Flere tusen demonstrerte

AKTIVISME: Lørdag var mange tusen personer samlet på Youngstorget i Oslo. De viste sin støtte til elever, lærere og studenter i Palestina. Det skriver NTB.

Der var også medisinstudent Manar Hazem Al Khodari fra Gaza. Hun holdt tale. Hun sier til NRK at du ikke kan gå en dag uten å se et hodeløst lik eller et amputert barn.

Norske lærere var til stede. De ville vise støtte til sine kolleger i Palestina. Mange skoler er rammet av krigen eller blir brukt som tilfluktssted.

Mpox-krise, men liten risiko i Norge

VIRUS: Utenriksdepartementet kaller mpox-situasjonen alvorlig. De mener det må et internasjonalt samarbeid til for å stanse spredningen av viruset. I flere afrikanske land er smitten stor. Spesielt i Kongo, skriver NTB.

Smitten har nådd Sverige. Verdens helseorganisasjon sier det er sannsynlig med flere importerte tilfeller i Europa den nærmeste tida.

Folkehelseinstituttet (FHI) sier det er liten risiko for stor smitte i Norge. De mener og at risikoen for nordmenn å utvikle alvorlig sykdom er svært lav.

Landsloven

Magnus Lagabøtes landslov er en tidligere lovbok for Norge. Den begynte å gjelde i 1274.

Landsloven var Norges første felles lovbok. Kong Magnus samlet hele landet under en lov. Den er et av de viktigste
dokumentene vi har fra middelalderen.

I år feirer vi 750-årsjubileum for Landsloven. I forbindelse med jubileet skal hele loven bli lest opp på NRK.

Landsloven ga blant annet arverett til kvinner for første gang. Den ga også befolkningen rett til å ferdes fritt og høste av naturen.

Kort og klart

Utdanning

Opplærings-loven er endret.

Hensikten er at flere skal inn i arbeids-livet.

Nye regler gjelder fra 1. august i år.

Risikerer livet for våre mobiler

Vet du hva som må til for å lage en mobiltelefon? I land som Kongo risikerer unge og voksne livet for å skaffe det som skal til.

I september 2020 fikk vi nok en vond påminnelse om hvor farlig gruver kan være. Mens verden var opptatt av korona, kjempet flere titalls arbeidere for livet og tapte. Kraftig regnvær gjorde at gullgruva i Kongo raste sammen.

Et annet sted på kloden sitter vi i sofaen og surfer på mobiltelefonene våre eller kjører vår nye elbil.
Mobilens og elbilens reise starter i gruver i land som Kongo, der konflikter herjer.

For eksempel må det rundt 40 ulike metaller til for å produsere en mobiltelefon. Batteriet er fullt av litium, kobolt og nikkel.

Mens telefonens elektriske forbindelser skjuler kobber, gull, sølv og wolfram. Kongo er rikt på metaller, som består av ulike mineraler.

Metallene og mineralene ender til slutt opp i land som Kina, der de lager mange telefoner. Landet har enormt mange mennesker som kan gjøre jobben for en billig penge. Store selskaper som Apple og Samsung selger mobilene sine videre til oss forbrukere – over hele verden.

Tilbake til der det hele starter – i gruvene i Kongo. Tinn, tantal, wolfram og gull kalles 3TG-mineraler. De kommer fra land med konflikt. Kobolt blir også vurdert som et mulig konflikt-mineral. Det skriver Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). De lager rapporter om mineralene.

Det er risiko for at menneske-rettigheter blir brutt.
Folk kan bli tvunget til å jobbe i gruvene.

– Vi finner 3TG-mineraler i områder med mye konflikt. Kobolt og kobber finner vi utenfor disse områdene, sier Bjørnar Østby.

Han er lektor i studier om fred og konflikt ved Oslo Nye Høyskole. I områdene med kobolt og kobber jobber store selskaper fra utlandet. De kommer fra land som Sveits, Canada og Kina.

Det er også problemer med disse store gruvene, sier Østby. Blant annet når gruvene skal bli større. Da har folk sine hjem vært i veien. Kongolesere har blitt tvunget ut av hjemmene sine.

I mindre gruver jobber vanlige, kongolesiske folk. De bruker enkle verktøy og egne hender for å finne mineralene.

Arbeidet kan være farlig og dødelig. Bare i Kongos kobolt-gruver dør opp mot 2 000 personer årlig i ulykker, ifølge nettstedet The Republic.

Det har også blitt bevist at barn har jobbet i gruver. Rundt 40 000 barn jobbet i gruver sør i landet i 2014, skriver direktoratet DFØ.

Grupper med våpen kan også være til stede i gruvene. Kongo sliter med voldelige grupper. De tar kontroll over områder. Gruvene er bare én av mange måter de kan tjene penger på, sier Østby.

Nå for tiden er M23 den største gruppa i landet. Regjeringen og hæren har ikke klart å få kontroll på den. M23 stopper alle ved grensen til Uganda. De ber alle som skal forbi, om å betale. Slik har de tjent flere millioner, sier Østby.

Gruppa bruker våpen og vold for å få makt. Det har gått utover vanlige mennesker. Kongolesere har flyktet fra hjemmene sine. Mange kvinner og barn har blitt utsatt for seksuell vold.

Det har blitt gjort forsøk på å passe på at mineraler kommer fra steder uten konflikt. USA prøvde dette i 2010. Men forsøkene har ikke gjort situasjonen i Kongo bedre.

– Én av årsakene er at det er vanskelig å spore mineralene. De går gjennom flere ledd. Gruppene finner måter å lure systemet på, sier Østby.

Det er også mange som frivillig jobber i gruvene. Årsaken er at det er svært få jobber i området. Noen lever av å drive med jordbruk. Men de tjener som regel ikke penger på det. Gruvene er noen ganger den eneste muligheten de har til å tjene penger. I verste fall kan jobben koste dem livet.

– De som jobber i gruvene, får dårligst betalt. Men det er de som gjør den vanskeligste og farligste jobben.

Kongo er et land rikt på ressurser. Men landet har en lang historie med vold og kamp om makta. Det går hardt utover vanlige folk som må rømme fra hjemmene sine.

– Dessverre er det ingen enkel løsning på dette.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Metaller

En mobil-telefon trenger ulike metaller.

Land med konflikt kan ha disse metallene.

Barn og voksne risikerer livene sine i gruver.

83 år siden sist et land invaderte

Ukraina har tatt en bit av Russland. Landet opplever nå den største invasjonen siden andre verdenskrig.

Russere i Kursk får poser med mat. De står i kø for å hente hjelpa de trenger fra Røde Kors. Ukraina har tatt en bit av området de bor i. Russland flytter nå flere tusen av eget folk bort fra kampene.

Ukraina påstår at de har tatt russere til fange. I tillegg kan de ha tatt et område på rundt tusen kvadrat-kilometer.

6. august kom det ukrainske soldater inn fra flere kanter. Russerne virket lite klare. Med seg hadde ukrainerne utstyr som land i Vesten har gitt dem, skriver NTB.

Volodymyr Zelenskyj er president i Ukraina. Han valgte lenge å være taus. Men så brøt han stillheten. Han sa at Ukraina nå er inne i Russland.

– Det er «absolutt rettferdig» å angripe, sa Zelenskyj om fienden. Kursks fungerende guvernør sa at 12 sivile ble drept den første uka.

Eksperter og andre lurer på hva Ukraina vil oppnå. Zelenskyj sier nå at de vil lage en buffersone, som er et nøytralt område som skal ligge mellom de to fiendene.

I februar 2022 startet Russland full krig mot Ukraina. Noen år tidligere hadde de tatt halvøya Krim fra Ukraina. Russland har tidligere sagt at de vil ha områder i Øst-Ukraina. Først da kan de snakke om fred.

Men nå er russerne sinte.

– Samtaler om fred er satt på vent i lang tid. Det sier regjeringen i Russland.

Russland har blitt invadert av et annet land før. Tyskland gikk til angrep på det som den gang var Sovjetunionen i 1941. Dette var starten på en årelang lang krig mellom statene. Rundt 26 millioner mennesker døde på sovjetisk side. Langt færre tyskere døde, ifølge Store norske leksikon.

Tilbake i Kursk er fortvilelsen stor. Folk må flykte. Rundt 200 000 har dratt hjemmefra, ifølge NTB.

Russland vil også sende flere soldater til Belgorod, som ligger nær regionen Kursk.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Kort og klart

Kursk

Ukraina har angrepet området Kursk i Russland.

Det er lenge siden sist Russland ble invadert av et annet land.

Russere i Kursk må flykte fra hjemmene sine.

– Velkommen tilbake til Verdal, Reem

– Historien trenger å bli fortalt, slik at stemmene blir hørt i samfunnet og i debatt i det offentlige rom, skriver Hilde Daleng.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Varaordføreren i Verdal svarer på Reem Alatasis innlegg. Alatasi skrev om hvordan det er å bli integrert i Verdal sammenlignet med storbyen. Valget av bosted falt til slutt på Oslo.

Jeg leste dine ord i debatt i Klar Tale. Det er vondt å lese historien din, der du beskriver å bli tvunget på på flukt. Historien trenger å bli fortalt, slik at stemmene blir hørt i samfunnet og i debatt i det offentlige rom.  

Mennesker blir drevet på flukt fra alt som betyr noe i livet. En spent situasjon i verden fører til flere mennesker på flukt. De må starte på nytt – uten de blanke arkene, fordi arkene er farget mørke av det de har opplevd i hjemlandet. Og teksten på de mørke arkene er uforståelig i det nye landet.

Norge gir mennesker trygghet gjennom demokrati og rettsstaten. Samfunnet har blitt bygd opp over generasjoner, og nå er det vi som har ansvaret for å føre videre demokratiet og bygge samfunn. Fra generasjon til generasjon utvikles og overføres holdninger.  

Barnehage og skole er viktige institusjoner for å utvikle samfunnet. Men det er også en møteplass for foreldre. Idrett og kultur, der ildsjeler gjør en viktig jobb, gir tilbud på fritiden i lokalsamfunnene. Å skape et samfunn som er trygt og godt å leve i, som gir oss en tilhørighet, er alle sitt ansvar.

Verdal er bygd og by. Bygde-samfunnene og deler av tilbudene i byen driftes på frivillighet. Det er et iboende ønske om at Verdal skal være et godt sted der du kan vokse og utvikle deg. Integrering handler om å ha gode strukturer i samfunnet til alle. Men det handler også om å se hvert enkelt menneske.

Reem Alatasi, du er hjertelig velkommen tilbake til Verdal, hvis du får nok av storby. Det er mulig å bo i Verdal, men heve blikket og se på hele regionen som et sted å jobbe. Det åpner flere muligheter. Det er billigere å bo enn i storbyen. Det er et sted der du blir sett og har mulighet til å bidra. Og det er mange spennende muligheter for jobb i 60 minutters avstand.

Hilde Daleng, varaordfører i Verdal

Vi må ta kampen for Kongo

Mobilen er blitt vår følgesvenn. Den er med oss overalt. Vi bytter til stadig nye mobiler. Eller skaffer oss elbil. I batteriene til begge finner du metallet kobolt. Et metall som i stor grad kommer fra gruver i DR Kongo.

Landet har svært mange metaller. Men mange gruvearbeidere jobber på gamlemåten, med lite sikkerhet. Ulykkene er mange. Barn jobber i gruvene.

Dessverre er det ikke den jevne kongoleser som får pengene fra de enorme ressursene. Han eller hun opplever farlige arbeidsforhold og lav lønn, ofte under minstelønn. Ironisk nok er DR Kongo fortsatt et av de fem fattigste landene i verden. Det skriver Verdensbanken.

Både gruveselskapene og de som bruker metallene i sine produkter, må stille flere krav. Gruveselskapene har økonomi til å sikre menneskerettighetene, ifølge IBGDH.

Endringer kan bare skje om flere vil bidra til å skape dem. Både blant gruveselskapene, produsentene – og deg som kjøper produktet. Det er en felles kamp som vi må ta sammen, på vegne av de som fortjener en tryggere hverdag og en skikkelig betaling for strevet.

Berit B. Njarga, redaktør