Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Lev friere, uten mobil

Har du tenkt over hvor mye du bruker mobilen? Hvordan tror du denne bruken av mobilen påvirker livet ditt, og hjernen din? Dette gjelder alle aldersgrupper. For også mange voksne er på mobilen flere timer daglig.

Mye av mobilbruken trigger hjernens senter for belønning. Det skjer blant annet ved bruk av sosiale medier. Du får meldinger og likes. Hjernen tolker det som belønning. Den vil ha mer.

Til slutt sjekker du mobilen oftere og oftere. Ser du rundt deg når du tar buss eller tog? Da sitter de aller fleste og stirrer på en skjerm.

Har du aldri prøvd å legge bort mobilen i en lengre periode, bør du prøve det. To personer som testet dette i programmet Avlogga på NRK, sjekket hjernen før og etter at de kuttet ut mobilen. Deres forsøk viste mye høyere hjerneaktivitet uten mobil.

Å legge bort mobilen kan føles stressende i starten. Så gir det frihet, er min erfaring. Du får bort det som egentlig er en distraksjon. Kanskje er det nettopp noe flere av oss trenger.

Mobilen underholder deg konstant. Men hjernen trenger også fri til å kjede seg. I verste fall er mobilen det som tar fokuset ditt bort fra det som egentlig er viktig i livet.

Test en mobilfri time, dag, uke eller måned. Hvorfor ikke gi det et forsøk?

Berit B. Njarga, redaktør

Avskrekking

Europeiske land vil styrke forsvarene sine. På grunn av Russlands angrep på Ukraina frykter mange land at konflikten vil spre seg.

Avskrekking betyr å hindre at noen angriper landet ditt, ved å vise at du er klar til å forsvare deg. Å øve med soldater, kjøpe nye våpen eller være med i Nato er noen eksempler.

Hvis et land vet at motstanderen er sterk, kan det virke skremmende. Derfor virker det avskrekkende.

Nato lanserte forrige uke et nytt mål. De vil at alle medlemsland skal bruke mer penger på forsvar innen 2035.

Sagt siden sist

Har du en venn i nøden?

Krig, uvær eller strømbrudd. Når en krise oppstår, er det lurt å ha en beredskapsvenn.

En krise kommer i mange former. Kanskje fører et kraftig uvær til at du må greie deg uten strøm i lang tid. Hva om vannet blir borte? Under pandemien lærte vi at også butikkene kunne stenge. Derfor er det smart å ha et lite lager av mat og vann i huset.

Hva er beredskap?

Beredskap handler om å være forberedt. Slik kan du og samfunnet takle hendelser som er uønskede. Eksempler er en krig eller et uvær. Beredskap handler om mye forskjellig. Egenberedskap er det du selv kan gjøre for å være forberedt.

Myndighetene gir oss mange råd. 

Ett av dem er å ha en beredskapsvenn. Dette var nylig temaet for Egenberedskapsuka 2025. 

– Venner, familie og naboer har ulike kunnskaper og ressurser, sier Elisabeth Aarsæther. Hun er direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Hun mener at du bør snakke med dem du kjenner om hvordan dere kan takle kriser sammen. 

– Finn ut hvem du kan hjelpe, og bli en beredskapsvenn, sier Aarsæther. 

Trygghet for deg og samfunnet

DSB råder også folk til å ha et beredskapslager. Dette er et lager med ting du trenger i en krise, som mat og vann. Du kan samarbeide med en venn om et slikt lager, sier Astri Aas-Hansen. Hun er justis- og beredskapsminister. 

Beredskap handler ikke bare om hva du har på lager, sier hun. Det handler også om samlet kunnskap om ditt nærmiljø. 

– God egenberedskap handler både om din trygghet, og samfunnets trygghet, sier Aas-Hansen. 

Eldre er mest forberedt

Nesten alle nordmenn vet at myndighetene anbefaler et beredskapslager. Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for DSB. 

Samtidig har bare halvparten av oss vann på lager. Det er eldre over 60 år som er mest forberedt. 66 prosent av dem har lagret vann til kriser. Kun 34 prosent av unge mellom 15 og 34 år har gjort det samme. 

Over halvparten er alene om å forberede seg. Bare 24 prosent samarbeider med noen andre om egenberedskap. 21 prosent har ingen de samarbeider med, men ønsker seg det. 

Står sterkere sammen

Når mange kan klare seg selv, kan myndighetene prioritere hjelp til dem som trenger det, sier Aas-Hansen.

– Vi står sterkere sammen enn hver for oss, sier Aarsæther i DSB.

Anders Stensland Olsen

– Stort press om å ha sosiale medier

Regjeringen vil nekte yngre barn å bruke sosiale medier. 13-åringer har ikke tro på at det vil fungere.

13-åringene Alma, Aurora Louise, Lars og Oscar går i 8. klasse på Marienlyst skole i Oslo. De har ikke lov til å bruke telefonen i skoletiden.

– Det føler jeg er veldig betryggende, egentlig. Det kunne ført til juks, eller at noen ble tatt bilde av uten at de ville det, sier Aurora.

Men når skoledagen er over, går ungdommene tilbake til sine digitale liv. De bruker sosiale medier til å holde kontakt med venner, lage avtaler og se underholdning.

Til tross for alt det positive, mener tenåringene at det ikke veier opp for konsekvensene av sosiale medier.

– Jeg skulle egentlig gjerne sletta sosiale medier, men det er veldig stort press om å ha det, forteller Alma.

– Du kan bli holdt utenfor hvis du ikke har det, legger Oscar til.

Nå vil regjeringen at du minst må være 15 år gammel for å bruke sosiale medier. I dag er grensa 13 år. De håper at det kan gjøre sosiale medier mindre skadelig for barn og unge.

Avhengig av sosiale medier

Nesten alle 13-åringene i Norge bruker sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Medietilsynet.

– Jeg kjenner flere som sier at de trenger sin daglige dose med Instagram-Reels, forteller Lars. Han snakker om korte videoer som folk ser på Instagram.

Selv er han en av få som ikke har sosiale medier.

– Sosiale medier er mer skadelig enn bra, mener han.

Det kan de andre være enige i. De forteller om store konflikter på skolen som har gått over sosiale medier. Elever som har tatt bilder av andre og truet med å sende dem videre, rykter som sprer seg og utestenging fra gruppechatter. Likevel vil de ikke gi slipp på appene.

– Jeg kan ikke slette dem, for da mister jeg så mye informasjon, sier Aurora.

– Appene er designet for at vi skal bli avhengige, mener Alma.

Jørgen G. Bramness og Eline Borger Rognli forsker på avhengighet ved Oslo universitetssykehus. De mener at det går an å bli avhengig av sosiale medier. Det skriver de i avisa Aftenposten. 

De to mener at sosiale medier er laget for at vi skal bli hekta. Likerklikk, kommentarer og varsler på mobilen gjør noe med hjernen. Det får oss til å ville fortsette å skrolle.

En tryggere oppvekst

I dag bruker også barn under 13 år sosiale medier. Det bekrefter Medietilsynets undersøkelse. Den viser at ni av ti 12-åringer bruker mediene. Ungdommene på Marienlyst skole sier at flere lager seg kontoer uten at foreldrene vet om det. 

– Folk går bare inn i appen og endrer alderen. Det er enkelt å si at du er eldre, sier Alma.

Selv måtte hun vente til hun ble 13 år gammel, fordi foreldrene sa nei.

– Jeg er egentlig glad for at de ikke ga meg det tidligere, sier hun.

Alma har lagt merke til mye stygge kommentarer. Hun merker at hun bruker tid på ting hun egentlig ikke bryr seg om.

Medietilsynet støtter regjeringens forslag om høyere aldersgrense. De mener at dette kan bidra til en tryggere digital oppvekst for barn og unge.

– Det kommer ikke til å gjøre noen forskjell, mener Alma.

Aurora er enig. Hun tror at selv om regjeringen øker aldersgrensen, kommer det til å være noen barn som har appene uansett.

Regjeringen foreslår at de som tilbyr sosiale medier, skal sikre at bare brukere over 15 år får tilgang.

Ida Sofie Aagaard Bredholt

Dette er konflikten i Sudan

Byen El Fasher har blitt et livsfarlig sted å være. Flyktninger forteller at de blir angrepet på grunn av hudfargen sin.

Drap, seksuell vold og plyndring. Meldingene om den brutale behandlingen av mennesker i og rundt byen El Fasher sjokkerer.

For over en uke siden tok gruppa Rapid Support Forces (RSF) seg inn i byen vest i Sudan.

Trolig har flere titalls tusen i El Fasher prøvd å flykte. I helga hadde kun noen av dem kommet seg til en leir i Tawila noen mil unna. Flere hadde fått i seg for lite vann og var forvirret.

– Noen ganger husker de ikke sine egne navn, sier Shashwat Saraf til nyhetsbyrået AP.

Han jobber for den norske organisasjonen Flyktninghjelpen. De driver en leir for flyktninger i byen Tawila.

Rundt 260.000 personer bodde trolig i El Fasher før RFS tok den.

En del av de overlevende har fortalt om folk som ble skutt på mens de forsøkte å flykte. Andre sier de har sett døde og sårede som ble etterlatt. Årsaken var at familiene ikke klarte å bære dem.

Krig i Sudan siden 2023

I april 2023 brøt det ut kamper mellom RSF og soldatene til regjeringen i Sudan. Begge parter blir anklaget for å bruke mat som våpen. Nødhjelp har blitt stoppet. Krigen har kostet titusenvis av mennesker livet.

Folk i El Fasher er blant dem som har levd med sult og angrep over lang tid.

De som har flyktet, sier at de ble angrepet på grunn av sin etnisitet og hudfarge.

– De slo oss med stokker og kalte oss slaver, sier Hussein til nyhetsbyrået AFP.

Mange i RSF har arabisk bakgrunn. De lokale folkene har en mørkere hudfarge.

Sylvain Penicaud jobber i Leger Uten Grenser.

– Det mest skremmende for meg var å høre hvordan folk ble jaktet på mens de løp for livet. De ble angrepet rett og slett fordi de var svarte, sier han.

Hva handler konflikten om?

For å forstå dagens konflikt, må vi tilbake til 1989. Da kuppet Omar al-Bashir makta i Sudan. Etter flere tiår med ham hadde folk fått nok. I 2019 tok folk til gatene for å bli kvitt al-Bashir.

To menn tok til slutt makta i landet i et kupp. Det var lederen av hæren i landet og lederen av gruppa RSF. De to generalene endte opp med å være uenige om framtiden til Sudan. Fra utsiden så det ut som at ingen av dem var villige til å gi fra seg egen makt.

I midten av april 2023 startet skytingen mellom de to partene i konflikten.

I dag har RSF kontroll i nesten hele Darfur. Byen El Fasher er i dette området. I Darfur frykter folk at RSF kun vil ha arabere i området, og derfor vil drepe dem som ikke har arabisk bakgrunn.

Hva gjør verden?

Kamil Idris er statsminister i Sudan. Han fordømmer gruppa RSF.  Idris mener at internasjonale domstoler må dømme forbryterne i gruppa. Han er også lite fornøyd med innsatsen til verden.

– De har gjort for lite, sier han.

Idris ber alle FN-land om å si at RSF er terrorister. Sudan er likevel lite interessert i at andre land skal sende soldater til landet. Det har vært flere samtaler om fred i Saudi-Arabia og Bahrain. Men de har ikke ført til noen pause i krigen hittil.

Sudan er et av de største landene i Afrika.  Rundt 50 millioner personer bor der. Et flertall er muslimer.

Kilder: BBC, NTB, FN og snl.no

Karin Flølo

«Hvorfor er skoleuniformer nødvendige?»

– Uniformer har mange fordeler. Men de har også noen utfordringer.

Debatten om skoleuniformer har vart i flere tiår.  For noen betyr uniformen et tap av frihet til å ha sin egen stil. Andre ser den som en måte å fremme likhet, disiplin og fellesskap på.

I offentlige skoler har elever ulike sosiale og økonomiske bakgrunner. Der kan uniformer være viktige for å skape et mer rettferdig og fokusert miljø for læring.

Hva er en skoleuniform?

En skoleuniform er en generell kleskode. Det er forventet at alle elever på en skole kler seg etter reglene. Den kan bestå av plagg som skjorter, bukser, skjørt eller jakker med skolens logo eller farger. 

Målet er å ta bort forskjeller i klesstil. Det skal fremme en følelse av at alle hører til, og at alle er like mye verdt.

Fordeler med uniformer

1. Uniformer fremmer likhet og reduserer sosialt press.

Uten uniformer kan klær bli et symbol på status. Elever fra rike familier skiller seg ut med dyre merkevarer. Andre barn kan måtte bruke rimelige eller slitte klær.

Med uniformer blir alle elever likt kledd. Det kan gjøre presset om å «passe inn» mindre.

2. Det kan bli mindre mobbing og diskriminering.

Mange skoler strever med mobbing. Elever kan bli ertet eller stengt ute basert på hva de har på seg. Jeg tror at skoleuniformer kan ta bort denne typen mobbing.

3. Bedre disiplin og fokus på læring.

Uniformer bidrar til en strukturert hverdag på skolen. De gir en klar skillelinje mellom skole og fritid.

Når elevene tar på seg uniformen, er de klare for å lære.

Jeg vil tro at en uniform kan bedre vansker med disiplin. Det skaper et miljø der elevene tenker mer på undervisningen enn på hva de eller andre har på seg.

4. Mer følelse av felleskap.

Å kle seg likt gir elevene en felles identitet. Det styrker følelsen av å være en del av et fellesskap. Uniformer kan bygge broer mellom elever med ulik bakgrunn. De kan fremme samarbeid og respekt.

Det finnes utfordringer

1. Kostnader for familier med lav inntekt.

For noen familier kan det bli for dyrt å kjøpe uniformer. Offentlige skoler kan tilby ordninger der de gir støtte. Det kan for eksempel være gratis uniformer for familier som trenger det.

2. Mindre frihet.

Uniformer kan hindre elever i å vise hvem de er gjennom klær. Det sier kritikere. Dette er en gyldig bekymring. Men det fins måter å løse dette på, som gjennom kunst, idrett og aktiviteter på fritiden.

3. Mangfold og inkludering.

Skoler må sørge for at uniformene inkluderer. De må passe til ulike behov. For eksempel kan det tilbys alternativer som hijab i skolens farger eller bukser i stedet for skjørt.

Uniformer i offentlige skoler er mer enn bare klær. De er et verktøy for å fremme likhet, redusere mobbing, styrke disiplin og skape en følelse av fellesskap.

Det finnes utfordringer, men vi kan løse dem.

Franciane Skjerdal

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 4. november 1999

Flere restauranteiere fortalte Klar Tale at de hadde store problemer med å få tak i kokker fra land utenfor Europa. Tittelen på saken var «På jakt etter kokk». Yin Yin drev en kinesisk restaurant i Sarpsborg og fryktet at de måtte stenge. Hun sa at norske regler gjorde det vanskelig å hente kokker fra hjemlandet.

Også Khurram Ali mente at reglene ødela for dem. Ali drev en pakistansk restaurant i Oslo. Han sa at myndighetene stengte døren for nye impulser og nye retter. Mange restauranter måtte servere den samme maten år etter år fordi de ikke fikk inn yngre kokker.

Saken viste også at flere eiere i andre byer slet. De sa at de ikke fant kokker med riktig kompetanse i Norge, og at søknader fra erfarne kokker ble avslått.

I samme avis skrev Klar Tale om læreren Helge Horn. Han hadde skrevet en bok sammen med Per Erik Møller. De hadde samlet artige og rare sitater fra elever. Tittelen på saken var «Om å skjære over en kam».

Horn sa at ikke alle elevene hadde fått med seg hvordan vi skulle skrive enkelte ordtak. Han trakk blant annet fram en elev som skulle skrive «skjære alle over en kam», men som skrev «man må ikke skyve alle over en kant».

Saken avsluttet med at vi må huske at «man må ikke dømme alle under en kam» eller «skjære alle menn over en smekk».

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.