Klar Tale, onsdag 23. oktober 2024
Om lydversjon av Klar Tale
Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.
I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.
Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
Klar Tale Norge
Fattige velger bort sunn mat
SIFO: Dyr mat gjør det vanskelig for de med dårlig råd. De bør få mer i økonomisk sosialhjelp, mener Sifo. Sifo forsker på norsk forbruk. De beregner også hvor mye penger nordmenn trenger for å klare seg.
Deres tall viser at en gjennomsnittlig familie bruker 44 000 kroner mer på mat nå enn for tre år siden, skriver nyhetsbyrået NTB.
Sifo sier at mange ikke klarer å dekke utgiftene sine. De anbefaler regjeringen å gi mer i sosialhjelp. Men regjeringen vil vente til 2026.
TV-aksjonen satte ny rekord
INNSAMLING: Søndag 20. oktober var det TV-aksjon. Innsamlingen hadde 50-årsjubileum i år. De samlet inn mer penger enn noensinne før. Det er samlet inn over 366 millioner kroner. I år går pengene til Barnekreftforeningen.
– Det er et fantastisk resultat, som hele Norge har bidratt til. Det sier Trine Nicolaysen til NRK. Hun er daglig leder i Barnekreftforeningen.
Pengene skal gå til familiehus ved fire sykehus i Norge. Da kan de syke barna få bo sammen med familien sin når de er til behandling ved sykehuset.
Navn i nyhetene
Tom Hagen
31. oktober 2018 forsvant Anne-Elisabeth Hagen fra sitt hjem i Lørenskog. Hun var gift med Tom Hagen.
Tom Hagen er forretningsmann og milliardær. I 2020 ble Hagen pågrepet av politiet. Han ble siktet for drap eller medvirkning til drap på kona. Hagen har hele tida avvist å ha hatt noe med konas forsvinning å gjøre.
Fredag 18. oktober sa politiet at saken mot Tom Hagen blir henlagt. De har ikke grunn til å tro at han er involvert i at kona er forsvunnet.
Tre andre menn er siktet i saken. Politiet fortsetter å etterforske disse tre mennene.
Kort sagt
Natt til søndag 27. oktober skal du stille klokka til vintertid. Da stiller du klokka en time bakover. Vintertid er norsk normaltid. EU foreslo i 2018 å slutte med sommertid. Men ingenting er bestemt foreløpig. Norge vil følge de andre europeiske landene, sier næringsministeren.
Mandag traff en kraftig storm Vestlandet. Vinden var oppe i 40 meter per sekund noen steder. Ferger og fly ble innstilt. Flere trær har veltet, og en bobil tippet og tok fyr. Måløybrua måtte stenge. Stormen flyttet seg lenger nord mandag ettermiddag.
Skolene i Bergen har varslet om mobbing blant elever på sosiale medier. Nå må de slutte å bruke sosiale medier på skolens datamaskiner. Skolebyråd Daniel Hägglund sier skolene har vært tydelige på at de vil stenge for sosiale medier. Det blir tatt på alvor, skriver Bergens Tidende.
Enes vil inspirere unge
Jenter fikk ikke spille basketball i hjemlandet Tyrkia. Nå jobber Enes for at alle over hele verden skal få delta i idretten.
– Kan du ringe Ronaldo?
– Hvor mye penger har du?
– Har du spilt mot LeBron James?
– Hvor høy er du?
Elevene i 6. og 7. klasse på Tøyen skole i Oslo spør ivrig.
Enes Kanter Freedom smiler vennlig mot elevene 2,11 meter over bakken. Den høye mannen er tidligere proff basketballspiller. Han har blant annet spilt i NBA, Nord-Amerikas største basketball-liga.
Men Freedom bruker også stemmen sin. Han kjemper for frihet, menneskerettigheter og likestilling.
Aktivisme har sin pris
Det koster å bruke stemmen sin.
Freedom har blant annet kritisert tyrkiske myndigheter.
Det har kostet ham passet til hjemlandet sitt.
Freedom er også upopulær i Kina. Han har kritisert landet for diskriminering av folket i Tibet. Kritikken førte til at Kina sluttet å sende kampene til laget på TV.
Rollen som aktivist har kostet Freedom karrieren i basketball, ifølge ham selv. Ingen klubber vil signere avtale med ham.
Ble nominert til fredsprisen
Det er få andre idrettsstjerner som bruker stemmen sin som Freedom gjør. Engasjementet hans blir lagt merke til over hele verden.
I 2022 ble han nominert til Nobels fredspris. Nominasjonen kom fra Grunde Almeland i partiet Venstre.
Freedom bruker stemmen sin også til å endre idretten. Det er en av årsakene til at han besøker Norge.
– Jeg reiser verden rundt for å inspirere barn så mye som jeg kan, sier Freedom til Klar Tale.
Norge var et av landene han ville besøke, på grunn av nominasjonen til fredsprisen, sier han.
– Nominasjonen betød mye for meg. Jeg ville gi noe tilbake til Norge. Den beste måten jeg kan gjøre det på, er å prøve å inspirere de unge.
– Det er mange privilegerte barn der ute. Samtidig er det mange som er mindre privilegerte, sier Freedom.
Han ønsker å møte og snakke med dem alle.
– De stiller mange gode spørsmål. Vi snakker mye om basketball. Men også om spørsmål som er større enn basketball. Som rasisme, eller hva det betyr å være en suksessrik idrettsutøver, forteller han.
Idrett for alle
Freedom jobber for tiden med et større prosjekt. Det handler om mangfold og inkludering i idretten.
– Jeg vokste opp i Tyrkia. Der fikk bare gutter lov til å drive med idrett da jeg vokste opp. Søsteren min ville også spille basketball, men familien min lot henne ikke gjøre det. Det var ikke akseptert i samfunnet, sier han.
Det vil Freedom endre på. Idretten skal være for alle, mener han.
Tilbake i gymsalen på Tøyen skole står kampklare elever. Elevene dribler seg rundt og forbi den høye mannen. Basketballen treffer hyppig kurvene på begge sider av banen. Kanskje har skolen noen fremtidige spillere i NBA?
Freedoms budskap til elevene er klart:
– Jeg håper dere også kan få en slik plattform som jeg har fått. Og at dere bruker plattformen til å inspirere og opplyse yngre generasjoner.
Andre kilder: NRK, The New York Times
Anders Stensland Olsen. anders@klartale.no
Klar Tale Tema
Slik fungerer det amerikanske valget
Amerikanerne står foran en viktig oppgave 5. november. Hvem vil de skal bli USAs neste president?
Tirsdag 5. november er en viktig dag for USA. Amerikanerne skal velge hvem de ønsker å ha som president de neste fire årene.
Rundt 240 millioner personer har mulighet til å stemme ved valget. Likevel er det færre som faktisk stemmer. Tall fra nyhetsbyrået NTB viser at 150 millioner kommer til å stemme.
Hvem kan amerikanerne velge mellom?
Det står mellom to ulike kandidater.
Den ene er Donald Trump. Han har tidligere vært president og er republikaner. Trump har med seg J.D. Vance som visepresidentkandidat.
Den andre er Kamala Harris, som er demokrat. Hun er visepresident i dag. Harris har med seg Tim Walz som visepresidentkandidat.
Hva er forskjellen på
republikanerne og demokratene?
Republikanerne er konservative.
De vil at staten skal styre mindre. De ønsker lavere skatter, de vil ha flere rettigheter rundt våpen og de vil ha strengere regler for innvandring og abort.
Demokratene er liberale.
De ønsker at mer skal bli styrt av staten. De vil ha et sikkerhetsnett som skal hjelpe de som trenger det (slik som Norge har Nav for eksempel). Demokratene har også mye fokus på at kvinner skal ha rett til å ta abort. De vil også ha flere tiltak mot klimaendringer.
Hvem kan stemme?
Amerikanske borgere som er 18 år eller eldre, kan stemme. De som bor utenlands, har også mulighet til å stemme. De må sende inn en søknad om å få stemme på nettstedet votefromabroad.org.
Når får vi vite hvem som vinner?
Vanligvis får vi vite hvem som vant på selve valgnatten. Forrige gang tok det noen dager å telle opp alle stemmene. Den nye presidenten tar over i Det hvite hus først i januar.
Hvordan fungerer presidentvalget?
Amerikanerne skal stemme på den kandidaten de synes virker best. Likevel er det ikke kandidaten som får flest stemmer som nødvendigvis vinner.
Hver delstat har et visst antall stemmer. USA kaller dette valgmannskollegiet.
Hva er valgmannskollegiet?
Hver delstat i USA har et visst antall valgmannsstemmer. Hvor mange stemmer de har, baserer seg på hvor mange som bor der. For eksempel har en stor delstat som California 55 stemmer. Små delstater som Nord-Dakota og Sør-Dakota har tre.
Det er totalt 538 valgmannsstemmer. For å vinne valget, må en kandidat få minst 270 av stemmene.
Det er valgmannsstemmer som avgjør hvem som vinner valget. Den som vinner i en delstat, får alle valgmannsstemmene staten har. Da Trump ble valgt som president forrige gang, kjempet han mot Hillary Clinton. Da fikk Clinton flest stemmer totalt, mens Trump fikk flere valgmannsstemmer og vant.
Men Maine og Nebraska har egne system. Der går ikke alle valgmannsstemmene til den som fikk flest stemmer, men blir fordelt basert på oppslutning. Maine har fire valgmannsstemmer og Nebraska har fem.
Hva er en vippestat?
Ved hvert valg blir det ofte snakket om vippestater. Noen delstater bytter ofte mellom hvordan de stemmer. Ved enkelte valg stemmer de på republikanerne, mens i andre valg stemmer de på demokratene. Disse statene får mye oppmerksomhet siden de kan avgjøre hvem som vinner valget.
California har stemt på demokratene siden 1980-tallet. I Texas har flertallet nesten alltid stemt på republikanerne. Noen delstater gjør sjelden det samme. Blant dem er: Arizona, Michigan, Nevada, North Carolina, Georgia, Pennsylvania, Wisconsin.
Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no
Klar Tale Verden
Slik kan du forstå konflikten
Israel kjemper for livet, men palestinere dør. Her er konflikten i Midtøsten enkelt forklart.
I mange tiår har verden forsøkt å løse konflikten i Midtøsten, uten å klare det.
Jøder flyttet til Midtøsten
Når vi snakker om konflikten i Midtøsten, er det den mellom Israel og Palestina vi tenker på.
Mange land i verden ser på Palestina som en egen stat i dag. De regner Vestbredden og Gaza som Palestina. Men før i tiden var Palestina mye større.
Fra slutten av 1800-tallet flyttet jøder fra Europa til Palestina. Jødene hadde sine røtter i området, og de ønsket seg en egen stat. I Palestina var de lite velkomne.
Israel ble til
Etter andre verdenskrig fikk jødene sin egen stat – i Palestina. Nazistene hadde drept millioner av jøder under krigen, og nå var verden villig til å gi jødene en stat. FN laget en plan for deling av området. De to folkene skulle få litt hver. Greit, sa jødene. Palestinerne sa nei.
Like etter startet den første, store krigen. Kort fortalt ble den jødiske staten Israel til, og palestinerne måtte flykte.
Konflikten lever videre
I dag står konflikten uløst. Krigen herjer på Gaza. Samtidig slåss Israel mot Hizbollah i Libanon.
Hvorfor? Jo, Israel har fiender på alle kanter. Militæret til Israel har spesielt én viktig jobb. Det skal forsvare staten Israel og folkene som bor der. Israel har holdt streng kontroll med palestinerne i en årrekke. Israel møter motstand i form av angrep fra både Hizbollah og Hamas, som er i Gaza.
Flere land er innblandet
Flere land er innblandet i konflikten i Midtøsten. Iran og Israel er både fiender og rivaler. En mulig krig mellom landene skremmer verden.
USA hjelper Israel. Iran hjelper gruppene som kjemper imot Israel.
Hvem har løsningen?
Palestinerne og Israel må ha hver sin stat. Det er en løsning flere støtter, blant annet Norge. Men denne mulige løsningen ser ut til å være langt unna.
Flere hundre tusen israelere bor på palestinske Vestbredden. Politikere i Israel stritter imot løsningen med to stater. Det gjør også statsminister Benjamin Netanyahu.
– Vi kjemper for livet, sa han nylig i en tale i FN.
Inntil videre forsøker land i verden å få til en avtale om pause i angrepene, uten å lykkes.
Andre kilder: NTB, FN, Klar Tale.
Karin Flølo og Nikolea Solstad. karin@klartale.no
Vil Moldova bli med i EU?
MOLDOVA: President Maia Sandu har søkt om medlemsskap i EU for Moldova. Nå fikk også folk i Moldova si sin mening. Ja til EU-siden fikk flest stemmer, men nei-siden var nesten like stor. Sandu mener at andre har påvirket valget. Det ble tolket som at hun skylder på Russland.
En hel bygd i sorg i Sverige
SVERIGE: Tre unge personer døde i en bilulykke. Det skjedde i Luleå i Sverige natt til søndag. De døde er 18 og 17 år gamle. En ung kvinne ble hardt skadd. En hel bygd sørger, sier en person til avisa Aftonbladet. Årsaken til ulykken er uklar.
Fethullah Gülen er død
USA: Fethullah Gülen var presidenten i Tyrkia sin erkefiende. Nå er han død, meldte tyrkisk TV. Gülen bodde i USA, men Tyrkia har prøvd å få ham utlevert. Han fikk skylda for et kuppforsøk i Tyrkia i 2016. Dette har han selv nektet for, skriver nyhetsbyrået NTB.
Klar Tale Klar mening
– Jeg løper på fotballbanen. Han løper fra bombene
– Jeg vet at det er krig andre steder i verden, men det gjør ikke denne krisen mindre, skriver 15 år gamle Darlington Chinamerem Richard.
Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.
Hvorfor bry seg?
Jeg løper på fotballbanen.
Han løper fra bombene.
Jeg leker kul.
Han leker soldat.
Jeg tuller og tøyser.
Han gråter og skriker.
Jeg er i Norge.
Han er i Sudan.
Hvorfor bry seg?
Siden 15. april 2023 har det vært borgerkrig i Sudan. Den har vært utrolig brutal. Drap. Bombing. Voldtekt. Plyndring. Branner.
Minst 25 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Mange sulter i hjel fordi det er mangel på mat. Ikke nok med at det er lite mat, men det er også mangel på rent drikkevann. Litt over 6 millioner er på flukt i eget land, mens 1,6 millioner har flyktet fra landet. (Kilde for tall: FN).
Hvorfor bry seg?
Det er en rekke andre problemer i Sudan, som mangel på sykehus. Minst 70 til 80 prosent av sykehusene er ute av drift. Dette gjør mesteparten av populasjonen syke. Det å være syk og ha mangel på mat og drikke gjør at du blir sliten og svak.
Hvorfor bry seg?
Jeg bryr meg fordi det som skjer, er galt. Det er uforståelig at det ikke blir skrevet mer om. Jeg vet at det er krig andre steder i verden, men det gjør ikke denne krisen mindre. Det har gått over et år, og verden bryr seg ikke. Denne borgerkrigen må ikke bli glemt.
Bryr du deg?
Darlington Chinamerem Richard
Klar Tale Sport
Vålerenga sitt kvinnelag i fotball vant Toppserien søndag. Laget fra Oslo ble også seriemester forrige sesong. Det er fortsatt noen kamper igjen av sesongen, men Vålerenga har nok poeng til å vinne. Brann er nummer to på tabellen.
Håndballklubben Vipers Kristiansand unngår konkurs. En gruppe investorer har sagt ja til å overta driften av klubben. Det sittende styret vil gi seg, og et nytt styre skal velges. Vipers er et av verdens beste håndballag. De har vunnet Champions League tre ganger.
Kampen om hvem som vinner Formel 1 har tatt seg opp. McLaren sin fører Lando Norris er 57 poeng bak Max Verstappen, som kjører for Red Bull. For å vinne et løp får førerne 25 poeng. Andreplassen får 18, mens nummer tre får 15 poeng.
Klar Tale Mening
De viktige forbildene
Unge trenger gode forbilder. Forbilder som bidrar med noe positivt. Dessverre er det mange som fungerer som forbilder uten å fortjene det.
Det hjelper hverken de unge eller samfunnet at de er forbilder. De bidrar ikke med noe viktig. Kanskje heller tvert imot.
En god del influensere er i denne kategorien. De påvirker, men på hvilken måte? Med å få unge til ønske seg et annet utseende, mer penger, kulere klær? Målet deres ser ut til å være å tjene mer penger, ikke å hjelpe andre.
Basketspilleren Enes Kanter Freedom bruker sin status som kjent idrettsutøver til noe viktig. Han har tatt valg som har påvirket ham selv negativt. Det har han gjort for å hjelpe andre.
Freedom vil inspirere og hjelpe de unge. Han gjør det for ungdommen, ikke for sin egen status eller inntekt. Han bruker sin status som kjent idrettsutøver for å gjøre endringer. Han vil gjøre verden bedre.
Det er slike forbilder vi trenger flere av.
Berit B. Njarga, redaktør
uklar tale
Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".
Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?
Du må minst ha en treårig utdannelse for å bli politi i Norge. I år fikk rekordmange studenter jobb etter at de var ferdig utdannet, ifølge regjeringen.
Justisministeren sier:
– Regjeringen har jobbet målrettet for økt budsjett og flere stillinger i politiet etter krevende år med krig og høy prisvekst. Fra årets avgangsstudenter med bestått avgangseksamen, har 319 fått jobb som politi, hele 90 prosent av kullet.
Vi foreslår noen forenklinger og dropper litt informasjon.
– Regjeringen har jobbet for at politiet skal få mer penger. De trenger å ha flere personer på jobb. I år har ni av ti av årets ferdig utdannede studenter fått jobb som politi.
Sluttannonsering
Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.