Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Fotball-VM kan være en viktig grunn til at kredittkortgjelden har økt. Mange brukte penger på å feire og følge mesterskapet».

Det sa Egil Årrestad til Stavanger Aftenblad. Han jobber for Gjeldsregisteret. I juli økte forbruksgjelden med 900 millioner kroner.

«Det vi har funnet, tyder på at vanlig bruk av sosiale medier har liten betydning for hvordan familielivet blir».

Det sier forsker Habib Nobakht til NRK. Han har forsket på mobilbruk og familierelasjoner.

Ansvarsforsikring

Ordet «ansvarsforsikring» består av to ord: «ansvar» og «forsikring». Ansvar betyr at du må passe på noe, eller at du må svare for det du gjør eller har gjort. Forsikring gir økonomisk hjelp dersom noe går galt.

For eksempel hvis du skader en person med en elsparkesykkel, så har du ansvar for skaden.

Alle private elsparkesykler må ha ansvarsforsikring. Det er ulovlig å bruke en elsparkesykkel uten denne forsikringen.

Mange elsparkesykler i Norge har ikke en slik forsikring. Hvis det skjer en ulykke, kan eieren måtte betale svært mye penger selv.

Ansvarsforsikring

Ordet «ansvarsforsikring» består av to ord: «ansvar» og «forsikring». Ansvar betyr at du må passe på noe, eller at du må svare for det du gjør eller har gjort. Forsikring gir økonomisk hjelp dersom noe går galt.

For eksempel hvis du skader en person med en elsparkesykkel, så har du ansvar for skaden.

Alle private elsparkesykler må ha ansvarsforsikring. Det er ulovlig å bruke en elsparkesykkel uten denne forsikringen.

Mange elsparkesykler i Norge har ikke en slik forsikring. Hvis det skjer en ulykke, kan eieren måtte betale svært mye penger selv.

Fiende eller medmenneske?

En krig kan stemple deg som en som representerer fienden. Men du er ingen soldat. Du kommer fra landet folk forbinder med krig.

Hva gjør dette med deg?

Klar Tale har snakket med Aleksei og Anastasia. De er fra Russland, men bor i Norge. Da krigen mellom Russland og Ukraina startet, endret livene deres seg.

– Du havnet plutselig på feil side. Du har feil pass, sier Anastasia.

De merker at noen folk trekker seg unna. Noen ganger uteblir jobbene, ofte med sikkerhet som begrunnelse.

Det er kanskje naturlig å være litt skeptisk. Naboskapet Norge hadde med Russland fra 90-tallet, fremsto kanskje mer positivt enn det som var fortjent.

Samtidig kan ikke et enkeltmenneske bære ansvaret for landet de kommer fra sine handlinger.

Da Klar Tale besøkte Kirkenes i fjor, snakket vi med russiske Anna. Hun bor i Norge og har norsk mann. Hun mente nordmenn forstår at det er forskjell på vanlige folk og regimet. Hun følte seg ikke sett på annerledes på grunn av krigen.

Det er mange tusen russere som bor i Norge. Mange har familie og er en naturlig del av samfunnet. De fortjener å bli møtt som medmennesker.

Flere eldre føler seg ensomme i ferien

Mange eldre som bor hjemme, føler seg ekstra ensomme om sommeren. Da er familie på ferie, og det er færre aktiviteter.

– Når de vanlige aktivitetene tar ferie, blir det enda tyngre for dem som er ensomme. Det sier Grete Herlofson til nyhetsbyrået NTB. Hun jobber i organisasjonen Røde Kors.

Røde Kors merker at flere ønsker besøk, sosiale aktiviteter og mulighet til å komme seg ut.

– En fryktelig hendelse

Sist tirsdag kjørte et norskeid lasteskip på en fritidsbåt. Ulykken i Sverige endte på verst tenkelig vis.

På havets bunn fant dykkere mor og datter døde. Far og sønn klarte å komme seg ut av båten.

Kapteinen i fengselKapteinen på skipet sitter i fengsel. Han er mistenkt for å ha vært uforsiktig, slik at denne tragedien kunne skje.

– Han lider naturligvis med pappaen og sønnen, sier advokaten Taavi Tuula til avisa Aftonbladet.

Tuula sier at kapteinen har over 20 års erfaring. Han reagerte med forferdelse da han forsto hva som hadde skjedd. Kapteinen nekter for å ha gjort noe straffbart.

– Det er en forferdelig hendelse som påvirker ham mye, sier advokat Tuula.

Skipet og båten kjørte lenge samme vei den 28. juli. Båten kjørte saktere enn skipet Misje Verde. Den ble nærmest overkjørt av skipet ved Tjörn i Sverige, skriver NTB. Nyhetsbyrået siterer James von Reis, som er ansvarlig for påtale.

Båten med familien ble sugd inn under lasteskipet. Så ble den fylt med vann. Båten sank til bunnen på 20 meters dyp. Det skjedde mellom øyene Katten og Lövön sørvest i landet.

De døde ble funnet torsdag, to dager etter krasjet. Den ene lå inne i båten, mens den andre lå et stykke unna.

– Stødig kapteinMisje Rederi har sagt til NTB at kapteinen er russisk statsborger. 

De sa videre at kapteinen skal ha stått på broen. Han styrte det norske skipet sammen med en svensk los da skipet traff båten.

– Ingen om bord merket noe som helst. Ingen hørte noen ting, har direktør Roald Misje tidligere uttalt.

Misje var også forundret.

– Han er en stødig og god kaptein som har vært hos oss i mange år. Vi er veldig forundret over hva som har skjedd, sa Misje.

Politiet i Sverige tok først beslag i skipet. Fredag fikk skipet forlate Sverige.

Høyeste dødstall i juli på ti år

18 personer døde i trafikken på norske veier i juli. Det er det høyeste tallet for juli på ti år.

– Sommeren er høysesong for alvorlige trafikkulykker. Ferien er ikke over ennå. Det sier Tanja Loftsgarden til NTB. Hun jobber i Trygg Trafikk.

Åtte av dem som døde, kjørte motorsykkel. Trygg Trafikk oppfordrer alle til å ta det rolig i trafikken og tilpasse farten etter forholdene.

– Det vanskeligste er stillheten

– Du havnet plutselig på feil side. Du har feil pass, sier Anastasia til Klar Tale.

Hun flyttet til Norge for ni år siden. Hun skulle ta doktorgrad ved Universitetet i Oslo.  I dag bor Anastasia i Oslo med den norske mannen sin og barna deres.  Hun har to mastergrader, snakker flere språk og har erfaring fra flere bransjer.

Hun beskriver livet som småbarnsmor, innvandrer og profesjonell med doktorgrad som komplisert.

– Spesielt når du kommer fra et land som folk har mange tanker om. Jeg kommer fra Russland. Ah … sier hun.

Natt til 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Med det startet russerne en krig i Europa. Europeiske land gir Ukraina full støtte, og Russland er fienden.  

Anastasia sier at noen dører stenges for russere med én gang, særlig innen sikkerhet og forsvar. Men det vanskeligste er ofte ikke åpne reaksjoner, synes hun.

– Det er stillheten. Du vet ikke hva som skjer bak de andre dørene, sier hun.

– Folk trekker seg unnaAnastasia har de siste to årene søkt mange jobber uten å få svar.

– Jeg vet ikke om det handler om språk, om jeg er overkvalifisert eller ikke kvalifisert nok. Jeg får ingen svar, sier hun.

Hun sier at også relasjoner til mennesker rundt henne forandret seg etter februar 2022.

– Du føler at noe har forandret seg. Folk trekker seg unna. Samtaler blir vanskeligere, sier hun.

– Jeg føler noen ganger at jeg må forklare meg veldig fort når folk spør hvor jeg kommer fra, sier hun.

– Folk som har noe å gjøre med Russland – som venner, familie eller utdanning derfra – blir plutselig sett annerledes, sier hun.

Anastasia forteller at en kollega med ukrainsk bakgrunn sluttet å snakke med henne etter at krigen startet. Hun opplevde også lignende situasjoner i hverdagen.

– Du føler deg usynlig. Som om ingen vil høre din historie eller dine følelser, sier hun.

Samtidig sier hun at Norge også har gitt henne mye.

Hun trekker fram familien, naturen og frivillig arbeid som viktige deler av livet sitt i Norge. Etter februar 2022 ble hun mer aktiv i frivillige organisasjoner og jobbet blant annet med ukrainske flyktninger og kvinner i vanskelige situasjoner.

– Det hjalp meg å føle meg nyttig – og å akseptere at det er mitt land som har gjort dette. Det er ikke meg, sier hun.

– Folk spør hva jeg menerKlar Tale har også snakket med russiske Aleksei. For ham har endringene vært mest synlige i arbeidslivet.

Han kom til Norge i 2019 etter studier i Spania og Italia. Han jobbet tidligere som dataanalytiker i et konsulentselskap i energibransjen.

Han sier at han aldri opplevde åpen fiendtlighet fra nordmenn etter at krigen startet.

– Jeg kan ikke si at jeg var redd for å fortelle at jeg er russisk. Men det føltes ukomfortabelt, særlig de første månedene av krigen, sier han.

Han forteller at folk ofte spør hva han mener om krigen og om Russland.

– Jeg har alltid vært tydelig på at jeg støtter Ukraina og ikke Russland i denne krigen, sier han.

Samtidig sier han at krigen påvirket forholdet til mennesker rundt ham.

– Det vanskeligste var at jeg måtte slutte å snakke med noen venner og familiemedlemmer som støttet krigen, eller mente at man ikke trengte å bry seg om den, sier han.

Han sier at flere russere i Norge opplevde det samme.

– Noen dører lukkes stilleAleksei mener det har blitt vanskeligere for russere å få jobb etter krigen.

Han sier at flere store selskaper ikke vil ansette personer med tilknytning til Russland eller Kina.

– Selv selskaper som ikke virker å ha noe med sikkerhet å gjøre, har slike regler, sier han.

Da han søkte jobb i et konsulentselskap, fikk han beskjed om at russere ikke var tillatt der.

Han kontaktet fagforeningen. Der fikk han høre at slike saker ofte er vanskelige å vinne fram med.

Når han snakker med nordmenn om dette, opplever han at mange viser forståelse.

– Men samtidig mener mange at slike sikkerhetstiltak gir mening nå, sier han.

På norskkurset hans er de fleste studentene ukrainere. Likevel sier Aleksei at han aldri har opplevd problemer der.

– Ingen har behandlet meg dårlig fordi jeg er russisk, sier han.

Han forteller også at ingen har nektet å snakke russisk med ham.

– Noen ukrainere vil ikke snakke russisk. Det forstår jeg. Men personlig har jeg nesten aldri opplevd det, sier han.

Hvor går grensen? Klar Tale har snakket med Likestillings- og diskrimineringsombudet. De forteller om henvendelser fra personer med russisk bakgrunn som opplever problemer når de søker jobb.

Ombudet understreker samtidig at arbeidsgivere i noen tilfeller kan avslå søkere etter individuelle vurderinger om sikkerhet.

– Man kan ikke gjøre enkeltpersoner fra Russland ansvarlig for noe staten eventuelt gjør. Det sier Edin Babic. Han er kommunikasjonssjef for ombudet.

Han understreker også at det er viktig å ikke innføre tiltak som rammer russere generelt.

– Late som du ikke er deg selv? Aleksei beskriver nordmenn som reserverte mennesker.

– Det er ikke alltid lett å bygge nære relasjoner her, sier han.

Likevel holder han kontakt med noen tidligere kolleger. De møtes ofte for å gå på buldring sammen.

– Ellers er det lett å føle seg ensom og deprimert, sier han.

Anastasia sier at hun fortsatt prøver å finne sin plass i Norge.

– Du vil ta avstand fra krigen. Men hva skal du gjøre? Late som du ikke er deg selv? sier hun.

Hvor farlig er atomvåpen?

6. august er det 81 år siden USA slapp en atombombe over Hiroshima i Japan. Bomben viste hvor store ødeleggelser atomvåpen kan skape.

En atombombe frigjør enorme mengder energi på svært kort tid.

Først kommer et kraftig lysglimt. Deretter følger sterk varme og en voldsom trykkbølge. Bygninger kan rase sammen, og store branner kan oppstå.

Eksplosjonen sender også ut radioaktiv stråling. Den kan gjøre mennesker alvorlig syke. Noen dør med én gang. Andre kan få kreft eller andre sykdommer mange år senere.

Drepte titusenvisBomben over Hiroshima drepte rundt 70 000 mennesker den første dagen. Mange flere døde senere av skader og stråling. Tre dager etter ble en ny atombombe sluppet over Nagasaki. Dette er de eneste gangene atomvåpen har blitt brukt i krig.

I dag finnes det rundt 12 000 atomvåpen i verden. Et atomvåpen består av en bombe eller rakett med en kjerne som kan lage en kjernefysisk eksplosjon. Rundt 90 prosent av atomvåpnene er det Russland og USA som har.

Ni land har atomvåpen. Det er USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel. Israel har aldri bekreftet at landet har slike våpen, men de fleste eksperter mener at de har dem. Det hevder Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

Kraftigere våpen nåMange av dagens atomvåpen er langt kraftigere enn bomben som traff Hiroshima. Ett eneste våpen kan ødelegge en stor by.

Noen land mener atomvåpen hindrer krig fordi de skremmer andre fra å angripe, ifølge SIPRI.

Andre mener våpnene gjør verden farligere. De frykter at de kan bli brukt med vilje, ved en feil eller i en ulykke.

Derfor arbeider FN og mange land for færre atomvåpen, og at våpnene en dag forsvinner helt.

Største utbrudd noensinne

Utbruddet av ebola i Kongo har så langt ført til at rundt 1 600 mennesker er døde. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at dette er landets største utbrudd noensinne, melder NTB.

– Det er behov for mye mer nødhjelp for å få kontroll på utbruddet, sier WHO.

Utbruddet skyldes en type ebolavirus det ikke finnes vaksine eller behandling mot. Ebola er en alvorlig virussykdom.

Aldri målt høyere temperaturer

Sør-Korea har målt den høyeste temperaturen i landets historie. Søndag ble det målt 42,5 grader i byen Yangsan. Det skriver NTB.

Myndighetene advarer folk mot å være ute og ber dem stanse all utendørs aktivitet.

– Det kan være farlig å oppholde seg innendørs uten aircondition, sier værmyndighetene.

Mange har søkt til kjøpesentre og andre steder med aircondition for å komme seg unna varmen.

Over 17 000 venter på bolig

Ti dager før studiestart står 17 105 studenter i kø for en studentbolig. Det skrev nyhetsbyrået NTB mandag. Samtidig har rekordmange fått tilbud om bolig i løpet av sommeren.

Mange av dem som fortsatt står i kø, studerer i Oslo, Bergen og Trondheim. Samskipnadsrådet sier køene ofte blir kortere fram mot studiestart.

18 430 har fått studentbolig. Det er flere enn på samme tid i fjor. Likevel har køen vokst, blant annet fordi rekordmange har fått tilbud om studieplass i år.

– Aldri før har så mange studenter fått tilbud om studentbolig gjennom sommeren. Det sier Rita Hirsum Lystad. Hun er styreleder i Samskipnadsrådet.

Norsk studentorganisasjon mener det trengs enda flere studentboliger. Regjeringen sier den vil fortsette å bygge flere boliger.

Folk har reist tilbake fra Ceuta

undt 60 000 mennesker tok seg inn i den spanske byen Ceuta i Nord-Afrika. Nå har de fleste reist tilbake til Marokko. Byen har blitt roligere, skriver NTB. Men hendelsen har skapt en stor politisk debatt.

EU hadde et møte om situasjonen tirsdag. Flere land ønsker et tettere samarbeid for å hindre at lignende hendelser skjer igjen.

– Det er fullstendig avgjørende at vi har kontroll med Europas grenser. Det sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen lørdag.

Rundt 70 mennesker døde da de forsøkte å komme seg til Ceuta. Spanske myndigheter leter fortsatt etter omkomne.

Det er fortsatt uklart hvorfor så mange prøvde å ta seg til Ceuta på én gang. Marokkanske myndigheter peker blant annet på feilinformasjon i sosiale medier og menneskesmuglere.

Flere får advarsler om skjult reklame

Flere influensere har brutt reglene for reklame i sosiale medier. Nå varsler Forbrukertilsynet strengere oppfølging. Det skriver VG og NTB.

Det er ulovlig å reklamere uten å merke tydelig at innholdet er reklame. Flere influensere har fått advarsler, og noen har fått bøter.

Avisa VG har kontaktet en rekke influensere. Flere av dem beklager.

Forbrukertilsynet sier det skal få økonomiske konsekvenser å bryte reglene.

– Vi mener bransjen nå bør være klar over reglene. Det sier Nina Elise Dietzel. Hun jobber for Forbrukertilsynet.

Tilsynet skal utvikle verktøy som gjør det lettere å avdekke skjult reklame.

«Flere turister besøker Norge i år enn før. Det er flest tyskere, dansker og svensker.»

Slik startet saken med tittelen «Norge, nordmenn og maten». Den handlet om at flere turister tok turen til Norge.

Klar Tale møtte noen av turistene og spurte hva det var med Norge som gjorde at de valgte å komme hit.

– Norge er et pent land med vakker natur. Nordmenn er vennlige og veldig hjelpsomme. Frokosten er god. Vi har ikke spist så mye ennå. Men hvis maten i Norge er lik den i Sverige, så er den kjempegod, sa Silvia Paula Souza. Hun kom fra São Paulo i Brasil.

En annen turist sa at det var vanskelig å kjøre bil i Oslo.

– Det er helt umulig å forstå hvor vi skal kjøre for å finne fram, sa Dircev.

På en benk ved Akershus festning fant Klar Tale tre menn fra Italia. De var på interrail og kom til Norge fra Sverige. I Norge leide de rom hos private for 100 kroner per natt.

– Vi lager mesteparten av maten selv. Men kebab og laks er veldig godt. Laks er billigere her enn i Italia. Alt annet er dyrere, sa de.

Italienerne likte ikke at nordmenn leide ut rom med madrasser på gulvet. De sa at de i Italia i hvert fall ville fått senger. De nevnte også at norske jenter var veldig vakre, men at de var vanskelige å komme i kontakt med.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.