Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Norsk mat i usikre tider

Norsk matproduksjon er i endring. I år kom norske jordbær ekstra tidlig i Sørvest på grunn av tidlig vår. Nytt klima gjør det mulig å dyrke mer eksotiske vekster. Samtidig truer varme og nedbør andre arter.

Også poteten kan være truet, både av endret klima og nye matvaner. Uten potet hadde den norske befolkningen fått problemer med å overleve de siste århundrene. Grønnsaken som liker kaldt klima, kan møte problemer i et nytt norsk klima.

Vi trenger tilgang på mat om noe uventet skulle skje, slik som en pandemi eller en konflikt. I usikre tider er norsk matproduksjon viktig. Derfor ble det bestemt i 2024 at Norge skal ha kornlagre. Innen 2029 skal de gi oss tilgang på korn i tre måneder.

Ved en større krise er det ikke sikkert at det er nok å være et rikt land. I dag kjøper vi mye av maten vi spiser, fra andre land. Hva om de andre landene ikke lenger vil selge oss mat? Da må vi ha tilgang på egen mat.

Vi må også klare å tilpasse oss klimaendringene. Et nytt klima påvirker Norges produksjon av mat. Det kan i verste fall gå ut over tilgangen på mat i usikre tider.

Berit B. Njarga, redaktør

Matgigant

Statsminister Jonas Gahr Støre har kalt matgiganter inn til møte. Han krever en forklaring på hvorfor maten koster så mye, ifølge avisa VG.

Ordet «matgigant» består av to ord. «Mat» er det vi spiser. En «gigant» er noen som er større og mektigere enn andre.

Norge har flere selskaper som kan kalles matgiganter eller dagligvaregiganter. Blant annet Coop og Norgesgruppen. Disse selger mat, drikke og andre varer gjennom sine egne butikker.

Bård Gultvedt jobber i Norgesgruppen. Han sier at de ser fram til å møte Støre. Prisene på mye har steget i hele verden. Og dette påvirker også hva mat koster i Norge, ifølge dem.

Sagt siden sist

Får vi bedre økonomi framover?

Ap vil helst bruke minst mulig penger. Nettopp det skal gjøre livet ditt bedre økonomisk.

Du har helt sikkert merket det. En tur i matbutikken er vesentlig dyrere enn før. Å låne penger fra banken koster mye mer i måneden enn i tiden etter pandemien. Det er fortsatt dyrt å være i utlandet, der vi må kjøpe euro og dollar med en svak krone.

– Går ikke bra for alle

For mange har det blitt tøffere å få betalt alle regningene.

– Det går godt i Norge, men ikke for alle, sa Andreas Sjalg Unneland torsdag, ifølge NTB. Han er fra partiet Sosialistisk Venstreparti (SV). Og SV har en del å si framover. Arbeiderpartiet (Ap) trenger støtte for endringene de vil gjøre med budsjettet til Norge. De må i forhandlinger med SV og Senterpartiet (Sp).

Stortinget vedtar statsbudsjettet på slutten av hvert år. Men så skjer det ting etter hvert som tiden går. Verden endrer seg også. Og regjeringen foreslår derfor endringer i hvordan staten skal bruke penger. De legger fram revidert nasjonalbudsjett sent på våren. Det er disse endringene som nå trenger et flertall i Stortinget.

Mål: Folk skal ha det bra

Torsdag kom nyhetene på rekke og rad. Kommunene skal få flere milliarder kroner mer neste år. Ordningen Husbanken skal få mer penger i år, slik at flere får hjelp til å få et sted å bo. Regjeringen vil bruke noe mer av pengene Norge har tjent på olje. De vil også ha et sterkere forsvar.

Men Ap vil helst ikke bruke for mye penger. Jens Stoltenberg hadde syntes det var hyggelig å gi penger til gode formål. Men finansministeren må la være. Nettopp for å hindre at folk vil slite enda mer økonomisk.

En for stor bruk av penger i staten påvirker prisene på varer og tjenester, som vi alle trenger. Og de har blitt for dyre over tid. Det er også en stor del av årsaken til at lånene våre har blitt dyrere. Norges Bank holder styringsrenta på 4,5 prosent inntil videre.

Økonomien til hver og en av oss skal likevel bli bedre, er målet. Det kan skje ved en lavere vekst i prisene på varer og tjenester. Det kan skje ved at lønnene våre vokser litt mer enn det prisene på varer og tjenester gjør. I tillegg er det viktig for Ap at flest mulig er i jobb.

Flere er kritiske

Men regjeringen har sine kritikere. Ap må lytte til partiene som de trenger støtte fra i Stortinget. For hva vil de kreve?  SV er blant annet bekymret for en ny ordning for strøm. Folk skal kunne velge å betale en fast pris. Men partiet ønsker ikke at denne saken skal hastes igjennom.

– Dette er en svært viktig sak for folks økonomi. Ingen skal måtte være bekymret for neste måneds strømregning. Derfor må vi også ha en skikkelig behandling av denne saken i Stortinget, sa Lars Haltbrekken, ifølge NTB. Han er nestleder i SV.

Også Sp er kritiske. De mener at Ap prøver å si at de ikke bruker for mye penger. Og det er uriktig, mener Geir Pollestad i Sp.

Eksperter sier også at bruken av penger er for høy til at renta blir kuttet. Professor Ola Grytten hadde håpet at Ap ville bruke litt mindre, skriver NTB. For dette budsjettet vil ikke roe ned prisene på varer og tjenester, ifølge ham. Og da vil renten fortsatt bli som den er, og folk må betale like mye for lån til banken som nå.

Karin Flølo

Inn med papaya, ut med potet?

Et varmere klima vil endre hvilken mat vi kan dyrke i Norge. Må vi ta farvel med vår elskede potet?

Klimaet endrer seg. I Norge kan vi regne med at sommeren blir lengre og varmere. Vi kan også regne med tørke, ekstrem nedbør og flom. Hvordan vil dette påvirke maten som vi dyrker her til lands?

I dag kjøper vi mye av maten vi spiser fra andre land. Det kan være dumt i en krisesituasjon. Blir det for eksempel krig i verden, er det mulig vi ikke kan importere mat lenger.

Men dette kan endre seg, ifølge Stein Terje Holden. Han forsker blant annet på landbruk og klimarisiko ved NMBU.

Har du merket at våren kom tidlig i år? Det gjør at bønder kan starte å så frø tidligere enn før, sier Holden.

Da kan de dyrke flere frukter og grønnsaker enn før. Vekster som vokser fort, som urter og salater, kan gjerne dyrkes i flere omganger før sommeren er over. Det kan være bra både for bøndene og oss andre.

For husdyr kan det også være bra med lengre sommere. Når gresset vokser tidlig, kan sauer og kyr komme ut på beitet fortere. Gress vokser fort og holder seg lenge, gjerne utover høsten. Da kan dyrene være ute store deler av året.

Norsk avokado?

Mange arter trenger varme over lang tid for å bli modne. I Norge har vi i dag en nokså kort sommer. Derfor er det mange frukter og grønnsaker som ikke trives her. Med lengre sommer kan flere av disse artene likevel dyrkes her.

Søtpotet er et eksempel. Den trenger lengre perioder med varme for å bli moden. I Norge får vi mye av søtpoteten vi spiser fra Amerika. Nå er det flere som dyrker søtpotet her i landet.

Andre prøver å dyrke vindruer. I 2022 var det rundt 20 gårder og småbruk som lagde vin i Norge, ifølge kanalen TV2.

NIBIO er et institutt som forsker på natur og planter. De tester å dyrke arter som trenger mer varme i Norge. Det skriver Forskning.no. Avokado er en av dem. For tiden må den fortsatt holdes inne i veksthus. Utendørs er Norge fremdeles for kaldt for avokado.

– Med høyere temperatur så vil vi kunne produsere mer mat i Norge. Så lenge det er nok vann og annen næring, da. Det er jo mer enn bare temperatur som påvirker veksten, sier Holden.

Bønder er bekymret

Mye av dette høres jo ganske bra ut. Er det sånn at klimaendringene egentlig er bra for Norge? Tja, det kan vi nok ikke si. Det varme været bringer også med seg noen skumle konsekvenser.

Den norske våren kan ha dager med sol, regn, vind og til og med snø. En natt med frost kan komme. Selv etter flere uker med fint vær. Da kan plantene som er sådd tidlig, dø. Tomater og agurker er eksempler. De blir fort ødelagte i frosten. 

– Får du en periode med kulde igjen, kan hele avlinger gå tapt, advarer Holden. Selv om våren kommer tidlig, er det fortsatt fare for at frosten kommer tilbake.

Landbruksbarometeret er en rapport som kommer ut hvert andre år. Den skal fortelle hvordan norsk landbruk utvikler seg.

I år er mange flere enn før bekymret for klimaendringene. 40 prosent mener at klima er den største utfordringen for å drive gården.

Trenger kulde

Vi i Norge dyrker mye potet og korn. Det er blant vekstene vi omtaler som hardføre. De tåler kulde godt og kan vokse uten masse sollys. I fremtiden er det ikke sikkert at å tåle kulde vil være en like stor fordel som det er i dag.

– Arter vi regner som hardføre, mister den fordelen når det er varmt, forteller Holden.

Noen vekster vil bli utkonkurrert. Det betyr at arter som passer bedre inn i klimaet, tar over plassen deres. Da kan de bli utryddet om vi ikke tar grep for å redde dem.

For poteten har været en del å bety, selv om den er hardfør. 2023 var et tøft år for poteten. Da var det både tørke, ekstrem nedbør og flom. Året etter gikk vi uvanlig tidlig tomme for norske poteter, ifølge Landbruksdirektoratet. Vi kjøpte derfor mer fra utlandet.

Samtidig spiser hver og en av oss mye mindre matpotet nå enn vi gjorde for noen tiår siden.

Isabel Svendsen Berge

Byer kan bli bakerovner

De er bygget for andre temperaturer enn vi har i dag, ifølge FN.

– Byene er de reneste varmefellene. De er bygget for andre temperaturer enn de vi har i dag, for et annet klima. Det sier Eleni Myrivili i FN.

Byer må tenke mer på klima

Store byer i verden kan bli som bakerovner. Årsaken er et varmere klima. Byene må derfor endre seg, mener FN.

De mest sårbare av oss er mest utsatt. Det gjelder folk som sliter med helsa, de som bor på gata, eller de som bor i hus med lite beskyttelse mot sola.

Nå må vi se på hvordan byene blir bygget, mener Myrivili. Og det haster.

Når byer skal utvikle nye områder, så må de tenke på klima.

I Aten i Hellas har Myrivilis team jobbet med å sette ekstrem varme inn i grupper. Ulike verdier utløser ulike typer politikk og tiltak under hetebølger. Slik skal de beskytte de mest sårbare.

Blant annet har de laget nye strukturer. Disse gir skygge der folk venter på bussen eller toget. Hvite og grønne tak skal unngå å ta til seg varme.

Teamet har også satt i gang kampanjer. Slik skal folk få vite om farene ved varme og hva de bør gjøre når det er veldig varmt.

– Må bruke klimaanlegg forsiktig

Rundt Middelhavet har det blitt svært varmt.

– Vi opplever nå ekstraordinære sesonger med varme. Det kommer av at verden er varmere, sier Myrivili.

Hva blir viktig for byene i framtiden? Skygge, vind, vann og grønne områder.

Også arkitekter, økologer og skogbrukere har kunnskap som trengs. Disse kan hjelpe til med å legge planer, mener FN.

Mange bruker klimaanlegg når det blir veldig varmt. Og dette er svært viktig for de mest sårbare folkene.

– Men vi må forstå at vi må bruke klimaanlegg forsiktig, sier Myrivili.

Klimaanlegg blir en egoistisk løsning. Anleggene kjøler ned et lite område. Samtidig blåser de mer varm luft ut i det offentlige rom.

Karin Flølo og nyhetsbyrået NTB

Joe Biden har fått kreft

USA: Joe Biden var inntil nylig president i USA. Nå har han fått kreft. Den er aggressiv og har spredd seg til skjelettet, skriver NTB. Biden fikk diagnosen på fredag. Legene fant da en kul i prostataen hans.

Biden er 82 år gammel. President Donald Trump ønsker Joe Biden god bedring.

– Vi sender våre varmeste tanker, skriver Trump på mediet Truth Social.

Israel sier ja til begrenset nødhjelp

GAZA: Israel har stanset nødhjelp til Gaza siden tidlig i mars. Nå vil de slippe inn nødvendige mengder mat til folket. Det sier statsminister Benjamin Netanyahu sitt kontor.

Hensikten er å unngå en katastrofe, ifølge Israel. De skal ha sluppet inn fem lastebiler med nødhjelp.

470 000 mennesker står i fare for å sulte i hjel innen september. Det sier FN. Årsaken er stopp i nødhjelpen.

«I Norge kjente jeg hva ekte frihet var»

Kvinner her kan ha på seg det de liker og si sin mening.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne.

Jeg kom til Norge for tre og et halvt år siden. Jeg hadde på meg en hijab og tradisjonelle muslimske klær.

Nå for tiden kler jeg meg som mange norske jenter. Men det betyr ikke at jeg har gitt opp troen min. Min tro er fortsatt i hjertet mitt. Jeg respekterer kulturen min.

Har blitt kalt «løs»

Denne endringen har fått meg til å se mange ting klart. Jeg ser tydelig hvem som virkelig støtter meg og hvem som stille snur seg unna. Noen tror jeg har forrådt religionen. Jeg har blitt kalt «useriøst kledd», en «løs kvinne» og enda verre.

Valgene jeg har tatt, krever mot. Jeg ble ikke svakere av å ta disse valgene – tvert imot! Jeg våknet.

Jeg vil fortelle den ekte sannheten, slik jeg ser den. En kvinnes selvfølelse er ofte et resultat av en annen persons blikk. Hun blir gradvis formet av morens kritikk, farens sammenligning og hviskingen fra dem rundt henne.

Jeg har vokst opp med å høre kommentarer som: «Slutt å snakke, jenter bør være reserverte», «det du har på deg, passer deg ikke», «hvem vil gifte seg med deg når du ser slik ut?» Disse ordene kledd i «kjærlighet» er så fulle av ydmykelse. Disse rådene skal liksom lære en liten jente hvordan hun skal være en god kvinne. Men det hun egentlig hører, er råd fra andre undertrykte kvinner.

To typer kvinner

Opp gjennom livet har jeg møtt to typer kvinner. Den ene typen er hun som alltid føler at hun ikke er god nok. Hun baserer sin verdi på å sammenligne seg med andre. Hun ser på skjønnhet som en trussel. Hun kan ikke akseptere andres suksess.

Hun ser ut som en venn, men ler i all hemmelighet når du faller.

Heldigvis har jeg erfart at det også finnes en annen type kvinne i verden. Dette er de som prøver å gjøre andre godt, selv om de har sine egne sår.

Hun er ikke sjalu eller sammenlignende. Hun er motivert og ønsker å inspirere andre. Hun ser ikke på andre som rivaler, men som partnere på sin reise. Hun setter pris på skjønnhet og klapper for suksess.

Når hun ser styrke, føler hun seg ikke truet, men inspirert. Hun får deg til å føle, for første gang, at du er god nok som du er.

Jeg vet hvordan frykt føles. Jeg vet hvor vondt det er å tie, når du opplever vold. Nok er nok. Jeg vil ikke lenger være en stille kvinne. Jeg vil ha likestilling. Jeg vil ha ytringsfrihet. Jeg vil ha et liv i frihet, verdighet og fred.

Nå er jeg mor til flere sønner. Jeg har et stort ansvar på mine skuldre – jeg ønsker å oppdra dem til å være snille, ansvarlige og rettferdige mennesker. Jeg vil ikke at de skal bli som mennene jeg vokste opp med. Jeg vil at de skal vite at mildhet er en styrke. Respekt er aldri et tegn på svakhet.

Ekte frihet

I Norge kjente jeg for første gang hva ekte frihet var. Kvinner her kan ha på seg det de liker, si sin mening og velge sin egen livsstil uten å bli stemplet. Først følte jeg meg rar og redd. Men etter hvert møtte jeg noen varme mennesker. De dømte meg ikke på grunn av min bakgrunn eller fortid, men respekterte meg og oppmuntret meg. Lærere og fremmede ga meg en ny selvtillit. Jeg kunne også ta valg, og jeg fortjente også å bli hørt.

Jeg begynte å lære språket. Etter hvert turte jeg å snakke, selv om jeg ikke snakker perfekt norsk. Jeg lærte også å si til meg selv: «Du har gjort en god jobb».

Folk har kanskje bare sett endringen i klærne mine. Men jeg er fortsatt jenta som ønsker å være kjærlig mot foreldrene. Jeg er kvinnen som bærer alt på egen hånd.

Jeg er moren som setter barna først hver dag.

Jeg flykter ikke fra min fortid. Jeg tar skritt mot den personen jeg ønsker å være.

Zulfiya Enwar

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 10. januar 1991

«Verdens største helseproblem» var en tittel på en sak om aids. Klar Tale hadde snakket med legen Stig Frøland, som er en av Norges fremste eksperter på aids. Frøland sa at Norge hadde klart å begrense sykdommen.

USA, Frankrike og deler av Afrika klarte ikke det samme. Der var aids en stor trussel. For amerikanerne var aids den vanligste dødsårsaken blant unge menn.

Frøland var mest bekymret for barna. På den tiden var over 700 000 barn født med hiv. WHO trodde dette tallet kunne bli opp mot 10 millioner innen år 2000. I dag vet vi at det ikke gikk så galt, men mange ble likevel smittet.

På samme tid som aids herjet, var det også spenninger blant flere land i Midtøsten. Tittel på en annen sak var «Krig eller fred i Midtøsten?». Den handlet om situasjonen i Irak. Fem måneder før hadde Irak gått til angrep på nabolandet Kuwait. Nå nærmet det seg fristen FN hadde satt. Irak måtte trekke seg ut innen 15. januar. Hvis ikke, ville det bli krig.

Irak hadde sendt 500 000 soldater til Kuwait. USA og andre land hadde like mange soldater klare i Saudi-Arabia. Mange fryktet en stor krig.

Folk i Irak prøvde å flykte fra byene. De fryktet bomber. Irak ble også rammet av boikott. Landet fikk ikke kjøpe varer eller medisiner fra andre. I Irak var det Saddam Hussein som bestemte alt.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.