Mange snusere ønsker å slutte

HELSE: Nesten halvparten av unge menn snuser regelmessig. Også mange kvinner bruker snus. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Blant personer som snuser regelmessig, vurderer over fire av ti seriøst å slutte i løpet av neste halvår.

Få unge røyker daglig. Det er flest røykere blant personer som er eldre, ifølge SSBs tall. 9 prosent av menn sier de har brukt cannabis siste 12 måneder, ifølge en ny undersøkelse. Det er en større andel enn før.

Frp gjør det bra over hele landet

POLITIKK: Fremskrittspartiet (Frp) gjør det bra om dagen. Noen målinger har vist at Frp er Norges største parti. Sylvi Listhaug (bildet) leder Frp.

I Innlandet er det mange som ønsker at Frp får makt. Unge personer melder seg inn i Frp, skriver kanalen NRK. Unge i fylket har kjempet imot nedleggelser av skoler.

I Finnmark har Frp blitt størst. Det viser en måling gjort for NRK og Altaposten. 24,4 prosent ville ha stemt Frp hvis det var valg i dag.

Nasjonal bevæpning

Politiet avsluttet nasjonal bevæpning. Det skjedde fra klokka 15 fredag.

Nasjonal bevæpning består av to ord. «Nasjonal» er det som gjelder hele Norge. Ordet «bevæpning» betyr at politiet bærer våpen til enhver tid mens de er på jobb.

Generelt bærer ikke norsk politi våpen. De har våpen liggende i bilene på en sikker måte. De kan bære dem med seg når
situasjonen krever det.

Meningene er delte, både blant folk og politikere. Noen syns at politiet alltid skal få bære våpen, mens andre sier nei.

Bevæpning er et tiltak. Hensikten er å sikre samfunnet når faren for angrep og terror er ekstra stor.

– Vi må være forberedt på å justere tiltak på kort tid. Det sier Tone Vangen (bildet) i Politidirektoratet i en pressemelding.

«Awesome» at alle i Norge kan engelsk, eller?

Du kommer langt med engelsk i Norge. Men innvandrere vil helst snakke norsk.

– Ingen engelsk, hører vi fra en vennlig og lærer-aktig stemme på språkkafé. Det er jo «chill» å snakke engelsk, siden det er et språk både innvandrere og nordmenn behersker. Men det er norsk deltagerne skal lære, og det finnes dessverre ingen «easy way».

– Alle snakker jo engelsk

41 år gamle Pradip Tamang har klart seg godt i Norge med det han kan av engelsk, både på jobb og ellers.

– Alle snakker jo engelsk, sier han og smiler.

Pradip fra Nepal kom til Norge for 11 år siden. Målet var å studere ved Ås utenfor Oslo. Etter studier ble han og kona værende i Norge.

Pradip følger konsentrert med når du snakker til ham. Han tenker seg litt om før de norske ordene kommer. En del norsk har han allerede plukket opp i løpet av årene i Norge.

Men nå har Pradip bestemt seg for å bli bedre. Han er deltager både på vanlig språkkafé og skrivekafé på Deichmann i Oslo.

– Jeg tenker at det er lurt å lære seg norsk hvis du vil bo her. Det er lettere å bli integrert, sier han.

Nordmenn er blant de beste

Nordmenn er nest best i verden i det engelske språket, viser en rapport fra EF. Du har kanskje lagt merke til det, de yngste av oss snakker like gjerne engelsk som norsk til hverandre. Som regel får YouTube, TikTok og dataspill skylda, eller æren.

Engelsk suser inn i det norske språket. Det inntar universiteter, restauranter, kafeer og andre arbeidsplasser. Blant unge er engelsk en del av språket i hverdagen. Språkviter Helene Uri reagerer. «Litt pinlig», kaller hun blandingen av språk som mange av oss driver med, ifølge kanalen NRK.

Det er «awesome» å være god i verdensspråket engelsk, er det ikke? Vel, kanskje ikke for dem som ønsker å lære seg norsk.

– Mange nordmenn bytter automatisk til engelsk i møte med en innvandrer, ofte i den tro at det gjør situasjonen enklere. Men dette kan faktisk være en barriere for språklæringen, skriver Mila Stiegler i et debattinnlegg. Hun lærer polske innvandrere norsk.

Snakker norsk på jobb

Tilbake på språkkafeen kommer ukrainske Kateryna Myshyna med en liten innrømmelse. Hun kan av og til bruke engelsk for å oppnå mer flyt i samtalen. 23-åringen kom til Norge for å studere. Hun søkte om studieplass like før krigen startet for fullt i Ukraina. Nå har hun norsk kjæreste og får beskyttelse fra Norge.

Mange av de yngre i Ukraina snakker godt engelsk. Men Kateryna har lagt merke til at noe er annerledes i Norge. TV-serier og filmer ikke er dubbet her. Ordet «dubbe» er selvsagt fra engelsk, og betyr at original tale blir erstattet med tale på et annet språk. Slik har vi nordmenn blitt utsatt for engelsk språk så lenge vi kan huske, både amerikansk, britisk og australsk.

Kateryna har uansett tenkt å lære seg norsk, og hun er godt i gang.

– Jeg snakker norsk, sier hun.

Å lære et nytt og ukjent språk, betyr å øve, øve og øve enda mer. Det vet greske Michail Papadopoulos. Tidligere i år skrev han et meningsinnlegg til Klar Tale. Han skrev at i Hellas er det mindre vanlig å prate engelsk eller andre språk. Du må kunne gresk.

– Det er samtidig en fordel. Du blir flinkere i språket på kort tid.

Innimellom deltagerne på kafeen på Lambertseter får vi plutselig øye på nettopp Michail. Han har byttet jobb og er for tiden ansatt i en restaurant. Bransjen har ansatte fra alle hjørner av verden. Det er blitt vanlig at du bestiller mat og drikke på engelsk. Men kommer du i prat med denne grekeren, er det norsk som gjelder.

– Ulike dialekter kan være litt vanskelig for meg, men på jobb snakker jeg norsk, sier han. Michail kom til Norge for rundt tre år siden, og sier at han brukte engelsk i starten. Så spurte han en kollega:

– Kan du prate norsk med meg på jobb i 30 minutter hver dag?

Karin Flølo. karin@klartale.no

Tusenvis blir solgt og misbrukt

Millioner av mennesker er moderne slaver i India. De blir utnyttet til tvangsarbeid og sexsalg.

Hvor mye er et liv verdt? Prisen for indiske Zarin var litt under 40 000 kroner.

Tusenvis av jenter blir solgt i India hvert år. De blir solgt for å selge sex eller for å bli gift under tvang. Problemet er størst i Vest-Bengal. Det er et fattig område og et viktig senter for handel av mennesker.

Det var også der tenåringen Zarin ble solgt av familien sin. Hun ble slått, dopet og voldtatt. Hun skulle gifte seg som 16-åring, mot sin egen vilje.

– Jeg ble gjentatte ganger slått og seksuelt misbrukt. Det forteller hun til nyhetsbyrået AFP. Stemmen hennes brister når hun forteller historien.

Zarin klarte etter hvert å rømme, noe mange jenter aldri klarer. Nå prøver hun å bygge opp livet sitt igjen.

Vold mot kvinner

I disse dager er det store demonstrasjoner nettopp i Vest-Bengal. Det var i dette området en kvinnelig lege ble voldtatt, torturert og drept i august i år.

Folk vil ha trygge arbeidsplasser for kvinner. Befolkningen krever sikkerhet for kvinner i et land der det skjer 90 voldtekter hver dag i snitt. Det viser tall fra myndighetene, skriver CBS.

I India er det også mange kvinner som opplever vold i nære relasjoner. Det viser tall fra Verdensbanken. Hver tredje kvinne opplever dette. Det er flere enn snittet ellers i verden.

Handel av mennesker er et stort problem

India er landet i verden der flest mennesker opplever å bli solgt. Organisasjonen Walk Free jobber for menneskers rettigheter. De skriver at 11 millioner personer lever som moderne slaver i India.

I Vest-Bengal der Zarin ble bortført, skjer mange liknende tilfeller. Her er unge jenter spesielt utsatt, viser en studie, selv om det også er mange menn som blir ofre for menneskehandel i landet.

Fattigdom er en viktig årsak til problemet. Foreldre ønsker at døtrene deres gifter seg inn i en økonomisk bedre stilt familie.

– I stedet blir jentene misbrukt. Det sier Pinaki Sinha fra organisasjonen Sanlaap. Den jobber for å stanse menneskehandel.

Når noen blir bortført og solgt, er målet oftest tvangsarbeid eller seksuell utnyttelse. Millioner av mennesker blir utnyttet til kommersiell sex i India. Det viser en rapport om menneskehandel fra USA i 2023, skriver NTB.

Walk Free skriver at indiske myndigheter etter 2018 har satt i gang tiltak mot menneskehandel. De mener det må gjøres mye mer. For handelen av mennesker har økt etter pandemien.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

– Mange nordmenn bytter til engelsk i møte med en innvandrer

Engelsk kan være en barriere i norskopplæring, mener Mila Stiegler.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Polske innvandrere utgjør en av de største gruppene med innvandrere i Norge. Slik har det vært i flere år.

For dem er norsk språk avgjørende for å åpne dører til bedre jobber og inkludering i fellesskapet.

Dette er ikke bare min erfaring som norsklærer. Det er også det studentene selv gir uttrykk for.

Polske innvandrere må betale for norskopplæring

Veien til å lære språket og finne seg til rette er sjelden enkel. Mange innvandrere får gratis opplæring i norsk. Men polakker må ofte betale selv. De skal samtidig finne jobb, bolig og forsørge familien. Mange lever fra hånd til munn i starten. (Ord og uttrykk er forklart til slutt i teksten).

Å bruke tid og ressurser på norskkurs krever mye. Jeg har sett hvor krevende det kan være å kombinere læring av språk med de mange praktiske og emosjonelle tilpasningene. Livet i et nytt land krever mye samtidig.

Samtidig er jeg utrolig stolt over dem som virkelig går inn for å lære språket og bygge seg et liv her.

Nordmenn snakker engelsk til innvandrere

Norskopplæring er likevel langt mer enn å sitte med en bok og pugge ord og grammatikk. Når språkopplæringen blir begrenset til norskbok og skrivebok, blir den ofte lite motiverende og fjern fra det virkelige liv.

Slike metoder kan føre til at den som skal lære, mister motivasjonen. De trenger å se hvordan språket kan brukes i hverdagen.

Effektiv språklæring handler derfor om å engasjere seg i språket. Du må bruke det aktivt på måter som føles relevante og meningsfylte.

Jeg velger å legge stor vekt på aktiviteter som samtalespill, diskusjoner om norske filmer, og refleksjoner over ting vi har opplevd og lært. Dette bringer språket til liv. Det gjør det lettere for folk å forstå hvordan norskkunnskapene deres kan brukes i praksis. 

Et viktig element i dette er også hvordan nordmenn møter innvandrere i det daglige. Mange nordmenn bytter automatisk til engelsk i møte med en innvandrer. Ofte tror de at det gjør situasjonen enklere. Men dette kan faktisk være en barriere for språklæringen.

Ved å snakke norsk gir nordmenn en mulighet for innvandrere til å praktisere og utvikle sine norskkunnskaper. Språket er mer enn ord – det er nøkkelen til * forståelse og fellesskap.

Ikke et mål å snakke perfekt

Det er også viktig for polske innvandrere å vite at målet ikke er å snakke perfekt norsk. Ingen forventer feilfri kommunikasjon!

Vi er alle mennesker, og alle kan gjøre feil – selv jeg, som har tatt mange års utdanning i Norge og vært lærer i mange år.

Det samme gjelder aksenten. Ingen bør skamme seg over å ha en aksent. Tvert imot, den viser at du behersker flere språk.

Å lære norsk er et bevis på mot og innsatsvilje. Når vi løfter blikket i norskopplæringen og ser den som en helhetlig prosess, gir vi innvandrerne de verktøyene de trenger.

Forklaring av ord og uttrykk:

* Å leve fra hånd til munn: Du lever på en måte så du akkurat har nok penger til det aller viktigste, som mat og bolig.

* Bringe språket til liv: Å bruke språket på en måte som du ville brukt det i virkeligheten.

* En barriere: Et hinder, eller noe som setter en stopper for noe annet.

* Nøkkelen til: I dette tilfelle er nøkkelen et annet ord for «det som skal til for å lykkes».

* Aksent: En måte å uttale språk på.

Mila Stiegler

Voksne kan være et skjerm-forbilde

Er all skjermbruken vår skadelig? Denne artikkelen skal handle om noe annet, for smarttelefoner og sosiale medier har kommet for å bli. Vi må rett og slett takle det.

Det kommer til å være skjermer på skole, hjemme og på jobb. Likevel er det en del timer igjen av døgnet der vi selv kan bestemme hva vi bruker tiden på.

Her kan voksne være barnas skjerm-forbilder. Vi kan gå foran og legge fra oss smarttelefonene, først og fremst for å være til stede i den virkelige verden.

Mobilen trenger som regel ikke være med når familien spiser middag. Den trenger ikke være med når du ser barne-tv med de yngste. Den kan også ligge i lomma når familien går tur i skogen. Må du plukke den opp når du treffer venninner eller kompiser?

Mange er nok bevisste og høflige, mens andre glemmer seg.

I stedet for å frykte alle følgene skjerm kan ha, kan vi stille oss ett enkelt spørsmål: Hvor mye tid vil jeg bruke på å leve livet mitt gjennom en firkant, som skjermen faktisk er?

Karin Flølo, reportasjeleder