Uenig i at folk bør få hjelp til å dø

HELSE: Bør aktiv dødshjelp bli lov i Norge? Denne debatten kommer av og til. Nå har TV 2 et program om temaet. Også avisa Aftenposten skriver om det.

I noen land er det lov å hjelpe folk med å dø, slik som i Sveits. Men Dag-Inge Ulstein i partiet KrF er imot. I helga ble han partileder.

– Dødshjelp må aldri bli samfunnets svar på lidelse og sykdom. Slik vil vi ikke ha det i Norge, sa Ulstein. Det skriver NTB.

Flere strever med å få kjøpt seg et hjem

BOLIG: En enslig helsefagarbeider har kun råd til 6 prosent av boligene i Norge. Det gjelder dem som jobber deltid. Tallet er fra Fagarbeiderindeksen 2024.

I byene var det enda tøffere marked. – Veldig mange yrkesgrupper har ikke råd til å bo der de jobber, sier Mette Nord til FriFagbevegelse. Hun er leder i Fagforbundet.

En enslig sykepleier kan kjøpe to av hundre Oslo-boliger. Det viser den såkalte Sykepleierindeksen.

Direktiv

Det er uenighet i regjeringen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Ap ønsker å innføre flere av EUs direktiver som gjelder energi.

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum (bildet) vil ikke følge disse EU-direktivene. De mener det ikke er lurt for Norge.

Et direktiv er en veiledning som forteller hvordan et mål skal bli
oppnådd. Landet som innfører et direktiv, kan selv velge hvordan de skal oppnå dette målet.

Direktivene fra EU handler om å oppnå renere energi. Målet er en mer effektiv bruk av energi. Dette skal gi lavere energipriser for forbrukerne, bedre tilgang på energi og mindre utslipp.

Senterpartiet frykter at det å innføre EUs direktiver kan gi høyere strømpriser i Norge. De vil også unngå at EU får for mye makt i Norge.

Mirnesa har aldri sett en bokstav, men leser hver dag

En ulykke for over 200 år siden gjør at Mirnesa Balagic kan lese i dag.

I 1812 skjer en ulykke i Coupvray i Frankrike. Tre år gamle Louis Braille leker med en skarp syl. Den skarpe sylen treffer ham i høyre øye. Øyet punkterer. Kort tid senere får han problemer med venstre øye.

Fem år gammel er Braille helt blind. Han vet neppe at hans ulykke skal få positive følger for millioner av mennesker i årene etter.

Braille blir eldre. Foreldrene vil at han skal ta utdannelse, til tross for at han er blind. De lærer ham å lese. Faren hans hamrer stifter formet som bokstaver i treverk. Braille leser bokstavene med fingrene.

Senere blir han kjent med en type skrift som ble brukt av Napoleons hær. Også denne skriften leses med fingrene. Skriften ble utviklet for at soldatene skulle kunne lese i mørket.

Unge Braille får en idé. Han bestemmer seg for å jobbe videre med soldat-skriften. Han gjør den enklere.

16 år gammel har han funnet opp sitt eget alfabet. Punktskriften er født.

200 år har gått

200 år senere møter Klar Tale Mirnesa Balagic i Jessheim. Hun er takknemlig for Brailles arbeid. Balagic er født blind og bruker punktskrift hver eneste dag.

– Det er helt uunngåelig for meg, sier hun.

Balagic jobber som rådgiver i firmaet Uloba Independent Living.

– På jobb bruker jeg punktskrift hele tiden når jeg kommuniserer med folk.

Hun er også politiker for partiet Venstre, med fast plass i kommunestyret i Ullensaker.

– Jeg får tilsendt mellom 900 og 1 500 sider med sakspapirer hver måned. Da leser jeg veldig mye punkt. Jeg får med meg mye mer ved å lese selv, sier hun.

Punktskrift kan brukes på papir, men også på PC og telefon. Balagic har flere verktøy for å kunne lese selv. Hun bruker både datamaskin og telefon ved hjelp av en leselist. Med den kan hun se hva som står på skjermen – ved hjelp av fingrene.

Balagic viser hvordan det fungerer. Knøttsmå hvite prikker - eller punkter - spretter opp fra leselisten i ulike mønster. Balagic sveiper en finger over punktene. Hun leser høyt. Det går raskt.

Avhengig av leselist

Leselisten er hun helt avhengig av.

– Jeg får klaustrofobi uten leselist. Jeg bruker det hele tiden, både på jobb, i politikken og på fritiden.

Hun begynte å lære punktskrift allerede i barnehagen.

– Jeg lærte meg å lese samtidig som de andre. Jeg satt ikke for meg selv med et eget skriftsystem. Jeg satt sammen med de andre og lærte å lese. Det var en selvfølge.

Folk kan spørre om hvorfor hun ikke heller bare lytter til tekst.

– Du kan lytte og ytre deg uten punktskrift. Du kan jo snakke. Men muligheten til å skrive innlegg i avisa er viktig for meg. Det gjorde jeg mye under valgkampen i 2023. Men også en liten ting som å skrive tekstmeldinger. Uten muligheten til å skrive, skaper du en barriere mellom meg og resten av verden, sier hun.

– Kan du forestille deg hvordan livet ville vært uten å kunne lese? spør hun journalisten.

Skaper selvstendighet

Punktskrift er viktig for at blinde kan fungere selvstendig, sier Per Inge Bjerknes. Han er generalsekretær i Norges Blindeforbund.

– Å lese er en viktig del av det å være en aktiv samfunnsborger, sier Bjerknes.

Det gjelder både for korte beskjeder, informasjon eller bøker, sier han.

– Mange bøker finnes innlest på lyd. Det er veldig bra. Lydboken er imidlertid tolket av den som leser inn. Bøker i punktskrift gir derfor en enda mer selvstendig leseropplevelse, sier Bjerknes.

Blinde og svaksynte bruker mye lyd for å orientere seg.

– Og vi har mye lyd rundt oss i hverdagen. Punktskrift kan være en viktig pause fra intens lytting, sier Bjerknes.

Han bruker selv punktskrift aktivt.

– Det gir meg frihet og selvstendighet.

For eksempel når han holder foredrag eller er i møter.

– Da er det fint å ha notater eller sakspapirer i punktskrift.

Det er også viktig på fritiden, sier Bjerknes. Han liker blant annet å spille kortspill.

– Det kunne jeg ikke gjort uten en kortstokk som er merket med punktskrift, sier Bjerknes.

Livet kunne vært annerledes

Balagic beskriver seg selv som heldig. Ikke alle blinde får like god opplæring i punktskrift som hun fikk som barn. Enkelte kommuner mangler kompetanse, sier hun.

Det er også rom for forbedring i samfunnet, synes hun.

– Bruken av punktskrift i nye bygg fungerer ganske greit. Men på et sentralt sted, som Oslo S, er det ganske lite bruk av punktskrift. Det synes jeg er rart. Det er et sted de aller fleste er innom på et eller annet tidspunkt.

Enkelte varer i butikken har punktskrift. Det samme gjelder medisiner. Det er viktig, mener Balagic.

– Men medisiner til dyr har ikke punktskrift. Det synes jeg er dårlig. Både jeg og flere blinde har førerhunder og andre dyr. Det er et stort potensial for forbedring, sier hun.

Balagic tror livet hadde vært veldig annerledes uten muligheten til å lese selv.

– Jeg tror verken jeg kunne hatt jobben min eller vært med i kommunestyret, sier hun

Anders Stensland Olsen

anders@klartale.no

På vakt etter flere skadde kabler

Søndag skjedde det igjen. Enda en kabel i Østersjøen ble skadd.

Flere kabler har blitt skadd eller ødelagt de siste månedene. De ligger i Østersjøen. Kablene er viktige for strøm og kommunikasjon.

Søndag skjedde det igjen. En kabel ble skadd, og det påvirket overføringen av data mellom land. Kabelen går mellom Latvia og Sverige.

Hybridkrig?

Tormod Heier er professor i militær strategi. Han sier til kanalen NRK at Russland kan være den skyldige. Han sier det kan dreie seg om hybridkrig. I en slik krig er sabotasje et slags våpen, at noen gjør skade med vilje. Det samme er dataangrep og påvirkning.

Russland og Vesten har et dårlig forhold. Vestlige land støtter ukrainerne i krigen mot russerne.

Svensk kystvakt tok beslag i et skip søndag. Svenskene mistenker dette for å ha gjort skade på kabelen. Skipet er bulgarsk, skriver nyhetsbyrået NTB. Skipet skal mangle ett av ankrene sine. Kapteinen sier at de mistet det som følge av dårlig vær. Det skriver nettavisa Novinite.

Tidligere ble et annet skip mistenkt. Flere kabler var blitt ødelagt i Østersjøen. Men det er ennå ikke funnet bevis for sabotasje. Disse kablene går mellom Finland og Estland.

Russland lurer seg unna regler

Russland på sin side hevder at Vesten og Nato kommer med grunnløse påstander. Russland bruker skip som seiler under ulike flagg. Det kan være vanskelig å vite hvem som eier dem. Skipene frakter russisk olje. Slik unngår russerne regler og straffer de har fått.

Nato er Vestens samarbeid om forsvar. De er nå mer til stede i Østersjøen. I tillegg samarbeider USA, de nordiske og de baltiske landene. Tidligere i januar ble de enige om flere tiltak. Blant annet skal landene raskt dele informasjon seg imellom.

– Norge har flere tusen kilometer med kabler under sjøen, sa Espen Barth Eide i en pressemelding. Norges utenriksminister sa at det er viktig å motvirke angrep.

For også Norge kan oppleve trøbbel med kabler. For to uker siden meldte polsk TV at et russisk skip sirklet rundt en gassledning fra Norge.

– Et skip har blitt fersket, skrev TVP World på X. Det meldte NRK.

I september 2022 var det flere eksplosjoner under Østersjøen. To ledninger som fraktet gass, ble skadd. Tonnevis med gass strømmet opp til overflaten. Saken blir fortsatt etterforsket. Etter dette passet Forsvaret i Norge ekstra på i Nordsjøen, der Norge henter opp olje og gass.

Karin Flølo

karin@klartale.no

– Dette forklarer hjernen til oss mennesker så godt

Er du en av dem som endrer deg i januar? Anniken Bye har noen meninger om nyttårsforsetter.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Nå er vi ved starten av et nytt år. Da møter vi som vanlig på overskrifter om et nytt liv på internett, i aviser, blader og lignende. Vi kommer ikke unna en eller annen påminnelse om at det er et nytt år, og at vi da har den aller beste muligheten til å «starte på nytt» eller «gjøre noe bedre».

Hva med resten av året?

Hvorfor er det akkurat ved starten på et nytt år vi absolutt skal gjøre noe annerledes? Kan du ikke gjøre noe annerledes ellers i året og, om du ønsker det?

Jeg tror veldig mange kjenner på et slags press om å ha et fantastisk nyttårsforsett, som de følger til punkt og prikke. Årsaken er hvordan samfunnet fremstiller dette.

Jeg tror også det er med på å bidra til at du setter deg altfor store mål, på altfor kort tid. For mediene, de fremlegger det jo som noe såre enkelt å gjennomføre. Derav ser du blant annet stappfulle treningssentre de første ukene i januar, og så dabber det av.

Jeg tror de fleste vet at det funker dårlig å gå fra ingen trening, til trening fem dager i uka. Eller å gå fra lite sosial omgang til være sosial hver dag.

Likevel er det dette som fort skjer, med slike nyttårsforsett. Du går for hardt ut. Det som da igjen ofte skjer, er at du blir nedbrutt, lei og faller tilbake i gamle vaner.

Ganske vanskelig å bryte en uvane

Vi skaper oss vaner og mønstre vi automatisk følger når vi har gjort dem lenge nok. Se for deg en bil som kjører rundt og rundt i gjørma. Jo lengre den bilen kjører i samme spor, desto dypere blir sporene. Slik fungerer også vaner og uvaner for oss mennesker.

Det er faktisk ganske vanskelig å bryte en uvane, eller å skape en ny vane. Du må gå litt varsomt frem.

Ta denne bilen, den ville ikke klart å kjøre ut av sporet og inn i et annet ikke-eksisterende spor på første forsøk. Nei, den ville trengt å prøve litt og litt, om og om igjen. Så trenger den kanskje å stoppe opp og legge fra seg litt bagasje for å bli lett nok til å komme «over dumpa». Først da vil denne bilen automatisk ta det nye, dypere sporet.

Jeg synes dette forklarer hjernen til oss mennesker så godt. Vi er vanedyr og har ofte vanskelig for å skape nye vaner.

Gjør du endringer for deg selv eller andre?

Vi mennesker har opplevd ting som former oss. Det er ofte en eller annen grunn for at vi gjør som vi gjør.

Kanskje det kan være en ide å stille seg selv spørsmålet om hvorfor du vil gjøre akkurat denne endringen? Er det for deg selv, eller er det for andre?

Anniken Bye

En skremmende utvikling

USAs nye president skaper usikkerhet i verden og i Norge. Trumps politikk kan påvirke både økonomien og sikkerheten vår negativt.

Flere eksperter mener at Trumps politikk truer demokratiet. Politikken fremmer en sterk, autoritær leder. Han får støtte av rike personer med makt, som Elon Musk.

Musk har den siste tiden vist støtte til et parti som er langt ute på høyresiden i Tyskland. I en hilsen til partiet sa Musk at det er viktig å være stolt over å være tysk. Han sa det er for stort fokus på å skamme seg over fortiden.

Tore Wiig er professor i statsvitenskap. Han skriver i en kronikk i VG at det som skjer nå, likner på utviklingen i Europa for 100 år siden. Det er ikke en tid vi vil tilbake til.

Denne uken er det 80 år siden overlevende ble reddet ut av konsentrasjonsleiren Auschwitz. Vi må aldri tenke at holocaust er noe annet enn en stor skam. Med holocaust friskt i minnet må vi jobbe mot den skremmende utviklingen vi nå ser.

Det siste verden trenger, er å gjøre de samme grusomme feilene på nytt.

Berit B. Njarga, redaktør