Regjeringen vil bekjempe kriminalitet

Politikk: Mandag sa regjeringen at de vil bruke mer penger på å stoppe kriminalitet. De vil bekjempe kriminalitet blant barn og unge. De vil også jobbe mot organisert kriminalitet.

I 2025 vil de derfor gi 2,4 milliarder kroner mer til politiet. Det skriver nyhetsbyrået NTB. Det skal blant annet føre til mer politi i gatene.

Regjeringen vil lage beredskapsteam i kommuner som sliter med kriminalitet blant unge. De vil også bruke penger på andre tiltak som kan forebygge kriminalitet blant unge.

Flere nordmenn dør av alkohol

Alkohol: Flere drikker seg i hjel enn før. I 2023 døde 450 personer på grunn av alkohol. Antallet har økt etter pandemien. Ikke siden 90-tallet har så mange dødd av å drikke seg i hjel. Det sier FHI til radiokanalen P4.

Det er det høyeste antallet på 28 år. I fjor var det langt flere som døde av alkohol, enn av narkotika.

En stor del av de som drikker seg i hjel, er menn. Det gjaldt rundt 70 prosent av de som døde.

Besøksforbud

Politiet pågrep Marius Borg Høiby fredag. Han var på en hytte i Innlandet. Politiet mener han har brutt besøksforbudet han har mot en kvinne.

Høiby fikk forbudet 4. august. Da ble han siktet for vold og trusler mot kvinnen. Han mener han ikke har brutt besøksforbudet.

Et besøksforbud er at en person får et midlertidig forbud mot å besøke, kontakte eller forfølge en annen person.

Det kan også være et forbud mot å være på et bestemt sted.

Hvis en person bryter et besøksforbud, kan personen bli straffet for det.

Kort og klart

Nytt leksikon

Lille norske leksikon er et nytt leksikon på nett.

Det forklarer temaer på en kort og forståelig måte.

Leksikonet skal gi info som alle kan forstå.

Stine og familien sparer penger på å bo her

En familie på to voksne og to barn kan spare rundt 160 000 kroner i året. Men da må de bo enten i Nord-Troms eller Finnmark.

– Trenden her er at når unge stifter familie, så flytter de tilbake til Nesseby.

Det sier Berit Ranveig Nilssen til Klar Tale. Hun er ordfører i den samiske kommunen Unjárga - Nesseby.

Nesseby ligger sentralt i Øst-Finnmark. Kommunen grenser mot Tana, Vadsø og Sør-Varanger.

Stine Bjørkli (bildet) er en av dem Nilssen snakker om. Hun har flyttet hjem igjen. Bjørkli er utdannet spesialpedagog og flyttet med familien sin til Nesseby i 2023. Før bodde de i Tromsø, en av Nord-Norges største byer.

– I Nesseby er det mange muligheter for friluftsliv. Og så er det en trygg plass å vokse opp. Mannen min kommer ikke herfra, men har funnet seg godt til rette. Han synes Nesseby er et inkluderende sted, sier Bjørkli til Klar Tale.

I tillegg hører kommunen til den såkalte tiltakssonen, slik som resten av Finnmark. Det samme gjør sju kommuner nord i Troms. Målet med sonen er å skape en region som er attraktiv å bo i, arbeide i og drive næring i.

Området har slitt med at folk flytter fra. Tiltakssonen gir dermed noen fordeler du ikke finner andre steder i landet.

Fordelene i tiltakssonen var ikke årsaken til at Bjørkli flyttet tilbake til Nesseby. Men hun merker likevel fordelene på lommeboka.

– Ja, det er klart. Økonomisk sett er det annerledes å bo her enn i Tromsø.

Bjørkli har ikke regnet på hvor mye hun og familien sparer på fordelene.

– Men jeg får slettet deler av studielånet mitt, og barnehageplassen til dattera mi er gratis. Så er det også noen skattefradrag.

Rundt 860 personer bor i Nesseby i dag. I siste telling har kommunen vokst med ni personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB tror det vil bli flere folk i Nesseby i årene framover.

Flytter du til Nesseby, kan du få flere fordeler. Tomt til bolig er gratis enkelte steder. Takker du ja til jobb som sykepleier, får du 50 000 kroner i bonus. Kommunen har også ordninger med stipend for studenter i enkelte fag, for eksempel barnehagelærer.
Sistnevnte har fungert, ifølge ordfører Nilssen.

– Vi er en av de få kommunene som har full dekning av barnehagelærere, sier Nilssen.

Hun kan ikke med sikkerhet si at disse fordelene er den eneste årsaken til at folk flytter til Nesseby. Men kommunen har tidligere gode erfaringer med gratis barnehage.

– I Nesseby ble det innført gratis barnehage fra 2008 til 2012. Resultatet var at vi ble flere folk i kommunen. Flere familier med barn flyttet til, sier hun.

Nilssen mener hun ser effekten av tiltakssonen ellers i Finnmark. På godt og vondt.

For mens Nesseby har vokst, har nabokommuner krympet. I Vadsø har det blitt 85 færre folk. Sør-Varanger har krympet med 52 personer.

– Folketallet har gått ned i hele Øst-Finnmark i siste folketelling. Bortsett fra i Nesseby. Det er positivt for oss i Nesseby, men generelt blir det færre folk i Øst-Finnmark.

Nilssen tror gratis barnehage i tiltakssonen virker litt mot sin hensikt.

– Det vi ser, er at større kommuner i Finnmark, som Alta, tjener på det. Folk flytter til de store kommunene, som allerede har bra med folk. Kommunene i Øst-Finnmark taper på det.

Nilssen mener Øst-Finnmark burde hatt egne fordeler.

– Politikerne snakker om at det må bo folk inn mot grensa til Russland. Da trenger vi tiltak som gjør at flere vil bosette seg her. For det er her folketallet går drastisk ned.

– Hvilke tiltak ser du for deg da?

– Jeg tror Øst-Finnmark ville vært tjent med at det kun var gratis barnehage i kommunene her. Et annet tiltak er å fylle på kommunale næringsfond. Det kunne bidratt til mer aktivitet i næringslivet og flere arbeidsplasser.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Kort og klart

Befolkning

Unge flytter tilbake til Nesseby i Finnmark.

Kommunen tilbyr fordeler som gratis barnehage og tomt.

Nesseby vokser, mens nabo-kommunene sliter med å få folk til å bosette seg.

Her er noen av fordelene i tiltakssonen

Barnehage er gratis. Ordningen ble innført i 2023.

Du får slettet gjeld på studielånet ditt. Grensen er på 30 000 kroner i året. For lærere i grunnskolen er grensen på 50 000 kroner i året.

Du betaler mindre skatt. Med Finnmarksfradraget kan du spare inntil 20 000 kroner i året.

I tillegg slipper du å betale el-avgift. En arbeidsgiver slipper å betale arbeidsgiver-avgift.

En familie på to voksne og to barn kan spare rundt 160 000 kroner i året.

Drømmen om USA

I USA krangler de om hva de skal gjøre med all innvandringen. For mennesker som Ivanni handler det om å overleve.

– De spiser hunder og katter, freste Donald Trump i en TV-debatt. Kamala Harris ristet ofte på hodet over Trumps påstander i debatten. Begge vil bli president i USA, og innvandrere er et hett tema.

Mange mennesker drømmer om et bedre liv i USA. En av disse er Ivanni Herrera.

Hun og millioner av andre fra Venezuela har rømt fra kaoset i hjemlandet.

I fjor var Herrera på et krisesenter for hjemløse i delstaten Colorado.
Så måtte hun dra derfra – gravid i åttende måned.

Herrera reiste med fire år gamle Dylan i den ene hånden. I den andre dro hun en koffert med klær og tepper hun fikk med fra senteret.

Herrera kjøpte seg et telt. Pengene hadde hun og mannen samlet inn fra tigging på gata. De bor nær Aurora.

Mange innvandrere bor i denne byen midt i USA.

Flere og flere familier har reist fra Venezuela de siste to årene. De søker et bedre liv for seg og barna i USA.

Herrera flyktet først til Ecuador. Men livet der var heller ikke enkelt. Hun fant informasjon om livet i USA på sosiale medier. Der så hun folk fra Venezuela som smilte i fine klær. De poserte foran biler og skrøt av sine gode, nye liv.

Etter noen uker i USA lurte Herrera på om innvandrernes suksess var ekte. Nå befinner hun og familien seg midt i en stor konflikt i USA. Hvor mye hjelp skal innvandrere få? Skal de i hele tatt få noe?

I 2023 kom rundt 2,5 millioner innvandrere til USA over grensa i sør. De ville søke asyl. Så mange mennesker førte til problemer. President Joe Biden fikk skylda for at så mange kom.

Kamala Harris har lovet strengere regler for innvandring. Harris er demokratenes kandidat til å bli president. Innvandrere ved USAs grense mot Mexico har vært en viktig kampsak for motstanderen Trump. Et av hans valgløfter er at han vil stenge grensen.

Du må søke om å få en lovlig jobb i USA. Det er både dyrt og komplisert. Mange gir opp før de en gang har forsøkt. Flere må sove på gata.

Herrera er en av mange som lever fra dag til dag. Den amerikanske drømmen er langt unna.

Nikolea Solstad og NTB nyheter. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Vil til USA

I land som Venezuela er det kaos.

Mange søker asyl i USA.

I USA er innvandrere et viktig tema i valg-kampen.

En reise fra krig til håp: Ahmeds historie

– Barndommen min var fredelig og stabil inntil krigen startet i 2011, skriver syriske Ahmed.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Mitt navn er Ahmed. Jeg ble født 1. mai 2001 i byen Qusayr i Homs-provinsen i Syria. Barndommen min var fredelig og stabil inntil krigen i Syria startet i 2011.

Da konflikten ble verre, måtte vi forlate hjemmet vårt. Vi flyttet til byen Deir Atiyah nær Damaskus, hvor vi bodde i omtrent et år.

Familien min bestemte seg for å flykte til Libanon i søken etter trygghet.

Der bodde vi i en flyktningleir i omtrent syv år. Vi møtte vanskeligheter hver dag. Den libanesiske hæren trakasserte folk og raidet leiren.

Jeg begynte å jobbe i ung alder. Slik kunne jeg hjelpe familien min med det mest nødvendige.

I denne vanskelige perioden fikk søsteren min en alvorlig sykdom. Da legene i Libanon fortalte oss at de ikke kunne gi riktig behandling, begynte vi å lete etter en måte å komme oss ut av Libanon på – for å redde livet til søsteren min.

I 2020, med hjelp fra FN, klarte vi å reise til Norge. Søsteren min fikk nødvendig behandling der. Jeg og søsknene mine kunne gå tilbake til skolen etter nesten ni års avbrudd.

Endelig følte vi oss trygge og stabile etter mange år med frykt og usikkerhet.

Nylig var søsteren min gjennom en vellykket operasjon. Det er takket være den avanserte helseomsorgen i Norge.

Denne opplevelsen har bevist for meg at Muhammad Ali sitt sitat er sant: «Ikke tell dagene, gjør dagene tellende».

Etter alt vi har vært gjennom av krig, fordrivelse og vanskeligheter, sa jeg ofte at døden var det enkleste valget. Men jeg håpet alltid at en dag ville komme hvor jeg kunne leve et stabilt og trygt liv.

Nå lever jeg hver dag med håp og optimisme. Jeg sørger for å fylle den med gode minner, fordi livet fortsetter uansett hva.

Klar Tale har vært i kontakt med Ahmeds søster. Hun har godkjent publisering av informasjonen i dette innlegget.

Ahmad Sweid

Muligheten til et bedre liv

Se for deg at du bor i et farlig land. Her frykter du for livet til deg og din familie. Kanskje er det store forskjeller, mulighetene dine for et godt liv er minimale.

Er det da unaturlig å ville reise bort? Til et sted hvor barna dine kan være trygge? Til et sted der det er tilgang på mat, jobb og skole for barna dine?

I slutten av 2023 var 117 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge FN. Venezuela er et av landene mange mennesker reiser fra. Der er det kaos. Hvis livet i Norge føltes håpløst, farlig og uten muligheter, ville ikke du også reist et annet sted?

Hva ville du da ha gjort hvis landet du forsøkte å reise til, ikke ville tatt deg imot? De ville ikke syntes synd på barna dine. De ville forsøkt å sende deg hjem. De hadde kalt deg en snylter og fortalt løgner om deg, slik tilfellet er med presidentkandidat Donald Trump i USA.

Det er mange alvorlige kriser verden rundt. Vi vil få flere kriser som følge av klimaendringer og mangel på vann. Dette er utfordringer verden må håndtere de neste årene.

Det handler om menneskeliv. Å stenge grensene kan ikke være løsningen vi velger.

Berit B. Njarga, redaktør