Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Dersom jeg ikke hadde vært i Det hvite hus, hadde ikke paven vært i Vatikanet.»

Det skrev Donald Trump på sosiale medier. Han misliker at pave Leo er kritisk til ham. Paven har kalt konflikten i Iran for fryktelig. Trump mener at paven bør konsentrere seg om jobben sin i kirken i stedet for å blande seg inn i politikk.

Sekundærflyktning

Sekundærflyktning er en flyktning som flytter videre til en ny kommune. Dette skjer etter at personen på flukt allerede har fått et sted å bo i Norge.

Ordet består av to ord. Sekundær betyr nummer to eller noe som kommer etterpå. Mens flyktning er en person som har flyktet fra krig eller fare.

Regjeringen vil gjøre noe med slik flytting. De mener det kan skape problemer.

Noen kommuner får mange innbyggere på kort tid. Det kan bli vanskelig å gi nok hjelp. Staten vurderer nå om de skal styre hvor flyktninger kan bo.

Sekundærflyktning

Sekundærflyktning er en flyktning som flytter videre til en ny kommune. Dette skjer etter at personen på flukt allerede har fått et sted å bo i Norge.

Ordet består av to ord. Sekundær betyr nummer to eller noe som kommer etterpå. Mens flyktning er en person som har flyktet fra krig eller fare.

Regjeringen vil gjøre noe med slik flytting. De mener det kan skape problemer.

Noen kommuner får mange innbyggere på kort tid. Det kan bli vanskelig å gi nok hjelp. Staten vurderer nå om de skal styre hvor flyktninger kan bo.

«Arbeiderpartiet har mistet kontrollen over Stortinget.»

Det sa Ine Eriksen Søreide i programmet Politisk kvarter på NRK. Søreide er den nye lederen i partiet Høyre. Ifølge avisa VG tapte Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet (Ap) hver femte avstemning på Stortinget i mars. Det betyr at de ofte ikke får viljen sin når politikerne skal bestemme.

«Jeg ble helt sjokkert, overveldet og selvfølgelig veldig glad.»

Det sa Hilde Henriksen Waage. Hun har nettopp vunnet Fritt Ord-prisen. Det er en viktig pris for folk som tør å si det de mener. Waage er forsker og ekspert på Midtøsten. I mange år har hun etterlyst viktige papirer som har forsvunnet. Papirene handler om Oslo-avtalen, som var en fredsavtale mellom Israel og Palestina på 1990-tallet.

Den viktige dysleksi-hjelpen

Rundt 5 prosent har dysleksi i Norge. Også kjente personer har dysleksi. For eksempel hadde kong Olav, faren til kong Harald, lese- og skrivevansker.

Det å slite med lesing kan føles skamfullt. Kanskje spesielt blant voksne som ikke fikk hjelpen de trengte med språk da de var barn. Kong Olav ble en godt voksen mann før han snakket åpent om sin dysleksi. Det tilsier at det var et vanskelig tema å snakke om – også for en konge.

På mange arbeidsplasser er det også folk som skammer seg. De tør ikke å fortelle at språk og tekst er vanskelig for dem. I noen bransjer kan opp mot 20 prosent ha dylsleksi. Det vil si hver femte person. Det skriver FriFagbevegelse.

Før kunne mange ha en praktisk jobb hvor de slapp å bruke språket skriftlig. Endringer i samfunnet gjør at også praktisk arbeid krever mer skriving og lesing. Det kan gjøre hverdagen vanskelig for dem med dysleksi. Og tøft å si ifra når de føler skam over å ikke få det til.

Derfor er det positivt å se at flere arbeidplasser blir dysleksivennlige. Bransjer innen industri, bygg og anlegg ser at det kan gi økt trivsel og et godt arbeidsmiljø, og bedre sikkerhet på arbeidsplassene.

Ved hjelp av tilrettelegging, både blant barn på skolen og blant voksne på jobb, gjør man en viktig jobb. Slik kan alle med dysleksi delta i samfunnet på lik linje med andre.

– Vi er ikke farlige!

Mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn hadde samlet seg i Oslo lørdag. Alle ventet på det samme: Å få knyttet en vakker turban på hodet.

En krone for alle– Turbanen symboliserer rettferdighet, demokrati og likhet, forklarer Gurveer Singh. Han er en av arrangørene av turbandagen.

Mange var redde for turbanen før, forteller han. Turbanen ble koblet til terrorisme. Dette skyldes ofte lite kunnskap, ulike kulturer og misforståelser.

Derfor mener Gurveer at det er viktig å forklare hva turbanen egentlig betyr. Og hva er bedre enn å gjøre det gjennom en inkluderende fest?

En turban er et hodeplagg laget av et tøystykke. Vanligvis er det mellom tre og sju meter langt. Stoffet vikles rundt hodet på en spesiell måte. 

For sikher er turbanen et viktig symbol.  Sikher er en religiøs gruppe fra India. De mener at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av kjønn, religion eller bakgrunn.

Dugnad og identitetAlle sansene får oppleve noe spennende denne dagen. Duften av krydret mat vekker appetitten. Alle gjestene kunne smake deilig indisk mat uten å betale noe. 

Alt arbeidet ble gjort av over 100 frivillige. Hver av dem har sin rolle.

Dharinderjeet Kaur møter oss med et stort varmt smil. Hun står bak et bord og sprer kunnskap om historien bak turbanen.

– Før var det bare kongen som kunne bruke turban. Den fungerte som en krone, forklarer hun. 

– Men i vår tro skal alle få lov å være kongen! Vi er like og har de samme rettighetene, mener den indiske kvinnen.

Dharinderjeet har selv brukt turban i seks år tidligere. Nå ønsker hun å begynne med det igjen i hverdagen.

– Det er min identitet, sier hun stolt.

«Du er god som du er»Veronica Akashpreet Kaur viser frem noe spennende som ligger på bordet foran henne.

– Det finnes fem kjennetegn som troende sikher bærer. Disse kalles ofte «de fem k-ene», forklarer hun.

Kirpan (sverd): Det viser at du skal beskytte de svake og kjempe for rettferdighet.

Kachera (underbukser): En spesiell kortbukse som symboliserer selvdisiplin.

Kara (armbånd): Det er laget av stål og symboliserer at gud er evig.

Kangha (kam): Den er laget av tre og skal holde håret rent og ryddig.

Kesh (hår): De klipper aldri håret eller skjegget. Turbanen brukes for å beskytte det uklippede håret. 

– Du skal beholde håret ditt. Du er god som du er, sier Veronica. 

Viktig i en urolig verdenSelv om verden i dag er preget av mye uro og krig, handler denne lørdagen om det motsatte. Det er en måte å knytte sterke bånd mellom mennesker, uansett hudfarge eller religion.

– Det er viktig å spre kjærlighet og glede når det er så mye konflikter i verden, sier Gurveer.

– Vi er ikke farlige! Kom og bli kjent med oss og våre tradisjoner, sier Risham Kaur.

Magyar er Ungarns nye leder

– Russere, dra hjem, ropte folk i gatene. 

Hele Europa fulgte med søndag. I 16 år er det Viktor Orban som har styrt Ungarn. Nå må han gi fra seg makta til Péter Magyar.

Mange av EU-landene har gått lei av Orban. Han er en nær alliert av Russland, som i 2022 invaderte Ukraina og startet krig i Europa. 

Dette er vinneren– Vi har tatt landet vårt tilbake, sa Péter Magyar søndag. Tusenvis hadde møtt fram for å høre ham snakke. 

Magyar leder partiet Tisza, som kapret hele 138 av 199 plasser i nasjonalforsamlingen. Det er med andre ord et solid flertall.

Ungarn vil bli en sterk alliert for EU og forsvarsalliansen Nato, lover Magyar.

Magyar er politiker og advokat.

Han er født i Budapest i 1981. Magyar er skilt og har tre barn.

Péter Magyar var tidligere med i partiet til Orban. I 2024 meldte han seg inn i partiet Tisza i stedet.

Magyar er mer kritisk til Russland enn Orban. Men også han er imot å sende våpen til Ukraina.

Magyar sa til jublende folk at velgerne har stemt ja til Europa. Han gikk til valg på å være mer vennlig til EU.

Den nye lederen får mye makt etter valget. Han sikret seg og partiet over to tredels flertall i nasjonalforsamlingen. Derfor kan de endre på mye. 

– Vi gjorde det. Sammen veltet vi Orbans regime – sammen, sa Magyar. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Magyar ønsker nå å danne en ny regjering så snart som mulig. Så skal nasjonalforsamlingen velge statsminister.

Statsminister Viktor Orban har gratulert Magyar. Han sa det var «smertefullt».

USA prøvde å hjelpe OrbanOrban er også nær alliert av dagens styre i USA. Nylig var USAs visepresident J.D. Vance i Ungarn. Der forsøkte han å hjelpe Orban til seier.

Men i Europa er lettelsen stor. Nå slipper de å kjempe mot Orban når de skal ta viktige avgjørelser.

Forholdet mellom Ungarn og EU ble dårligere mens Orban styrte.

Flere statsledere har sendt sine gratulasjoner til Magyar. Flere snakker om muligheten for et styrket europeisk samarbeid. 

– Europas hjerte banker sterkere i Ungarn i kveld. Det skriver EU-sjef Ursula von der Leyen på X.

Keir Starmer er statsminister i Storbritannia. Han skriver på X at det er et historisk øyeblikk for demokratiet i Europa. 

Spanias statsminister Pedro Sánchez mener at europeiske verdier har vunnet.

Folk feiret i gateneI Budapest feiret tusenvis i gatene etter at resultatet fra valget var klart. Biler tutet, protestsanger ble spilt høyt og folk marsjerte i gatene. De ropte slagord, ifølge NTB.

Mange feiret med å rope «Russere, dra hjem!». Mange mislikte at Orban og Ungarn var så nær Russland.

Polens statsminister Donald Tusk hadde følgende å si:

– Sammen igjen! Storslagen seier, kjære venner. Russere, dra hjem!

Ungarn er et land i Øst-Europa. Det bor rundt 9,6 millioner mennesker der.

Hovedstaden er Budapest.

Ungarn var knyttet til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Landet hadde et politisk system som var likt det Sovjet hadde.

På 1950-tallet brøt det ut et opprør for frihet. Folk krevde at styrker fra Sovjet skulle ut av landet. Opprøret ble slått ned.

Ungarn frigjorde seg fra Sovjetunionen i 1989. To år etter gikk unionen i oppløsning.

KI kler av kvinner og barn

Da vi var unge, ble mange av oss advart mot å sende nakenbilder. Både foreldre og lærere fortalte skrekkhistorier. De handlet om kvinner som hadde fått nakenbilder av seg delt på internett og aldri fikk seg jobb. 

De som vokser opp i dag, har en helt ny trussel å forholde seg til. Nå trenger du nemlig aldri å ha tatt et nakenbilde. Bilder eller videoer som viser deg på en seksuell måte, kan likevel spres på nett. 

Ett enkelt bilde der du er fullt påkledd er nok. Da kan noen skape og spre falske nakenbilder av deg, ved å bruke kunstig intelligens (KI). 

Dette er en «deepfake»– Vi må slutte å se på «kunstige bilder» som harmløse. Når en kvinne eller en ung jente ser seg selv i en pornografisk kontekst mot sin vilje, er traumet reelt og overgrepet er ekte. 

Det skriver Kaj-Martin Georgsen i organisasjonen Care til kanalen NRK. 

Deepfake kan være et bilde, en video eller et lydopptak som er forfalsket digitalt.

Deepfake blir ofte brukt til å lage falske videoer av politikere.

Det er også mye brukt for å skape falsk porno.

Ordet er brukt siden 2017 om slik teknologi. En bruker på nettstedet Reddit kalte seg «Deepfakes». Han lastet opp falsk porno av kjente kvinner på nettstedet.

Mellom 90 og 95 prosent av all deepfake-porno er delt på nettet uten at personen har sagt at det er greit. 90 prosent er kvinner, ifølge byrået Sensity AI.

Men denne teknologien brukes også mot barn. Vanlige bilder blir til deepfakes i seksuelle situasjoner, ifølge organisasjonen Unicef. Minst 1,2 millioner barn har det siste året sagt at dette har skjedd dem.

Skandalen om GrokDe siste årene har deepfake-teknologi blitt tilgjengelig for alle. Det finnes utallige apper og digitale tjenester som lar deg skape falsk porno. 

Elon Musk sin KI-tjeneste Grok er en av disse tjenestene. Den har fått mye oppmerksomhet det siste året. Så lenge du har et bilde av noen, kan du lage seksualisert innhold av dem. Du kan be Grok om å kle av dem og stille dem opp i seksuelle stillinger. 

Mange har reagert på dette.  

– Musk har skapt et verktøy som aktivt kan brukes til å ydmyke og utnytte vanlige mennesker, skriver Georgsen i Care. 

Etter mye press er nå funksjonen i Grok kun tilgjengelig for de som betaler. Om du bruker tjenesten til å lage ulovlig innhold, kan de melde ifra til politiet. 

Bedre beskyttelseI Norge er det ulovlig å lage eller sende seksualiserte bilder uten samtykke fra personen bildet er av. Det er ekstra strengt om personen er under 18 år. Da regnes det som barneporno. Det er strengt forbudt. 

Nå har over 17 000 personer skrevet under på en kampanje. Der krever de at loven også skal gjelde porno som er laget med KI. 

3. mars stemte Stortinget over et slikt forslag. De stemte for bedre beskyttelse mot KI-porno. Det betyr at det blir forbudt å både skape og dele seksualisert innhold laget med KI. 

Forbudet vil gjelde både for brukere og for selskaper. Selskaper som tilbyr tjenester for å kle av folk med KI, kan nå få store bøter.  Det er også mye brukt for å skape falsk porno.

Slutter å oppdatere eldre lesebrett

Amazon slutter å støtte gamle utgaver av lesebrettet Kindle. Dette gjelder brett som er laget i 2012 eller tidligere. Endringen skjer fra 20. mai i år.

Det betyr at de som har gamle modeller, ikke kan kjøpe eller laste ned nye e-bøker etter denne datoen. De kan fortsatt lese bøker de allerede har på brettet sitt. Mange kunder er sinte. De mener at lesebrettene fortsatt fungerer godt, og at det er dårlig for miljøet å måtte kaste dem.

En sårbar, liten gutt sitter alene i klasserommet på slottet. Han strever med bokstaver og ord som ikke gir mening.

En konge med dysleksiKongefaren dunker den lille prinsen i pannen med en blyant når han leser leksene feil. Lærerinnen prøver å gjøre lesingen til en sport, en skitur der han skal komme seg fra bokstav til bokstav.

Noen ganger blir han sinna. Han vil heller ut i skogen og stå på ski.

Slik skildres skoletiden til kong Olav i boka «Olav og bokstavene».

Tore Rem kan mye om livet til Norges forrige konge. Han har tidligere gitt ut bok om ham. Mens han jobbet med boka, innså han hvor mye kongen hadde slitt med dysleksi. 

Rem kom over nytt materiale fra kongens barndom, skole- og studiedager. Og senere i livet, da kongen slet med å lese taler. Blant annet fikk forfatteren tilgang til kong Olavs personlige arkiver ved Slottet.

– Det var en spesiell historie, sier Rem. Han tenkte at dette også kunne bli en barnebok. 

Kongen åpnet seg i intervjuDet var noe som overrasket Rem veldig:

– Det var at kongen ikke sto fram med dette før i sitt siste leveår.

Da lot kong Olav seg intervjue av skuespilleren Susan Hampshire. Hun hadde selv dysleksi.  Hampshire så at flere i Europas kongefamilier også slet med dysleksi. Bare kong Olav sa ja til å snakke med henne.

Resultatet av samtalen sto på trykk i en bok. Den kom ut i januar 1990, året før kong Olav døde. 

«Da jeg var liten, hadde jeg en god del vansker med å stave. Det er fremdeles vanskelig», sier kongen i boken.

Tore Rem hadde aldri skrevet en barnebok før. Han tok kontakt med vennen Erlend Loe. De endte med å skrive «Olav og bokstavene» sammen. Så ble en tredje person med: illustratøren Svein Nyhus. 

Rem håper at boka kan bety noe for barn som strever med ordene:

– Og kanskje også for alle som kjenner på utfordringer, og finner det vanskelig å dele dem.

Over fire millioner har sett konserten

Konsertserien «ABBA Voyage» har blitt veldig populær. Siden den startet for fire år siden, har fire millioner mennesker sett showet. Konserten vises på en egen arena i London i England.

Det er ikke medlemmene i ABBA selv som står på scenen. Publikum får se digitale utgaver av dem. Disse blir kalt «abbatarer». Et band spiller musikken direkte, mens de digitale figurene synger og danser. ABBA sier de er glade for at så mange fra hele verden har sett konserten.

Vi hadde ryddet hagen og ventet på at gresset skulle spire. Slik startet saken med overskriften «Hvor ble det av våren?». Den handlet om at folk gledet seg til vår. Sola hadde tittet fram, og det hadde blitt varmere. Men så kom snøen igjen.

– April er en spesiell måned, sa meteorologen Jarl Andersen.

Samtidig som snøen kom tilbake, herjet det en krig lenger sør i Europa, krigen i Kosovo.

Isuf, Arton, Arjan og Labinot hadde nettopp satt føttene på norsk jord. Overskriften på saken var «I Norge for å vente». De flyktet fra Kosovo sammen med foreldrene Idriz Haxhiu og Sanije. Klar Tale møtte dem på flyktningmottaket Tanum i Bærum.

– Vi kommer fra en by som heter Ferizaj, sørvest i Kosovo. En dag kom politiet og sa at vi måtte dra. Vi fikk ingen begrunnelse og dro først til familien på landsbygda. Etter to dager skjedde det samme der. Politiet kom og sa at vi måtte ut. Vi gikk til fots tilbake til byen og videre i fire døgn til grensen mot Makedonia, sa faren Idriz.

Livet deres ble snudd opp ned på fire dager. Rett før de kom til grensen, ble de fratatt penger, papirer og andre ting som hadde verdi.

Over grensen kom de til leiren Blace. Der var de i fem døgn og opplevde trakassering. Etter fem dager ble de flyttet til en Nato-leir. Der fikk de velge hvor de ville dra, og de valgte Norge.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.