Mange flere unge uføre enn i 2010

HELSE: I 2023 fikk rundt 20 000 unge uføretrygd. Det er dobbelt så mange som i 2010. Også flere mottok støtten AAP.

Riksrevisjonen undersøker hvordan staten bruker penger. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er riksrevisor. Han kaller dette for en urovekkende utvikling. Myndighetene gjør for lite. De sier det er kritikkverdig at den arbeidsretta hjelpen ikke får flere mellom 18 og 30 år over i arbeid eller utdanning.

Jobben Nav gjør, er ikke god nok for denne gruppen. Heller ikke hjelpen de med psykiske lidelser får, er bra nok, sier Riksrevisjonen.

Foreslår ny abortlov

POLITIKK: Regjeringen foreslår ny abortlov. Den ble lagt frem av helseminister Jan Christian Vestre fredag. Med dagens lov kan gravide kvinner velge abort selv fram til uke 12. Denne grensen vil regjeringen utvide til uke 18.

Stortinget skal stemme over lovforslaget. Partiet SV sier at dette er en viktig sak for å styrke kvinners menneskerettigheter.

Senterpartiet er uenig i at grensen skal gå ved 18 uker. Kristelig Folkeparti (KrF) reagerer sterkt på forslaget.

Diplomatpass

Marius Borg Høiby er siktet for kroppskrenkelse, skadeverk og trusler. Han er sønnen til kronprinsesse Mette-Marit.

Marius har hatt diplomatpass. Det har han hatt siden han var barn, skriver VG.

Ordet «diplomatpass» er satt sammen av to ord. En «diplomat» er en representant for Norge i utlandet. «Pass» er et dokument som viser hvem du er og hvor du kommer fra.

Også kongefamiliens medlemmer har diplomatpass. Marius Borg Høiby er ikke kongelig.

Har du diplomatpass, kan du slippe krav om visum ved innreise i andre land.

Hva sier rådene om kjøtt?

Du bør ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka. Det gjelder spiseklare produkter.

Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe (ku/okse), svin, sau og geit.

Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen.

Ha et minimalt inntak av bearbeidede kjøttprodukter. Det er produkter som salami, spekemat, bacon og pølser.

Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjærkre som kylling, kalkun, and og høns.

Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av hvitt kjøtt, som nuggets og kyllingpølser.

18 utøvere skal kjempe om gull

Gull, sølv eller bronse? Hvor mange medaljer klarer Norge å ta med seg fra Paralympics?

Den franske byen Paris gjør seg nok en gang klar for å ta imot utøvere. 28. august er det klart for Paralympics. Rundt 4 400 utøvere skal delta.

– Det er det største sportsarrangementet for folk med funksjonsnedsettelser. Og det tredje største sportsarrangementet verden over.

– Paralympics skjer på samme sted og samme arenaer som De olympiske leker.

Det forteller Tom Vanhove når han skal forklare hva Paralympics er.

Vanhove har selv vært med på Paralympics to ganger.

Han var en goalballspiller.

Goalball er kun én av idrettene. Totalt er det 22 idretter hvor utøvere skal kjempe om 549 medaljer.

Av de 4 400 utøverne er det 18 fra Norge. De skal kjempe i alt fra badminton, bordtennis, friidrett, roing, dressur, skyting, svømming og sykkel.

Skal vi tro Cato Zahl Pedersen, har de store forventninger til Paralympics. Pedersen er leder for Paralympics hos Olympiatoppen.

– Forberedelsene har gått veldig bra. Vi har jobbet tett med trenere og utøvere for å sikre at alt er tilrettelagt for at de skal kunne yte sitt beste, sier han til Klar Tale.

Norge har satt seg et mål om å kjempe om seks medaljer. Det er to mer enn i Tokyo 2021, men to færre enn i Rio 2016. Pedersen sier at konkurransen er tøff, men at troppen er godt forberedt.

På spørsmål om hvem han har mest tro på, nevner han alle. Men han trekker likevel fram enkelte som har vist gode resultater denne sesongen.

– Vi har sterke kandidater som Salum Kashafali, Birgit Skarstein og Aida Dahlen. Disse har vist gode resultater tidligere, og vi har stor tro på at de kan hevde seg, sier Pedersen.

Sommerens OL gikk ikke smertefritt, flere klagde på varme rom og dårlig mat, for å nevne noe.

Pedersen er optimistisk før utøverne reiser ned.

– Det er alltid noen utfordringer, spesielt når det gjelder transport og logistikk. Men vi er godt forberedt, sier han.

Denne sommeren har avisa The New York Times skrevet om Norge som idrettsnasjon. «How Norway Became a Powerhouse for All Seasons», skriver avisa.

Samme spørsmål stilte vi til Zahl Pedersen.

Han sier det har med kulturen vår å gjøre.

– Vi har en sterk kultur for å jobbe sammen og støtte hverandre. Dette fellesskapet er en viktig del av hvorfor vi lykkes, sier han.

Med fellesskap så mener han at det er så mange idretter som trener sammen. Folk henter inspirasjon og motivasjon fra andre enn sin egen idrett.

– De deler erfaringer, og dette er med på å skape den gode kulturen vi har.

Zahl Pedersen gleder seg til Paralympics starter og håper Norge kan gjøre det godt.

– Vi har som mål å forsøke å kjempe om å være blant de 35 beste nasjonene.

Petter Johansen Skipperø. petter@klartale.no

Kort og klart

Kampen om gull

Paris arrangerer Paralympics 28. august.

Norge har 18 utøvere og mål om 6 medaljer.

Norsk idrett lykkes på grunn av samarbeid og fellesskap.

Bekymret for smitte

M-kopper sprer seg raskt i Kongo. Folk bor tett i leirer og har liten tilgang på vaksiner.

Sarah Bagheni hadde hodepine, feber og kløende hud. Hun visste ikke at symptomene kunne være fra m-kopper (mpox). Bagheni visste heller ikke hvor hun kunne få medisinsk hjelp.

Hun bor i flyktningleiren Bulengo. Det ligger øst i Kongo.

– Vi vet ingenting om dette. Jeg ser på henne uten å kunne hjelpe, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, sier Habumuremyiza Hire.

Han er gift med Bagheni. De har snakket med nyhetsbyrået AP.

M-kopper er en internasjonal folkehelsekrise. Det sier Verdens helseorganisasjon (WHO). Utbruddet startet i Den demokratiske republikken Kongo.

Tidligere har det vært én type m-kopper, som før ble kalt apekopper, som spredde seg. Siden 2022 har 107 personer i Norge vært smittet. Det gjaldt for det meste homofile menn.

M-kopper-virus subtype I er endemisk i Kongo. Det vil si at utbrudd skjer jevnlig i dette området. Utbruddet har ikke sammenheng med det vi så i 2022. Den siste tiden har m-kopper spredd seg til flere naboland, slik som Rwanda, Uganda, Burundi og Kenya. Det skriver Folkehelse-instituttet (FHI).

Leger Uten Grenser jobber i østlige Kongo. Mange der har flyktet fra konflikter. Uten vaksiner vil de ikke kunne beskytte seg mot infeksjon. Det sier Justin Eyong, ifølge Leger Uten Grenser. Han jobber for organisasjonen i regionen.

Leger Uten Grenser ber land uten utbrudd om å donere vaksiner til landet.

Siden 2023 har det vært mange nye tilfeller av m-kopper i Kongo. I løpet av 2024 har det vært 15 000 bekreftede og mistenkte tilfeller. Rundt 400 personer har dødd av m-kopper. Viruset ser ut til å spres gjennom kontakt med syke gnagere. Det spres også i nær kontakt i familier eller gjennom seksuell kontakt. Subtype I ser ut til å kunne gi mer alvorlig sykdom enn subtype II, skriver FHI.

Mahoro Faustin driver Bulengo-leiren. De oppdaget at folk i leiren hadde symptomer for rundt tre måneder siden, sier han til AP. De visste ikke om symptomene var m-kopper, malaria eller meslinger.

Det er vanskelig å vite hvor mange som er smittet i Bulengo. Årsaken er mangelen på testing. Faustin er bekymret.

– Bare se hvor overfylt det er her. Hvis ingenting blir gjort, kommer vi alle til å bli smittet. Eller kanskje vi allerede er det.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

Kort og klart

Virus

M-kopper sprer seg i Kongo, spesielt i flyktning-leirer.

Mange mangler medisinsk hjelp og kunnskap.

Leger Uten Grenser ber om vaksiner.

– Norge trenger deres utdanning

– Her er fire praktiske tips til deg som nettopp har flyttet til Norge, skriver Yongyan Zhong.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

For 12 år siden flyttet jeg til Norge på grunn av familie. Jeg hadde en syvårig master i ingeniørfag og flere års jobberfaring fra hjemlandet.

Men i det første året var jeg dypt deprimert. Jeg trodde at jeg mistet alt som jeg hadde bygget opp de siste 30 årene.

Jeg fryktet å søke jobb. Jeg trodde språket mitt var dårlig og at erfaringen min ikke betydde noe i Norge.

Men hvordan er den virkelige verden? Var det like mørkt som jeg fryktet? Nei! Helt feil.

Jeg fikk drømmejobben. Det skjedde bare to måneder etter at jeg sendte den første jobbsøknaden min. Heldige meg! Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg fikk jobbtilbud. Jeg takket ja med én gang uten å spørre hvor mye lønnen var. Jeg trengte en jobb for en ny start!

Nå har jeg jobbet i Norge i over ti år. Jeg vil gjerne dele historien min for å inspirere andre innvandrere som meg. Norge trenger deres utdanning og jobberfaring i samfunnet.

Her er fire praktiske tips til deg som nylig har flyttet til Norge:

1. Søk godkjenning fra NOKUT så tidlig som mulig

Om du har høyere utdanning fra utlandet, bør du søke om å få den godkjent av NOKUT. Hvis din utenlandske utdanning fyller gitte krav, kan den godkjennes som likestilt med en norsk grad.

Utdanningen din er en stor hjelp i jobbsøking. Noen arbeidsgivere vil be deg om å ta med NOKUT-godkjenning til intervjuet.

2. Lær så mye norsk som mulig

Det er ingen tvil. Bedre norsk gir deg større mulighet til å få jobb i Norge. Det finnes mange måter å lære seg norsk på.

Lokale biblioteker og frivilligsentraler har ofte gratis tilbud. For eksempel en språkkafé der du og frivillige snakker sammen på norsk i mindre grupper. Dette anbefaler jeg sterkt.

Samtidig kan du benytte deg av alle muligheter i hverdagen til å lære norsk.

3. Søk jobb så raskt som mulig

Ikke fornøyd med din CV og søknad? Mangler du selvtillit til søke en jobb? Jeg lover at din CV aldri blir perfekt, men den kan bli klar når du tør å sende den ut for første gang. Det er smart å søke jobb så raskt som mulig.

4. Bygg opp nettverk

Vær åpen og aktiv når du bygger ditt nettverk i et nytt land. Begynn med de aller nærmeste, familie, nabo, norsklærer og venner. Ditt nettverk kan gi deg hjelp og råd, mulighet og lykkelighet i mange tilfeller.

Masse lykke til!

Yongyan Zhong

Sunn mat for en sunnere jordklode

Det er kommet nye kostråd. De anbefaler hva du bør spise, og spise mindre av, for god helse. Rødt kjøtt er en av matvarene de vil at du velger bort oftere.

En ekspert på ernæring mener vi ikke må glemme det positive ved å spise rødt kjøtt. Det har mange næringsstoffer. Kjøttet inneholder også mye jern. Samtidig er det en til ting vi bør tenke på ved valg av matvarer, nemlig miljøet.

I vår kom det en ny rapport fra Miljødirektoratet. Den sier at vi kan kutte mye klimagasser om vi spiser mindre rødt kjøtt. Mer frukt og grønt, mindre rødt kjøtt og mindre matsvinn er den beste måten vi kan bidra på.

Rødt kjøtt er kilde til både jern og andre næringsstoffer, men det fins mange gode alternativer. Både korn og belgvekster er gode kilder til jern. Det er også bedre for miljøet å dyrke disse, enn å produsere kjøtt.

Det som skal til, er mer kunnskap om gode alternativer og endring av vaner. Da kan vi bidra til at både kroppen vår og planeten blir sunnere.

Berit B. Njarga, redaktør