israel og Hizbollah i Libanon angriper hverandre.

Israel sier at Libanon har en sjanse til å redde seg selv.

Da må de frigjøre seg fra Hizbollah.

– Jeg har måttet lære å be om hjelp

>– I starten trodde jeg at det bare var en vinterdepresjon, og at jeg kom til å klare meg så snart solen tittet frem, skriver Reem Alatasi.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Etter at søsteren min flyttet bort fra Norge, var jeg helt alene i Norge med en liten sønn og null erfaring med små barn. I tillegg hadde jeg minner fra flere år med krig, flukt og mange dårlige opplevelser.

I starten trodde jeg at det bare var en vinterdepresjon, og at jeg kom til å klare meg så snart solen tittet frem. Jeg skjønte etter hvert at det ikke var tilfellet.

Det er ikke lett å være alenemor mens du kjemper for din psykiske helse. Jeg prøvde å spille superhelt. Jeg trodde at det var lett å komme over all smerten.

Det er aldri lett å lide i stillhet. Men som skipets leder må du kjempe. Hvis ikke, kommer skipet til å synke. Jeg var nødt til å slippe den tunge lasten og be om hjelp. Jeg trengte hjelp for å løfte meg opp og komme til et normalt liv. Du klarer det ikke alene.

Å oppdra og støtte et barn er krevende i seg selv. Jeg prøver å være sterk og til stede for barnet mitt. Men jeg har lært meg strategier for å håndtere det som føles vanskelig.

Det er krevende, men jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg kan finne styrke i små ting.

Jeg har måttet lære å be om hjelp, ta pauser når jeg trenger det og prioritere egenomsorg for å kunne være den beste forelderen jeg kan være. Jeg har også opplevd mange gode stunder og mye kjærlighet, noe som gir meg mot og håp for fremtiden.

Jeg opplever fortsatt vanskeligheter av og til, men jeg utfordrer meg selv hver gang jeg må stå der og kjempe.

Jeg synes at vi alle trenger de tunge, mørke dagene for å kunne glede oss over lys og lykke.

Reem Alatasi

Kan vi stole på ledere i verden?

Atomvåpen er en slags forsikring, men av den farlige typen. Rundt om i verden har flere land slike våpen. Det kan virke smart å ha våpen som gjør at ingen tør å angripe deg.

Men hvor smart er det hvis noen finner ut at de skal bruke atomvåpen i krig? Kan det faktisk skje at noen er «gal» eller «redd» nok? Mange vil si ja.

Atomvåpen passer dårlig sammen med trygghet, selv om det er hensikten. Enkelte atomvåpen kan utslette hele byer. Folk dør med én gang, eller over tid av skader.

Flere ledere av land har truet med sine atomvåpen. Lederen i Nord-Korea har for eksempel truet med å utslette fienden Sør-Korea. På 1960-tallet var verden nær en katastrofe. Frykten for en krig med atomvåpen var uhyggelig stor. Den gang som følge av en konflikt mellom Sovjetunionen og USA.

Det er naivt å tro at ingen noensinne vil bruke atomvåpen. Skulle det skje, ville mange av oss trolig ønsket oss til en annen planet. Vi kan bare håpe at Nobels fredspris vekker oss litt, og at land i verden en dag fjerner sine atomvåpen. Det er et ønske som mest trolig aldri blir oppfylt.

Karin Flølo, reportasjeleder