Vil ha nye rusregler

REGJERINGEN: Fredag la regjeringen frem en ny rusreform. De vil at all bruk av narkotika skal være forbudt. Det skal være ulovlig å ha narkotika i lommen til eget bruk. Samtidig skal rusavhengige slippe straff. Det blir foreslått flere tiltak for å forebygge og behandle.

– Vi som samfunn har over tid svikta for mange mennesker med rusproblemer. Det sa helseminister Jan Christian Vestre på pressekonferansen.

Mange er kritiske til rusreformen. SV og Venstre mener de fokuserer for mye på straff, ikke på å hjelpe rusavhengige.

Vil gi Oslo-politiet våpen

POLITIET: Ida Melbo Øystese er politimester i Oslo. Hun vil at politiet i hovedstaden skal få bære våpen fast. Det skriver NTB. Politimesteren har tidligere vært imot fast bevæpning. Melbo Øystese sier at de opplever mange kritiske situasjoner hver dag. Disse krever at politiet bærer våpen. Det trengs for en rask nok reaksjon.

Fremskrittspartiet er for å la politiet i Oslo bære våpen fast. Også Mari Holm Lønseth i Høyre støtter politimesterens ønske.

Justisminister Emilie Enger Mehl ønsker en debatt om politiets rett til å bære våpen. Hun vil ikke åpne for at politiet kan bære våpen allerede nå.

Helseplattformen

Helseplattformen består av ordene «helse» og «plattform». Helse betyr den fysiske og psykiske tilstanden du er i. Plattform kan bety et program som samler informasjon.

Helseplattformen er brukt i Trondheim og i Møre og Romsdal. Plattformen samler informasjon om deg som pasient. Her kan de som jobber med helse, sjekke informasjon om deg og din pasientjournal.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har lagt frem en rapport om Helseplattformen. Riksrevisjonen sjekker hvordan regjeringen og staten gjør jobben sin.

Riksrevisjonen mener systemet truer sikkerheten til pasientene. Flere kan ha fått feil medisiner. Plattformen har også kostet mye mer enn planlagt. Helseministeren kaller rapporten svært alvorlig. Han vil passe på at rådene i rapporten blir fulgt opp.

På jobbjakt? – Ring mulige arbeidsgivere

Barnehager i Norge trenger folk. Likevel var det mange som droppet å svare da Vincent-Aaron Sauerstein søkte jobb.

>– Jeg har lært én viktig ting, sier Vincent-Aaron Sauerstein. Den unge tyskeren sendte åpne jobbsøknader på e-post til mellom 20 og 25 barnehager. Men han fikk ingen svar. Helt til han fant ut at det var best å bare ringe.

– Det er mitt beste tips til andre: Ring til mulige arbeidsgivere, sier han til Klar Tale.

Det kan være du får noen avslag, men da vet du det. Du kan fortsette å lete, sier han.

Norge krever godkjenning

Det har gått ett år siden Klar Tale møtte ham på språkkafé i Oslo. Vincent var da 22 år gammel og hadde vært au pair i Norge. Planen hadde han klar. Han skulle forbedre norsken og jobbe i en norsk barnehage. Det burde jo gå greit, siden mange barnehager trenger folk.

Nå har han endelig sikret seg fast jobb, for én barnehage så nytten i å gi ham et svar. Vincent har nettopp begynt i jobben i Norlandia Kanonen barnehage på Løren.

Når Klar Tale møter ham på jobb, vagger barna ut i den friske høstlufta, kledd i rosa, grønne og lilla dresser. Vincent vinker ha det, vakten er over. Vi trekker oss litt unna, slik at barna skjønner at han er utilgjengelig for mer lek.

– Det går greit å huske hva alle barna heter. Alle foreldrene er det verre med, sier han og ler.

En lang rekke utenlandske utdannelser krever godkjenning i Norge. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har denne jobben.

Eksempler på yrker som krever godkjennelse fra en myndighet, er advokat, pedagogisk leder i barnehage og lege.

Vincent har en femårig utdannelse fra Tyskland. Han er utdannet barnehagelærer. Men i Norge ble bare deler av utdanningen hans godkjent. Det er dumt, synes han. For barnehager og andre bransjer trenger jo at folk kan jobbe nå. – Jeg kunne velge. Enten kunne jeg ta en skriftlig prøve, eller så kunne jeg skaffe meg jobb. Nå jobber jeg i en prøveperiode fram til desember, sier han. Etter dette kan han få utdanningen sin godkjent.

En fordel å være tysk

Han fryktet at en skriftlig prøve om pedagogikk kunne bli for vanskelig på norsk.

– Men du snakker jo veldig bra norsk?

– Jeg har jo den fordelen at jeg er tysk, sier han. Tysk og norsk tilhører samme språkfamilie. Men skriftlig norsk synes han er vanskeligere enn muntlig.

– Det er så mange like ord som betyr forskjellige ting. Jeg synes det er mer av dette på norsk enn på tysk, sier han, lettere oppgitt.

Vincent visste tidlig at det var i barnehage han ville jobbe. I Tyskland bestemmer du deg for hva du vil bli ganske tidlig. Han var veldig ung da han tenkte at barnehagelærer var riktig.

– Jeg jobber med toåringene nå. Det er veldig gøy å kunne bli med og lære opp den nye generasjonen, sier han.

Endelig flere menn å jobbe sammen med

Vincent skrev også et debattinnlegg til Klar Tale om menn i sosiale yrker. Han synes det er viktig at både menn og kvinner jobber i for eksempel barnehager. I Tyskland er det noe mer uvanlig at menn har slike jobber, sier han.

– Da jeg jobbet i barnehage i Tyskland, fikk jeg gjerne automatisk jobben med å spille fotball med barna. En annen mannlig kollega ble satt til andre oppgaver enn å skifte bleie, forteller han.

– Nå er vi faktisk hele fem menn som jobber i barnehagen. Alle må gjøre alle oppgaver, sier han fornøyd.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Her er noen utdannelser som krever godkjennelse

Har du utdannelse fra utlandet? Da kan det være du må søke om å få den godkjent i Norge. Først da kan du jobbe med yrket ditt i Norge. Under er noen eksempler på yrker som krever godkjenning.

Allmennlege og andre legeyrker

Eiendomsmegler

Optiker

Tolk

Brannkonstabel

Fysioterapeut

Tannlege

Hva har USA-valget å si for verden?

Land i verden følger nøye med på det amerikanske valget. Det har de god grunn til.

Tirsdag er det presidentvalg i USA. Kampen står mellom Kamala Harris og Donald Trump. Hva har valget i et mektig land som USA å si for verden?

Økonomi og handel

Trump har sagt at han vil ha mer importtoll, som er en avgift på varer som andre land selger til USA. Det kan gå hardt utover dem som handler med USA.

Trump har sagt han vil ha 60 prosent importtoll på varer fra Kina. Tollen vil være på 10 til 20 prosent på produkter fra alle andre land.

I dag er tollen på rundt 2 prosent. Harris vil fortsette med denne politikken, ifølge kanalen BBC.

Nato og Europas forsvar

Nato er et samarbeid om forsvar. Nato skal forsvare et annet Nato-land hvis det blir angrepet. USA er det mektigste landet i Nato. Trump er opptatt av at Nato-landene skal bruke nok penger på egne forsvar.

Trump skal også ha truet med at USA vil la være å hjelpe Nato-land:

– Jeg sa: Nei, jeg ville ikke beskyttet dere. Tvert imot ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale.

Han skal ha svart dette til en president i et Nato-land. Presidenten hadde spurt om USA ville beskyttet dem mot russerne, selv om de betalte for lite.

Harris vil støtte Nato. Hun har også sagt hun vil støtte Ukraina med både penger og våpen. Det er veldig uklart hva Trump vil forplikte seg til med Ukraina, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Professor Lise Rakner tror det blir mindre stabilitet i verden hvis Trump blir valgt.

– Jeg tror ikke Trump kommer til å gi støtte til Ukraina. Der vil Europa stå alene, sier hun til UiB.

Israel og Midtøsten

USA er Israel sin nærmeste allierte. Akkurat nå er Israel i krig. Både Harris og Trump støtter Israel sin rett til å forsvare seg selv. De vil fortsette å støtte Israel på forskjellige måter.

Klima og miljø

Harris vil satse på tiltak for klima. Det skriver The Economist.

Trump er for å produsere amerikansk olje og gass. Han har sagt at han vil legge ned det amerikanske miljødirektoratet. Han trakk USA ut fra Paris-avtalen forrige gang han var president. Det kan han gjøre igjen.

Nikolea Solstad. nikolea@klartale.no

– Det hjelper mye at du prøver å snakke norsk

– Andre forstår at det er vanskelig for deg. De kommer til å sette pris på innsatsen din. Stol på meg, skriver polske Dorota Karda.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Som innvandrer visste jeg at jeg måtte integrere meg. Jeg måtte finne min plass i samfunnet.

Det er ikke bare lett når du begynner et nytt liv i et helt annet land.

Personlighet er viktig

Selv om vi mennesker er sosiale skapninger, er ikke alle like flinke til å knytte sosiale bånd. Dette og mangel på språkferdigheter kan bygge opp en høy mur.

Du bør slutte med ulike unnskyldninger. Du må innse at det er du som må ta ansvar for handlingene dine. Vi pleier å finne ulike unnskyldninger for hvorfor vi ikke har oppnådd noe. Kreativiteten vår fungerer ganske godt her.

Jeg er ikke så flink til å ... Her kan du sette inn hva som helst: jogge/trene/lage mat/strikke/snakke norsk og så videre. Problemet ligger ikke i det at du ikke er flink, men i at du ikke har prioritert det.

Løsningen er i stedet å lage en plan for å mestre det. Hvis du ikke forlater komfortsonen din, vil ingenting endre seg.

Prøv å snakke norsk

Det hjelper mye at du prøver å snakke norsk. Dette skriver jeg ut fra egen erfaring. På denne måten viser du at du vil bli en del av samfunnet. Andre forstår at det er vanskelig for deg. De kommer til å sette pris på innsatsen din. Stol på meg.

Språket bringer folk sammen. Du kan føle deg utestengt på grunn av det, eller tvert imot – inkludert. Men språket er ikke alt.

Smiler du til folk?

Andre ting som kan hjelpe deg med integrering, er hvordan du oppfører deg mot andre. Tenk på dette: Smiler du til folk? Hvor ofte hjelper du andre? Svarer du når noen sier noe hyggelig til deg på gata? Hvis du ikke gjør disse tingene, bør du kanskje ikke skylde på andre for at du føler deg utestengt.

Etter min erfaring er smil en magisk kraft. Takket være det, har jeg blitt kjent med mange interessante folk.

Når det gjelder nabolaget, kjenner du naboene dine? Har du vært med på dugnad? Har du invitert noen hjem? Ikke forvent at andre skal ta initiativet til å knytte bånd med deg.

Se også litt bredere. Bli kjent med omgivelsene dine. Hvilke steder er verdt et besøk? Det er lettere å orientere seg i området når du kjenner navnene på gater og ulike steder. De kan være både naturlige attraksjoner eller steder som kino, teater og gallerier. Dette kan bli et godt tema i en samtale.

Hold deg oppdatert

Hold deg oppdatert på hva som skjer i samfunnet.

Det er også lurt å sjekke hva som skjedde i dette samfunnet for mange år siden. Det vil si lær litt om historien. Det som vi som enkeltpersoner har vært gjennom i livet vårt, definerer på en måte hva slags mennesker vi er nå. Det samme gjelder samfunn.

Historien kan hjelpe deg å forstå hvorfor et moderne samfunn er som det er.

Alle tingene jeg har nevnt, har noe til felles – språket. Ikke tenk at det er umulig, men tenk på hvordan du kan oppnå det. Du har jo det mest utrolige organet som finnes – hjernen din. Du klarer å lære alt du vil, spørsmålet er hvor mye innsats du er villig til å legge ned.

Dorota Karda

Er norske jobbkrav for strenge?

Flytter du til Norge fra utlandet og søker jobb? Det kan ta lang tid å få lov til å jobbe.

Er du ikke fra Europa? Da kan du måtte vente over ett år på tillatelse til å jobbe i Norge. Andre kan slite med å få jobb fordi det er strenge krav til norsk språk i arbeidslivet. Heller ikke alle utdannelser fra andre land blir godkjent så lett.

I praksis betyr det at mange gode arbeidstakere ikke blir brukt i norsk arbeidsliv. Folk får ikke jobbe, eller må jobbe med noe annet enn det de har kompetanse til. Samtidig mangler Norge arbeidskraft. Nav skrev i mai at norske arbeidsplasser mangler 43 600 personer.

Kanskje har vi for strenge regler. Kunne for eksempel de som venter på tillatelse, fått lov til å jobbe midlertidig? Og bør norskkravene bli endret? Trude Bukve og Cecilie Hamnes Carlsen mener språkkravene er for strenge. De jobber med norsk som andrespråk ved Høgskulen på Vestlandet.

I et debattinnlegg skriver de at kravet til språk er for strengt blant annet for helsefagarbeidere og barnehageassistenter. De mener språkkravene må bli bedre tilpasset oppgavene du skal gjøre i jobben.

Berit B. Njarga, redaktør