– Alle kan bli lurt

KRIMINALITET: Svindel er det blitt mer og mer av de siste årene. De fleste av oss har nok opplevd å bli forsøkt svindlet.

– Svindlerne misbruker ofte tilliten vi allerede har til kjente merkevarer eller institusjoner. Der sier Johannes Myhre Vallesverd til NTB. Han jobber for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Vallesverd sier at alle kan bli lurt og at du alltid bør sjekke de offisielle sidene til merkevaren. Det bør også blinke en varsellampe om du får beskjed om at noe haster.

Får du lov til å bruke shorts på jobb?

ARBEIDSLIV: Diskusjonen om du skal kunne gå med shorts på jobb slutter aldri. På enkelte arbeidsplasser kan du faktisk bli nektet å bruke shorts.

– Det blir feil om ansatte skal bli nektet å gå med shorts. Det sier Roger Kristiansen til FriFagbevegelse. Kristiansen er leder for en egen seksjon innefor Fagforbundet.

Hans Gjermund Gauslaa jobber med HR for Simployer. Han sier at arbeidsgiveren må ha et saklig grunnlag for å bruke styringsretten, som kan nekte deg å ha på shorts.

Salmonella

Salmonella er en gruppe med bakterier. Den lever i tarmen til mennesker og dyr.

Bakterien kan gi matforgiftning. Det heter salmonellose. Da får du symptomer som diaré, oppkast og kvalme. Ofte får du smitte gjennom forurenset mat.

De siste månedene har flere nordmenn blitt smittet av bakterien. Det er i hovedsak barn som er blitt smittet.

Folkehelseinstituttet (FHI) sier de er smittet etter kontakt med småfugl eller katt. Katter kan bli smittet av småfugler ute, og så føre smitte videre til mennesker.

FHI anbefaler å vaske hendene nøye etter kontakt med småfugler og fuglebrett, eller med katter.

Kort og klart

Tog

Nordmenn flyr mye.

Det fører til store utslipp av klima-gasser.

Tog-tilbudet må bli billigere og bedre, mener flere.

Ingen drikker mer kaffe enn nordmenn

Nordmenn drikker nest mest kaffe i verden. I framtiden kan kaffe bli vanskeligere å få tak i.

Hos Evita i Brugata i Oslo er baristaene i full sving. Lukta som treffer oss innenfor døra, sår ingen tvil. Vi er på en av Oslos mange kaffebarer.

Espresso, frappe, latte, cappuccino og mocca. Folk er tørste. Særlig her til lands.

– Vi selger 500 til 600 kopper kaffe om dagen, sier Elisabeth Toth til Klar Tale. Hun er sjef på Evita.

De første kundene kommer inn døra tidlig på morgenen. Gjerne når de er på vei til jobb, sier hun.

Og det er ikke bare hos Evita at kaffekoppene får kjørt seg.

Du ser det overalt i Norge. Folk rusler gatelangs med en kaffe i hånden. Kaffe blir servert i møter. Mange er avhengig av en kopp for å starte dagen.

Kaffe er en del av det sosiale og kulturelle i Norge. Hvordan ble det sånn? Det er sammensatt, sier Marit Lynes. Hun er daglig leder i Norsk kaffeinformasjon.

– Historisk sett har vi tatt inn kaffe til Norge som har høy kvalitet. Det har gjort at folk orker å drikke mer. Da sier vi ja til kopp nummer to, sier Lynes.

Opplysnings-kontoret lager en undersøkelse hvert år. Tallene fra 2024 viser at 85 prosent drikker kaffe. 74 prosent drikker kaffe hver dag.

Kaffe startet som en drikke for hjemmet i Norge. Andre steder var det noe du fikk offentlig. Så har det blitt tatt inn i hjemmet. I Norge var det altså omvendt. Det er i nyere tid at vi begynte å dra på kaféer.

De fleste drikker kaffen sin svart. Da orker vi mer enn hvis du drikker med melk, sier Lynes.

– Traktekaffe og filtrert kaffe legger grunnlaget for hvor mye kaffe vi drikker.

Norge ligger faktisk helt i verdenstoppen når det kommer til å drikke kaffe. Vanene for hvordan vi drikker det, har endret seg.

Kaffe om morgenen er den viktigste koppen for de aller fleste. De fleste liker å drikke kaffe sammen med andre. Enten på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de leser avisen eller hygger seg med en god bok.

Men hvordan er kaffe for helsa vår? Kun sju prosent bekymrer seg for at det har negativ effekt, viser undersøkelsen. De som drikker kaffe, drikker gjerne fem kopper om dagen.

– Koffein påvirker mange funksjoner i kroppen. Effekten kan være positiv eller negativ. Det er store forskjeller på hvordan folk reagerer på koffein.

Det sier Anne Lise Brantsæter. Hun er seniorforsker hos Folkehelse-instituttet (FHI). Noen skiller ut koffein raskt. For andre går det langsomt, sier Bransæter. FHI gir de samme anbefalingene som EFSA. Det er matmyndigheten i Europa.

– Voksne som drikker kaffe daglig, vil få en toleranse for koffein. De vil tåle det bedre enn de som drikker det av og til.

Grensen for koffein for voksne over 18 år er 5,7 mg koffein per kilo kroppsvekt. For en som veier 70 kilo, er det 399 mg koffein.

– Som forsker er jeg mer bekymret for ungdommer som drikker energidrikker. De tåler ikke like mye koffein som voksne.

Lynes sier at de ser den samme trenden. De har ikke tall på hvor mange som drikker energidrikk. Men markedet for energidrikker og andre kaffedrikker har vokst. Det blir spennende å se om de går over til kaffe når de blir eldre, sier Lynes.

Men kan vi gå tom for nordmenns kjære kaffe? Forskere har advart om at vi ikke kan ta kaffe for gitt i all tid. Årsaken er endringer i klimaet. I Norge drikker vi mest kaffe laget av arabica. Kaffeplanten kommer fra Etiopia.

– Mange av områdene der det dyrkes kaffe i dag, vil ikke ha muligheten i framtiden, sier Lynes.

Det er noe vi må ta på alvor, sier hun.

Nikolea Solstad og Anders Stensland Olsen. nikolea@klartale.no og anders@klartale.no

Kort og klart

Kaffe

Kaffe er populært i Norge.

Nesten alle drikker kaffe, viser en undersøkelse.

Et endret klima kan skape trøbbel for den høyt elskede drikken.

Dødsfall kunne vært unngått

Det er liten risiko for å dø ved fødsel i Norge. Så heldige er ikke alle kvinner i verden.

Hvert andre minutt dør en kvinne under graviditet eller fødsel. Å få barn er fortsatt en risikosport i noen land.

Å få god hjelp når du skal bli mor, er ikke en selvfølge. I 2020 døde totalt 287 000 kvinner når de var gravide eller skulle føde.

Antallet mødre som dør, har blitt færre. De siste 20 årene har det gått riktig vei. I 1985 døde i snitt 441 kvinner per 100 000 fødsler som gikk bra. I 2020 var tallet 223. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Samtidig har det skjedd lite fra 2015 til 2020. Det viser en rapport fra FNs befolkningsfond fra 2023. Den peker på noen av årsakene til dødsfallene. For eksempel alvorlige blødninger, høyt blodtrykk og komplikasjoner etter en utrygg abort.

– Det er uakseptabelt at så mange kvinner fortsetter å dø unødvendig under svangerskap og fødsel.

Det sa Natalia Kanem i en pressemelding. Hun er leder for FNs befolkningsfond.

Altfor mange liv går fortsatt tapt. Det er i land i Afrika at flest mødre dør. Ikke minst sør for Sahara. 70 prosent av alle dødsfallene skjedde her i 2020. Sør-Sudan, Chad og Nigeria har de mest negative tallene. Her dør rundt tusen kvinner per 100 000 svangerskap.

I Norge hadde vi liknende tall på tidlig 1900-tall. Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

WHO skriver at årsakene er mange. For eksempel dårlig tilgang på helsehjelp. Det gjelder i hovedsak de fattigste. Også dårlige rettigheter for kvinner kan ha noe å si.

I land med humanitære kriser dør enda flere mødre, ifølge FN. Og mange av komplikasjonene kunne vært forebygget eller behandlet. WHO skriver også at det er viktig med tilgang på prevensjonsmidler og på trygg abort.

Berit B. Njarga. berit@klartale.no

Kort og klart

Graviditet

Hvert andre minutt dør en kvinne under graviditet eller fødsel.

Årsaker kan være blødninger og høyt blod-trykk.

– Uakseptabelt at så mange kvinner dør, mener FN.

– Altfor få har hørt om endometriose

– Jeg besvimte av smerter, men fikk høre at jeg bare måtte ta meg sammen, skriver Anniken Bye Humberset.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

I 2021 ble jeg intervjuet av Klar Tale. Saken handlet om hvordan det er å leve med kvinne-sykdommen endometriose.

Endometriose er en av de vanligste sykdommene vi har blant kvinner. Så mange som 10 prosent antas å ha denne sykdommen. Likevel er det altfor få som har hørt om den.

Køene for behandling er altfor lange. Mange må vente på hjelp.

Hvorfor er det slik? I et av verdens rikeste land?

Kort fortalt: Endometriose er en sykdom hvor vev som ligner slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmoren. Det kan vokse på ulike organer. Spesielt i underlivet. Dette vevet skaper mye betennelse rundt seg. Mye smerte er et av de typiske symptomene. Utmattelse er også et symptom. Det kan være problematisk eller umulig å bli gravid.

I tillegg finnes det mange flere symptomer. Det er ingen fasit på hvilke symptomer som plager en mest. Noen kvinner opplever lite symptomer og andre mye. Men det er uansett en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen.

Veien til diagnose er heller ikke enkel. Jeg fikk diagnosen i 2015. Jeg var heldig som «bare» ventet i 1,5 år før jeg fikk vite hva det var.

Det var et mareritt.

Det siste året før diagnosen trodde jeg selv det var endometriose jeg slet med – etter å ha blitt tipset om det og lest meg opp.

Likevel var det ingen hjelp å få. Jeg besvimte av smerter, men fikk høre av ulike leger at det «satt mellom øra», og at jeg bare måtte ta meg sammen.

Jeg forstod også fort at jeg ikke var alene. I 2015 stod det på ulike nettsider at det i gjennomsnitt tar sju til ti år å få denne diagnosen i Norge.

I dag – nesten 10 år etterpå – står det på Endometrioseforeningens hjemmeside at det i snitt tar sju år å få denne diagnosen i Norge. Det mener jeg rett og slett er for dårlig. Hvorfor i alle dager tar det så lang tid å få et tilbud som er godt nok, når så mange strever med dette?

Deler av problemet er tydeligvis manglende kunnskap. Både hos helsevesenet og hos folk.

Jeg hadde aldri hørt om endometriose. En lege på legevakten tipset meg om det. Det var også den eneste legen som nevnte det som en mulighet – på utallige legebesøk over 1,5 år.

Jeg hadde slitt med veldig sterke menstruasjons- og syklussmerter siden jeg var 12 år gammel. Uten at endometriose noen gang hadde blitt nevnt av noen fastlege. Hva om også fastleger kunne mer om dette? Og hva om vi hadde lært om dette på skolen?

Den andre siden av saken er midler. Midler til å forske og skape den kunnskapen som trengs for et bedre tilbud. Allerede i 1999 fastslo en arbeidsgruppe på oppdrag fra regjeringen at det forskes for lite på kvinnehelse. Det er nå 25 år siden.

I mars i år kom en rapport fra Helsedirektoratet. Den slo fast at det er manglende kunnskap og for dårlige tilbud om behandling når det gjelder endometriose og adenomyose.

Det blir anbefalt å legge til rette for mer utdanning og kunnskap om disse sykdommene. Både for helsepersonell, men og for lærere i skolene.

Dette gir jo absolutt håp. Slik regner jeg også med det var for 25 år siden. Og ja – det har skjedd mye riktig. Men jeg tviler på at det er nok for alle som i dag sitter med sterke smerter og «livet på vent». Mens de venter på hjelp.

Anniken Bye Humberset

Kaffen kan forsvinne

Potet, kaffe, bananer. Vi har hatt tilgang på disse matvarene i mange år. Så mange av de er blitt helt vanlige for oss. Selv om alle kommer langveis fra.

For noen hundreår tilbake hadde vi ikke smakt noen av dem her i nord. Selv ikke poteten. Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika.

Populære matvarer kan bli rammet av sykdommer og klimaendringer. Da blir det vanskelig å dyrke disse varene. De blir vanskelig å få tak i.

Kaffen som vi er så avhengig av, kan bli borte. For kaffeplanten er en av de som sliter når klimaet endrer seg.

Vi er et kaffetørst land. I verden er nordmenn blant de som drikker aller mest kaffe. Det blir hardt for oss om kaffen blir borte.

Klimaendringer tvinger frem mange endringer. De kan også ta fra oss vår daglige kaffekopp. Klimaforskere mener mennesker som klarer å tilpasse seg endringene, vil klare seg best. Det innebærer kanskje også å drikke noe annet enn kaffe hver dag.

Berit B. Njarga, redaktør