Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Jeg fikk et brev i posten som jeg først trodde var fra en gal mann.»

Det sa skuespiller Bjørn Sundquist, ifølge NTB. Regissør Tore Vagn Lid sender brev til skuespillerne han ønsker å ha med i sine forestillinger. Det har fått skuespillerne til å lure.

«Dronningen trenger hvile og tilpassing av medisinering», opplyste Slottet i en pressemelding.

Kongeparet skulle besøke Vestlandet denne uka. Dronning Sonja er sykmeldt på grunn av hjerteflimmer og hjertesvikt. Kong Harald må dra alene.

Hva betyr egentlig mangfold?

Vi vet at mangfold er bra for oss. Det er sunt for både bedrifter, politikk og nettverk. Likevel er det flere grupper i samfunnet som opplever at de ikke slipper til.

En femdel av Norges befolkning er innvandrere eller barn av innvandrere. Vi skulle hatt flere av dem i lederjobber, i styrer og på Stortinget.

Men mangfold handler om så mye mer. Mangfold handler om at ingen av oss er like, og at ulikhetene som oftest er noe positivt. Disse ulikhetene kan handle om alder, kjønn, funksjonsnedsettelser, religion og meninger.

I ukas avis etterlyser Seyed Sajad Amiri mer mangfold. Han ber om at de unge og innvandrere slipper til der beslutningene skal tas. Det er lett å være enig i dette. Men hva skal til for at mangfold blir noe mer enn bare et fjernt mål?

Vi tror at alle må starte med seg selv, i sitt miljø og på sin arbeidsplass.

Møt dem som er ulik deg med nysgjerrighet fremfor usikkerhet og frykt. Ikke klamre deg fast i det trygge og kjente. Det er ikke dette som får verden til å utvikle seg.

Samfunnet kommer til å fortsette sin jobb med å sikre et større mangfold. Det er både viktig og riktig. Samtidig har det liten verdi å bare snakke om mangfold. I arbeidet med større mangfold bør handling veie tyngre enn ord.

«Min trygghet. Min beste venn. Og mitt livs store kjærlighet. Det føles uvirkelig å stå her.»

Det sa Bendik Skinningsrud under bisettelsen av Stein Erik Hagen. Skinningsrud og Hagen var gift. Hagen døde for noen uker siden som følge av hjertestans.

Luftrommet

Ordet «luftrom» består av to ord: «luft» og «rom». Luft er det som er rundt oss. Rom betyr et område eller en plass. Luftrom er derfor området over et land der fly, helikoptre og droner kan fly.

Hvert land har sitt eget luftrom. Myndighetene passer på hvem som får fly der.

Luftrommet kan bli stengt hvis det er fare eller usikkerhet. Det kan for eksempel skje ved krig, droneangrep eller ulykker.

Forrige uke var det flere hendelser med droner. Det påvirket både Estland, Latvia og Litauen. Nato sendte opp kampfly for å undersøke dronene. En av dronene ble skutt ned.

Luftrommet

Ordet «luftrom» består av to ord: «luft» og «rom». Luft er det som er rundt oss. Rom betyr et område eller en plass. Luftrom er derfor området over et land der fly, helikoptre og droner kan fly.

Hvert land har sitt eget luftrom. Myndighetene passer på hvem som får fly der.

Luftrommet kan bli stengt hvis det er fare eller usikkerhet. Det kan for eksempel skje ved krig, droneangrep eller ulykker.

Forrige uke var det flere hendelser med droner. Det påvirket både Estland, Latvia og Litauen. Nato sendte opp kampfly for å undersøke dronene. En av dronene ble skutt ned.

Tre personer anmeldt av Vegvesenet

I november skrev Klar Tale om juks på teoriprøver. Personer som vil kjøre lastebil og buss, kjøper tilgang til svar på teoriprøver i en leilighet. Der selger en mann svar til prøvene. Personene som kjøper tilgang til svarene, pugger stikkord og består prøvene.

Både denne mannen og to andre personer er anmeldt til politiet av Statens vegvesen. Det skjer etter Klar Tales avsløringer.

– Det er veldig synd hvis bakmenn tjener seg rike på å utnytte folk.

Det sier Heidi-Kristin Herbst som kommentar til anmeldelsene. Hun er avdelingsleder i Vegvesenet.

Salg av teoriprøver fra tre leiligheterDet er altså snakk om tre forskjellige leiligheter hvor folk har kunnet kjøpe tilgang til svar på teoriprøver. Klar Tale har fått se de tre anmeldelsene. 

I den ene anmeldelsen er en person anmeldt for å ha 10 PC-er hjemme i boligen sin. Der skal personen ha gitt tilgang til prøver for en betaling på 4 000 kroner. Personen skal være en som jobber som trafikklærer.

I den andre anmeldelsen skriver Vegvesenet at personen gir tilgang til svar på teoriprøver for lastebil og for løyve. En yrkessjåfør må ha løyve for å frakte personer eller ting mot betaling. 

Den siste anmeldelsen gjelder personen Klar Tale har omtalt i sin sak. Også han solgte tilgang på svar på mange forskjellige teoriprøver fra sin leilighet.

Statens vegvesen skriver i sine anmeldelser at de ser alvorlig på videresalget av fasitsvar. De skriver at det er en risiko for trafikksikkerheten at folk kjører tunge kjøretøy uten nødvendig kompetanse. Det er en risiko både for dem selv og andre trafikanter.

– Vi jobber for å begrense problemet– Anmeldelsene gjelder tre personer som skal ha solgt prøvesvar over lang tid i hver sin leilighet. Det viser vel at juks på denne måten har foregått systematisk over lang tid?

– Det vet vi ikke, da dette er nye navn for oss. Vi har ikke hørt at de er knyttet til juks tidligere. Det kan vi ikke dokumentere.  Det er politiet sin jobb å eventuelt etterforske dette videre, sier Herbst til Klar Tale.

– Hva tenker du om at noen legger til rette for dette? Og at det er folk på veien i lastebiler og busser som kan mangle kompetansen de skal ha som yrkessjåfører?

– Det er ikke noe vi er fornøyd med. Men vi jobber for å begrense problemet og anmelder folk, sier Herbst.

Hun viser til at de stopper folk som prøver å jukse i deres lokaler. Noen blir tatt for å jukse på prøven selv, eller de filmer og sanke inn svar til videresalg.

Hun kjenner ikke til at Vegvesenet har anmeldt denne typen bakmenn før. Tipsene om to av personene kom inn etter at artiklene til Klar Tale var på trykk i høst og vinter, ifølge Herbst.

– Bra de blir anmeldtJakob Vorren (Ap) er statssekretær i Samferdselsdepartementet. Departementet er øverst ansvarlig for Statens vegvesen.

Vorren kaller de tre anmeldelsene for tre for mange.

– Det er bra disse blir avdekt enten gjennom deres journalistikk eller gjennom Vegvesenets kontrollrutiner.

– Det er positivt at dette blir avdekt og anmeldt, sier Vorren til Klar Tale.

Fra problem til konfliktløser

For ikke lenge siden var Pakistan kjent for svakt demokrati og terrorisme. Verden stolte ikke på Pakistan.

Nå prøver Pakistan å bli kjent for å løse konflikter i stedet.

Når krig blir en mulighet for PakistanTing begynte å endre seg i mai 2025 da India og Pakistan gikk til krig. Krigen varte i fire dager. Flere kilder sier at Pakistan skjøt ned seks til åtte indiske kampfly. Pakistan brukte kinesiske våpen. Da imponerte de verden.

USA ba India og Pakistan om å slutte å krige. De to landene lyttet. Etter det nominerte Pakistan USAs president Donald Trump til Nobels fredspris.

Trumps favorittPakistan ble raskt et land som Trump likte. Nå hilser Trump ofte på Pakistans statsminister Shehbaz Sharif. Trump kaller Asim Munir for sin favoritt. Han er sjef for Hæren i Pakistan.

Naimat Khan er journalist i Islamabad i Pakistan. Han jobber for Arab News. Khan skriver om Pakistans relasjon til andre land.

Khan sier til Klar Tale at Pakistans hærsjef står bak avtalene om våpenhvile mellom Iran og USA.

Pakistan er på rett sted til rett tidPakistan og Iran deler grense. De har lange historiske bånd. Iran var det første landet som anerkjente Pakistan i 1947 da Pakistan ble et land.

Da krigen mellom Iran, USA og Israel startet tidligere i år, prøvde Pakistan å hjelpe med å skape fred. Pakistan ba USA om å stoppe angrepene. USA lyttet. Qatar, Egypt og Tyrkia støttet Pakistan for dette.

– Pakistan fikk rollen fordi de kvalifiserer til det. Iran og Kina er naboer og brorstat. Relasjonen til Saudi-Arabia bygger på religion og broderskap. Og forholdet til USA er nå bedre enn før, sier Naimat Khan til Klar Tale.

Midt i Midtøstens politikkI fjor signerte Saudi-Arabia og Pakistan en avtale. Avtalen er om felles forsvar som gir Pakistan mer makt i regionen. Den kom etter at Israel økte sine angrep i Midtøsten. 

Pakistan har også en nær relasjon til Qatar, Egypt, Tyrkia og Oman.

Pakistans relasjon med De forente arabiske emirater ble nylig vanskeligere. Det har blitt rapportert at pakistanere ble sendt ut av De forente arabiske emirater. Pakistan nektet for dette.

Hvordan blir vanlige pakistanere påvirket? Pakistan kan ikke ha denne posisjonen for alltid. Det er fortsatt uklart hva suksessen betyr i praksis.

– Pakistan har fått en god diplomatisk posisjon. Men det er vanskelig å si om det hjelper økonomisk. Folk er stolte av Pakistans rolle. Men de er ikke fornøyde med hverdagslivet, sier Naimat Khan.

Modig kirurg hjelper ofre for krigen

Kirurgen Jamal Eltaeb har jobbet på sykehus under krigen i Sudan i tre år. På sykehuset Al Nao i byen Omdurman har han behandlet mange med skader fra krigen.

Utenfor sykehuset kjemper regjeringshæren og RSF-militsen. Inne prøvde Eltaeb og kollegaene å redde liv.

Sykehuset ble bombet flere ganger. Mange av de som jobbet der, har flyktet. Eltaeb ble igjen.

– Jeg måtte velge mellom å hjelpe pasientene eller å beskytte meg selv, sier han.

Ødelagt helsevesenKrigen i Sudan har ødelagt store deler av helsevesenet. Nesten 40 prosent av sykehusene fungerer ikke lenger, sier FN.

Al Nao-sykehuset er ett av få sykehus som fortsatt er åpne i området rundt hovedstaden Khartoum. De mangler medisiner og utstyr. Noen operasjoner må gjøres på gulvet.

Da kampene var på sitt verste, tok sykehuset imot mange sårede i telt utenfor bygningen.

– Vi jobbet overalt. I telt, ute og på gulvet. Vi gjorde alt vi kunne for å redde liv, sier Eltaeb.

Fortsatte å jobbeKrigen startet i april 2023. Etter kort tid flyktet de fleste ansatte fra sykehuset.

Strømmen forsvant ofte. Sykehuset gikk tom for antibiotika og smertestillende medisiner. Sykehuset ble også angrepet flere ganger.

Noen ganger måtte legene ta svært vanskelige valg.

– Du må velge hvem som skal få leve og hvem som skal dø, sier Eltaeb.

Lite støtte igjenUnder de verste kampene hjalp frivillige til med å hente medisiner på sykkel. Sykehuset fikk også støtte fra folk og organisasjoner i utlandet. Nå er det mindre støtte igjen.

Andre sykehus i Sudan er enda mer ødelagt. Både Eltaeb og andre sykehusledere frykter at verden skal glemme krigen i Sudan.

Minister gjorde narr av aktivister

Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har delt en video. Der gjør han narr av aktivister som ble arrestert. Aktivistene var på vei til Gaza med nødhjelp. De satt på kne med bundne hender.

Land som USA, Storbritannia og Canada reagerer sterkt. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at oppførselen ikke passer med landets verdier. En organisasjon som hjelper aktivistene, sier flere ble skadet. Noen skal ha fått brukne ribbein og andre skader.

Taliban tillater ekteskap med barn

Taliban i Afghanistan har endret loven om ekteskap. Nå kan jenter gifte seg når de kommer i puberteten. Det kan være når de er bare ni år gamle. Før var aldersgrensen 16 år for jenter.

Horia Mosadiq jobber hos Conflict Analysis Network. Hun sier til avisa The Times at aldersgrensen nå er fjernet. Dette er enda et angrep på kvinner i Afghanistan. Den nye loven gjør også at det blir vanskeligere for kvinner å få skilsmisse hvis de opplever vold.

«Er mangfold bare til pynt?»

Unge blir kalt framtiden. Likevel holdes de utenfor der beslutningene tas.

Hvorfor slipper de ikke til? Arina Aamir på 20 år ble Oslos yngste i bystyret. Hun ble løftet frem som et symbol på fremgang. En ung kvinne med minoritetsbakgrunn i maktas rom.

Hvorfor er hun fortsatt unntaket og ikke normalen?

Norsk politikk er ikke mangfoldig nokJeg har sett på tall for deltakelse i kommunestyrene og på Stortinget. For eksempel er rundt én av ti av representantene på Stortinget 30 år eller yngre. Snittalderen er rundt 45 år.

Hvordan kan vi da kalle dette et demokrati som speiler samfunnet?

Unge mellom 20 og 39 år utgjør en stor del av befolkningen i verden. Likevel er det for få av dem i parlamenter rundt om i de ulike landene.

I flere land har de hatt stemmerett fra fylte 16 år.

Det ser ut som at flere andre kan følge etter. Begrunnelsen er enkel. Politikken påvirker unge, så derfor må de også få delta.

Hvorfor henger Norge etter? I Norge spør vi fortsatt om ungdom er klare som 16-åringer. Hva er det vi egentlig er redde for?

Dette handler om mer enn alder. For minoritetsungdom er det enda verre. De møter ikke bare krav om erfaring, men også manglende nettverk, usynlige barrierer og spørsmål om tilhørighet.

Vi liker å tro at vi har et godt demokrati her i Norge. Samtidig finnes det en blanding av innenforskap og utenforskap. Det går klart mest utover innvandrere og dem med minoritetsbakgrunn.

Noe må endresHvis vi mener alvor, så må noe skje. Unge må kunne velges, minoritetsungdom må få reell tilgang. Partiene må åpne nettverkene sine, og mediene må vise bredden. Ikke bare unntakene. Hvorfor er dette fortsatt vanskelig i 2026?

Vi må se på hva slags demokrati vi ønsker. Et demokrati der de samme stemmene dominerer, eller et demokrati der nye perspektiver slipper til?

Arina Aamir har blitt et forbilde. Hun viser hva som er mulig, men et demokrati kan ikke bygges på unntak.

Ungdom med og uten minoritetsbakgrunn er klare. De har perspektivene. De har erfaringene. De har viljen.

Hvor mye lenger skal de holdes utenfor?

«Mange sliter med å betale tilbake penger de har lånt for å kjøpe hus eller leilighet.»

Slik startet saken med tittelen «Gjelden ble for stor». Den handlet om at boligprisene steg veldig mye i flere år fram til 1987. Etter det gikk prisene nedover. Folk fikk mye mindre for boligene sine enn det de hadde kjøpt dem for.

I 1989 kjøpte Ines Jacobsen en leilighet på Skullerud i Oslo for 687 000 kroner. I september 1991 måtte Jacobsen selge leiligheten igjen. Da fikk hun bare 357 000 kroner for den.

I samme avis skrev Klar Tale om fotballfans fra England. Tittelen på saken var «Engelske pøbler».

Politiet var redde for at engelske fotballpøbler skulle komme til Oslo for å se landskampen mellom Norge og England. Seks engelske politimenn skulle komme til Oslo for å hjelpe norsk politi.

Engelske fotballpøbler var beryktet over hele verden. Pøblene fulgte det engelske landslaget til alle kamper i utlandet.

Under Europa-mesterskapet i Sverige året før ødela engelske pøbler for titusenvis av kroner.

Verken det norske eller det engelske fotballforbundet solgte billetter til pøblene. Men som oftest klarte de å kjøpe billetter på svartebørsen.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.