Slik unngår du å bli lurt på Black Friday

HANDEL: Black Friday nærmer seg. Fredag 29. november er dagen med alle tilbudene. Mange butikker starter i god tid før.

Men er tilbudene gode? Forbrukerrådet gir deg noen tips, slik at du unngår å bli lurt. De ber deg sammenligne priser ved å bruke tjenester som prisjakt.no.

Mange vil kjøpe varer fra norske nettbutikker. Forbrukerrådet ber deg om å sjekke at butikken faktisk er norsk. Det er lett å tenke at norsk tekst på nettsiden betyr norsk butikk.

Long covid kan være årsak til økt sykefravær

HELSE: Mange av oss har vært smittet med koronaviruset, både én og flere ganger. Noen forteller at de har plager i etterkant, såkalt long covid.

Samtidig har mange vært borte fra jobb i tiden etter pandemien. Sykefraværet har økt. Deler av årsaken kan være long covid og infeksjoner i luftveiene, mener Nav-forsker Ivar Lima. Det skriver avisa VG.

FriFagbevegelse.no omtalte saken først. De skriver at utmattelse er et viktig symptom på long covid.

Turistskatt

Regjeringen åpner for turistskatt i alle kommuner. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Ordet «turistskatt» består av to ord. En «turist» er en person som besøker et annet sted for å oppleve nye ting og ha det hyggelig. En «skatt» er en avgift du betaler til myndighetene uten å få noe tilbake direkte.

Kommuner skal selv få bestemme om de vil kreve skatt fra turister. De kan kreve skatten inn gjennom overnatting, men skatten kan maks være 5 prosent av prisen for overnattingen.

Regjeringens forslag skal ut på høring. Organisasjonen NHO Reiseliv er kritisk til slik skatt. Den vil gjøre ferien dyrere også for nordmenn.

Kan Norge bli et EU-land?

For 30 år siden sa det norske folk nei til EU. Nå kan EU-striden bli aktuell igjen.

Tusenvis møtte til fakkeltog. På plakater sto «NEI» med store bokstaver. Folk trosset vær og vind for å si klart ifra. Et medlemskap i EU skulle Norge ikke ha.

28. november er det 30 år siden folket fikk si sin mening om et medlemskap i EU. EU-striden har vært blant de virkelig store sakene siden 1945. Den delte Norge i 1994. 52,2 prosent av folket sa nei til EU og 47,8 prosent sa ja. Også i 1972 sa flertallet nei.

I dag står Norge fortsatt utenfor EU. Både Finland, Danmark og Sverige har for lengst meldt seg inn i unionen. Samtidig kjemper flere land for å få komme inn i varmen.

Hva er EU?

Den europeiske union (EU) har 27 land som medlemmer i Europa. Nesten 450 millioner mennesker bor i EU-landene til sammen. Tidligere ble EU kalt EF og EEC. EU har sitt hovedsete i Brussel i Belgia. Sju organer styrer EU. De har ulike oppgaver, blant annet å vedta lover som gjelder alle i EU.

Det som i dag er EU, ble til på 1950-tallet, rundt et tiår etter andre verdenskrig.

Hva mente de som sa nei til EU?

Norge måtte få styre seg selv. Vi hadde klart å bygge opp en velferdsstat. Norge hadde tjent godt med penger på olje og gass. Flere fryktet at et medlemskap i EU ville true velferden. Folk var også opptatt av hva som kunne skje med fiskeri og landbruk. Billigere varer fra andre land i unionen kunne gi dem trøbbel.

Lederen i Senterpartiet ble en slags leder for nei-siden. Anne Enger Lahnstein hadde selskap av en bevegelse som het Nei til EU.

Hva mente de som sa ja til EU?

Norge måtte være en del av fellesskapet. Uten medlemskap kunne Norge bli isolert og utenfor politisk. Arbeiderpartiet (Ap) gikk inn for å søke om medlemskap for Norge. Det vedtok Aps landsmøte i 1992.

Flere partier var for at Norge skulle inn i EU. Høyre var et rent ja-parti. I Ap og Frp var de splittet.

Kan Norge skifte mening?

Politisk lever EU-kampen fortsatt i Norge. Europa har endret seg mye siden 1994. Verden står overfor en klimakrise. Russland har invadert Ukraina, og Europas mektige partner USA får snart ny president.

Høyre er et av Norges største partier, og neste år er det stortingsvalg. De er sterke tilhengere av at Norge skal melde seg inn i EU, ifølge Ine Eriksen Søreide. Hun er fra Høyre og snakket om EU etter høstens valg i USA.

– Å være på utsiden kan være en enorm utfordring, sa Søreide på Politisk kvarter, ifølge Nettavisen.

20. januar tar Donald Trump over som president i USA. Han vil beskytte amerikansk økonomi ved hjelp av høyere avgifter på varer fra utlandet. Det kan bety trøbbel for Europa, som driver handel med USA. EU kan lage avtaler med USA, men kommer Norge til å få bli med?

På den andre siden står partiet SV. De sier nei til et medlemskap i EU. Norge må kunne råde over seg selv. Partiet Ap ønsker seg heller et sterkt samarbeid med Europa. Statsminister Jonas Gahr Støre ønsker ikke en ny debatt om EU nå.

Siden 90-tallet har Norge, Island og Liechtenstein hatt en avtale med landene i EU, kalt EØS-avtalen. Norge og nordmenn nyter godt av rettigheter, blant annet innen handel og arbeidsliv. Samtidig har vi visse forpliktelser.

Hva mener så folket om EU i nyere tid? Et flertall er fortsatt imot at Norge skal bli medlem i unionen. Det skrev kanalen NRK senest i fjor. De unge er mest usikre.

Andre kilder: snl.no, norgeshistorie.no og regjeringen

Karin Flølo. karin@klartale.no

Menneskene som blir igjen i Øst-Ukraina

Det bodde en gang folk her. Men nå er landsbyer nesten tomme.

Utbombede hus ligger på rekke og rad. Noen står fortsatt som tomme skall. Andre er jevnet med jorda. Råtnede paprika henger på visne planter.

Russiske styrker rykker fram fra flere kanter. Det tvinger folk i Donetsk-regionen på flukt.

I Andrijivka er hyllene i butikkene like tomme som landsbyen.

– Dette er de siste brødene. Vær så snill å ta dem, sier butikkeier Anatoliy til en kunde. Noen mennesker er fortsatt igjen.

Anatoliy har blitt værende. Han vil holde butikken åpen. Anatoliy vil også hjelpe de eldre og de funksjonshemmede.

– Det er de som ikke har noe sted å dra. De har ikke penger eller slektninger, forteller han, ifølge NTB.

Hvis strømmen i byen forsvinner helt, er det slutt. Da vil 37-åringen reise til kona og deres lille barn, som allerede har forlatt stedet.

I februar har krigen i Ukraina rast for fullt i tre år. På den ene siden står Russland, på den andre Ukraina – med vestlig støtte.

Mange er spente på hva som vil skje når USA får ny president. Kan han få slutt på krigen, slik han har sagt? Og til hvilken pris? Russland vil ha deler av Ukraina.

I mellomtiden må folk redde livene sine. De får melding på telefonen. «Kjære innbyggere i Donetsk-regionen! Redd dere selv og deres kjære! Evakuer» står det.

69 år gamle Fedir Gjyvin har ingen planer om å forlate området. Han holder til i et tilfluktsrom. Slik beskytter han seg fra de russiske angrepene. Han har skaffet seg hermetiske grønnsaker.

Hva om russiske soldater kommer? Da vil han dra dit datteren er, rundt 40 mil vestover.

– Men jeg har tid, mener han.

I byen Dachne står Olga i en øde gate. Hun undersøker et nytt krater skapt av en granat.

Hun sier hun ønsker å oppleve den «freden på 24 timer», den som USAs neste president har lovet.

– Vi vil bare ha fred, selv om det betyr å gjøre en avtale med djevelen, sier den 59 år gamle læreren.

Karin Flølo og nyhetsbyrået NTB. karin@klartale.no

Derfor drar så mange fra X

– På jobb for en trygg hovedstad! Det kunne Oslo-politiet fortelle folk på Twitter i 2011. I flere år har de fått folk til å le litt, eller passe seg for trøbbel. I forrige måned logget politiet av – for godt.

Twitter ble til i 2006. Siden har millioner av mennesker logget på. De har fått sagt smått og stort i korte meldinger. Men så kjøpte Elon Musk Twitter. Mediet fikk navnet X.

Over tid har flere sluttet å bruke X. Avisa The Guardian er ett eksempel. De skylder på rasisme og forstyrrende innlegg, skriver NTB. Nylig meldte fotballklubben Werder Bremen seg ut av X. Klubben syns det er for mye hat på X.

Også Statistisk sentralbyrå (SSB) har logget av X. Men da ble det bråk.

– Skam dere, skrev én i en kommentar til at SSB gir seg på X.

SSB kom med nyheten dagen etter valget i USA. X-eier Musk støtter USAs neste president. Flere tolket det slik at SSB hadde en politisk mening da de dro fra X. Selv sa SSB at valget i USA ikke hadde noe å si for deres beslutning.

Det er fortsatt mange som vil bruke X. Musk selv er også aktiv, han svarte blant annet da The Guardian kritiserte X. «De er irrelevante» skrev han.

Hvor drar de som slutter å bruke X? Bluesky. Plattformen har fått mange ny brukere. Bluesky har passert 20 millioner brukere, ifølge egne tall.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Norske «Ibelin» på Oscar-liste

FILM: Filmen «Ibelin» er på en Oscar-liste. Den er kvalifisert til å bli vurdert av Oscar-akademiet. Oscar-prisene gis til de beste filmene. De blir delt ut neste år i USA. Veien til en Oscar-pris er lang. Før jul kommer en kortliste, skriver TV 2. «Ibelin» er en dokumentar. Den tar for seg livet til gameren Mads «Ibelin» Steen.

Barn bruker mest engelsk

SPRÅK: Engelsk er det språket barn og unge bruker mest når de er på sosiale medier, eller ser film, serier eller TV-program. Det viser tall fra Medietilsynet. Samtidig er norsk det språket som blir mest brukt når de unge leser, ser eller hører på nyheter.

En krangel om penger

Klimaet endrer seg. Mer flom, kraftigere regn, tørke og hav som stiger. Forskere har advart oss lenge.

Igjen skulle land i verden møtes til klimatoppmøte. Et så stort problem må landene løse sammen, og alle må bidra.

Men så ble møtet en krangel om penger. Fattige land raser mot rike land. De rike vil ikke betale nok. Samtidig slipper de rike landene ut store mengder klimagasser. De fattige landene må bære mye av konsekvensen. De har et enormt behov for hjelp.

– Et klovneshow, sa Juan Carlos Monterrey Gómez til Reuters, skriver NTB. Han er forhandler fra Panama, et land der folk må flykte som følge av høyere hav. Gómez var lite begeistret under toppmøtet.

Penger var et viktig tema under årets møte. Men også kutt i utslipp var diskutert. Der var det litt lettere å bli enige – om å kutte mer i utslippene av klimagasser. Det høres kanskje litt selvsagt ut i en tid der vi begynner å merke at klimaet endrer seg.

Årets klimatoppmøte ga ingen enorm optimisme, syns vi. Samtidig har vi ikke noe annet valg enn å fortsette å bidra.

Karin Flølo, reportasjeleder