Fortsatt mange som sliter økonomisk

ØKONOMI: Føler du deg trygg økonomisk? I flere år har nordmenn svart på dette i en undersøkelse. Nå er rapporten for 2024 klar. Halvparten av folk i Norge er økonomisk trygge, skriver NTB. De viser til funnene fra instituttet Sifo.

Over tre av ti er sårbare. De vil streve med en stor utgift som kommer i tillegg til andre ting.

17 prosent av folk sliter eller er ille ute. Disse har ofte problemer med å betale regninger. I Norge deler frivillige ut matposer.

Åpnet Friluftslivets år

FRILUFTSLIV: Lørdag åpnet Friluftslivets år. Kronprins Haakon markerte åpningen med båltenning i Nordmarka.

I strålende sol var kronprinsen med på å kaste glans over året, skriver NTB. Friluftslivets år byr på flere opplevelser gjennom 2025.

– Det er viktig for oss mennesker å være ute i naturen. I Norge er vi heldige. Vi har tilgang på masse fin natur. Jeg tror det er bra for velværet vårt å komme oss ut, sa kronprins Haakon til pressen.

Handelskrig

Norge kjøper varer fra andre land. Vi selger også mye av varene våre til utlandet. Flere er bekymret for følgene av en handelskrig. Blant dem er utenriksminister Espen Barth Eide.

Ordet «handelskrig» består av to ord. «Handel» er kjøp og salg av varer og tjenester. «Krig» er en konflikt. I denne sammenheng er krig en konflikt uten våpen.

I en handelskrig er avgifter likevel et slags våpen, slik som toll. Et land kan kreve ekstra toll på varer fra et annet land. Det vil skade dette landet, som svarer med å gjøre det samme tilbake.

Mandag startet Donald Trump i jobben som president i USA. Flere er usikre på hva han vil gjøre. Sist han styrte, var USA i handelskrig med Kina.

Eide er bekymret for norske jobber, skriver avisa VG. Norge kan få problemer hvis det oppstår en handelskrig mellom USA og Europa.

Norske filmer begeistrer verden

«Ibelin» har rørt verden. Nå skryter mange av den og andre norske filmer.

Filmen «Ibelin» gjenskaper et helt liv. Men det er et liv som overrasket de nærmeste. Det som kunne se ut som et isolert liv, var i virkeligheten noe helt annet.

Da 25 år gamle Mats Steen døde, sørget folk han aldri hadde møtt i virkeligheten. De kom fra ulike land i verden.

Mats hadde en muskelsykdom. Han brukte mye tid på å spille på datamaskinen. I den digitale verden kunne han være en helt annen, karakteren «Ibelin». Denne hjelpsomme og godhjertete mannen fikk mange venner – gjennom karakterene i «World of Warcraft».

– Jeg gråt

Filmen om Mats er en dokumentar. Den har truffet noe i folks hjerter. Avisa The New York Times mener «Ibelin» bør få kjempe om Oscar-pris. Torsdag får vi vite om filmen er blant de nominerte.

– Denne må dere se, skriver én på nettstedet imdb.com.

– Jeg gråt hele tiden, skriver en annen.

Før de amerikanske Oscar-prisene, er det britene som skal dele ut sine priser. «Ibelin» var på lista deres, men ble ikke nominert til Bafta-pris. Det ble derimot dokumentaren «No Other Land», som er norsk-palestinsk. To produsenter er norske. I tillegg kan norske Mona Fastvold vinne pris for manuset til filmen «The Brutalist».

En palestinsk aktivist og en journalist finner sammen. De to kjemper mot at Israel gjør palestinere hjemløse.

Filmen er fra 2024, som var året det igjen var full krig i Midtøsten.

«No Other Land» kan også bli nominert til Oscar-pris. Det samme kan filmene «Kanskje det var elefanter» og «Armand».

Lover flere gode filmer i år

Norsk filminstitutt gir tilskudd til filmer, serier og spill i Norge. Kjersti Mo er direktør.

– Vi har lagt bak oss et svært godt år for norsk film internasjonalt, sier hun til Klar Tale.

For norske filmer har vunnet priser på filmfestivaler.

Nå er altså fire filmer på den såkalte kortlisten til Oscar. Den ene er et samarbeid mellom Norge og Palestina. Og bare å være på denne lista betyr noe.

– Det viser at vi lager filmer i verdensklasse, mener Mo.

– Har filmene «Ibelin», «No Other Land», «Kanskje det var elefanter» og «Armand» noe til felles?

– Dette er fire svært gode filmer. De er laget av talentfulle regissører med unike stemmer, sier hun.

I tillegg er historiene originale. De er fra vår samtid, forklarer Mo.

– «Ibelin», «Armand» og «Kanskje det var elefanter» forteller historier fra en norsk virkelighet. At dette slår så godt an og gjør så stort inntrykk internasjonalt gjør oss veldig stolte. Det gjør nok også at norsk film oppleves som et friskt pust der ute, sier hun.

Filmene har fått en del oppmerksomhet. Det er positivt også for andre norske filmer og filmskapere, ifølge Mo.

– Kanskje er det også med på å gi oss mer selvtillit som et filmland å regne med fremover, sier hun.

Norske filmer har vært nominerte til Oscar tidligere, blant annet «Veiviseren» og «Verdens verste menneske». Ingen av dem vant den gjeve prisen.

Vinner en film Oscar, så er det stort. Det bekrefter Mo.

– De vil for alltid bli omtalt som «Oscar-vinneren».

Skulle det ende med null Oscar-nominasjoner i år, fortvil ikke. Det kommer mange bra norske filmer i år også, ifølge direktøren i Norsk filminstitutt.

– Så det blir flere Oscar-muligheter fremover.

Karin Flølo

karin@klartale.no

Gisler og fanger slapp fri

Israel har sluppet fri nesten hundre palestinske fanger. Tilbake fikk de tre gisler.

Hamas og Israel ble til slutt enige. En avtale skal føre til våpenhvile på Gaza. Pausen i krigen skal vare i seks uker. I tillegg skal palestinske fanger og israelske gisler slippe fri.

Nå har Israel sluppet fri 90 palestinske fanger. De forlot Ofer-fengselet rett etter midnatt natt til mandag. Fangene ble fraktet til Vestbredden med to hvite busser.

69 kvinner og 21 gutter og unge menn ble løslatt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Jublet i gatene

Israels militære (IDF) advarte palestinere mot offentlige feiringer. Hundrevis av folk samlet seg likevel for å ønske fangene velkommen, skriver nyhetsbyrået NTB.

– Alle fangene som løslates i dag, er som familie for oss. De er en del av oss, selv om de ikke er slekt, sier Amanda Abu Sharkh.

Våpenhvilen startet søndag

Fangene ble løslatt i bytte mot tre kvinnelige israelske gisler. Hamas slapp gislene fri søndag ettermiddag. Gislene har vært fanget i Gaza siden 7. oktober 2023.

Kvinnene ble møtt av jubel i gatene i Tel Aviv.

Løslatelsen av fanger er en viktig del av avtalen om våpenhvile. Våpenhvilen startet søndag formiddag. Israel skal løslate rundt 1 900 palestinske fanger, ifølge kanalen NRK. Hamas skal slippe 33 gisler fri.

Takket Gud

Emily Damari er en av gislene som slapp fri. I 15 måneder har Hamas holdt henne som gissel.

Damari takker Gud, familien, kjæresten og vennene sine.

– Jeg har vendt tilbake til mitt elskede liv, skriver hun på Instagram.

De to andre gislene er Romy Gonen og Doron Steinbrecher.

Hamas tok israelske gisler da de angrep Israel i oktober 2023. Siden da har Israel angrepet Gaza, der Hamas styrer.

Den neste utvekslingen mellom Israel og Hamas skal skje lørdag. Det sier en talsperson for Hamas.

Anders Stensland Olsen

anders@klartale.no

– Hvorfor lever nordmenn så lenge?

– For mange mennesker er det viktig å ha god helse og form, skriver Irina Popova.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

For mange mennesker er det viktig å ha god helse og form, fordi det fører til et liv med kvalitet og en lang levetid.

Det finnes mange diskusjoner om ulike måter å oppnå dette på, både i aviser og på sosiale medier. Noen mener at et sunt kosthold er nøkkelen, mens andre er uenige og foretrekker å gå mye på treningsstudio.

Det er spesielt interessant å se på statistikk over hvilket land som har høy forventet levealder. Blant dem er land som Japan, Spania og Frankrike.

I Japan kan folk forvente å leve til de er 84 år gamle, ifølge 2022-tall. I de nordiske landene har vi også relativt høy levealder.

Jeg lurer på hvem som lever lengst i Skandinavia. Det er svensker og nordmenn som har høyest forventet levealder av alle i disse landene, viser 2022-tall fra OECD.

I Norge er forventet levealder nå 84,6 år for kvinner og 81,4 år for menn, ifølge SSB. Dessuten er det rundt 44 000 mennesker som er mellom 90 og 99 år gamle her til lands.

Jeg synes det er svært positivt. Det er mange faktorer som bidrar til dette, som for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, helsevesen og det sosiale systemet i landet.

I dagens samfunn sitter stadig flere mennesker foran en skjerm. Dessverre fører det ikke til god helse. Derfor mener jeg at det er veldig positivt at så mange nordmenn bruker mye tid på friluftsaktiviteter gjennom året.

Når nordmenn ser solen, griper de øyeblikket. Og det stemmer. Dette bidrar til å unngå mangel på vitamin D. I tillegg påvirker landets beliggenhet kostholdet til befolkningen. Heldigvis har landet mye fisk og sjømat. Det gir god tilgang til nødvendige vitaminer og mineraler.

Noen vil kanskje være uenige med meg og si at ikke alle følger disse levereglene av ulike grunner. Likevel kan vi starte med å øke fysisk aktivitet for å få en bedre sjanse til et langt liv.

Irina Popova

Passasjerene lider

Barnehagen stenger om ti minutter. Toget er fortsatt langt unna din stasjon. Du kjenner på en rar blanding av høy puls og likegyldighet. Kroppen blir nesten helt slapp. Hvem ringer du? Barnehagen eller partneren din som er opptatt på jobb? Hvordan ødelegger du minst mulig for andre?

Vi advarer herved om at denne lederen blir personlig og skrevet av togpendlere. Kjære myndigheter og tidligere myndigheter. Dere knuser oss.

86,1 prosent punktlighet i 2024. Det høres jo ganske fint ut. Vi kan bekrefte at det føles helt annerledes i virkeligheten. Å pendle daglig til og fra Oslo er tidvis et mareritt du håper du våkner fra.

Bak tallene er det vanlige mennesker som skal rekke jobb. Det er vanlige mennesker som har plikter hjemme. Det er mennesker som står tett i tett og roper fortvilt i togvogna som står bom stille. Folk lever travle liv, med høye krav på jobb og hjemme. Noen har lang reisevei for å tjene penger til livets opphold.

Kjære dere som er ansvarlige. Bare si det klart og tydelig: Den norske jernbanen er elendig. Det vil vare i årevis. Dessverre.

Berit B. Njarga og Karin Flølo