Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Avskoging

Ordet «avskoging» betyr at skog blir fjernet. Området blir brukt til noe annet. Det kan for eksempel være å dyrke mat, bygge veier eller bygg.

I Brasil ligger store deler av regnskogen Amazonas. Der lever mange ulike dyr og planter. Skogen lagrer også karbon. Når skogen blir borte, kan karbon bli sluppet ut som CO₂. Det bidrar til å varme opp jorda.

Norge betaler Brasil for å ta vare på regnskogen. Brasil får penger når landet klarer å redusere avskogingen.

Nå gir Norge 600 millioner kroner til Brasil etter rekordlav avskoging. Det betyr at mindre skog blir borte enn før.

Avskoging

Ordet «avskoging» betyr at skog blir fjernet. Området blir brukt til noe annet. Det kan for eksempel være å dyrke mat, bygge veier eller bygg.

I Brasil ligger store deler av regnskogen Amazonas. Der lever mange ulike dyr og planter. Skogen lagrer også karbon. Når skogen blir borte, kan karbon bli sluppet ut som CO₂. Det bidrar til å varme opp jorda.

Norge betaler Brasil for å ta vare på regnskogen. Brasil får penger når landet klarer å redusere avskogingen.

Nå gir Norge 600 millioner kroner til Brasil etter rekordlav avskoging. Det betyr at mindre skog blir borte enn før.

«Jeg vil fortsette å gi alt fram til min etterfølger er på plass neste sommer.»

Det sier Jan Egeland, ifølge en pressemelding som ble sendt til NTB. Egeland er generalsekretær for Flyktningehjelpen. Egeland sa at han skal slutte som generalsekretær til sommeren.

Endelig mer mangfold

Hvordan ønsker vi at et samfunn skal være? Hva skal til for å skape et trygt og inkluderende samfunn? Mangfold, toleranse og å være medmennesker er viktige stikkord.

Donald Trump er USAs president. Som president har han vist motstand mot mangfold. Han har brukt makt for å sende mange innvandrere ut av USA.

Forrige uke var det mellomvalg i USA. Det ble valgt inn nye folk til Kongressen, blant annet mange nye senatorer. I mange stater som før støttet Trump, har folk skiftet side. De har stemt på Demokratene, i stedet for på Trumps parti Republikanerne.

Slik viser folk at de ønsker en annen politikk. Kanskje har nettopp Trumps politikk mot mangfold gitt motsatt resultat.

For nå blir det et langt større flerkulturelt mangfold i kongressen. Blant annet har Abdul el-Sayed blitt første muslimske senator. Peggy Flanagan blir senator som første amerikanske urfolkskvinne. Landet har også fått sin første åpent homofile senator, Chris Pappas.

USA er et stort land. Det har innbyggere som kommer fra familier med forskjellig økonomi, som har bakgrunn fra mange forskjellige land eller som er skeive.

Det skulle bare mangle at ikke Kongressen gjenspeiler hvor sammensatt landet er. Slik vil landets folk være bedre representert, og flere stemmer vil kunne bli hørt.

«Jeg har en veldig snill svigermor som stiller opp hele døgnet. Jeg har en familie som er der. Dette hadde ikke gått uten dem.»

Det sa Therese Johaug til VG. Johaug trener for å klare OL-kravet til løping 6. desember. Det gjør at hun løper 180 kilometer i uka.

Få får erstatning for sen ADHD-diagnose

Stadig flere søker om erstatning fordi de mener de fikk ADHD-diagnosen for sent. Men nesten alle får nei.

I 2025 fikk Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 317 slike søknader. Bare sju personer fikk erstatning. De fleste mener at de burde fått vite at de hadde ADHD tidligere.

For å få erstatning må det ha skjedd en feil i behandlingen. NPE må vurdere om behandlingen var riktig ut fra det legene visste på den tiden.

Strengere regler for datasentre

Regjeringen vil ha nye regler for datasentre. De skal stille strengere krav til hva sentrene blir brukt til.

Kravene skal sikre at bare datasentre som er viktige og nyttige for samfunnet får bli bygget og bruke strøm og nett i Norge.

Torgeir Micaelsen er digitaliseringsminister. Han sier at helse, forsvar, mobilnett og kunstig Intelligens (KI) er eksempler viktige datasentre. Han sier at slike datasentre kan bli delvis eid av staten. 

Ny ordningRegjeringen vil innføre det vi kaller en «konsesjonsordning». Det betyr at alle som vil bygge datasentre som bruker norsk strøm, må søke om lov.

En slik ordning skal være klar neste høst. Den skal gjelde både for nye datasentre, og for de som allerede er bygget. 

Om datasentre som er bygget ikke blir sett som viktige, kan de få mindre tilgang på strøm og nett fremover. 

– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå.  Det sier Terje Aasland. Han er energiminister. Han sier det blir feil å bygge veldig mange datasentre. 

Statnett styrerStatnett styrer strømnettet i Norge. Mandag stanset de tildeling av kraft og nett for alle nye datasentre i uviss tid.

De sier de trenger tid til å forstå hvordan datasentre påvirker strømnettet.  Dette gjorde de før regjeringen meldte om de nye kravene. 

Statnett har så langt i år fått søknader om rundt 26 000 megawatt med nytt strømforbruk i Norge. Det er datasentre som tre av fire ganger ber om å bruke ny strøm.

– Det er mer enn hele Norges forbruk i dag, sa Aasland. 

Kritisk til datasentreMarie Sneve Martinussen er leder for partiet Rødt. Hun mener det fortsatt ikke holder.

Hun vil at alle utenlandske selskap som vil bygge datasentre i Norge blir sendt bakerst i køen. I dag går rundt 90 prosent av pengene fra datasentre til utlandet. 

Norsk datasenterindustri bygger og driver datasentre. De sier at de trenger klare regler nå, og vil hjelpe til med å finne gode løsninger.

99 prosent av oss vil helst reparere

Hele 99 prosent av nordmenn vil heller reparere ting enn å kjøpe nytt. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

45 prosent sier at de reparerer alt de klarer å fikse selv. Særlig menn er flinke til å reparere ting. Men det må bli enklere og billigere å velge reparasjon, mener Forbrukerrådet.

– Det må også være trygt å velge reparasjon framfor å kjøpe nytt. Det sier Elin Volder Rutle. Hun er fagsjef hos Forbrukerrådet.

Kinesere elsker Beates norske hverdag

Brødskive med pålegg, brunost, norsk natur og hjemmebakte boller.

For norske Beate Opstad Thy er dette helt vanlige ting. Men når hun viser dem fram på sosiale medier, følger tusenvis av kinesere med. 

– Jeg går ikke ut og tenker kun på RedNote. Jeg filmer bare hverdagen min.

Det sier Beate til Klar Tale.  Hun har over 37 000 følgere på den kinesiske appen RedNote. 

RedNote er det engelske navnet på Xiaohongshu. Det er en av Kinas mest populære apper. Den ligner på TikTok.

RedNote er hovedsakelig på kinesisk. Appen er laget for kinesiske brukere, men det finnes også mange norske og internasjonale brukere.

Beate er ikke alene, flere norske brukere viser fram hverdagen sin. De viser norsk kultur, fjell og fjorder. 

Omega-3 tok meg til RednoteBeate er fra Kristiansund. For fire år siden startet hun og kollegaen Maren firmaet Fjorda. De selger kosttilskuddet omega-3.

– Omega-3 er blitt veldig populært blant folk fra Kina, sier Beate.

Først betalte de kjente personer på sosiale medier for å vise fram varene. Men det kostet veldig mye.

– De tok mellom 35 og 55 prosent av betalingen for å reklamere, sier hun.

– Derfor bestemte jeg meg for å nå det kinesiske markedet selv. 

Hun startet dermed sin egen konto på RedNote.

Hverdagen ble populærTil å starte med la Beate ut en video hver dag. Dette gjorde hun over en periode på åtte måneder. Nå har hun 37 400 følgere. 

Familien hennes er også med. Mannen Øystein og barna Ingeborg, Synnøve og Håkon dukker opp i bilder og videoer. 

Beate tror folk liker at hun viser livet slik det faktisk er. Innholdet hennes på RedNote har både gitt henne flere følgere og flere kunder.

Mange av kundene er kinesiske kvinner mellom 25 og 55 år. 

Flere nordmenn gjør det sammeBeate er ikke alene. Det er flere nordmenn som gjør det samme som henne.

Arnhild Skatvedt fra Averøy viser fram norsk strikking på RedNote. Hun deler design, mønstre og norsk garn.

Kristoffer Bringslid fra Molde har blitt enda mer populær. Han snakker kinesisk og er kjent som «ForeignerKris».

Han har 2,1 millioner følgere på RedNote. På den kinesiske appen Douyin har han over 20 millioner følgere.

Det vanlige Norge er spennendeNorsk natur, mat og strikking og familieliv blir sett av folk på den andre siden av verden. 

Det som virker vanlig for nordmenn, kan være nytt og spennende for folk langt unna. 

Beate mener flere norske bedrifter bør gjøre det samme som henne.

– De fleste nordmenn vet lite om Kina. Vi kjenner bare til Beijing og Shanghai. De færreste vet at byen Chengdu har 20 millioner innbyggere.

– Vi må forstå markedet, sier hun.

Mandag startet verdens viktigste møte om klima. Det heter COP31.

Møtet skjer i byen Antalya i Tyrkia. Tyrkia er verter, men det er Australia som skal lede forhandlingene.

Møtet varer fra 9. til 20. november. 

Hva er COP31? COP er FNs årlige møte om klima og miljø. Årets møte har fått navnet COP31 fordi det er det 31. FN-møtet om klima. COP står for Conference of the Parties. 

I Norge kaller vi COP også for Klimatoppmøtet. 

Politikere og ledere fra land, næringsliv og organisasjoner fra hele verden møtes for å snakke om klima. De skal snakke og bli enige om hva vi må gjøre videre for å stoppe klimaendringer. 

Hva skal de snakke om? Møtet varer i flere dager, og deltakerne skal gjennom flere ulike tema. Hovedtemaene for årets møte er:

Hvordan vi bedre kan skifte over fra fossil energi til fornybar energi. 

Hvordan land og bedrifter skal bruke penger på å bedre klima.

Hvordan land og bedrifter kan redusere utslipp og avfall fra produksjon av varer.

Hvordan vi kan beskytte folk og samfunn mot ekstremvær, tørke, flom, stigende havnivå og andre skader grunnet klimaendringer.

Hvordan vi kan sikre rent vann, nok mat og god helse for folket på en måte som også tar vare på naturen. Blant annet med mer klimavennlig jordbruk. 

Skal Norge være med? Norge deltar også på COP31. Flere folk fra politikk, næringsliv, forskning og organisasjoner drar til Tyrkia for å være med på møtet. 

Norges statsminister Jonas Gahr Støre skal delta på deler av møtet. 

Trenger vi fortsatt klimatoppmøter? Verden har sammen satt et mål om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Forrige uke kom FN med en rapport om at vi ikke kommer vil nå målet.

Selv hvis alle land gjør som lovet vil oppvarmingen bli på litt over to grader. To grader høres lite ut, men det vil få enorme konsekvenser for folk og natur.

Det blir mer ekstremvær, flom, tørke, mangel på mat og arter kan dø ut. Folk vil bli nødt til å flytte fordi det blir for varmt der de er, eller fordi byer ved kysten blir liggende under vann. Derfor trengs det flere tiltak. 

Alle landene som er med på COP31 har lovet å jobbe mot klimamål. Men det er ikke alle som er like gode på å følge opp det de lover.

Norge er blant landene som sliter med å nå målet sitt. Norge satte et mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Tallene for 2025 kom denne uka. De viser at vi bare har klart å kutte 14 prosent.

Det er også land og ledere som jobber for å stoppe tiltak fra å skje.

Det er blant annet fordi tiltak for å stoppe klimaendringer kan koste mye. I tillegg kan de tape penger om de ikke får drive med olje og gass, kutte ned regnskog eller annet som skader miljøet.

Én av 25 pasienter fikk infeksjon

Én av 25 pasienter på norske sykehus og sykehjem fikk en infeksjon i 2025. Dette skjedde mens de var innlagt. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).

En infeksjon kan være bakterier eller virus som gjør deg syk.

Samme rapport viser også at sykehusene bruker mer av enkelte typer antibiotika enn før. Dette kan føre til at bakterier blir bedre til å tåle antibiotika. Da blir infeksjoner vanskeligere å behandle.

Rapporten viser også at flere får infeksjoner etter keisersnitt. Samtidig har færre fått infeksjoner etter å ha fått en ny hofte.

FHI mener sykehus og sykehjem må jobbe mer med å hindre infeksjoner.

Slike infeksjoner kan gjøre pasienter sykere og føre til at de må være lengre på sykehuset.

Mener de har vært for strenge

Donald Trump mener at USA kan ha vært for strenge mot innvandrere. Det sa han under et intervju med TV-kanalen CBS søndag. Trump er USAs president.

Trump har sendt mange innvandrere ut av landet. Nå mener han at noen av dem har blitt behandlet for hardt.

Han tror dette kan være en av grunnene til at Republikanerne tapte mellomvalget forrige uke. Trump sier han også håper å samarbeide med Demokratene om nye regler for innvandring.

Under samme intervju pratet han også om Ukraina og krigen mot Russland. Han tror krigen snart kan ta slutt. Samtidig sier han at Ukraina kan måtte gi fra seg områder som en del av en fredsavtale.

Denne uka skal Ukraina og Russland etter planen møtes til nye samtaler i Abu Dhabi.

Vinni vant hederspris under P3 Gull

Artisten Vinni vant P3-prisen under årets P3 Gull. Vinni heter egentlig Øyvind Sauvik. Prisen ble delt ut av Jens Stoltenberg og Bertine Zetlitz. Vinni fikk den mens han spilte en konsert i Oslo.

Det er ikke første gang Stoltenberg gir Vinni en pris, skriver NTB. For 23 år siden fikk Vinni Spellemannprisen som en del av gruppa Paperboys. Også da var det Stoltenberg som delte ut prisen.

Rapduoen Karpe fikk prisen for årets artist. Duoen har tidligere sagt at de skal slutte å lage musikk sammen i 2028.

HC & Subaru fra Telemark vant prisen for årets gjennombrudd. Aurora og Tom Rowlands vant årets album med «Come closer». Sammen kaller de seg Tomora.

Gruppa Uld fra Oslo vant prisen for årets låt med «Håper at du ser meg nå». Det var 13. gang P3 Gull ble arrangert.

«– Jeg håper at regjeringens forslag om kontantstøtte blir vedtatt. Da kan jeg være hjemme med sønnen min, Sondre, som er 11 måneder gammel, sa Torill Aas Andersen.

Hun jobbet som hjelpepleier. Mannen hennes tjente så mye at det ikke lønte seg for ham å være hjemme. For Torill var situasjonen en annen.

– Det koster rundt 3.500 kroner i måneden å ha Sondre i barnehage. Hvis vi sparer den utgiften og samtidig får 3.000 kroner i måneden i kontantstøtte, vil det lønne seg. Da tjener jeg mer enn jeg gjør i en halv stilling som hjelpepleier, sa Torill.

Torill var medlem av Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS), en fagorganisasjon for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Ledelsen i NHS var ikke glad for forslaget om kontantstøtte.

– Det er flest kvinner i omsorgsyrkene, og de har lav lønn. Med kontantstøtte kan det bli kvinnene som må tilbake til kjøkkenbenken, sa forbundsleder Tove Stangnes.

Hun mente også at ordningen ville gjøre det vanskeligere å gjennomføre regjeringens satsing på eldreomsorgen.

– Samtidig som regjeringen vil innføre kontantstøtte, lover den 12.000 nye årsverk i eldreomsorgen. Men det er allerede mangel på ansatte i helse- og omsorgssektoren, sa hun.»

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.