Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Bruk jula på å bry deg

Vi er inne i den mørke tida av året og tilbringer flere timer inne. Når jula kommer, handler det ofte om å være sammen med familien og å følge tradisjoner. Noen mangler nær familie å dele julemåneden med. Andre har lite å rutte med og sliter med å få til en julefeiring.

Jul og julefeiring er ofte bare for deg og dine nærmeste. Men trenger det å være sånn? Kan vi åpne opp for de som kan trenge omsorg?

Det fins mange måter å bidra på. En måte å gjøre det på, er å be folk inn i varmen. Kanskje du vet om noen som sitter mye alene og vil sette pris på å bli bedt til julefeiring? En annen måte å gjøre jula hyggelig på for andre, er å gi til de som har mindre enn deg. På Finn.no finner du mange som vil hjelpe, enten med mat, gaver eller å be fremmede på julefeiring.

I tida før jul har noe av kosen lett for å drukne i stress. Det går i vasking, baking og mange turer til butikkene. Det blir fort en overflod av mat og pakker. Kanskje er nettopp dette mindre viktig enn det vi føler der og da.

Kanskje bør jula heller være en tid for å finne roen. Prøv å finne tilbake til hva som egentlig er viktig. Bruk tiden til å tenke over hvordan du kan få det bedre, og hvordan du kan gjøre noe hyggelig for andre.

Et isbad eller en tur i skogen kan være en vei til ro og refleksjon. Det kan gi deg mer enn å stresse til nærmeste kjøpesenter.

Berit B. Njarga, redaktør

Rage bait

«Rage bait» er innhold på internett som er laget for å gjøre deg sint. Det kan være videoer, bilder eller tekst.

Noen legger ut meninger som kan irritere mange. De vil at du skal reagere, kommentere og dele. Da får de mer oppmerksomhet.

Oxford English Dictionary har kåret «rage bait» til årets ord for 2025.

Sjefen for Oxford-ordboken sier at ordet er en form for manipulasjon. Algoritmer og sterke følelser kan lage en ond sirkel som sliter oss ut.

Mange møter «rage bait» hver dag på sosiale medier.

Sagt siden sist

Tradisjonene som døde ut

Det er viktig for oss at jula skal se og føles lik ut hvert år. Likevel er jula annerledes i dag enn for 100 år siden.

Jula er en tid med mange tradisjoner. Vi skal gjøre det samme, til samme tid, hvert år. Hvis ikke, blir det feil. 

Likevel forandrer julefeiringen seg sakte, men sikkert. 

Noen juletradisjoner får vi inn fra andre steder i verden. Slik skaper vi nye tradisjoner. 

Andre tradisjoner slutter vi å gjøre. Det kan det være flere grunner til. Plutselig er de bare noe rart vi fant på før i tiden. 

Her en noen av tradisjonene som er borte: 

Jul eller halloween?

For bare noen tiår siden var det vanlig at barn kledde seg ut. Så gikk de fra dør til dør for å få godteri. Halloween kan du fort tenke, men neida. Vi snakker om «julebukk».

Det var en vanlig tradisjon i romjulen. Da kledde barna seg i tykke ullgensere, lange strømper og toppluer. 

Barna gikk fra hus til hus og banket på dører. Men for å få godteriet måtte de først synge en julesang. 

Julen har vært skumlere

Flere tradisjoner vi i dag forbinder med halloween, ligner faktisk mye på ting vi før gjorde til jul.

Mange av tradisjonene kommer fra nordisk folketro. 

Også Lucia-toget kommer fra folketro. Da het det Lussi langnatt. Det var natten mellom 12. og 13. desember, den ble regnet som den mørkeste natten i året. 

Lussi var en slags heks. Den natten kom hun for å sjekke at du hadde gjort det klart til jul. Hun ble sint om noe manglet. Da kunne hun ødelegge for familien på gården. 

Lys kunne holde Lussi unna. Det minner om måten vi feirer Lucia på i dag. Nå forbinder vi Lucia med en hellig person i kristen tro. 

– Den nordiske Lussi, hun er jo liksom mørkets skikkelse. Mens Lucia, som vi feirer, er jo lysets skikkelse. Det sa Geir Thomas Risåsen til TV 2 i 2022. 

Han har det unike yrket «julekonservator», og jobber ved Norsk Folkemuseum. Risåsen er den eneste i Norge med det yrket. 

Er «rampenissen» norsk?

I dag har mange barn «rampenisser» som finner på tull i julen. Den lille dukken kommer fra USA. Men historier om nisser som lager ugagn er en gammel nordisk myte.

Omtrent 350.000 hjem setter fortsatt ut grøt til nissen. Nå ser de fleste på det som en hyggelig skikk. Men årsaken til at vi startet å gi nissen grøt er mye mørkere. 

I folketroen var fjøsnisser noen mystiske skapninger som bodde på gården. De kunne være hjelpsomme. Men de ble sinte om de ikke følte at de ble satt pris på. 

Fikk de ikke grøten sin til jul, kunne melken bli sur og bonden bli utsatt for rare ulykker. 

Færre går rundt treet

En annen tradisjon som har endret seg, er knyttet til juletreet. Det både settes opp og tas ned tidligere nå enn det gjorde før. 

På 1800-tallet skulle barna pynte treet på julaften. Nå setter mange opp treet i starten av desember. Innen nyttår er treet kastet ut eller pakket bort. 

I tillegg skulle familien gå rundt det og synge. Det er det ikke like mange som gjør nå. 

– Årsakene til at vi ikke går rundt treet er nok flere. Mangel på plass kan være en av dem. 

Det sa Ørnulf Hodne til avisa Tidens Krav i 2016. Han har skrevet en bok om jul i Norge før i tiden.

– Men det handler nok også om at færre har et piano i stua til å spille på. Og at mange rett og slett ikke kan julesangene lenger.

Isabel Svendsen Berge

Kuldesjokk og kakao

En gjeng unge voksne starter onsdagene på en iskald måte. Klar Tales praksisjournalist får være med.

Det er tidlig en desembermorgen. Mens Oslo sover, går jeg alene ute i de mørke gatene. Ingen biler tuter, ingen løper for å rekke bussen, ingen rush. Jeg får sitteplass på bussen og setter kursen mot Tjuvholmen.

Der skal jeg møte en gjeng som hver uke møtes for å starte dagen sammen. På en iskald måte.

På Tjuvholmen badeplass står to spente fjes.

– Er det her det er morgenbading?

Hvorfor utsette seg for dette?

Når klokka bikker 07.00, har rundt ti andre møtt opp. Noen uker kan det være enda flere.

Jeg prøver å forstå hva det er som får noen til å krype ut fra den varme dyna si, lenge før de egentlig trenger å stå opp, kun for å pines av dette kalde vannet.

– Det tyngste med dette er å stå opp klokka ti på seks på morgenen. Men med en gang du har klart det, er den verste jobben gjort. Det sier 27-årige Herman Løkken. Han har møtt opp på morgenbading nesten hver uke i et år.

Jeg skjønner fort at disse unge menneskene er her for mer enn bare bading.

De forteller at de fleste som er med, kommer helt alene for å være sosiale. De prater, ler og går ut av komfortsonen. Sammen.

Ingen er morgengretne her. Vi skifter til badetøy, og spenningen brer om seg like fort som kulda.

Bikinien ble ryddet bort sammen med resten av sommertøyet. Shorts og sports-bh får duge. 

De barbeinte føttene verker av kulde. Jeg beveger meg på det bløte treverket på brygga som om det var glasskår.

Å hoppe i det

Stillheten brytes samtidig med vannskorpa. Et hvitt mylder av bobler sprer seg der en gutt hoppet uti. Han flyter opp til overflaten og virker lite berørt av de få gradene som omfavner ham.

Én etter én legger de på svøm. Denne gjengen har gjort dette før. Noen puster fortere enn andre. Enkelte går raskt uti for å få sjokket, for å så skynde seg opp igjen. Andre tar seg tid til et par svømmetak.

Så er det min tur. Det er vel bare å hoppe i det? Eller legge seg langsomt ut, slik jeg skal gjøre.

Jeg fryser allerede. Noen har blitt stående på brygga for å heie på meg. Det varmer.

«Kicket»

Jeg tar tak i stigen. Hendene holder seg godt fast i det kjølige metallet i det jeg lar beina klatre nedover. Tærne treffer vannet og kulda biter til. Ingen vei tilbake nå.

Jeg gir slipp på stigen og kjenner vannet omfavner hele meg. Det stikker. Verker. Det myke vannet blir hardt mot huden. Pusten går så fort at det snører seg til i halsen.

Men i et øyeblikk rekker jeg å kjenne på «kicket». Midt i ubehaget glemmer jeg tid og sted, jeg er bare til stede i øyeblikket.

Raskt trekker jeg meg opp på stigen igjen og klatrer opp så fort jeg kan. Jeg får et håndkle rundt meg og begynner å gå raskt mot klærne mine. Kroppen er nummen, men begynner overraskende fort å varme seg opp igjen.

Jeg kjenner på en blanding av sjokk og eufori. Det kribler i magen og prikker i fingrene. Ulltøyet klamrer seg til huden.

Varmende samhold

Morgenbadingen er en av mange arrangementer organisasjonen Ungt felleskap har satt i gang. De har laget en møteplass for unge voksne, hvor man kan komme og være seg selv.

De arrangerer aktiviteter som bading, yoga og klatring.

Etter badingen drar vi videre til en kafe. Ungt felleskap har sørget for at det venter kakao og en matbit der. Jeg vet ikke om det er varmen fra kafeen, kakaoen eller samholdet som varmer meg mest.

Deltakerne har forskjellig motivasjon til å bli med på badingen.

– Noe må du jo gjøre for å underholde deg selv når det er mørkt og trist ute, sier Annika Stokke.

Andre liker en utfordring.

– Det begynte som en utfordring. Å prøve å gå ut i det iskalde vannet og forholde meg rolig. Nå gjør jeg det mest for det sosiale. Men det er fortsatt en veldig god følelse å komme opp av det kalde vannet, sier Herman.

– Og så føler du deg som verdens beste menneske! Jeg føler jeg kan gjøre hva som helst, sier Annika.

De andre nikker bekreftende.

Jeg trekker pusten helt ned i magen. En ro vises som et smil om munnen. Ute har byen våknet, og verdens beste mennesker er klare for å ta fatt på dagen.

Ida Sofie Aagaard Bredholt og Isabel Svendsen Berge

Tradisjoner

Jula ringes ofte inn klokka 17.00. Dette er en gammel tradisjon. Årsaken er at folk ofte vasket, ryddet og gjorde klart til alt på selve julaften. Mange holder på tradisjonen fortsatt, men de fleste gjør klart det meste dagen før.

Ifølge gammel folketro bør du være forsiktig om du skal ferdes ute på julenatten. Det sies at det skal være masse overnaturlige vesen som lusker rundt. Troen kommer fra at det er veldig mørkt på julenatta, og at de døde ville komme tilbake til jorda.

Kilde: Store norske leksikon

Gåter

1: Jeg er lang som et tog. Jeg er fylt av biler, men har ingen motor. Du finner meg under fjell. Hva er jeg?

2. Jeg er høy. Jeg har snø på toppen store deler av året. Hva er jeg?

3. Du finner meg innendørs. Jeg er varm, men klarer ikke skape varmen selv. Hva er jeg?

4. Jeg har mange rom. Folk underviser her. Barn og unge fyller meg hver ukedag. Hva er jeg?

Quiz

1. Hvilket land sier mange at julenissen kommer fra?

2. Hva heter månedene som regnes som adventstid?

3. Hva heter Norges øverste leder for regjeringen?

4. Hva kalles det når regjeringen truer med å slutte hvis den ikke får flertall?

5. Hva heter verdens største hav?

6. Hva heter planeten som ligger nærmest sola?

7. Hva kalles det når månen dekker sola?

8. Hva heter Norges lengste elv?

9. Hvilket dyr er kjent for å kunne stå på ett bein lenge?

10. Hvor mange hjørner har en trekant?

11. Hvem skrev Norges nasjonalsang?

12. Hvilket år ble Norge selvstendig fra Sverige?

Anbefalte filmer

Alene hjemme

Elf

Klaus

The Christmas Chronicles

Last Christmas

Bad Santa

Kilde: Filmweb

Fasit på quiz

1. Finland

2. November og desember

3. Statsministeren

4. Kabinettspørsmål

5. Stillehavet

6. Merkur

7. Solformørkelse

8. Glomma

9. Flamingo

10. Tre

11. Bjørnstjerne Bjørnson

12. 1905

Svar på gåter

1. Tunnel

2. Fjell

3. Peis

4. Skole

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 23. desember 1999

– Jeg går ut fra at jeg kan bytte julegaven. Det sa Aase Lønnqvist til Klar Tale for rundt 26 år siden.

Tittelen på saken var «Best med byttebevis». Saken handlet om at folk burde ta vare på byttelapper. Da kunne de bytte gavene sine etter jul.

Klar Tale fant også ut hvilke gaver som var mest populære. Øverst lå dukken «Furby». TV-spill, elektrisk tannbørste og mobiltelefon var også populært.

I samme avis sto saken «Feirer en rolig høytid». Den handlet om at folk feirer jul på ulik måte. Klar Tale besøkte Sagene-huset. Der bodde ti eldre kvinner og menn med demens. De var mellom 80 og 90 år.

Sagene-huset startet forberedelsene til jul første søndag i advent.

– Vi lar julen komme i små porsjoner. Vi vet ikke hvilke minner de eldre har fra tidligere juler. Derfor presser vi dem ikke til å delta hvis de ikke ønsker det. Det sa Turid Haadem, som jobbet på Sagene-huset.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.