Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Luftslott

Ordet «Luftslott» består av to ord, «luft» og «slott». Luft er gassen rundt oss. Vi kan ikke se den. Et slott er et flott og stort bygg.

Luftslott blir brukt om en plan eller idé som virker bra, men som er vanskelig eller umulig å få til.

Når noen kaller noe et luftslott, mener de ofte at det mangler en realistisk plan eller at løftene er for store.

Regjeringen lanserte i fjor en plan som kalles ungdomsløftet. Den skal få flere unge i jobb. Høyre kalte den første satsingen et luftslott. Men nå viser nye tall at flere unge har fått jobb, og Høyre sier at satsingen har blitt mer konkret.

Luftslott

Ordet «Luftslott» består av to ord, «luft» og «slott». Luft er gassen rundt oss. Vi kan ikke se den. Et slott er et flott og stort bygg.

Luftslott blir brukt om en plan eller idé som virker bra, men som er vanskelig eller umulig å få til.

Når noen kaller noe et luftslott, mener de ofte at det mangler en realistisk plan eller at løftene er for store.

Regjeringen lanserte i fjor en plan som kalles ungdomsløftet. Den skal få flere unge i jobb. Høyre kalte den første satsingen et luftslott. Men nå viser nye tall at flere unge har fått jobb, og Høyre sier at satsingen har blitt mer konkret.

«De som har måling av antall klikk som forretningsmodell, blir naturligvis utfordret av dette».

Det sa professor Olav Lysne til NRK. Han pratet om at kunstig intelligens (KI) har tatt over antall klikk på internett. En KI-bot besøker nettsider oftere enn det vanlige mennesker gjør.

«Før vi startet prosjektet, var det ingen som brukte de bakerste dørene på vei til sentrum.»

Det sier Ingeborg Krigsvoll til Aftenposten. Hun er prosjektleder for å oppgradere T-banestasjonen på Majorstua. Sporveien håper at oppgraderingen skal gjøre det lettere og mer effektivt å reise gjennom Majorstua.

Den utskjelte skjermen

Norges regjering har ingen enkel jobb foran seg. Mange elever leser, skriver og regner for dårlig. Regjeringen mistenker at synderne er skjerm, kunstig intelligens (KI) og tidligere regjeringer.

Nå skal Arbeiderpartiet altså stramme inn der de kan: på skolen. Skjerm blir byttet ut med fysiske bøker. De kaster ChatGPT ut av barneskolen. Håpet er at dette skal gi barna våre et bedre grunnlag i de helt nødvendige fagene.

Teknologien utvikler seg fort. Samfunnet sliter med å holde følge. I tillegg er barna sjanseløse mot selskapene som skaper alle de sosiale appene. Timevis av barns fritid går med til scrolling.

Det er ikke plass i dette lederbrevet å ramse opp alt det negative og det positive med skjerm, KI og sosiale medier. Vi har heller ingen løsning for hvordan barna våre kan lære bedre på skolen.

Kjære foreldre og kommende foreldre. Ikke gi opp, selv om det er som å løpe i motbakke. Fortsett å be barnet finne på noe annet enn å scrolle. Fortsett å mase på at barnet skal lese minst ti minutter i en fysisk bok før leggetid. Fortsett å stille deg kritisk til appene barnet ditt spør om å få. Fortsett å spørre hva barnet bruker den digitale tiden sin på.

Vi må ruste dem til å klare seg i en teknologisk verden som utvikler seg i en rasende fart.

– Studenter må ha jobb

– Du må ha jobb, sier en gjeng masterstudenter nærmest i kor. Det blir dermed deres klare råd til nye studenter.

Dyre husleierStøtten fra staten har løftet seg til rundt 170 000 kroner årlig. Det dekker knapt bolig og strøm i byene. Samtidig har mat, varer og tjenester blitt mye dyrere de siste årene. 

En student i Oslo mangler nær 3 500 kroner hver måned. Det viser en ny rapport som Akademikerne har bestilt, skriver NTB.

Tallene i rapporten viser at det står dårligere til med studentene nå enn for rundt 20 år siden. Studentene Klar Tale snakker med, har funnet seg jobb. Designstudiet deres koster en del i avgift.

Ved starten av semesteret får studenter en ekstra stor utbetaling i offentlig støtte. Vanligvis kan studentene sitte igjen med 20 til 25 tusen kroner, følge gjengen.

– Vi sitter igjen med bare fem tusen, forteller Gine Hønningstad og Anneli Pedersen.

Studentene sier at støtten fra det offentlige, lån og stipend, er for lite til å dekke alt. Husleie er spesielt dyrt i byer som Oslo.

– Vil bare overleve– Hva synes dere er viktig å ha råd til som student?

– Bare det å overleve, egentlig, svarer de.

Organisasjonen for studenter er på sin side kritisk til at studenter må jobbe så mye. Når alt blir dyrere, må de bare jobbe flere timer. All jobbingen går på bekostning av det å studere og være student, mener leder Eva Franko Aas, ifølge NTB.

Organisasjonen Akademikerne krever at studenter får mer penger fra staten. Støtten bør være rundt 205 000 kroner i året, mener de.

Også Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter at studentene strever.  Flere enn før har økonomiske utfordringer. Det kan igjen påvirke både den psykiske og fysiske helsa, ifølge SSB.

I oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Akademikerne og studentene vil minne politikerne på at de trenger mer penger.

Vestre advarer om sykefravær

Jan Christian Vestre mener sykefraværet er for høyt. Med det mener han at for mange er borte fra jobb. Vestre er helseminister.

Vestre mener at venstresiden må ta større ansvar for å få ned sykefraværet. Han ber derfor Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt om å komme med forslag.

– Vi risikerer at høyresiden får styre debatten, sier helseministeren til Klassekampen.

Så russisk angrep fra verdensrommet

2. april 2025 var astronaut Jannicke Mikkelsen i verdensrommet. Samme dag skjøt Russland raketter mot Ukraina. Mikkelsen så angrepene fra verdensrommet.

I august reiste hun til byen Kryvyj Rih, der et av angrepene skjedde. Fire mennesker ble drept, og 17 ble skadet.

– Jeg ønsket å se hvor raketten traff, hva slags rakett det var, og hvem den traff, sier hun til Fritt Ukraina.

Trenger barna skjerm på skolen?

Fra 1. august skal barn i 1. til 4. klasse bruke mindre skjerm på skolen. Målet er at de minste skal få ro til å lære å lese, skrive og regne.

– De nye reglene rammer barn med dysleksi.  De mister tilgang til viktige verktøy for å mestre skolen.

Dette sier Caroline Solem til Klar Tale.  Hun er generalsekretær i organisasjonen Dysleksi Norge.

Skole og fritid må skillesSolem er enig i at det er mye skummelt som skjer på sosiale medier. Hun har hørt om mange skremmende historier. Hun forstår at myndighetene vil gjøre noe. 

Samtidig advarer hun mot å blande fritid og skole.  Hun påpeker at det farlige ofte skjer på fritiden.  Men det er vanskelig for myndighetene å regulere skjermbruk hjemme.

– Mange barn sitter foran skjerm hele ettermiddagen hjemme. Det er vanskelig for foreldrene å følge med.

Skolen er derimot et sted der teknologien kan brukes trygt, hvis det gis gode og klare rammer, mener hun.

– Lærerne er ofte flinke til å bruke skjerm som verktøy for læring. Mange skoler har utviklet god digital kompetanse, sier Solem.

Ingen lyd på papirFor elever med dysleksi er skjermen helt nødvendig for å kunne lære.  Uten den forsvinner muligheten til å få tekster lest opp digitalt.

– Det finnes ikke noe alternativ på papir. Lyd er digitalt. Det finnes ikke papirutgaver av lyd, forklarer Solem.

– Barna kan lytte i stedet for å lese. Det er kanskje det viktigste verktøyet som blir borte.

I tillegg gir teknologien støtte til skriving. Elever kan diktere tekst og få hjelp til å skrive rett og tydelig.  Skjermen fungerer også som en avlastning for lærerne. Norge mangler allerede lærere.

– Når teknologien leser oppgaven høyt, slipper læreren å gjøre det for hver enkelt, fortsetter hun.

KI kan være er en god støtteMange kobler kunstig intelligens (KI) med juks på skolen. Men Solem mener det er et viktig pedagogisk verktøy. Det åpner nye dører for læring. KI brukes ikke bare til å lage tekst. KI kan også brukes til å forstå fagstoffet.

Hun trekker frem disse mulighetene:

Gjør det enkelt: KI kan forklare en lang tekst med vanskelig språk på en enkel måte.

Rydder i tankene: En elev kan ha masse kunnskap inni seg, men strever med å få den ned på papir. KI kan hjelpe med å strukturere teksten.

En tålmodig hjelper: KI fungerer som en lærer som aldri blir lei av spørsmål.

Kan knuse drømmerSolem forteller at barn med dysleksi ofte er flinke i fagene. De strever bare med selve lesingen og skrivingen. 

– Elevene må lese for å forstå og skrive for å vise hva de har lært. Uten skjerm blir det mye vanskeligere, sier hun.

Dette kan føre til at barna mister sjansen til å lykkes i fag som historie og samfunnsfag. Disse fagene handler egentlig ikke om språk.

Solem er bekymret for at dette går utover både motivasjon og selvbilde.

– Dysleksi bør ikke påvirke hvilke drømmer du har for fremtiden, synes hun.

Barnas valgDet blir ofte sagt at de med lese- og skrivevansker «kan velge praktiske yrker».

– Det er ingenting galt med det – det er flotte yrker. Men det er ikke dysleksien som skal styre hva barna skal bli.

Slike holdninger begrenser elever med dysleksi. De blir ofte hindret i å velge de yrkene de ønsker, mener Solem.

– Noen vil bli kjempegode håndverkere, andre akademikere eller kunstnere. Poenget er at alle har ulike evner og drømmer, sier hun.

Hun understreker at de som har lyst og evner, må få sjansen til å nå målene sine.

– Det handler rett og slett om at alle skal få velge fritt, uavhengig av dysleksien.

Frykter utenforskapSolem er skeptisk til egne unntak for enkelte elever. Digitaliseringen har gjort skolen mer inkluderende de siste årene.

– Før måtte elevene med dysleksi sitte bakerst i klasserommet med en stor, egen PC. Det var veldig synlig at de trengte hjelp, forteller hun.

– Nå har alle en skjerm, og hjelpen er en naturlig del av hverdagen, forklarer hun.

En digital fremtidTil slutt minner hun om hva som venter dagens elever.

– De skal ut i en arbeidshverdag som er digital. Da må de også få utvikle digital kompetanse på skolen.

Debatten om skjerm i skolen handler derfor om mer enn bare teknologi. Den handler om inkludering, like muligheter – og hvordan vi best forbereder barn på fremtiden.

Dysleksi Norge håper at det finnes en måte å møte utfordringer med skjerm og KI som ikke er å kaste alle verktøy ut av skolen.

Ministeren svarerKlar Tale tok kontakt med Kari Nessa Nordtun. Hun er kunnskapsminister.

Læringen er viktigst på skolen, ifølge henne.  Det gjelder alle barn.

– Selvfølgelig skal elever som trenger digitale hjelpemidler, få tilgang til dette.  Dette gjelder selv om skolen generelt skal bruke mindre skjerm, sier Nordtun.

Ministeren forteller at hun forstår bekymringen for at noen kan føle seg utenfor.

– Jeg forstår at det for noen kan være ubehagelig å være «den ene» som bruker PC eller andre digitale hjelpemidler. Mange har ikke lyst til å skille seg ut, sier Nordtun.

Hun forklarer at de er opptatt av at alle skal få de grunnleggende ferdighetene, som å lese. For noen barn betyr det at de må bruke digitale verktøy. For andre betyr det at de må lese mer på papir.

– I skolen må det være læreren som vurderer hva som er pedagogisk riktig, og for hvem, sier kunnskapsministeren.

Feirer 50 årI år fyller Dysleksi Norge 50 år. Mye har blitt bedre siden 1976. Men kampen for rettighetene til elevene er ikke over.

– Skolen er tryggere for elever med dysleksi i dag enn for 50 år siden. Det er mye takket være teknologien.

– Derfor må vi ikke fjerne skjermen i panikk, men heller bruke den på en klok måte, avslutter Solem.

Titusener uten strøm på Hawaii

Orkanen «Lala» traff Hawaiis største øy lørdag kveld. Lokale medier meldte om veltede trær, stengte veier og oversvømmelser.

Søndag morgen var 130 000 strømkunder uten strøm. Orkanen skal ha blåst takene av 19 bygninger på øya. Det sa Hawaiis guvernør Josh Green lørdag.

«Lala» er en kategori 1-orkan, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Et eldre ektepar døde etter skogbrann

Den greske øya Salamis ble rammet av to store skogbranner søndag. Natt til mandag ble et eldre ektepar funnet døde.

Over 500 mennesker er evakuert fra de mest utsatte områdene. Flere hus er ødelagt, og minst fem mennesker er skadet.

– Det er hundrevis av badegjester og fastboende i området. Det sa en talsperson for brannvesenet på Salamis, ifølge NTB.

Hva nå for Gaza?

Israel skal slutte å angripe Gaza med én gang.

Gruppa Hamas skal gi fra seg våpnene sine.

Det skal skje samtidig som at Israel trekker seg ut av Gaza.

Gaza skal bygges opp igjen. Sivile palestinere skal styre området.

Dette er viktige punkter i en ny fredsplan. Et fredsråd la planen fram i juli, men nylig sa Israels statsminister nei til den. Israel krever at Hamas gir fra seg alle våpen før Israel trekker seg ut.

Snart tre år med krig– Israel bærer ansvaret for å hindre forsøkene på å skape fred, sier åtte muslimske land i fellesskap.

7. oktober 2023 startet den siste krigen mellom Hamas og Israel. Hamas tok seg inn i Israel og drepte rundt 1 200 personer. De tok i tillegg rundt 250 gisler. Israel svarte siden med å angripe Gazastripen, der palestinske Hamas hadde kontrollen. Over 70 000 palestinere er drept siden 7. oktober, ifølge tallene fra Gaza.

Flere land har forsøkt å få til fred mellom fiendene. USA og president Donald Trump kom til slutt lengst. Både Hamas og Israel godtok en avtale på slutten av 2025. Som en del av denne, skulle Gaza få et fredsråd. Det blir ofte omtalt som Trumps fredsråd. Nå møter rådet motstand fra Israel.

Uenighet med TrumpHamas ber fredsrådet om å tvinge Israel til å godta fredsplanen for Gaza. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Jared Kushner er Trumps svigersønn. Han reiste til Midtøsten. I helgen snakket han blant annet med folk fra ledelsen i Hamas. Mandag skulle Kushner etter planen møte statsministeren i Israel, ifølge kanalen Al Jazeera.

Israel og USA har i lang tid vært nære partnere. Tidligere i år valgte de å sammen angripe en felles fiende: Iran.

Men vennskapet mellom landene blir satt på prøve. Det gjelder både i krigen i Midtøsten og krigen på Gaza. Trump og Israels leder Benjamin Netanyahu møtte hverandre sist i sommer.

– Vi har en liten uenighet, innrømmet Trump. Dette skal ha blitt sagt til kanalen Fox News.

Tilbyr skuddpremie på soldater

Det iranske militæret tilbyr skuddpremie på amerikanske soldater. Det sa de søndag.

– Den som dreper eller fanger amerikanske soldater og gir dem til iranske myndigheter, får en belønning. Det sa den iranske hærsjefen Amir Hatami søndag, ifølge NTB.

Det skal være snakk om en belønning på 30 000 dollar. Det tilsvarer litt over 280 000 kroner.

– Modige iranske kvinner som utfører en slik handling, vil motta dobbel belønning.

Ifølge Hatami er det mange som har tatt kontakt og sagt at de vil hjelpe det iranske militæret. Det er ikke kjent at USA har soldater på bakken i Iran.

Krigen mellom USA, Israel og Iran begynte 28. februar. Da gikk USA og Israel til angrep på Iran.

En siste hyllest til Bonnie Tyler

Tusenvis av mennesker møtte opp i Mumbles i Wales lørdag. De tok farvel med artisten Bonnie Tyler. Kisten ble kjørt gjennom gatene i byen der hun bodde. Mange kastet blomster på bårebilen, og flere gråt og klappet da den kjørte forbi.

Sangen «Total Eclipse of the Heart», en av Tylers største hits, ble spilt. Kisten var dekket med det walisiske flagget.

– Hun var utrolig, som en venn du har kjent hele livet. Det sa en av de som hadde møtt opp for å hylle Tyler, til BBC.

Bonnie Tyler døde 8. juli, 75 år gammel. Hun ble en verdensstjerne, men mange i Wales husker henne som en artist som aldri glemte hjemstedet sitt.

Mandag ble det holdt en minneseremoni i Swansea. Senere samme dag ble Tyler gravlagt i en privat seremoni med familien.

Slik unngår du en nedtur på høsten

Det er ikke alltid sommeren blir som forventet. Noen får dårligere vær enn de hadde håpet på.

– Mange føler en skuffelse over at juli ble så kald og våt, sier Hans M. Nordahl til Gemini. Han er professor ved NTNU. Han forteller at været påvirker oss.

– Vi kommer oss mindre ut, er mindre fysisk aktive og møter færre folk. Da får vi kanskje ikke den følelsen eller opplevelsen vi hadde håpet på, sier Nordahl.

Nordahl sier at dårlig vær i seg selv ikke fører til dårlig mental helse. Men det er store forskjeller fra person til person. Noen starter derfor høsten med en følelse av tomhet eller mindre energi. De kan og ha en opplevelse av at de aldri fikk den pausen de trengte.

– Blir vi mindre aktive og møter færre folk når det blir mørkere, kan virkningen vare lenger.

«Et nytt skoleår er i gang. For Philip Rein Esdaile er det hans aller første. Han har begynt i 1. klasse på Sagene skole i Oslo. Det er 14 barn i klassen. All undervisning skal være på nynorsk. Det har foreldrene til barna ønsket seg.

– Jeg har vært i Telemark. Der snakker de nynorsk, sier Philip.

Han kan både lese og skrive nynorsk allerede. Etter den første timen hadde han lyst til å lære å snakke nynorsk også.

Både folk i Noregs Mållag og på Det Norske Teatret er glade for at Norge endelig har fått en skole med slik undervisning.

Teatersjef Otto Homlung inviterte hele klassen til «Ole Brumm»-forestilling i oktober. Alle barna i klassen er norske.

– Det er ikke derfor vi vil at Philip skal gå her. Vi bor på Grünerløkka. Der bor det mennesker fra mange forskjellige land. Det er bare fint hvis andre også vil lære nynorsk. Vi tror det er fint for barna å lære forskjellige dialekter, sier faren til Philip, Peter Esdaile.

Læreren i den nye klassen heter Halvar Nilssen og snakker nordlandsdialekt.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.