Dette er opprørerne som kontrollerer Syria

Natt til søndag tok opprørere kontrollen over Damaskus. President Bashar al-Assad flyktet fra Syria.

Assad har styrt landet siden år 2000. Før ham styrte faren Hafez.

I over ti år har en borgerkrig herjet i Syria. Millioner av syrere har flyktet. Mange jublet da det ble kjent at Assad mistet makta.

– Dette er dramatisk, sa professor Hilde Henriksen Waage til kanalen NRK. Regimet falt fort, og det overrasket mange.

Men hvem er det som nå kontrollerer landet? Gruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS). Sammen med partnere tok de by etter by, og til slutt Damaskus i helga.

HTS ble startet i 2012. Det var helt i starten av krigen i landet. Da kalte de seg Nusrafronten.

Gruppa var knyttet til terrorgruppa al-Qaida, men brøt med dem. HTS er regnet for å være langt mindre ekstrem enn terrorgruppa IS. Flere land regner også HTS som terrorister.

Russland har hjulpet Assad i krigen i Syria. De skal nå ha gitt Assad asyl. Russerne er opptatt med krig selv i Ukraina. Også gruppa Hizbollah har hjulpet Assad, men de er i konflikt med Israel.

Dette kan være noe av årsaken til at opprørerne klarte å ta kontrollen i Syria, skriver NTB.

Joe Biden er president i USA. Han sier at folk i Syria får nye muligheter. Norges utenriksminister Espen Barth Eide sier at vi vil få et nytt Midtøsten. Det kan åpne for at de som er mer moderate, kan få makta, ifølge Eide.

Mye er ennå usikkert, men mange syrere har feiret i gatene. Både i Oslo og andre steder i verden. De jublet over at Assad var borte.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Kommuner i Norge sliter økonomisk. Det fører til kutt ved flere norske folkebibliotek. Det er varslet eller foreslått kutt i tilbudet ved biblioteker i over 30 kommuner, skriver NTB og viser til avisa Klassekampen.

En ny studie viser at guttene gjør det bedre enn jentene i engelsk på nasjonale prøver på 8. trinn. At gutta bruker mer tid foran skjerm, kan være en årsak. Det skriver NTB. Studien er fra Universitetet i Oslo.

Tirsdag fikk årets vinner utdelt Nobels fredspris. Det skjedde i en høytidelig seremoni i Oslo rådhus. Bevegelsen Nihon Hidankyo får prisen. De kjemper for en verden fri for atomvåpen. De tre lederne i organisasjonen var til stede.

Slik kan du hjelpe i jula

Jula vekker godheten i oss. I Bodø har folk nærmest stått i kø for å hjelpe.

I Bodø kan frivillige sjåfører komme tilbake med tårer i øyekroken. De leverer ut esker med julemat og gaver til familier og unge. Det gjør så godt å hjelpe.

Grethe Simonsen kan fortelle at de har mange givere i Bodø. Vanligvis har de flere givere enn familier som trenger julehjelp. Giverne er folk som kjøper mat og gaver til familier de ikke aner hvem er.

Heller ikke Simonsen og de andre i prosjektet Gi en jul vet hvem som tar imot eskene. Men de vet at det er familier eller unge voksne som trenger en hjelpende hånd. Gi en jul er et samarbeid med det offentlige, som kjenner til hvem som har behov.

Rundt om i Norge er det mange ulike hjelpere. Noen inviterer andre hjem til seg for julefeiring. Andre bidrar med julemat og gaver, eller penger til en organisasjon. Jula vekker godheten i oss, for vi vet hva en julefeiring kan koste for dem som bare har nok til å klare seg.

Her er noen eksempler på hvordan folk hjelper

1. november åpnet Finn.no tjenesten «hjelp til jul». Den varer til 31. desember. I år som i fjor er det kun mulig å legge ut annonser der du tilbyr hjelp. I år gir folk bort alt fra gavekort på mat til sjokolade og gaver.

I over hundre år har Frelsesarmeen satt ut julegrytene sine. Det er en innsamling som er fast hver desember. I år har de nærmere 250 gryter i hele landet. I fjor fikk over 22 000 husstander mat til jul, skriver Frelsesarmeen på egne nettsider.

Også på Facebook er lysten til å hjelpe stor. Gruppa «Hjelp til alt i Norge – Julehjelpen» har nesten 9 tusen medlemmer. Organisasjonen Hjelpende Hånd ber folk om å hjelpe – for å lyse opp julen for trengende.

Stor interesse for å hjelpe

Tilbake i Bodø har de opplevd stor interesse siden de startet Gi en jul i 2020. Til og med i fjor, da folk begynte å merke at de hadde fått dårligere økonomi.

– Vi var litt spente i fjor, innrømmer Grethe Simonsen. Men i år ser de at det er litt tyngre å få nok givere. Det samme merker Gi en juls andre avdelinger, som er i Stavanger, Sola, Halden og Sandnes, ifølge Simonsen.

I Bodø har de rundt 115 givere foreløpig, og 108 familier som trenger hjelp. Det kan bli flere familier, men det kan også bli flere givere.

Gi en jul har sitt opphav i Stavanger. Simonsen bodde i byen i 11 år. Hun og familien var givere, og de laget en tradisjon ut av å gi. Da de flyttet til Bodø, ville hun starte det samme her.

– Jeg syns at vi skal hjelpe til når vi kan. I tillegg liker jeg å organisere. Og så elsker jeg jo jul, sier hun til Klar Tale.

Mange som melder seg som giver på nettsiden til Gi en jul, er sammen i grupper. Det kan være vennegjenger, folk som jobber sammen eller er i familie.

– For mange som er med år etter år, har dette blitt en førjulstradisjon, sier Simonsen.

Det er opp til giverne hvor mye de vil gi, men de må likevel følge ett krav. Juleeskene skal inneholde ubrukte gaver til en verdi av minimum 300 kroner per person, julemiddag og dessert til hele familien.

– Mange blir veldig ivrige og legger med ekstra middager, pålegg, julegodt, julestrømper til barna og ekstra gaver, forteller hun.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Jula – en tid for å ikke spare på noe som helst

Hadde det vært gøy med 605 juletre hjemme?

Susanne and Thomas Jeromin tar kanskje jula mer på alvor enn folk flest. Hjemmet deres er fylt med 605 juletre. De har verdensrekorden i antall pyntede juletre i ett hjem, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Rundt om i verden er det alltid dem som gjør det lille ekstra. De pynter opp hjemmet så naboene kan se. De plasserer en gigantisk nisse i plast utenfor byen, eller imponerer med et ekstra flott tre.

Jula 2024 blir også overdådig, glitrete og fargesterk.

Karin Flølo

karin@klartale.no

Tradisjoner

Jula ringes ofte inn klokken 17.00. Dette er en gammel tradisjon. Årsaken er at folk ofte vasket, ryddet og gjorde klart til alt på selve julaften. Mange holder på tradisjonen nå, men de fleste gjør klart det meste dagene før.

Ifølge gammel folketro bør du være forsiktig om du skal ferdes ute på julenatten. Det sies at det skal være masse overnaturlige vesen som lusker rundt. Troen kommer fra at det er veldig mørkt på julenatta, og at de døde ville komme tilbake til jorda.

Kilde: Store norske leksikon

Mat

Mat er uten tvil et av julas høydepunkter. Halvparten av oss vil ha ribbe på julaften i år, mens fire av ti vil ha pinnekjøtt, ifølge Matprat.

Smak og tradisjon veier tyngst, ikke pris og kostråd, viser deres undersøkelse.

– Ribbe og pinnekjøtt er og blir favorittene på julaften, sier Gunnar Thoen i Matprat til nyhetsbyrået NTB.

Det er langt fra bare middagen som er viktig i jula. Også under frokosten vet folk hva de vil ha.

Denne tradisjonsrike frokosten spiser vi som regel dagen etter julaften. Blant de klare favorittene finner vi egg, røkelaks eller ørret, ost og sylte.

Før i tiden fikk mange arbeidere en frokost 24. desember. Så ønsket sjefen dem god jul. Siden har skikken spredt seg, ifølge Torunn Nordbø. Hun er daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

– Julefrokosten er en overdådig og lang frokost med masse god mat, gjerne både kald og varm mat, sier hun i en pressemelding

Quiz

1. Hvor mange reinsdyr har julenissen?

2. Hva heter de tre vise mennene som besøkte Jesus etter hans fødsel?

3. Hvilken dato feirer vi Luciadagen?

4. Hvilken berømt tegneseriefigur prøver alltid å stjele julen?

5. Hvilken forfatter skrev "A Christmas Carol"?

6. Hva heter den berømte juleballeten?

7. Hva slags dyr er dragekrigeren Po, som driver med kung fu?

8. Hva var fornavnet til den romerske keiseren Cæsar? Han deler navn med en kjent sjimpanse.

9. Når levde Leonardo Da Vinci? Treffer du på et år han levde, har du rett.

10. Hva har landene Bolivia, Filippinene, Mauritius og San Marino til felles?

11. Hva slags "ull" selges under merkenavnet Svint?

12. Hva heter radiokanalen som spiller julemusikk døgnet rundt fra november til slutten av desember?

13. Hva kaller vi på norsk julekakene som på engelsk heter gingerbread cookies?

14. En planet, en sjokolade og en måned. Hva er det?

15. Hvilket godteri er det fabrikken til Willy Wonka lager?

16. En iPod-modell, et britisk bilmerke og kallenavnet til en tidligere norsk fotballspiller. Hva er det?

Fasit på quiz

1. Åtte

2. Kaspar, Melkior og Baltasar

3. 13. desember

4. Grinchen

5. Charles Dickens

6. Nøtteknekkeren

7. Panda

8. Julius

9. Fra 1452 til 1519

10. De er alle oppkalt etter personer

11. Stålull

12. P7 Klem

13. Pepperkaker

14. Mars

15. Sjokolade

16. Mini

Anbefalte filmer

Polarekspressen: Et magisk eventyr om en gutt på reise til Nordpolen.

The Holdovers: En lærer og en elev knytter bånd i en juleferie.

Elf: En morsom historie om en alv som finner familien sin.

Jula er fylt med kontraster

Jula er en tid med mye følelser. Mange av oss gleder oss. Vi gleder oss over familien, god mat, gaver og en pause fra alt det hektiske.

Likevel er det slik at alt det vonde tar ingen ferie. Savnet etter et familiemedlem kan føles ekstra sterkt. Ensomheten kan vokse seg større. Og de økonomiske bekymringene blir verre.

Jula er fylt med kontraster. I ett hus kan barna glede seg til å åpne gaver. I et annet hus kan de grue seg fordi de vet at voksne kommer til å drikke mye alkohol.

Den samme kontrasten ser vi når det gjelder gaver. Ett barn kan få en splitter ny iPhone til jul, mens et annet kanskje ikke får noe som helst, fordi foreldrene kun har nok penger til det mest nødvendige.

Jula får oss til å tenke over alt som er viktig for oss. Kanskje det er derfor vi virker å bli litt varmere i hjertet når høytida nærmer seg? Kanskje det er nettopp på denne tiden av året du velger å støtte dem som har det vanskelig, selv om de har det vanskelig resten av året også.

Klar Tale ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Karin Flølo, reportasjeleder