Klar Tale, onsdag 29. mai 2024
Om lydversjon av Klar Tale
Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.
I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.
Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
Klar Tale Norge
Tusenvis av personer streiker
STREIK: Over 3.500 personer streiker. De jobber i staten. Streiken går utover studenter, folk som skal på ferie og politiets jobb, skriver NTB.
Striden handler om hvor mange avtaler om lønn og goder staten skal ha med ansatte. I tillegg krever organisasjoner at folk får bedre økonomi.
Også ansatte ved flyplassene vurderte å streike. Partene forhandlet lenge over fristen søndag kveld. Mandag ble de enige. Dermed blir det ikke streik på flyplasser likevel.
Varmeste mai i moderne tid?
VÆR: Mai har vært varm hittil. Flere steder satte nye rekorder søndag. I Frosta i Trøndelag var det 31,1 grader, skriver avisa VG. Åndalsnes i Møre og Romsdal målte 30,9 grader.
– Sør-Norge har hatt en skikkelig varm mai i år. Uvanlig varm, sier meteorolog Terje Alsvik Walløe.
Også mai 2018 var varm. Da ble det satt rekord med hele 4,2 grader over normal-temperaturen for mai. Men årets mai kan bli varmere.
Ord og uttrykk
Henlegge
Norske Marie Sæther Østbø forsvant for seks år siden. Det skjedde i Sør-Afrika. Nå henlegger Kripos saken.
Ordet «å henlegge» betyr «å legge vekk». Politiet lar altså være å reise tiltale i en straffesak. Årsaken kan være at de mangler gode nok beviser. Eller at den skyldige i en straffesak er ukjent.
20 år gamle Østbø forsvant på en strand. I fjor ble en mann mistenkt for drap, skriver avisa Stavanger Aftenblad. Den mistenkte døde etter at Østbø forsvant.
Kripos får ikke kontakt med politiet i Sør-Afrika. Det har vært stille en god stund.
Faren til Østbø er opprørt. Han klager på henleggelsen.
Kort sagt
Færre menn vil bli lærere. Det viser nye tall over søkere til utdannelsen. Det gjelder lærerjobber i barne- og ungdomsskolen. For fem år siden var det flere menn som søkte på utdannelsen, enn nå. Andelen menn ansatt i grunnskolen er i dag en fjerdedel.
En person døde i Oslofjordtunnelen mandag. Det var etter en ulykke mellom flere biler. Ulykken skjedde 1,5 kilometer fra den ene utgangen. Politiet tror en av bilene har kommet over i feil kjøreretning. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Det er varmt i badevannet mange steder i landet, melder NTB. Temperaturen er nå mellom 15 og 20 grader flere steder. I Oslo er 20,4 grader den høyest målte temperaturen. Det henger sammen med høy varme over store deler av landet.
Israel er rasende på Norge
– Norge er et av de mest fiendtlige landene, sier ambassadør.
Norge anerkjenner Palestina. Som vil si at vi regner Palestina som en egen stat. Det gjør Israel rasende. De har hentet hjem ambassadøren sin. Israel sier at Norges avgjørelse vil få store følger. Anerkjennelsen begynte å gjelde fra tirsdag.
– Norge er et av de mest fiendtlige landene, sa Avi Nir-Feldklein til NRK. Han er Israels ambassadør til Norge.
Konflikten i Midtøsten har vart i mange tiår. Hvem har rett på landområdene? I dag holder palestinerne til på Gaza og på Vestbredden. Men de lever under streng israelsk kontroll. Også byen Jerusalem er det strid om.
Palestinerne bodde i området da Israel ble til. Det skjedde etter andre verdenskrig. Siden har det vært harde kriger. Den siste startet i oktober i fjor på Gaza. Gruppa Hamas angrep Israel først. Og Israel svarte med bomber og sendte soldater inn på bakken. Rundt 36.000 mennesker skal ha blitt drept på Gaza hittil.
Norge håper på at to stater skal føre til fred. Én til Israel og én til palestinerne.
– Vi må holde liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for begge. Det sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen onsdag.
I dag regner vi Gaza, Vestbredden og deler av Jerusalem som Palestina. Likevel har mange fra Israel flyttet inn i palestinske områder. Samtidig føler Israel seg truet av fiendene sine. Blant dem er gruppa Hamas.
Klar Tale spurte regjeringen hvordan de vil håndtere forholdet til Israel. Samtidig som de anerkjenner Palestina. De har ennå ikke svart.
I Norge er politikerne uenige. Noen mener det er rett å anerkjenne Palestina. Andre er kritiske. En av dem er Sylvi Listhaug. Hun leder Fremskrittspartiet. De vil også ha to stater. Men de reagerer likevel på anerkjennelsen. De vil heller ha en stat som er forhandlet fram. Listhaug frykter at de ekstreme blir sterkere, ifølge NTB.
Hamas styrer på Gaza. Og de har nå takket Norge for å anerkjenne Palestina. Men statsministeren har selv sagt at Hamas er en terror-organisasjon.
Partiet Høyre er usikre på om det er riktig å anerkjenne Palestina nå. Også i partiet KrF er de kritiske. En løsning med fred burde kommet på plass først, mener de.
Ved den israelske ambassaden i Oslo er det rolig. Der styrer nå Yana Kotlyar-Gal, skriver avisa Aftenposten.
Norge har jobbet for fred mellom Israel og palestinerne i årevis. På 1990-tallet ble det laget to avtaler mellom partene i Oslo. Men disse ble etter hvert lagt til side.
Nå har Norge mistet Israels tillit, sier Kotlyar-Gal ved ambassaden.
Det israelske folk føler seg forrådt, sier hun til avisa. Hun vil også si tydelig at krisen er mellom den norske regjering og det israelske folk.
Karin Flølo. karin@klartale.no
Kort og klart
Israel og Norge
Norge anerkjenner Palestina som en egen stat.
Dette gjør Israel sinte på Norge.
De velger å hente hjem ambassadøren.
Klar Tale Tema
Drømmer du om sommer og sol?
Nordmenn elsker å reise. Men hvor anbefaler ekspertene deg å reise?
Det er dyrt å være norsk i utlandet. Årsaken er at euro og dollar koster mer i kroner. Likevel planlegger mange nordmenn å reise i sommer. Det viser en undersøkelse fra NHO Reiseliv.
Mange planlegger en reise til et europeisk land utenfor Skandinavia. Det svarer halvparten i undersøkelsen. Det er flere enn i fjor.
Dyr euro stopper ikke reiselysten. Skal du ut og reise i sommer? Har du ikke bestilt ferien ennå? Klar Tale ber Anne Mørk-Løwengreen om noen tips. Hun jobber i reisebyrået TUI.
Mange velger de mest populære stedene. Flest nordmenn drar fortsatt til Hellas og Spania i sommer, sier Mørk-Løwengreen.
Men i år er flere andre steder blitt populære. Flere har bestilt seg turer til Albania, Montenegro, Tyrkia og Kroatia. Flere har også oppdaget Sopot i Polen.
– Dette er spennende land med herlige strender og kort reisevei. Ikke så mange norske turister har oppdaget disse stedene ennå, sier Mørk-Løwengreen.
Alle landene er billigere å feriere i. Nordmenn får mer igjen for hver eneste krone, sier hun.
– Av disse vil jeg spesielt trekke fram Albania. Landet byr på veldig mye forskjellig. Du finner alt fra krystallklart vann til høye fjell og historiske byer.
Hun anbefaler også Polen. Storbyen Gdansk er allerede populær blant nordmenn, sier hun. Rundt 15 kilometer unna ligger badebyen Sopot. Området kalles Polens riviera, sier Mørk-Løwengreen.
Reisebyrået Ving merker også at folk vil til utlandet i sommer. Det sier Marie-Anne Zachrisson.
– De tidligste sommergjestene bestilte ferien sin allerede i juni i fjor, sier Zachrisson.
Også Ving opplever at flest reiser til landene rundt Middelhavet. Slik som Hellas og Spania.
– Tyrkia er et godt alternativ med flotte reisemål. Den norske kronen er sterkere mot den tyrkiske valutaen.
Det samme gjelder for Bulgaria. Reiser til storbyer i Øst-Europa har også vært populære lenge, sier Zachrisson. Lavere kostnader er nok en av årsakene til det, sier hun.
Har du ikke noe imot en litt lengre flytur? Da er Thailand et godt tips om sommeren.
– Vil du ha en billigere ferie, er det alltid lurt å gå mot strømmen, sier Mørk-Løwengreen.
De fleste drar til Thailand om vinteren. Det regner mye i Thailand om sommeren. Men det er som regel korte skurer, sier hun. Temperaturene er mellom 24 og 32 grader. Det er deilig og varmt i vannet, sier Mørk-Løwengreen.
– Østkysten er det beste stedet for en ferie fylt av sol og bading. Slik som Koh Samui.
Det har mange nordmenn oppdaget allerede, sier hun. TUI har fått inn dobbelt så mange bestillinger til Thailand denne sommeren sammenlignet med i fjor.
Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no
Kort og klart
Sommer-ferie
Nordmenn velger sommer-ferie i utlandet, selv om euro og dollar er dyrt.
Hellas og Spania er de mest populære stedene.
Reise-byråer anbefaler billigere reisemål som Albania og Polen.
Klar Tale Verden
Derfor er det bråk
"Den russiske loven" sender folk til gatene. – Vi protesterer ikke bare mot loven.
– Det er mange som protesterer mot loven. Særlig unge mennesker, sier Zura Chichua til Klar Tale. Chichua er 28 år gammel. Han bor i Tbilisi i Georgia.
Georgias nasjonalforsamling har sagt ja til en ny lov. Den vil stemple mange som får pengehjelp fra utlandet, som agenter. De må registrere seg som «agenter under utenlandsk påvirkning».
Loven kan gå utover medier og organisasjoner. Det finnes en lignende lov i Russland. Derfor kaller folk loven for «den russiske loven».
Demonstrasjonene har vært dramatiske. Chichua forteller at studenter protesterer over hele Georgia. Det er mye politi i gatene. Han har sendt flere videoer Klar Tale har fått se. Politiet bruker vold mot demonstranter.
– Men vi demonstrerer ikke bare mot loven. Vi ønsker en ny regjering i Georgia, sier Chichua.
Årsaken er at folk mener Russland påvirker denne regjeringen, sier Chichua.
– Vi kommer til å fortsette å protestere. For et fritt Georgia, uten påvirkning fra Russland.
Han forteller at lederen av et parti ble banket opp. Han heter Levan Khabeishvili. Partiet er uenig med regjeringen. Dette skjedde under en demonstrasjon mot loven, ifølge partiet hans. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Folk i Georgia har demonstrert mot loven lenge. I fjor gikk nesten en lignende lov gjennom. Den ble stoppet av alle demonstrasjonene. Nå har nasjonalforsamlingen sagt ja til loven. Men Chichua har ikke tenkt til å slutte å demonstrere.
Han ønsker at Georgia blir med i Den europeiske union (EU). EU har advart om at den ny loven kan gjøre det vanskeligere å bli medlem.
– Utviklingen i Georgia er urovekkende, sier Espen Barth Eide i en pressemelding. Han er utenriksminister i Norge.
Loven går imot felles verdier, sier han. Eide mener det vil påvirke Norge sitt samarbeid med Georgia.
– Georgierne som demonstrerer, har rett til å markere sitt syn. Bruk av vold mot aktivister har ingen plass i et demokrati.
Vi ønsker å se Georgia som en del av den europeiske familien, sier Eide.
Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no
Kort og klart
Lov i Georgia
Folk protesterer i Georgia.
Politikerne sa ja til en ny lov om penge-støtte.
Det finnes en lignende lov i Russland.
Savnet etter jordskred
PAPUA NY GUINEA: Det har vært et stort jordskred i Papua Ny Guinea. Rundt 2.000 personer ble begravd under jorda. Hus skal ligge under åtte meter med jord og stein. Over 670 mennesker kan være døde.
Vil kutte utslipp fra industri
EUROPA: Den europeiske union har laget en ny lov. De vil ha mindre utslipp fra industrien. Loven skal sikre ny teknologi som hjelper med å kutte utslippene. Den skal også sikre mer lagring av karbon. Blant annet fra gass og olje. Det er ikke bestemt om loven skal gjelde Norge.
Minst 16 drept i angrep
UKRAINA: Russiske styrker angrep et byggevarehus i Ukraina lørdag. Det ligger i Kharkiv. Angrepet førte til en stor brann. 16 personer skal være drept. 43 personer er skadd. Mange av de døde har brannskader. Det gjør det vanskelig å finne ut hvem de drepte er.
Klar Tale Klar mening
– Det skjønte jeg ikke. Hva sa du nå?
– Jeg har truffet uendelig mange hyggelige leger og sykepleiere. Men språket de snakker, er ikke alltid like lett å forstå, skriver Trond Vernegg.
Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/mening.
Jeg lurte på om jeg skulle klage til Helsedirektoratet på sykehusets vedtak. Ikke fordi jeg fryktet at jeg var misfornøyd med det, men rett og slett fordi jeg ikke forstod hva som stod i brevet.
Jeg leste vedtaket igjen og igjen, googlet og holdt på. Uten å bli noe klokere.
«Vår overlege NN har konkludert med at du har rett til generert for ø-hjelpspasient innen 15.11.23.»
Slik lød vedtaket.
Vel, jeg er generert for et eller annet. Generert, ø-hjelpspasient. Og jeg har rett til noe. Det kan ikke være så galt.
Jeg stuper inn i naob.no. Der finner du svar på det meste når du lurer på hva et ord betyr. «Generert. Etymologi (latin) avle, skape, produsere (især automatisk eller ubevisst), avføde.»
Ja, tusen takk. Overlegen har ifølge ordboken altså avlet, skapt, produsert eller avfødt meg for et eller annet. «Især automatisk eller ubevisst,» fortalte NAOB.
Men det står jo at legen har konkludert. Så da kan det hverken være automatisk eller ubevisst. Han har jo konkludert, og det bør man vel være bevisst for å gjøre.
Og «ø-hjelpspasient?». Søker etter begrepet på nettet igjen. Blir ikke klokere av det, men bestemmer meg til slutt for (kanskje galt) at ø’en må stå for øyeblikkelig, bestemt for behandling innen den gitte dato.
Det er jo bra, gode nyheter.
Jeg kan ikke annet enn å rose behandlingen og oppfølgingen jeg fikk. Men språket? Alle felt har sitt fagspråk. Det er nødvendig, også i medisinen. Ikke minst for presisjonen og for å unngå feil i behandlingen.
Men alle vi andre da, vi som ikke behandler, men blir behandlet? Vi som ikke er opplært innen stammespråket, men som gjerne vil vite mest mulig om hva som feiler oss og hva legene gjør?
Jeg har som pasient utforsket legespråket mer enn jeg kunne ønske det siste halvåret. Jeg har truffet uendelig mange hyggelige leger og sykepleiere. Men språket de snakker, er ikke alltid like lett å forstå.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har utbrutt: «Det skjønte jeg ikke. Hva sa du nå?» Og det skriftlige, journalene og brevene med innkalling? Heldigvis har jeg tolk, en pensjonert overlege, professor dr. med., som er god til å oversette. Men de færreste har det. Jeg er heldig.
Klarspråk, jeg ønsker så inderlig at det blir prioritert innen helsevesenet vårt. Det ville fjerne mye uro og angst for det vi ikke forstår. Jeg holder meg selv for å være rimelig ressurssterk. Jeg er ikke beskjeden, men spør og graver. Mange gjør ikke det.
«Møt på fastende hjerte,» lød beskjeden i innkallingsbrevene fra et helsedistrikt. Det førte til mange misforståelser, at pasienter ikke møtte til undersøkelser eller behandling. At noen slett ikke møtte på fastende hjerte, de forstod ikke begrepet.
Så endret man formuleringen til «Du må ikke spise eller drikke på (antall timer) før du møter til behandling». Vips, så skjedde det noe: Flere kom når de skulle. Færre måtte sendes hjem fordi de hadde spist eller drukket.
Jeg ønsker så inderlig klarspråk. Det er til alles beste.
Trond Vernegg, leder i Riksmålsforbundet
Klar Tale Mening
Glem Lofoten i sommer
Loen, Lofoten, Rampestreken og Preikestolen. Kanskje er du fristet til å reise hit i sommer. Dra heller helt andre steder. Det er vårt råd.
Hvorfor, lurer du kanskje på. Svaret er enkelt: Noen norske reisemål er veldig populære. Både blant nordmenn og folk fra utlandet. Det kan bli trangt. Og mye mindre hyggelig enn bildene på Instagram tilsier.
Rådet er å velge seg helt andre steder. De som ikke får så mye oppmerksomhet. For de fins det mange av. Vi bor i et land med mye fin natur. Og den finner du i alle deler av landet. Det kan holde å reise til en nabokommune.
Spør en venn, søk på lokale tursider, sjekk AirBnB. Du finner koselige hytter eller vakker natur rundt hvert hjørne.
Husk og at det du gjerne trenger i ferien, er et avbrekk fra hverdagen. Det får du med en kopp kaffe på et nytt sted en feriemorgen. Som på Toten eller i Telemark. Og du slipper køen bak tyske bobiler på en trang vei i Lofoten.
Berit B. Njarga, redaktør
Uklar tale
Huff da! Nok en gang har noen kjente sagt noe som "ingen forstår".
Vi har valgt et eksempel som vi syns var unødvendig uklart. Hva med å si det på denne måten?
For få år siden handlet «alt» om koronaviruset. Mange av oss har testet seg for viruset én eller flere ganger. Du har kunnet se resultatet av koronatesten på helsenorge.no. Folkehelseinstituttet sier følgende:
– Etter at alle tiltak i samfunnet ble fjernet, er det ikke lenger behov for å vise prøvesvarene på helsenorge.no og i kjernejournal, derfor vil tjenesten avvikles.
Med små grep tror vi dette sitatet kan bli enda klarere. Vi tester:
– Samfunnet har ingen regler for å stoppe koronaviruset lenger. Derfor er det ikke behov for å vise svar på koronaprøver på helsenorge.no. Heller ikke i kjernejournalen som viser viktig informasjon om helsa di. Tjenestene blir avsluttet.
Dette skjer 15. juni 2024. Da vil du heller ikke finne dine gamle prøvesvar.
Sluttannonsering
Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.