Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Vi søker ikke om å bli medlem av EU.»

Det sa Canadas statsminister Mark Carney. Men han sier at de ønsker et mye tettere samarbeid med Europa og EU. De siste ukene har det vært en handelskrig mellom USA og Canada. De har økt tollen på varer til hverandre.

«Jeg fortjener å vinne Gullballen.»

Det sa fotballspiller Lamine Yamal søndag. Han mener at han og Kylian Mbappé er to av verdens beste spillere. Men legger til at han fortjener Gullballen på grunn av at han vant La Liga med Barcelona og VM med Spania.

En usikker trygghet

Se for deg at du blir tvunget til å forlate hjemlandet ditt. Å bli er for utrygt. Kanskje risikerer du å bli fengslet eller drept for det du tror på, eller den du er.

I et nytt land er du ute av fare. Samtidig er din nye hverdag nå en helt annen. Du bor med folk tett på deg som du ikke kjenner. Mange av dem bærer på tøffe opplevelser. Hver morgen når du våkner må du stille deg spørsmålet: Får jeg bli? Eller må jeg reise tilbake til det utrygge?

Å være asylsøker i Norge innebærer å leve i usikkerhet. Det har Carmen erfart. «Norge har lært meg å ikke planlegge. Jeg lever én dag om gangen», sier hun til Klar Tale.

Carmen venter på svar på om hun får bli i Norge. Få av oss nordmenn har kjent på det Carmen opplever. Hvordan dette føles kan de færreste av oss forstå.

Selv om hun har tak over hodet, mat og klær, mangler hun en viktig ting: Svar på om hun får bli i et trygt land, eller om hun må tilbake til et liv i frykt.

Rundt 120 millioner mennesker verden over er på flukt akkurat nå. Deres og Carmens situasjon bør minne oss om å ikke ta for gitt hvor heldige vi er. De fleste av oss lever et trygt liv, i vårt eget hjem. Vi slipper å føle frykt for hva dagen bringer.

Carmens historie viser at trygghet har stor verdi, kanskje større enn det vi forstår i vår egen hverdag.

Mandat

Ordet «mandat» kan bety at noen har fått rett eller tillatelse til å gjøre noe. I politikken brukes ordet om en plass i for eksempel et parlament.

Sverige har 349 mandater i Riksdagen. Etter et valg blir mandatene fordelt mellom partiene etter hvor mange stemmer de får.

Et parti som får mange stemmer, får som regel også mange mandater. Flere partier kan samarbeide for å få nok mandater til å styre landet.

Søndag var det valg i Sverige. Det ble svært jevnt. Derfor kan noen få mandater få stor betydning for hvem som kan danne regjering. De siste stemmene blir telt onsdag.

Mandat

Ordet «mandat» kan bety at noen har fått rett eller tillatelse til å gjøre noe. I politikken brukes ordet om en plass i for eksempel et parlament.

Sverige har 349 mandater i Riksdagen. Etter et valg blir mandatene fordelt mellom partiene etter hvor mange stemmer de får.

Et parti som får mange stemmer, får som regel også mange mandater. Flere partier kan samarbeide for å få nok mandater til å styre landet.

Søndag var det valg i Sverige. Det ble svært jevnt. Derfor kan noen få mandater få stor betydning for hvem som kan danne regjering. De siste stemmene blir telt onsdag.

Få banker har mye av markedet

Det finnes mange banker i Norge. Men de fleste er del av noen få større selskaper. Fem selskaper har over 70 prosent av markedet i 335 av 357 kommuner. Det viser en studie fra Huseierne og Menon Economics.

De fem er DNB, Sparebank 1, Nordea, Eika og Sparebanken Norge.

Huseierne mener bankene konkurrerer for lite. I mange deler av landet er én bank mye større enn de andre.

Slik bør barn bruke skjerm

Regjeringen kom med nye råd om barns skjermbruk. De bygger videre på rådene som kom i januar.

Mange har ønsket tydelige råd om skjermbruk, sier Lene Vågslid. Hun er barne- og familieminister.

Rådene gjelder hjemme, i barnehagen, på SFO og på skolen.

Myndighetene advarer mot apper som TikTok, YouTube og Snapchat. Barn kan se skremmende innhold. De kan også bli kontaktet av voksne de ikke kjenner.

Barn mellom 0 og 2 årBarn under 2 år bør helst ikke bruke skjerm. De trenger lek og kontakt med voksne.

Hvis barnet bruker skjerm, bør en voksen være med. Innholdet må passe for små barn.

Unngå YouTube og andre nettsteder der nye videoer starter av seg selv.

Barn mellom 2 og 5 årBarn i denne alderen bør bruke skjerm maks 30 til 60 minutter om dagen. Gjerne mindre. En 2-åring bør ha mindre skjermtid enn en 5-åring.

I barnehagen bør skjerm bare brukes i korte økter og til læring.

Pass på detteBarn kan se vold, porno eller annet som kan skremme dem.

Foreldre bør følge med på chat, kamera og mikrofon når barn spiller på nett. De kan også sperre for kjøp og innhold som ikke passer for barn.

Myndighetene anbefaler at barn følger aldersgrensene på TikTok, Snapchat, Instagram, Facebook og WhatsApp.

Gode vanerLa gjerne barnet bruke skjerm der voksne kan følge med. Snakk om det barnet ser og gjør på nett.

Skjermtid bør ikke gå ut over søvn, lek, lekser, mat og fysisk aktivitet.

Legg bort mobilen når familien spiser eller gjør ting sammen. Unngå skjerm den siste timen før barnet skal sove.

For de yngste kan en enkel telefon uten nett være et bedre valg enn en smarttelefon.

Diesel kan bli enda dyrere

Prisen på diesel har økt mye siden 1. september. Nå kan den øke enda mer. Det mener Syver Orhagen, ifølge Nettavisen. Han jobber for Drivstoffappen.

En god pris er nå rundt 24,50 kroner per liter, ifølge Orhagen.

Eksperter tror at prisen kommer til å øke enda mer.

Thina Saltvedt jobber for Nordea. Hun sier at folk trolig snart vil merke de økte prisene.

En trygg, men usikker hverdag

Den skarpe og brå lyden av en moped var nok. Da trodde Carmen at noen kom for å drepe henne. Frykten fulgte henne overalt.

Carmen sluttet å gå ut med barna.  Hun kunne ikke engang spise en is med dem.

– I Colombia hadde jeg akseptert at jeg skulle dø, forteller Carmen.

Hun snakker enkelt på morsmålet, spansk. Carmen har en rolig stemme når hun forteller. Det lyser en slags styrke ut av øynene hennes. Det er den typen styrke du henter fram når du blir tvunget til det.

Flukten fra trusleneFor snart fire år siden flyktet hun fra Colombia etter dødstrusler. De var knyttet til arbeidet som forkjemper for menneskerettigheter. I dag bor hun sammen med barna sine på et asylmottak i Øst-Norge. Hvor lenge, vet hun ikke.

– Norge har lært meg å ikke kunne planlegge. Jeg lever én dag om gangen.

I Colombia arbeidet Carmen med utdanning og barns rettigheter. Hun jobbet for å stoppe at barn og unge ble rekruttert til væpnede grupper på den karibiske kysten. Gjennom en organisasjon hun ledet, forsøkte hun å gi barn og unge et alternativ til vold.

– Vi som jobber med menneskerettigheter snakker om det mange helst vil tie om. «Hvis det ikke berører meg, er det ikke mitt problem», tenker mange. Men hvis ingen sier ifra, blir volden en del av hverdagen.

Etter hvert ble truslene mot henne så alvorlige at hun måtte flytte fra sted til sted. Hun ba myndighetene om beskyttelse. Til slutt innså hun at hun ikke lenger kunne beskytte verken seg selv eller familien.

– Jeg hadde begynt å planlegge min egen død. Jeg tenkte på hva som kom til å skje med barna mine når jeg ikke lenger var der.

Å forlate Colombia var aldri en drøm om et nytt liv. For Carmen ble det den eneste muligheten til å overleve.

Å lære å være tryggDa flyet landet på Torp høsten 2022, kjente Carmen en lettelse hun ikke hadde kjent på lenge.

– Det var som om en tung byrde ble løftet fra skuldrene mine.

Likevel tok det tid før kroppen forsto det hodet allerede visste.

Den første natten bodde hun på hotell og kom dit sent om kvelden. Hotellet hadde ikke mat, og resepsjonen anbefalte henne å gå til en McDonald’s i nærheten.

– Jeg klarte ikke å gå ut. Jeg tenkte at ingen kjente meg. Hvis noe skjedde med meg, ville ingen vite hvor jeg var.

Gradvis oppdaget hun at frykten ikke lenger styrte hverdagen hennes.

– Jeg kunne gå ut om kvelden. Ingen fulgte etter meg. Ingen ringte og truet meg. Jeg måtte lære hva det ville si å være trygg.

Hun beskriver Norge som et samfunn der mennesker med ulike meninger kan leve side om side.

– Her respekterer vi barn. Vi respekterer mennesker som er forskjellige. Vi kan ha ulike meninger og likevel leve i fred.

– Mange har sagt at det er bra at jeg kom hit for å få beskyttelse.

Et liv på ventI starten av august bodde det rundt 9 400 personer i norske asylmottak. Det viser tall fra UDI. Carmen har bodd på et slikt mottak siden hun kom til Norge. 

Først delte hun rom, kjøkken og bad med kvinner fra mange forskjellige land. Nå bor hun sammen med barna i en liten leilighet.

– Det er hjemmet mitt. Det er her vi lever trygt.

På mottaket lever mennesker med svært ulike historier side om side.

– Noen har flyktet fra krig. Andre fra politisk vold. Vi har forskjellige kulturer og forskjellige måter å bære smerten på. Men hvordan bestemmer vi hvem som har rett til å leve i fred, og hvem som ikke har det?

Den første tiden var barna fortsatt i Colombia. På grunn av tidsforskjellen kunne hun bare ringe dem om kvelden.

– Noen ble irriterte fordi de ville sove. Etter hvert sluttet jeg å ringe barna mine hver dag.

Et år senere ble familien gjenforent.

– Først da forsto jeg hvor mye det betyr å kunne være sammen som familie.

Carmen er takknemlig for beskyttelsen Norge har gitt henne. Samtidig mener hun at mange asylsøkere trenger mer enn mat og et sted å bo.

– Norge gir oss mat og tak over hodet. Det setter jeg stor pris på. Men traumene blir ikke igjen i hjemlandet. Smerten følger med oss. Mange trenger hjelp til å jobbe med det de har opplevd.

Hun skriver poesi og bøker for å håndtere det hun har vært gjennom.

– Det er min måte å leve med smerten på.

Trygg – men uten visshetDa Carmen fikk arbeidstillatelse, fant hun jobb etter fem dager.

– Jobben handler ikke bare om penger. Den gir meg verdighet. Jeg føler at jeg kan bidra.

Likevel er ventingen det som preger hverdagen mest.

– Hver gang det kommer et brev eller en e-post fra myndighetene, vet vi aldri om det er et ja eller et nei.

Usikkerheten rammer også barna.

– De våkner noen ganger etter mareritt. De drømmer at vi blir sendt tilbake til Colombia. Hva skjer med mamma da? Jeg prøver å trøste dem, men jeg kjenner den samme uroen selv.

Likevel prøver hun å gi barna troen på at verden kan være annerledes enn den de forlot.

– Jeg vil ikke at barna mine skal slutte å tro på menneskeheten. Jeg vil at de skal forstå at det finnes myndigheter som beskytter mennesker.

I Colombia hadde Carmen akseptert at hun skulle dø.

I Norge har hun funnet trygghet.

Men ikke visshet.

– Jeg kan ikke føle meg helt trygg før vi vet om vi får bli.

Mer interesse for norsk ishockey

Den norske eliteserien i hockey starter igjen 16. september. Det skjer tre måneder etter at Norge tok bronse i VM.

Norge vant over Canada i kampen om bronse. Det var første gang Norge tok medaljer i et VM i ishockey.

Norges Ishockeyforbund sier at flere nå er blitt opptatt av sporten. Også før VM kom det flere folk på kampene. I sluttspillet sist sesong økte tallet på folk på tribunen med 24 prosent.

– Vi jobber med utvikling hele tiden. Det sier Petter Saltsten. Han er generalsekretær for Norges Ishockeyforbund.

Åtte av spillerne som tok bronse i VM, skal spille i Norge denne sesongen. Fem av dem spiller for Storhamar.

Storhamar har vunnet serien og sluttspillet tre år på rad.

Ankesak om Melkøya for retten igjen

Sametinget og staten møtes i retten denne uka. De er uenige om strøm til gassanlegget på Melkøya. Rettssaken startet tirsdag og skal vare ut fredag

Regjeringen bestemte i 2023 at anlegget skal bruke strøm fra land. Målet er å kutte utslipp av gassen CO₂.

Planen har fått mye kritikk. Den krever mye strøm og kan påvirke natur og områder som brukes av samer.

Sametinget mener staten gjorde feil da planen ble vedtatt. De mener blant annet at staten ikke snakket godt nok med Sametinget først.

Sametinget saksøkte derfor staten. De tapte i Oslo tingrett i fjor, men klagde på dommen.

Nå skal saken behandles på nytt i Borgarting lagmannsrett. Staten mener de ikke har gjort noe galt.

Russisk drone traff tog

En russisk drone traff et tog med over 200 personer i Ukraina søndag. Ingen ble skadd.

Toget sto nær grensa til Polen da det ble truffet. Folk om bord rakk å komme seg ut.

Flere kjente politikere var i området. Blant dem var den norske statssekretæren Eivind Vad Petersson og Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson. De var på et annet tog og ble ikke skadd.

Russland sier de angrep toget. De sier at det brukes til å frakte våpen og annet utstyr til Ukraina.

En annen drone traff samme dag en stasjon med drivstoff. Det lå bare to kilometer fra grensa til Polen. Radosław Sikorski er Polens utenriksminister. Han mener angrepet gjør krigen mer alvorlig.

– Derfor bør vi gi enda mer støtte til Ukraina, sa han søndag.

«Diana var folkets prinsesse.» Slik startet saken «Folket hedrer Diana» i Klar Tale.

Prinsesse Diana døde i en bilulykke i Paris 31. august 1997. Hun ble 36 år gammel. Også hennes nære venn Dodi Al Fayed mistet livet. Ulykken sjokkerte mennesker over hele verden.

Mange sa at Diana hadde betydd noe for dem. Hun hadde vært en del av hverdagen siden hun giftet seg med prins Charles i 1981. Folk kunne nesten hver dag lese om henne og se bilder av henne i aviser og blader.

Samtidig var mange sinte på pressen. De mente at fotografer aldri lot henne være i fred. Flere fotografer som fulgte etter bilen i Paris, ble etterforsket etter ulykken.

I samme avis fortalte Klar Tale om Harjeet Singh Pannu og familien hans. De hadde kommet til Norge ti år tidligere. Familien flyktet fra delstaten Punjab i India, der det hadde vært vold og konflikt over lang tid.

Harjeet og kona drev to kiosker på Carl Berners plass i Oslo.

– Jeg trives godt. Vi har mange hyggelige kunder, sa han.

Han sa at det var viktig for ham å jobbe.

– Hvis jeg skal bo i Norge, må jeg jobbe. Det går ikke å leve av sosialhjelp hele tiden, sa han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viste at de fleste innvandrere som kom til Norge, klarte seg godt på egen hånd.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.