Ingen gjenåpning av Orderud-saken

ORDERUD-SAKEN: I 1999 ble et ektepar og deres voksne datter drept på Orderud gård i Akershus. Mediene har fulgt saken tett. Sønnen til ekteparet og kona hans, Per og Veronica Orderud, ble dømt til 21 års fengsel. Begge har sonet ferdig. De søkte i 2018 om å få åpnet saken på nytt.

Mandag ble det kjent at saken ikke får ny behandling i retten. Det er ikke nye beviser som kan endre resultatet av en rettssak. Det sier statsadvokat Sturla Henriksbø, ifølge NTB. Tore Sandberg er privatetterforsker. Han har jobbet for å få saken gjenopptatt. Sandberg vil fortsette kampen.

Pride-parader flere steder

PRIDE: Juni er måneden for pride. Pride er en markering for kjærlighet, inkludering og mangfold.

Under pride er det arrangementer og parader mange steder i landet. Flere av disse starter denne uka. For eksempel i Drøbak og Kongsvinger.

Oslo har landets største pride-arrangement. Selve paraden er 29. juni.

Straffskyld

En 22 år gammel mann ble slått i hjel med et balltre i november i fjor. Hans tidligere kjæreste er tiltalt for drapet. Hun nekter straffskyld.

Ordet «straffskyld» består av to ord: «straff» og «skyld». Straff er en reaksjon på at du har gjort noe ulovlig. Skyld betyr at du tar ansvar for å ha gjort noe feil.

Hvis du erkjenner straffskyld, innrømmer du at du er skyldig i en ulovlig handling.

Selv om du ikke erkjenner straffskyld, kan du bli dømt for det du er tiltalt for.

Kort og klart

Kriminelle barn

Den siste tiden har ungdommer ranet andre ungdommer i Oslo.

Kriminalitet blant unge bekymrer politikere og politiet.

Byrådet i Oslo skal bruke mange millioner kroner på å forebygge kriminalitet.

Ikke lenger et sted du bare låner bøker

Bibliotekene har blitt noe annet enn de en gang var.

«Lån billetter til Brann-kamper på Stadion», skriver Bergen Offentlige Bibliotek.

«Har du pappaperm og lyst til å møte andre fedre i samme situasjon?» skriver Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger.

«Liker du å lage ting? Klippe, tegne, pusle, lime, male, brette, hekle eller bygge?»

Spørsmålene kommer fra Kroken bibliotek i Tromsø.

Hva har skjedd med norske biblioteker? Dit vi før i tiden dro for å bare låne bøker?

Biblioteket Deichman Bjørvika er vanskelig å overse. Det store bygget ruver høyt over bakken i Oslo. Inne er det allerede mange mennesker klokka 10 på en vanlig dag. I andre etasje er det flere familier. Barna blar i bøker og leker.

Studenter har satt seg ned. De har funnet fram datamaskiner og skolebøker. Grupper med turister har med seg kameraet.

Klar Tale har snakket med Merethe Lie. Hun er sjef for Deichman Bjørvika. Hvilken rolle mener hun biblioteket har i samfunnet i dag?

– Biblioteket er ikke lenger bare et sted hvor folk låner bøker. I dag er det en kulturell arena. Biblioteket har også mange spennende aktiviteter på programmet, sier Lie.

Lie sier at mange steder vi naturlig møtes, blir borte. I en slik tid spiller biblioteket en viktig rolle i nærmiljøene, sier hun. Deichman er landets eldste og største folkebibliotek.

Du kan også dra på forskjellige arrangementer på bibliotekene. Klar Tale har besøkt noen av dem. Der møtte vi Vincent som lærte norsk på språkkafé. Og Vårild som laget julegenser.

– Deichman tilbyr et stort utvalg av arrangementer. Hva slags vurdering gjør dere rundt hva dere tilbyr?

– Deichman skal levere relevant og variert innhold til alle som bor i Oslo. Det er vårt ansvar å belyse saker som er aktuelle i samfunnet, for folk i Oslo.

Biblioteket er også blitt en viktig arena for integrering. De jobber med å vise mangfoldet av stemmer i Oslo, ifølge Lie.

– Biblioteket skal hjelpe til med å bygge demokrati. Det skal legge til rette for frie ytringer og politisk engasjement.

Du skal finne noe som passer for deg på biblioteket. Enten du er ung eller gammel. Deichman er til stede allerede på helsestasjonene.

– Vi ønsker å være både den første og siste kultur-opplevelsen i folks liv.

Det er også program for barn, ungdom, unge voksne og voksne, sier Lie. Turister finner også veien til Bjørvika.

– Vi ser at folk fortsatt besøker oss om sommeren, sier Lie. Selv om mange folk i Oslo da forlater byen.

Bibliotekene lokker altså til seg mange i alle aldrer. Men hvordan står det til med lesingen blant folk? Ikke fullt så bra.

Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere krymper. Det viser Leserundersøkelsen 2024.

– Vi trenger et krafttak for lesing, mener både Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

81 prosent av oss leste eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av fjoråret. I 2021 var andelen litt høyere. Men noen er «superlesere» og leser minst 25 bøker i året.

Norske 10-åringer leser dårligere enn før. Det kunne regjeringen fortelle i fjor.

– Barna bruker stadig mer tid på skjerm både på skolen og hjemme, og mindre tid på papirbøker, sa Tonje Brenna, som da var kunnskapsminister.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Biblioteker

Et bibliotek er et sted hvor du kan låne bøker.

Men bibliotekene har blitt så mye mer.

Både språk-kafeer og studenter har funnet sin plass der.

Kvinnene tar styringen

Flest menn har makt i verden. Men i flere land har det skjedd en endring.

Blir et land mer likestilt med flere kvinner i politikken? Kanskje. Island var først ute med en kvinne som president. Det var i 1980. Da valgte landet Vigdís Finnbogadóttir. Hun har sittet lengst med makta av alle kvinner, helt til 1996.

Igjen har Island valgt en kvinne. Halla Tómasdóttir vant valget søndag 2. juni. Hun er forretningskvinne. Halla ønsker fremgang overalt. Hun vil utnytte Islands styrke til det gode, i innland og utland. Det står på hennes nettside.

59 land har hatt kvinnelige ledere i perioden 1960-2023. Det er rett under en tredjedel av alle land. Det viser tall fra statista.com.

Flere land har fått kvinnelige presidenter for første gang etter år 2000. Sist ute er Mexico. Claudia Sheinbaum er president fra 1. oktober. Landet er kjent for machokultur og høy kriminalitet. Også mot kvinner.

El País stiller spørsmålet mange nok lurer på:

Vil valget gi andre kvinner flere politiske rettigheter og beskyttelse? I et land der 11 kvinner blir myrdet hver dag?

Det har allerede skjedd endringer politisk. World Economic Forum skrev i høst at flere land har gjort en innsats. I India skal en tredjedel av de folkevalgte være kvinner.

Også Mexico har gjort en jobb, og hadde 50 prosent kvinner i parlamentet før valget. Men likestillingen har ikke nådd overalt. Få kvinner jobber. Og kvinner tjener bare 52,3 prosent av mennenes lønn.

Sheinbaum vil ha færre ulikheter mellom kvinner og menn. Hun vil jobbe mot vold mot kvinner. Det skriver Forbes.

I Afrika var det Liberia som fikk den første kvinnelige presidenten. De valgte Ellen Johnson Sirleaf i 2006. Hun fikk Nobels fredspris i 2011, blant annet for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet. Hun har styrket kvinners stilling i landet. Det skriver Nobelkomiteen.

Også Rwanda har kommet langt med likestilling. I 2020 var de blant topp ti land til å få bort forskjellene mellom kvinner og menn. Det skriver FN. Landet har flest kvinner i politisk styre av alle land i verden. I 2022 var andelen 61 prosent. I mange afrikanske land er det svært få kvinner i politikken. Tallet er rekordlave 3,2 prosent i Nigeria.

I Norge var andelen 45 prosent samme år.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Kvinner med makt

Flere land har fått kvinnelige presidenter for første gang etter år 2000.

I Mexico har de valgt en kvinne som president for første gang.

Mange land jobber for å få flere kvinner inn i politikken.

– I dag står altfor mange utenfor arbeidslivet

– De fleste kan jo tenke seg hvor kjipt det ville vært om ingen hadde forventninger til deg, skriver Adam Berge.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Å være inkludert betyr at du er med som en del av noe. At du er med, like selvfølgelig som alle andre.

Når du er ordentlig inkludert, så har du like muligheter. Uansett om du har en diagnose eller ikke. Du er naturlig med i fellesskapet med alle andre.

Jeg mener at alle skal få være med og bidra i arbeidslivet. Uansett forutsetning, og hvis de vil.

Ingenting er umulig. Ingen skal måtte stå utenfor. Arbeidsgivere må bli flinkere til å se på løsninger, ikke fokusere på diagnoser og begrensninger.

En diagnose kan fortelle oss noe om hvilke begrensninger en person kanskje har. Men den sier lite om hvilke ressurser en person kan sitte på.

For å oppnå ekte inkludering, så kreves en endret holdning i samfunnet. Det hjelper lite å ha fine ord om inkludering og likeverd skrevet på papir, hvis du ikke evner å praktisere det.

I dag står altfor mange utenfor arbeidslivet. Selv om de gjerne vil inn. Disse må vi ønske velkommen. Vi behøver alle som en.

Ved å fokusere på å la folk bruke ressursene sine på jobb, så blir begrensningene mindre viktige og mindre synlige. Ekte inkludering kan bare komme fra holdningene vi har. Har man ekte inkludering på et arbeidssted, så får man veldig gode arbeidsmiljøer.

Det betyr mye å ha en jobb. Betydningen er den samme for dem med funksjons-nedsettelser.

De fleste kan jo tenke seg hvor kjipt det ville vært om ingen hadde forventninger til deg. Hva skal du liksom stå opp for hver morgen da?

Jeg har vert heldig og har ikke vært uten arbeid. Etter at jeg fullførte videregående, så fikk jeg jobb på Eiganes skole.

På Eiganes skole er vi kolleger på samme lag. Av praktiske oppgaver så har jeg blant annet ansvar for å sjekke forskjellig utstyr, og eventuelt fikse det som kan fikses. Det kan være alt fra å sjekke lekeapparater i skolegården til å stramme en løs skrue på en stol. Ellers bidrar jeg med voksen tilstedeværelse som fører til mer trygghet for elevene i friminuttene.

Mine behov for å lykkes på jobb er nok ikke ulike de fleste andres behov. Jeg behøver å bli sett og få tilbakemeldinger, mulighet til å jobbe selvstendig og ha en fast person jeg kan henvende meg til.

I dag går samfunnet dessverre glipp av mange viktige ressurser. Og det er så unødvendig! Vi hører på nyhetene at vi går mot en fremtid som mangler hender og arbeidsfolk. Da synes jeg jo at vi i hvert fall må ta i bruk de hendene og arbeidsfolkene som vi har.

Adam Berge

Ikke nok at kvinner får makt

Kvinner har ikke de samme rettighetene som menn. Slik er det i mange land i verden.

I noen land er forskjellene små.

Island valgte den første kvinnelige presidenten i verden i 1980. De valgte en kvinne også ved årets valg. Island er landet i verden med minst forskjeller mellom kjønnene i år. Det viser en ny rapport.

Flere kvinner i politikk er viktig for likestilling. Men det er ikke nok at kvinner får makt. Disse må ønske likestilling for alle. De må bestemme politikk deretter. Forskjeller mellom kjønn blir ikke borte av seg selv. Det blir de heller ikke når kvinner styrer.

Landets ledere må ønske endring for alle kvinner. Både kvinner og menn som leder. Først da kan mulighetene bli de samme for begge kjønn i et land.

Island, Finland og Norge er landene med minst forskjeller mellom kjønn i verden. Her har kvinner best mulighet til å delta i politikken. Altså kan det ha noe å si.

Nye land har nylig valgt kvinnelige ledere for første gang. Vi håper de følger opp med politikk som gir endringer. For det går an.

Karin Flølo, reportasjeleder