Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Når språk åpner dører

Å kunne et språk kan være veien inn i et nytt samfunn. Men noen ganger er det mer som skal til.

Forrige uke skrev Klar Tale om de som har utdanning fra utlandet. Noen av dem sliter med å få godkjent utdanningen sin. Det tar tid, og noen ganger må det mer til: De må bytte yrke etter å ha kommet til Norge.

Også mangel på språkkunnskap kan være et hinder for å jobbe i Norge, innen visse yrker. Du må mestre norsk godt nok. Det gjelder for eksempel en del yrker innen helse.

Å lære et språk godt kan ta tid og være krevende. For noen med morsmål som ligner norsk, kan det være enklere. Annelies, som Klar Tale skriver om denne uka, er et eksempel på det. Hun har lært norsk på tre måneder, men som nederlender har hun en klar fordel.

Morsmålet hennes ligner norsk. Det gjør læring lettere. Hun har fått hjelp til å lære norsk ved å gå på språkkafé. Det fins språkkafeer over hele landet, og de er gratis.

Å delta på en språkkafé er bra for å lære mer norsk. På en språkkafé møter du andre i en lik situasjon som deg selv. Det kan gi deg motivasjon til å øve mer, lære mer og mestre språket.

Kanskje er det dette som skal til for å også kunne jobbe med det du ønsker?

Berit B. Njarga, redaktør

Kabinettspørsmål

Ordet «kabinettspørsmål» består av to ord. «Kabinett» betyr et lite rom eller et skap. I politikken brukes ordet om regjeringen. «Spørsmål› er noe du ønsker svar på.

Sammen betyr det at regjeringen stiller et veldig viktig spørsmål til Stortinget.

Regjeringen bruker dette som er pressmiddel. De ønsker å få Stortinget til å stemme ja når forhandlinger ikke går som de vil.

Nå kan Arbeiderpartiet vurdere dette fordi statsbudsjettet ikke har flertall.

Hvis regjeringen ikke får støtte, må den slutte. Da får andre partier muligheten til å prøve å danne en ny regjering.

Sagt siden sist

– Han er en byrde for palestinerne

Verdens nest eldste president er dypt upopulær.

Mahmoud Abbas har fylt 90 år. Han er dypt upopulær blant sine egne. Men palestinernes president nekter å gi opp håpet om makt i et framtidig Gaza.

Styrer strengt på Vestbredden

Bare én annen sittende president er eldre enn Abbas. 90-åringen styrer strengt noen få deler av Vestbredden. Israel gjør stort sett som de vil også der.

I løpet av krigen på Gaza har mange palestinere sluttet å støtte gruppa Hamas. Men de har likevel ikke begynt å støtte Abbas av den grunn. 

Palestinere flest vil ha nye ledere. Men de får det ikke.

Hadde det vært valg på ny president i dag, ville Abbas bare fått 13 prosent av stemmene. Det viser en måling fra palestinske PCPRS.

– Han er en byrde

Abbas hører til partiet Fatah. 

– Abbas har blitt en byrde både for Fatah og for palestinerne. Det sier professor Khalil Shikaki.

– Han har ikke tatt noe initiativ, sier han.

Abbas ble valgt til president i januar 2005. Det skjedde noen uker etter at palestinernes leder Yasser Arafat døde.

Perioden til Abbas utløp i 2009. Men han har nektet å holde valg. Årsaken er Israels okkupasjon av Vestbredden.

Utenfor de palestinske områdene har Abbas støtte. Det har kun kommet mild kritikk mot hans styre.

Striden om en palestinsk stat

FN og mange av verdens land sier at okkupasjonen er ulovlig. Palestinerne har rett på sin egen stat. Det vil si at Vestbredden og Gaza skal tilhøre dem. Israels leder Benjamin Netanyahu er uenig i at palestinerne skal få en egen stat.

I Israel er det statsråder som mener at Israel bare skal overta Vestbredden. Stadig flere israelere flytter inn på området.

Tidligere i år la USA frem en fredsplan for Gaza – etter to år med krig mellom Hamas og Israel. Hamas har styrt Gaza hittil, men nå skal andre overta. Det blir ikke Abbas og selvstyremyndigheten, hvis Israel og USA får det som de vil.

USAs president Donald Trump skal selv styre et organ, ifølge planen. Organet skal styre Gaza inntil videre.

Ehud Olmert er Israels tidligere statsminister. Han har ingen tro på at statsminister Netanyahu vil la palestinerne få en egen stat.

Den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden har lenge samarbeidet tett med Israel. De har blant annet delt informasjon om Hamas og andre grupper.

Mange palestinere mener derfor at Abbas bare har hjulpet Israel.

– Samtidig har Israel gjort alt for å svekke dem, sier Abdaljawad Omar. Han jobber ved Bir Zeit-universitetet på Vestbredden.

Ghassan Khatib er tidligere minister. Han forsvarer Abbas.

Ved å samarbeide med Israel har Abbas sikret seg støtte fra andre land. Stadig flere land har sagt at palestinerne må få sin egen stat.

Likevel har ikke støtten ført til mer press på Israel, ifølge Khatib.

Karin Flølo og NTB Nyheter

Euroen splitter folket i Bulgaria

Hva betyr overgangen til euro for vanlige folk i Bulgaria?

– Jeg er mot innføringen av euro, sier Ivelina Mihaleva fra Bulgaria.

– Prisene øker mye allerede. Det blir verre når euroen kommer. 

Mihaleva er dataanalytiker. Hun er gift og mor til ett barn. Familien bor på østkanten ved Svartehavet.

Den 1. januar 2026 blir en historisk dag for Bulgaria.  Da forsvinner lev, som har vært landets valuta siden 1881. Neste år blir Bulgaria det 21. medlemmet av eurosonen.  Eurosonen er landene i Europa som bruker euro.

Men er folk fra Bulgaria enig i at landet bør få euro?

Nesten 60 prosent er imot, mens 39 prosent støtter at de får euro. Dette viste en måling fra Myara tidligere i år.

Gater fulle av protester

For mange i Bulgaria er euroen et skritt mot et stabilt land og et land som kan vokse. For andre betyr den frykt for dyrere varer og tjenester, og en ny krise. 

Minnene fra 1996 og 1997 er fortsatt sterke.  Da stengte 15 banker. Prisene økte med 300 prosent. Sparepenger ble borte over natten. Lønna til folk mistet verdi. Folk sto i kø for brød og bensin. 

Nå er folk ute i gatene igjen. I Sofia, Plovdiv, Varna og flere andre byer roper folk «Nei til euroen!».  De vifter med flagg og bærer plakater. Folk er sinte.

Rumen Radev foreslo folkeavstemning i mai. Parlamentet sa nei. Radev er landets president.

– Vi ønsker å bli hørt, men regjeringen avviste oss. Det sier dataanalytikeren Mihaleva skuffet. 

I juni ble det arrangert en ny protest, denne gangen i Brussel i Belgia. Organisasjonen Patrioter for Bulgaria var ansvarlige. 

Media og regjeringen snakker nesten ikke om protestene, ifølge Mihaleva.

Nei til euroen

For Mihaleva er euro ikke bare en økonomisk overgang. Den er et spørsmål om identitet, suverenitet og tillit.

– Bulgarere har mistet tilliten til regjeringen.  I årevis har vi hatt politiske kriser og skandaler. Det har også vært juksing med valgene, sier hun.

Hun er derfor imot at Bulgaria blir med i eurosonen. Politikerne lover positive effekter på lang sikt. Mihaleva stoler ikke på dem.

Mihaleva sier at mange eksperter, både bulgarske og utenlandske, advarer mot euroen. 

– Leva er allerede knyttet til euroen med fast kurs. Hvorfor fjerne den nå, midt i uro i både EU og verden?

For Mihaleva er leva mer enn penger. Det er et symbol på nasjonen.

– Ikke klar for euroen

I Sofia bor Antonina Stancheva alene. Hun er pensjonist, men må fortsatt jobbe for å klare seg.

– Bulgaria er ikke klar for euroen. Ikke nå. Vi må først få samme levestandard som de rike landene i Europa. To millioner pensjonister lever med lav inntekt. Hvordan skal vi overleve? 

Hun har bodd i andre land som bruker euro.

– Jeg så hvordan prisene steg. I Bulgaria blir det ikke annerledes.

Stancheva sier at prisene allerede er høye. Mange varer koster mer i Bulgaria enn i Tyskland, Spania og Portugal. 

– Jeg har ikke råd til sunn mat nå. Med euroen vil alt bli enda dyrere.  Hvordan skal jeg klare meg da?

Hun er redd for dyrere boliger, dyrere tjenester og mer skatt.

For henne handler det ikke bare om økonomi, men også om politikk.

– Våre politikere hører mer på Brussel enn på folket.

For euroen

Noen tenker annerledes om euro. En av dem er Spaden Tsenov. Han bor i hovedstaden Sofia med kona og to barn. Han driver en IT-bedrift som jobber med kunder fra flere land. 

– Jeg støtter sterkt at Bulgaria skal innføre euro. Vi bør alltid prøve å være blant de beste, både som enkeltpersoner og som samfunn, sier Tsenov.

Han mener euroen gir flere fordeler, blant annet mer turisme og enklere handel med EU.

Tsenov viser også til da landet ble medlem av Schengen. Da Bulgaria ble med, økte turismen med nesten 14 prosent på seks måneder.

Falsk informasjon

Tsenov er mer redd for propaganda enn for at prisene skal øke.

– Russisk propaganda har forgiftet samfunnet de siste årene.  Dette svekker støtten til EU, ifølge ham. 

Han sier at Bulgaria er et konservativt land. Mange er redde for at landet skal endre seg. Folk med lite utdanning blir lett påvirket. 

– Jeg prøver å overbevise folk. Men det er vanskelig. Deres meninger er bygget på løgner. EU må reagere før det skader unionen, sier Tsenov.

For ham er euroen et steg framover.

– Alle ønsker et rikt og velorganisert Bulgaria. Samtidig ønsker de lave priser. Dette er en umulig kombinasjon, mener Tsanov.

Bulgarias fremtid

Fra januar 2026 begynner overgangen til euro. I én måned kan folk bruke både lev og euro. Fra 1. februar gjelder ikke lev lenger. Banker vil likevel veksle lev gratis.  Det blir en stor endring. Folk må venne seg til nye mynter, nye sedler og nye priser.

For noen er euroen en mulighet. For andre en trussel.

– Euroen betyr fremgang og stabilitet, sier Tsenov. 

– Den betyr fattigdom og usikkerhet, svarer pensjonisten Stancheva.

Ingen vet hvem som får rett. Men én ting er sikkert: Euroen vil forme Bulgarias fremtid i tiår framover.

Adriana Kehayova

Her får ministeren høre Annelies snakke norsk

Belgiske Annelies Baptist har lært seg norsk raskt. Hun har én klar fordel.

Et besøk fra kulturministeren er ikke noe som skjer hver dag. Denne høstlige mandagen er det ekstra mange mennesker på språkkafeen på Lambertseter i Oslo. 

Frivillige lærer innvandrere norsk

Lubna Jaffery er invitert for å se hvordan innvandrere lærer seg det norske språket.

– Dette er et fantastisk tilbud, sier kulturministeren til Klar Tale. 

Jaffery har ansvar for en rekke viktige områder i norsk politikk. Alt fra kultur og likestilling til frivillighet.

Rundt omkring i Norge er det nettopp de frivillige som tar oppdraget. De lærer innvandrere norsk og gir dem kunnskap om det norske samfunnet. 

Mange av dem som kommer til Norge, har ingen rett på gratis opplæring i norsk språk og samfunn. De må lære seg språket på egen hånd.

Annelies Baptist kommer fra Belgia. Hun er en av dem som får en kort prat med Jaffery fra regjeringen.

Baptist og kjæresten har bestemt seg for å bo i Norge. Hun har kun lært norsk i tre måneder, men snakker allerede flytende.

– Jeg bruker språket hele tiden. Jeg er på språkkafé to til tre ganger hver uke, sier hun. I tillegg leser hun bøker på norsk og lytter til norsk musikk. Baptist nevner også podkaster og norske TV-programmer.

– Jeg ønsker å lære meg norsk veldig raskt, sier hun.

Belgiere har én klar fordel

Baptist antar at hun var på A2-nivå i norsk i sommer. Men i september var hun på B2-nivå i lytting og lesing. Skriftlig og muntlig var hun på B1 (se faktaboks).

32-åringen fra Belgia har noen fordeler. Hun snakker nederlandsk. I tillegg kan hun engelsk. Da er det norske språket lettere å lære for henne, sammenlignet med andre. Både engelsk, tysk, nederlandsk og norsk er germanske språk.

I Belgia er fransk, tysk og nederlandsk offisielle språk. To av dem er altså germanske, mens fransk er et romansk språk.

Også kulturministeren peker på at noen lærer norsk raskere siden de allerede har et germansk morsmål. Om du har gått på skole og har utdanning, spiller også en rolle. Men Jaffery sier likevel at det er fantastisk bra jobbet av Baptist.

Ministeren skryter samtidig av innsatsen til de frivillige. Hun sier at det varmer hjertet hennes å besøke språkkafeen. Det er et viktig tillegg til annen opplæring i norsk som Norge tilbyr.

– Frivilligheten har også stor verdi for de frivillige selv. De får brukt kompetansen sin, mener Jaffery.

– Vi kan alle gi litt mer av vår tid, sier hun, før folkene hennes peker på klokka.

Karin Flølo

– Har varslet om dette lenge

Trafikkforum bekrefter at juks som Klar Tale har avdekket, har foregått i mange år. De krever raske endringer.

Et tungt kjøretøy på 60 tonn ruller gjennom trafikken. Sjåføren kan ha jukset seg til å sitte bak rattet. 

Klar Tale avslørte nylig at personer kan kjøpe seg fasiten til teoriprøven for tunge kjøretøy.

Trafikkforum mener funnene er alvorlige. De er en organisasjon for trafikkskoler og trafikklærere. 

– Det er et stort problem at personer kan bestå teoriprøven uten å forstå språk og regler. Det sier Ellen Ramstad til Klar Tale. Hun er daglig leder for organisasjonen. 

– Systemet er ikke robust nok

Ramstad mener at dagens system ikke stopper juks godt nok.  De foreslår egne tiltak:

Være mer til stede når folk tar teoriprøven.

Oftere endring av spørsmål.

Mer variasjon på prøvene.

Strengere kontroll av ID.

Ramstad sier at slikt juks ikke er noe nytt.

Trafikkskoler får problemer

Flere trafikkskoler møter elever som har bestått teorien, men som ikke forstår norsk godt nok til å gjennomføre føreropplæringen. 

Trafikkforum trekker fram et eksempel: En mann kom for å kjøre opp til buss. Han snakket ikke norsk og hadde med seg sin 15 år gamle datter som tolk. Likevel hadde han bestått teorien hos Statens vegvesen, uten feil. 

Dette gjør det vanskelig for de som jobber på skolene. De sliter med å avvise elever, selv når de ser at språket ikke er godt nok. 

Har varslet om juks før

Gjennom de siste fem årene har Trafikkforum flere ganger varslet om juks. Særlig når det gjelder buss. 

– Det er ofte stor forskjell på det elevene gjør på kjøretimer og det faktum at de har bestått teorien, sier Ramstad.

Organisasjonen er bekymret. 

– Dette har foregått i mange år. Så vi mener det må gjøres noe nå, sier hun.

Petter Johansen Skipperø

Vegvesenet endrer teoriprøver etter juks

Klar Tale avslørte at folk kan jukse på teoriprøven for yrkessjåfører. Bransjen reagerte kraftig. Nå har Statens vegvesen begynt å endre oppgavene på prøvene. De har også bedt om hjelp fra konsulentfirmaet PwC for å undersøke hva som har skjedd.

Vegvesenet utelukker ikke at noen har lekket oppgaver eller filmet prøver. De vurderer også hva de skal gjøre med folk som har jukset til seg førerkort.

Mange er overvektige

56 prosent av voksne i Norden er overvektige eller har fedme, skriver NTB. I Norge gjelder dette litt over halvparten av voksne og 16 prosent av barna, viser en ny rapport. Nordmenn sitter mye stille. Tre av ti voksne trener for lite. Vi bruker også mest tid på skjerm blant alle de nordiske landene.

Folk spiser også mindre frukt og grønt. Vi spiser mer sukker. Forskerne tror tallene kan være enda høyere enn det som kommer fram i rapporten.

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 6. juli 1995

Kirsten Flagstad ble kalt «århundrets stemme». I 1995 var det 100 år siden hun ble født på Hamar. Klar Tale lagde en sak om henne på jubileumsdagen. Flagstad ble en av verdens største opera-sangere.

Flagstad fikk raskt stor suksess i utlandet. I 1935 begynte hun ved den kjente operaen Metropolitan i New York.

Under krigen ble hun urettferdig beskyldt for å støtte nazistene. Dette var fordi mannen hennes var medlem av partiet. Flagstad selv brydde seg lite om politikk.

I 1995 viste Hamar fram kostymer og minner fra karrieren hennes. Flagstad døde i 1962, 67 år gammel.

I samme avis skrev Klar Tale om Hilde Haualand. Hun ble født døv. Hun hørte bare litt når hun brukte høreapparat.

Hun leste på munnen og brukte tolk hvis folk snakket for fort. I 1995 bodde rundt 4 000 døve i Norge, men det fantes få tolker.

Haualand ønsket å jobbe med kultur for døve. Hun sa at døve klarer seg godt i hverdagen, men møter utfordringer når det mangler tolker.

Hun sa også at hun trives som døv. – Det er ikke synd på meg. Jeg fungerer bra slik jeg er, sa hun.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.