Mange stryker på teoriprøven

FØRERKORT: Skal du kjøre bil må du klare teoriprøven. Men ikke alle består prøven når de tar den første gang.

I første halvår av 2024 strøk 43 prosent. Mange stryker dessuten mer enn en gang. Det sier Statens vegvesen.

Når så mange stryker, blir ventetida for å ta prøven ekstra lang. Vegvesenet anbefaler å stille forberedt til prøven.

Flere ungdom må vente

FORSVARET: Norge vil bygge ut forsvaret sitt. Da skal blant annet flere ungdommer i militæret. I april fortalte regjeringen at de skal ta inn rundt 4 500 flere ungdommer hvert år. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Nå må mange vente med å komme til førstegangstjeneste. Det skriver Aftenposten. Forsvaret må utsette dato for innrykk for flere ungdommer. Over 1 000 ungdommer får beskjed om endringer. Noen må møte opp på andre tidspunkt. Andre har fått endret hvor de skal møte opp.

Borreliose

Borreliose er en sykdom. Det er en bakterie som gir sykdom. Den heter borrelia-bakterie.

Sykdommen smitter via bitt fra flått. En del flått inneholder slike bakterier.

Hvis du blir blitt, kan flåtten overføre bakterien til deg. Og det er den som kan gjøre deg syk med borreliose.

Det vanligste symptomet ved borreliose er et rødt utslett. Det får du rundt stedet du ble bitt. Hos noen får utslettet form som en ring.

Andre vanlige symptomer er hodepine, slapphet og smerter i ledd og muskler.

Kort og klart

Jobb i Norge

Mange fra utlandet vil jobbe i Norge.

Organisasjonen Caritas gir hjelp til jobb-søkere.

Adams Souza skal snart i gang med å søke arbeid.

Brutal konge ble helgen

Bønder drepte den norske kongen. Det berømte slaget lokker tusener til Stiklestad hvert år.

Våren har så vidt kommet til Verdal. På Stiklestad kan du nesten kjenne lukta av svette og blod. Hvis du har en livlig fantasi. Det historiske stedet er mindre folksomt på denne tida. Men her vi står, kjempet en av Norges mest kjente konger for livet. Nesten tusen år tidligere.

Og denne historien lokker unge og gamle til Trøndelag hvert år.

– Noen ser «Spelet om Heilag Olav» igjen og igjen, forteller Hildur Norum til Klar Tale. Hun er produksjonsleder for «Spelet om Heilag Olav» og Olsokdagene ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som er en del av Museene Arven.

Spelet har en historie tilbake til 1954. Opp mot 20 000 personer har sett forestillingen årlig. I år regner de med at mellom 13 000 og 15 000 tar turen i slutten av juli. Spelet tar for seg det som skjedde i dagene før det berømte slaget på Stiklestad.

29. juli rundt år 1030 sto det om liv og død. Trønderske bønder drepte Olav Haraldsson. Slaget er blant de mest kjente i norsk historie.

Snart tusen år etter lar vi oss fortsatt begeistre. Hvorfor? Olav Haraldsson ble raskt en helgen. Det skjedde bare ett år etter at han døde.

Alle mytene rundt ham gjør mange interesserte.

– Han var ikke bare en helgen. Vi må også huske ham som en vikingkonge, sier Norum.

Olav Haraldsson er også kjent som Olav den hellige. Han var konge i Norge fra år 1015 til år 1028. Olav ble født rundt år 995. Faren hans var en småkonge. Han skal ha blitt drept i Sverige like før sønnen ble født.

Olav dro på vikingferd da han var 12 år gammel. Han var ingen fredens mann. Han skal ha vært med på angrep og i kamper, ifølge Store norske leksikon.

Olav slo ned motstanden som han møtte tilbake i Norge. Som konge styrte han over et historisk stort område av landet. Han ville samle Norge. Religionen kristendom var kjent i Norge før Olav tok makta. Men han sørget for at den ble en offisiell religion. Det skjedde rundt år 1020, ifølge Norgeshistorie.no

Kristningen var brutal. Olav var en av dem som gikk hardt til verks. Folk skulle døpe seg. Nektet de, kunne de bli torturert og drept.

Alle liv tar slutt. For Olavs del skjedde det på Stiklestad, som i dag er i Verdal kommune i Trøndelag. Trønderne er kanskje kjent for å være et sindig og behersket folk. Men i øynene til bøndene i den trønderske hæren lyste det trolig et voldsomt sinne. De stakk og hugde kongen til døde. Et maleri viser at Olav holder seg fast i en stein idet han faller.

Olav hadde skaffet seg fiender som konge. Til og med familien sin kom han på kant med, ifølge Snl.no. Olavs motstandere drev ham fra landet i 1028. Men Olav ga seg ikke. Han ville ha riket sitt tilbake. Kampen kostet ham livet på Stiklestad.

En bonde på Stiklestad skal ha gjemt liket. Det ble siden fraktet til Nidaros og lagt i en grav. På stedet der selveste Nidarosdomen står i dag.

Det skal ha skjedd noen merkelige ting etter at Olav døde. Folk fortalte om mirakler som skjedde rundt den døde kroppen.

Graven hans ble åpnet rundt ett år etter slaget. Folk påsto at det så ut som at kongen sov. Hår og negler hadde vokst, skriver Nidarosdomen.no. Olav ble bekreftet å være en hellig mann.

Olav den hellige ble lagt i et vakkert sølvskrin. Rykter om mirakler spredde seg i Europa. Folk dyrket ham. Sporene etter Olav har vi den dag i dag. Både i form av kirker og i kunst.

I dag står det en kirke på Stiklestad.

– Stiklestad kirke fra år 1150 til 1180 er bygget på det stedet der kongen falt i slaget, sier Hildur Norum.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Kort og klart

Olav den hellige

Mange synes historien om Olav den hellige er spennende.

Flere tusen vil se «Spelet om Heilag Olav» hvert år.

Kongen Olav ble drept i slaget på Stiklestad rundt år 1030.

Farlig varme flere steder i verden

USA, Hellas og andre land har opplevd ekstrem varme de siste ukene. Ett sted er det målt nesten 54 grader.

Utenfor Las Vegas i USA ligger Death Valley. Der ble det målt 53,9 grader 7. juli. En person døde som følge av varmen.

I Las Vegas var det nylig 49 grader. Store deler av California hadde over 37 grader.

Hver av de siste 13 månedene har vært den varmeste noensinne for den måneden. Det viser tall fra EUs klimatjeneste Copernicus (C3S). Temperaturen i gjennomsnitt har vært 1,5 grader høyere enn vanlig de siste 12 månedene.

– Dette viser hvor mye klimaet endrer seg. Det sier Carlo Buontempo til nyhetsbyrået AP. Han jobber for tjenesten C3S. De følger med på klimaet.

Varmebølger er en naturlig del av klimaet. Men varmen vi har nå, er ikke en vanlig sommer. Dagens varmebølger er to til fire ganger mer sannsynlige som følge av klimaendringer, ifølge nettstedet The Conversation.

Også andre steder blir påvirket av varme. Sørøst-Europa, Tyrkia, Øst-Canada og Mexico, for å nevne noen. Også verdenshavene har vært rekordvarme de siste 15 månedene, ifølge AP.

– Vi har en kjempekrise, sier Andrea Dutton til AP. Hun er klimaforsker ved University of Wisconsin.

Hun sier at hvis vi ikke reduserer utslippene av klimagasser, kan det bli enda verre.

Hellas har også hatt en varm start på sommeren. Juni var den varmeste som har blitt registrert siden 1960, ifølge et gresk forskningsinstitutt.

Landet hadde temperaturer opp mot 44 grader. Det førte til skogbranner, men også til at flere personer døde. Det ble registrert 1 300 skogbranner i juni, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Hva gjør land for å bremse utslippene? De har skrevet under på Parisavtalen. Men hittil er ikke målene nådd.

For å nå målene må det blir gjort mer enn det som blir gjort nå. Det sa klimaforsker Asgeir Sorteberg til Klar Tale i vår.

Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no

Kort og klart

Varmere verden

Klimaet endrer seg. Verden blir varmere.

Flere steder har hatt ekstrem varme denne sommeren.

Utenfor Las Vegas i USA målte de nesten 54 varme-grader.

– Mange er uføre og trenger hjelp fra mor og far

– Mange har ingen annen mulighet enn å jobbe i en VTA-bedrift, skriver Adam Berge.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Jeg heter Adam Berge og er 25 år gammel. Jeg vokste opp på Byhaugen i Stavanger. Der startet jeg skolegangen på Tastarustå skole. Siden sto videregående for tur. Der fikk jeg prøve meg i det ordinære arbeidslivet. Aller kjekkest var det hos Viking redningstjeneste. Jeg fikk bli med på alt fra ulykker i trafikken til oppdrag der noen hadde punktert.

Men det er ikke alle steder som passer. Det handler om å føle seg inkludert, og at jeg får brukt de ressursene som jeg har.

Jeg har for eksempel prøvd jobb i en VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid). Der ble jeg satt til å gjøre helt enkle ting. Jeg følte at jeg ikke fikk være selvstendig i arbeidet.

Det fantes en spennende jobb gjennom stiftelsen Helt Med. Men jobben fikk jeg ikke søkt på, fordi jeg manglet et vedtak fra Nav. Jeg satte i gang prosessen. Den gikk raskt igjennom hos Nav.

Jakten på en lignende jobb startet. Jeg søkte på en stilling som jeg fant. Da ble jeg invitert til et jobbintervju via Helt Med, for så å komme til runde nummer to med rektor ved Eiganes skole. De hadde en tilrettelagt stilling. Den var som assistent/servicemedarbeider. Rektor syntes jeg gjorde et godt inntrykk. Jeg fikk prøve meg i jobben i tre måneder. Det åpnet døren for en fast jobb. Nå har jeg jobbet ved skolen i snart fire år.

Etterpå begynte jeg å tenke på alle som var i samme situasjon. Men som ikke har jobb. Mange har ingen annen mulighet enn å jobbe i en VTA-bedrift.

En dag fikk jeg møte Johannes Tveitnes. Vi har begge omsorg for andre. Vi hadde begge klart å finne oss jobber, men ønsket også å hjelpe andre.

På Arendalsuka fikk vi treffe politikere. Vi sa til dem at altfor mange unge er utenfor arbeidslivet. Mange er uføre og trenger hjelp fra mor og far.

Vi var med på debatter med politikere for å få fram dette.

Da vi satt i bilen hjemover, så tenkte jeg at det ikke ble noe mer. Men det hadde jo vært en fin opplevelse.

Plutselig hørte jeg fra baksetet: – Vi skal ikke sende et brev til kongen? Vi kan be om et møte med ham?

Det gjorde vi. Men så kom pandemien. Vi måtte vente til den var over. Etter pandemien prøvde vi på nytt. Og kongen, han ville gjerne høre på oss.

Den 23. mai 2022 var vi klare. Mediene ble interesserte. Vi var med på «God morgen Norge» på TV 2 direkte. De var også med til Slottet.

Til og med arbeidsgiverne våre stilte opp. Vi fortalte kongen hva vi gjorde i jobbene våre og for Helt Med. Kongen ble stolt av oss. Han sa at hvis det er noen som får dette til, så er det dere. Vi ble rørt alle sammen. Til og med kongen fikk en liten tåre i øyekroken. Det ble en fin dag sammen med fine folk. Det var vel ingen av oss som hadde tro på at det vi holdt på med, ville bli noe stort eller at noen ville høre på oss. Men der tok vi feil. Vi hadde egentlig blitt «kjendiser» uten å vite om det.

Året etter var vi igjen i Arendal. Der kjente flere oss igjen. Vi møtte presidenten på Stortinget. Og ham fikk vi en fin samtale med – om inkludering. Både i jobb og generelt. Han sa han ble stolt av oss og inviterte oss til Stortinget. Han sa «når dere har vært hos kongen, så må dere jo også komme til meg». Dette takket vi selvfølgelig ja til og reiste til Oslo samme høst.

Det ble også en super dag hvor vi fikk fram budskapet vårt. Han skulle ta dette videre. Siden har vi jobbet veldig mye med foredrag. Vi har vært på skoler og i kommuner. Vi har ikke minst møtt ordførere.

Det er mulig at vi ikke ser resultatet av jobben vi gjør med én gang. Men vi vet at store resultater vil komme. Det er kjekt å se at folk lykkes og blir gitt muligheter. Enten det er å få seg fast jobb eller om det er å få det bedre sosialt.

Vi vet at vi har vært med på å bidra til at flere har fått troen på seg selv igjen. Det er dette som gir meg motivasjon til å fortsette videre med dette viktige arbeidet.

Adam Berge

Vi trenger å føle oss nyttige

Å ha en jobb er viktig. Kanskje enda viktigere enn vi forstår, vi som alltid har hatt jobb. Er du utenfor arbeidslivet, kan du kjenne på at du mangler noe viktig i livet. Vi mennesker trenger å bidra. Vi trenger noe meningsfylt å gjøre.

Noen opplever å være utenfor arbeidslivet ufrivillig i flere år. Det er ingen god følelse.

En jobb er ikke bare en jobb. For mange er det også et sted for samhold. Du møter kolleger, og dere prater sammen. Det er et sted hvor du hører til.

Uten et sted å høre til kan du føle deg på siden av samfunnet. Kanskje har du heller ikke et slikt samhold andre steder.

Derfor er det så viktig å sikre at alle har mulighet til å jobbe. Det må være lettere å slippe til. Da bør staten og kommunene se på flere muligheter. Kan de tilby flere små jobber lokalt? Til de som ellers sliter med å få seg jobb?

Ikke bare kan det gi bedre livskvalitet til dem det gjelder. Vi trenger flere hender i arbeid. Dette kan også være et viktig bidrag for samfunnet.

Berit B. Njarga, redaktør