Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Skal du på langhelg, ville jeg tenkt at jo mer jeg har i håndbagasjen, jo bedre.»

Det sa NHH-professor Frode Steen til NRK. Han tror at forsinket bagasje vil være et problem også denne sommeren.

Revidert nasjonalbudsjett

Ordet «revidert nasjonalbudsjett» består av flere ord. «Revidert» betyr at noe blir endret eller oppdatert. «Nasjonalbudsjett» er regjeringens plan for hvordan Norge skal bruke penger.

Regjeringen legger fram et slikt budsjett hver vår. Da ser de om økonomien har endret seg siden statsbudsjettet ble lagt fram.

Tirsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram årets reviderte budsjett. Han sier at verden er mer usikker enn på lenge.

Krig, dyrere energi og konflikt om handel mellom land påvirker økonomien. Det kan føre til høyere priser og dyrere lån.

Revidert nasjonalbudsjett

Ordet «revidert nasjonalbudsjett» består av flere ord. «Revidert» betyr at noe blir endret eller oppdatert. «Nasjonalbudsjett» er regjeringens plan for hvordan Norge skal bruke penger.

Regjeringen legger fram et slikt budsjett hver vår. Da ser de om økonomien har endret seg siden statsbudsjettet ble lagt fram.

Tirsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram årets reviderte budsjett. Han sier at verden er mer usikker enn på lenge.

Krig, dyrere energi og konflikt om handel mellom land påvirker økonomien. Det kan føre til høyere priser og dyrere lån.

Nasjonaldag for alle

17. mai feirer vi landet vårt. Men er det en dag som inkluderer alle som bor i Norge?

Nettopp mistet en politisk rådgiver fra Frp jobben sin. Han kom med rasistiske uttalelser. Saken har opprørt mange, blant andre lege Nohman Ishaq. Han er født i Norge, men har pakistansk bakgrunn.

Ishaq tror mange med annen bakgrunn føler de ikke er «norske nok». Hvis du føler at du ikke er norsk nok i hverdagen, hva med på 17. mai? Er det en dag som inkluderer, uansett bakgrunn?

Klar Tale har snakket med folk i forskjellig alder og med forskjellig bakgrunn i denne ukas avis. De forteller om sitt forhold til 17. mai. De føler dagen er inkluderende, og at nordmenn er ekstra blide og åpne på denne dagen.

Masud Gharahkhani er president på stortinget. Han har bakgrunn fra Iran. Gharahkhani syns 17. mai er en inkluderende dag. Han mener at det å være norsk handler om verdiene i samfunnet vårt. Det handler blant annet om felleskap. På nettopp 17. mai føler mange på dette fellesskapet.

Kanskje kan vi ta med oss det beste fra 17. mai?

La oss gjøre fellesskap, inkludering og åpenhet like viktig resten av året, som på Norges nasjonaldag.

«Jeg forventet ikke å gå av med seieren, selv om jeg hadde et godt utgangspunkt. Jeg klarer rett og slett ikke å beskrive dette.»

Det sa golfspiller Kristoffer Reitan til Europsport. Det er første gang en nordmann vinner denne turneringen. Reitan har hatt sitt første år på PGA-touren.

«Jeg er egentlig veldig selvsikker når jeg går fram. Jeg har skutt mange straffer på trening siste uken og ikke bommet en eneste gang.»

Det sa Brann-spiller Markus Haaland til VG etter kampen. Han bommet på mål under straffekonkurransen mellom Bodø/Glimt og Brann lørdag. Det gjorde at Glimt vant cupfinalen.

– Verdens beste feiring

Det har skjedd noe nytt i Eidsvollgalleriet på Stortinget. To historiske kvinner kikker ned på oss fra veggen, midt mellom alle de mektige menn. Anna, Karen og mennene er en del av det vi snart skal feire: Grunnloven, demokratiet og ytringsfriheten.

– Vi er glade i 17. maiFor omtrent hundre år siden fikk kvinner en plass i nasjonalforsamlingen i Norge.

Et kjent fjes rekker fram hånda. Masud Gharahkhani er president på Stortinget. Nå er det nasjonaldagen 17. mai han vil snakke om.

– Vi har den beste nasjonalfeiringen, syns han.

På nasjonaldagen er det ingen militærparade å se. I stedet er det barn i tog som vinker til besteforeldre, Stortinget, kongen og dronningen.

– Det er en dag vi er utrolig glade i.

Kvinner er for lengst inkludert i demokratiet. Men Norges innvandrere bruker demokratiet i mindre grad enn resten av befolkningen. De stemmer ikke like mye ved valg. Innvandrere er underrepresentert i flere deler av samfunnet, også i politikken. En uoffisiell spørrerunde hos oss i Klar Tale viser at også 17. mai kan føles fremmed for noen.

De norske verdienePå 17. mai feirer vi Norge og våre verdier. Er det likevel mulig å gjøre denne dagen enda mer inkluderende?

– 17. mai er noe av det mest inkluderende vi har, mener Gharahkhani. Han er selv født i Iran.

Han sier at også innvandrere elsker denne dagen. Alle er der, de følger ungene i toget.  Gharahkhani råder alle til å delta på det som skjer.

For Gharahkhani handler det å være norsk om verdiene våre.

– Det handler om fellesskapet, likestilling, ytringsfrihet og demokrati, sier han.

Når han møter unge mennesker i dag, opplever han at også de er mer opptatt av verdiene våre enn før. Det handler kanskje om verden vi lever i, tror Gharahkhani. 

Ytringsfrihet og demokrati er noe vi må jobbe for å beholde. Det er presidenten på Stortinget helt tydelig på.

Færre skal få full sykmelding

Helseminister Jan Christian Vestre vil at færre skal bli hundre prosent sykemeldt. Det betyr at flere skal jobbe litt, selv om de er syke.

Regjeringen vil også at leger skal måtte forklare hvorfor en pasient får full sykemelding. Regjeringen vil at nesten alle sykemeldinger skal være delvise.

Anne-Karin Rime leder Legeforeningen. Hun mener arbeidsgivere og ansatte må samarbeide bedre for å redusere sykefravær.

Kuslipp på Bygdøy kongsgård

Kuene fikk endelig komme ut på sommerbeite etter en lang vinter i fjøset. Hvert år kan folk komme og se på kuslippet.

I år ble litt over 50 melkekyr sluppet ut på sommerbeite, ifølge Bygdøy kongsgård. Den siste uka før kuslippet blir kuene stelt og klippet.

– De får til og med solkrem på juret, slik at de ikke blir solbrente i vårsola, skriver Bygdøy kongsgård på sine nettsider.

– Det handler om å se folk samles

Nasjonaldagen betyr glede, venner og familie for Karina og Øystein. De forteller at feiringen har endret seg mye etter at de ble foreldre.– Før var 17. mai mest fest. Nå er det barna som er i fokus, sier de.Paret har to småbarn – Benjamin og Kornelia. De gikk i barnetog for det første gang i fjor.– Det var spennende for dem, forteller pappaen. Selv om de er små og ikke helt forstår dagen, skjønner de at den er stor og viktig.For Karina er dagen litt annerledes enn for resten av familien. Hun er sykepleier og må nemlig jobbe på 17. mai. Det er andre året på rad nå.

– Det er litt kjipt, for det er en av favorittdagene mine, sier Karina.Hun rekker akkurat hjem til å se toget gå forbi. Familien griller pølser og burgere – og spiser masse is, selvfølgelig. De har allerede fylt opp fryseren.– Jeg tror ikke barna gleder seg til noe annet enn isen, egentlig, sier Øystein og smiler.

Bjørn Elgstøen fylte 90 år i fjor. Betydningen av 17. mai har endret seg mye for ham gjennom livet. I dag tenker Bjørn mer på alvoret bak feiringen. Den handler om Grunnloven og rettighetene vi har i Norge.– Det er ikke alle i verden som bryr seg om slike rettigheter. Derfor er dagen viktig. Den betyr mye for meg, sier han.Bjørn er stolt av å være norsk. Han har selv vært med på å bygge opp landet etter krigen.Bjørn følger spent med på 17. mai-talene hvert år. Han lurer på om talerne klarer å være nøytrale. Det viktige budskapet bør handle om likhet og trygghet for alle, mener han.

– Jeg har aldri opplevd en slik feiring av nasjonaldagen i andre land, sier Petr Tůma.Petr er opprinnelig fra Tsjekkia. Han flyttet til Norge for syv år siden. Nå jobber han som arkitekt i Oslo.17. mai er en fin anledning for han til å møte venner. De starter dagen med stor frokost sammen. Etterpå ser de på toget i byen.– Jeg setter virkelig pris på hvor inkluderende, festlig og stort et slikt arrangement kan være, sier han.Arkitekten forbinder dagen med bunader, Pavlova-kake og bobler fra tidlig morgen. Samtidig mener han at det er viktig å huske historien bak feiringen.– Frihet og rettigheter er noe vi kanskje tar for gitt nå om dagen, mener han.I år blir dagen ekstra spesiell for Petr. Han vil få besøk fra hjemlandet sitt. Han skal vise hvordan byen ser ut denne dagen. Det blir musikkfest i Torshovdalen i Oslo hvis det blir fint vær.

– 17. Mai betyr kanskje mer for meg nå som jeg ikke bor i Norge lenger, sier Vilde Alaska Lindseth.Vilde er født og oppvokst i Norge. For fire år siden flyttet hun til Island for å oppleve noe nytt. Der har hun blitt siden.Men på 17. mai kan hun lengte hjem, sier hun. For henne handler 17. mai om familie og tradisjon. Det kan føles tungt når du er langt hjemmefra.I år blir hun på værende på Island. Likevel skal dagen feires.– I år skal vi feire i Reykjavik for første gang. Jeg håper jeg kan dele den gleden 17. mai ga meg som barn til min egen sønn, sier Vilde.

– Jeg har alltid tenkt at siden jeg er født og oppvokst i Norge, er jeg norsk. Men så kommer det mennesker som sier at «du er ikke norsk fordi du ikke er lys i huden».

– Da tenker jeg over hva det er i min identitet som gjør meg norsk, sier Chinyere Philomena Joseph-Ifejilika. Foreldrene hennes kommer fra Nigeria. Men selv har Chinyere aldri opplevd noe annet enn å være norsk.– Jeg føler det at jeg snakker språket, følger norske lover og regler og er del av et multikulturelt samfunn, det gjør meg norsk.Som de fleste andre norske barn, syntes også Chinyere at 17. mai var en av de beste dagene i året. Blant høydepunktene var å gå i tog, vinke til kongen og se folk ta på seg det fineste de hadde.For noen år siden fant søsteren til Chinyere en person som lager festdrakter inspirert av andre kulturer. Nå har også Chinyere skaffet seg en slik festdrakt.Drakten blander design fra norsk og afrikansk kultur. En slik drakt er en god måte å blande de to kulturene på. Hun skal ha på seg drakten på 17. mai.– 17. mai handler om å se folk samles, sier hun.

Mange eldre står alene

En gruppe eldre går til en kirke i gamlebyen i Havanna for å få gratis mat. På Cuba rammer den økonomiske krisen de eldre ekstra hardt.

I Den hellige ånds kirke får eldre et enkelt måltid tre ganger i uka. Denne dagen står kjøttdeig, ris, røde bønner, kjeks med majones og sterk cubansk kaffe på menyen. Før maten synger de sammen:

– Må Herren fra det høye velsigne måltidet vi nå skal nyte.

Rundt 50 eldre har møtt opp. Blant dem er 84 år gamle Carmen Casado. Hun er pensjonert kjemiingeniør og går aldri glipp av måltidene.

– Dette er redningen for oss pensjonister med små pensjoner, sier hun.

Casado bor alene og har ingen barn eller familie i utlandet som kan hjelpe henne med penger. Hun får blant annet brød, ris og bønner fra statlige butikker, men sier det er for lite.

Den verste krisen på mange årCuba er inne i den verste økonomiske krisen på mange år.

Situasjonen ble verre etter at USAs president Donald Trump innførte nye tiltak mot Cuba. Samtidig har Cuba fått mindre olje fra Venezuela og Mexico. Det har ført til store problemer med strøm og vann.

Mange steder på Cuba er det strømbrudd hver dag.

Mange eldre sliterMange eldre på Cuba har jobbet for staten hele livet, blant annet som lærere, sykepleiere og leger. Likevel har de lave pensjoner.

Mange unge har også flyttet fra Cuba de siste årene. Derfor føler mange eldre seg ensomme.

Cuba har en av de eldste befolkningene i Latin-Amerika. Ved slutten av 2024 var nesten 26 prosent av innbyggerne over 60 år. Samtidig har befolkningen falt fra 11,1 til 9,7 millioner mennesker på få år.

Casado ble født i 1942 og har levd gjennom store deler av Cubas moderne historie. Hun sier at livet er vanskelig, men at hun fortsatt håper landet skal få det bedre.

– Vi gjør alt vi kan for å få landet framover, sier hun.

Må prøve å lage ny regjering

Troels Lund Poulsen skal lede samtaler om ny regjering. Han er Danmarks forsvarsminister. Han tar over etter at statsminister Mette Frederiksen (bildet) ikke fikk nok støtte. Hun kan fortsatt få nok støtte.

Samtalene startet mandag. Lund Poulsen skal møte flere partier. Han sier han vil jobbe for lavere priser, bedre helsevesen, strengere innvandringspolitikk og bedre forsvar. Lund Poulsen sier at han ikke vil bli ny statsminister.

Vil klare seg uten USAs støtte

Benjamin Netanyahu vil at Israel skal klare seg uten militær støtte fra USA. Han vil at dette skal skje innen ti år. Netanyahu er Israels statsminister. Han vil også styrke samarbeidet med landene rundt Persiabukta.

Israel får hvert år rundt 3,8 milliarder dollar fra USA. Det tilsvarer over 35 milliarder kroner. Pengene skal brukes på forsvar. Netanyahu mener at tiden er inne for å endre forholdet mellom USA og Israel.

«Mange kvinner blir derfor mye hjemme»

Mange kvinner i Norge har opplevd krig, flukt og tap. De håper på trygghet og et bedre liv. Men livet i Norge kan være krevende for mange av dem.

Kvinner kan ha stort ansvar for barn og familie. Samtidig skal de lære et nytt språk og forstå et nytt samfunn. Dette kan være vanskelig, spesielt uten familie eller venner rundt seg.

Språk er en stor utfordring. Uten norsk er det vanskelig å delta i aktiviteter.

Det samme gjelder det å snakke med lærere, helsepersonell eller naboer. Mange kvinner blir derfor mye hjemme. Dette kan føre til ensomhet og isolasjon.

Noen kvinner har også psykiske plager etter flukt og krig. De kan være trøtte, engstelige eller triste. Likevel er det ikke alltid lett å be om hjelp.

I noen kulturer er psykisk helse et vanskelig tema.

For å støtte kvinner som har flyktet, trengs det flere tiltak:

Opplæring i språk må tilpasses. Undervisning må ta hensyn til ansvar i familien og nivå.

Trygge steder å møtes. Grupper og aktiviteter bare for kvinner kan gi trygghet og fellesskap.

God informasjon. Kvinner må få tydelig informasjon om rettigheter, helse og utdanning.

Støtte til deltakelse. Pass av barn og fleksible tilbud gjør det lettere å delta.

Når kvinner får støtte, får hele familien det bedre. Det styrker integreringen og bidrar til et samfunn som inkluderer bedre.

«En mann i Filippinene blir tiltalt for å ha sendt datavirus ut på internett forrige uke.»

Slik starter saken med tittelen «Mann tatt for virusspredning». Den handler om en mann fra Filippinene som ble tiltalt for å ha spredt et datavirus. Viruset ble sendt med e-post og het «I love you». Det kom som et vedlegg i Microsoft Outlook.

Viruset ble kalt «Kjærlighetsviruset». Det rammet datamaskiner over hele verden og gjorde skader for 80 millioner kroner. Viruset rammet PC-er hos blant andre USAs president og i det britiske parlamentet.

I samme avis skrev Klar Tale om Kristin Vollset, som hadde gitt ut sin første roman. Tittelen på saken var «Bananbok om livet». Hovedpersonen i boken var en banan. Vollset sa at ideen bare falt ned i hodet på henne.

– Jeg har ikke noe spesielt forhold til bananer. Men jeg hadde skrevet mange noveller og ville sette dem sammen til en roman. Da fant jeg ut at jeg kunne bruke en banan, sa Vollset.

Romanen handler om livet, fra bananen er ung og grønn til den blir brun og gammel.

– Bananen står for alt som har med egoet til mennesker å gjøre. Den er sosial og koselig, men veldig selvopptatt. Budskapet til bananen er at vi skal ta godt vare på oss selv, sa hun.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.