Vold i både Oslo og Bergen

KRIMINALITET: To menn er pågrepet etter vold i Oslo på 17. mai. Slåssingen startet på åpen gate, viste en video hos NRK.

En kvinne ble slått bevisstløs. Hun fikk fingeren knekt, skriver nyhetsbyrået NTB. Kompisen hennes fikk bank. En av de siktede innrømmer noe av det som skjedde. Den andre nekter straffskyld. det var også flere andre til stede, skriver TV 2.

I Bergen ble en mann slått med knyttet neve. Det skjedde natt til 18. mai. Mannen skal ha forsøkt å stoppe en slåsskamp.

Varmt vårvær i Norge

VÆR: Det er veldig varmt i store deler av Norge. Det skyldes varm luft som kommer fra Russland. Onsdag, torsdag og fredag kan bli de varmeste dagene. Vestlandet, Østlandet og Trøndelag kan få over 25 grader. Det sier meteorolog Marit Berger til avisa Dagbladet.

Også badetemperaturen i sjøen har steget. I Oslo ligger den på rundt 17 grader tirsdag.

I deler av Nord-Norge har det vært kaldt i starten av uka. Flere steder har det kommet snø. Det skal ikke bli like kaldt i nord fremover. Men de får ikke de høye temperaturene som i sør.

Jordbruksoppgjøret

Norske bønder er enige med staten om jordbruksoppgjøret. De har forhandlet om hvor mye bøndene skal tjene.

"Jordbruksoppgjøret" består av to ord: jordbruk og oppgjør. Jordbruk er arbeidet med å holde husdyr, eller med å produsere planter som blir mat til dyr og mennesker. Oppgjør er utbetaling av lønn eller en godtgjøring.

En bonde som jobber full stilling, vil tjene 85.000 kroner mer etter jordbruksoppgjøret.

Norges Bondelag er fornøyd med avtalen. De mener bonden nå får bedre mulighet til å tjene bedre.

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag syns ikke avtalen er god nok. Tor Jacob Solberg tror mange bønder blir skuffet.

Kort og klart

Nett-aviser

Bare halv-parten av de unge leser nett-aviser daglig.

Det gjelder unge i tidlig tjueåra.

Unge mennesker får med seg nyheter på sosiale medier i stedet..

Hvordan kommer kokain til Europa?

Kokain er blitt mer vanlig. Det blir stadig funnet store mengder av det ulovlige stoffet. Hvor kommer det fra, og hvordan havner det her?

Europa er truffet av en "bølge av kokain". Det sa Europol i 2022. Og det fortsetter. Det er blitt mer vanlig å ruse seg på det ulovlige stoffet. Kokain er et av de vanligste ulovlige rusmidlene i Europa, ifølge en rapport.

Hvert år blir det satt nye rekorder i beslag av kokain. I Norge tok Tolletaten beslag i 2,3 tonn kokain i 2023. Det er mer enn etaten har beslaglagt de siste ti årene til sammen.

– Vi vet at det kommer narkotika inn til landet jevnt og trutt, hele tiden. Det sa Lars Orning nylig til Klar Tale. Han jobber i Tolletaten.

Banankasser, containere eller skroget på et skip. Det er mange måter å smugle det ulovlige stoffet inn til Europa.

Men hvor kommer kokainet fra? Det meste lages i lang i Sør-Amerika. Hovedsakelig i Colombia.

Så må stoffet føres til Europa. Kriminelle fra Balkan ordner mesteparten av transporten, ifølge det amerikanske byrået DEA. Det skriver nyhetsbyrået NTB. Kriminelle grupper fra Balkan blir kalt Balkan-kartellet.

Smuglerne fra Balkan har i mange år jobbet sammen med kriminelle i Sør-Amerika. Helt siden tidlig på 2000-tallet. Og det tok lang tid før smuglingen ble kjent. Måten Balkan-kartellet jobber på, har blitt kjent de siste årene. Én av årsakene er at de ikke har noen streng struktur med en såkalt gudfar på toppen, ifølge NTB. En gudfar er en slags kriminell leder.

Men etterforskning og beslag har avslørt deler av måten de jobber på. Mer enn 6.500 mistenkte er pågrepet, ifølge Europol.

Kriminelle fra Balkan har også blitt tatt for smugling i Norge. I fjor ble fem albanere tatt. De forsøkte å frakte 150 kilo kokain inn til Vestlandet.

Tolletaten ser at smuglerne bruker lovlig transport for å føre kokain til Europa. De sa Øystein Børmer i vinter. Han er sjef i Tolletaten. Smugling i containere på skip er særlig vanlig. Det gjør det vanskeligere å oppdage forsendelser.

Land i Europa jobber sammen. De vil ha slutt på smuglingen. Samarbeidet Havnealliansen ble startet i januar i år. Norge er et av landene i alliansen.

– Fjorårets store beslag av kokain i Norge er en påminnelse om at de kriminelle nettverkene ikke kjenner grenser. Det sa justisminister Emilie Enger Mehl i vinter.

Hun kalte narkotika et stort problem. Det er ofte utgangspunktet for andre typer kriminalitet, sa hun.

– Ofrene er ikke bare misbrukerne. Men også mennesker som utsettes for vold, drap og trusler.

Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no

Kort og klart

Smugling

Folk bruker mer kokain enn før.

Norske tollere fant 2,3 tonn kokain i 2023.

Balkan-kartellet har mye av ansvaret for å frakte narkotika fra Sør-Amerika til Europa.

Fakta om kokain

Kokain er et ulovlig rusmiddel.

Kokain gir en rask og intens rus. Den varer normalt fra 15 til 60 minutter.

Folk ruset på kokain kan føle seg mer våkne og pratsomme.

Kokain kommer fra bladene på kokabusken. Planten vokser i Sør-Amerika.

Du kan bli avhengig av kokain. Kokain kan gi bivirkninger. Som kvalme, kramper, angst og paranoia.

Bivirkninger kan også være farlig høy puls, høyt blodtrykk, forstyrret hjerterytme, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

Kilde: Korus

Varmen er dårlig nytt

Allerede om ni år kan jorda ha blitt 1,5 grader varmere.

Verden var på sitt varmeste i 2023. I 2033 kan jorda ha blitt 1,5 grader varmere. Det viser en prognose fra Copernicus.

Endringene i klimaet truer mennesker, økosystemer og natur, mener verdensorganisasjonen FN. Valgene vi tar i dette tiåret, påvirker kloden i tusenvis av år.

Politikere verden over har avtalt å begrense global oppvarming. Verden skal ikke bli mer enn 2 grader varmere. Og helst ikke mer enn 1,5 grader varmere enn i tida før vi begynte med industri.

Professor Asgeir Sorteberg jobber ved Bjerknessenteret. Han tror et normalår på jorda vil være 1,5 grader varmere rundt år 2035.

– Vi har allerede sluppet ut store mengder drivhusgasser. Målet nå er å ikke komme så mye over 1,5 grader, sier Sorteberg.

Men blir det gjort nok for å klare målet som politikerne har avtalt?

– Nei, ikke for å klare tograders-målet. Jeg regner med at politikerne mener det de har skrevet under på. Da må det blir gjort mer enn det som blir gjort nå, sier han.

Han tror jorda i verste fall kan bli 2,5 til 3,5 grader varmere.

– verden har ikke gjort nok de siste 30 årene.

Sorteberg sier at klimaet på jorda har vært stabilt de siste 10.000 årene. Nå har det skjedd store endringer på bare 50 til 60 år.

Både planter og dyr er tilpasset det klimaet de har hatt i mange tusen år. Det skjer raske forandringer. Noen ser vi allerede. Det er vanskelig å tilpasse seg noe nytt like fort.

– Vi snakker om tørke, ekstreme hetebølger og redusert produksjon av mat. En del steder kan bli ulevelige. Da vil mange folk måtte flytte.

Skogene brenner. Ekstrem nedbør og flom er andre eksempler. Og havet vil stige sakte, men sikkert. Det kan bety at mange må flytte.

– Store deler av verdens befolkning bor i kystnære områder, forklarer Sorteberg.

Han sier vi vet lite om økosystemene. det vil si alle arter som lever på et sted, og miljøet de lever i. For eksempel korallrevene. Hvordan vil de takle så store og raske forandringer? De kan slite med å overleve en oppvarming på over 2 grader, sier Sorteberg.

Han tror noen arter vil dø ut, og andre arter vil måtte flytte. Og noen arter vil få det bedre.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Verden blir varmere

Rundt 2035 er verden 1,5 grader varmere, tror forskere.

Det gir endringer både for mennesker og naturen.

Mange økosystemer vil slite i høyere temperaturer.

– Jeg sa til meg selv: Grip sjansen

Hvem er jeg, hva kan jeg, hva vil jeg og hvorfor er jeg her? Skribent Majed Saleh fant noen svar.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Hvem er jeg, hva kan jeg, hva vil jeg og hvorfor er jeg her i Norge? Disse tingene var ikke lett å finne ut av.

Jeg havnet i Nordstrand bydel i Oslo. Så startet jeg på voksenopplæringen på Helsfyr. Jeg begynte på andre kurs. I tillegg var jeg med på språkkafé hver mandag på biblioteket. Der ble jeg kjent med mange folk. Jeg traff mange frivillige som hjalp innvandrere som nylig har kommet til Norge.

En skoledag ble jeg invitert til et møte med informasjon. Det handlet om å finne en jobb. De kalte det Menn i helse.

Da fant jeg svar på hvem jeg er, hva jeg kan og hva jeg ville. Jeg sa til meg seg: Hei mann, grip sjansen.

Rett etter møtet ringte jeg til han som rekrutterte folk til kurset. Jeg presenterte meg selv. Jeg fortalte hva jeg kan med mine erfaringer fra Storbritannia.

Han spurte om jeg kunne bli med på Teams-møte dagen etter. Ja, det kan jeg, svarte jeg. Etter tre intervjuer ble jeg en av de valgte kandidatene.

I mellomtide går jeg fremdeles på språkkafé og møter min gode lærer. I tillegg går jeg på norskkurs, fordi jeg må ha minst B2-nivå i norsk for å praktisere jobben min i Oslo kommune. Eller hvis jeg vil utdanne meg videre.

Min mening er at vi alltid må være positive i livet. Særlig når vi søker muligheter. Vi kan finne støtte rundt oss når vi trenger det.

Majed Saleh

De unge bør lese nettavisene

Færre unge leser nettaviser. De vil ha nyhetene fortalt gjennom lyd og video. De vil ikke lese artikler på nett, men går til sosiale medier. Det viser Norsk mediebarometer.

Det kan være et problem for demokratiet. I høst kom det frem at norsk ungdom kan mindre om demokrati enn før. Kunnskapsministeren sa at de unges nyhetsvaner er en utfordring.

Flere norske medier er på sosiale medier, som TikTok. Å lage videoer for TikTok er én ting. Norske medier må også sikre de unge tilgang på relevante nyheter.

Skal vi sørge for å være et land med opplyste ungdommer? Da må vi tørre å lage videoer om det som er viktig. Ikke bare om det som er morsomt eller underholdende. Vi må ha tro på at også de unge bryr seg om mer alvorlige nyheter.

Når befolkningen endrer vaner, må vi som nyhetsmedier tilpasse oss. Skal vi sikre de unge informasjonen de trenger, har vi en jobb på gjøre. Samtidig som vi fortsetter med å formidle det som er viktig.

Berit B. Njarga, redaktør