Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Vi som vokter samfunnet

Har du tenkt over hvorfor aviser og medier er så viktige? Hvilken rolle vi faktisk har?

Pressen blir kalt for samfunnets vaktbikkje, men også den fjerde statsmakt. De tre statsmaktene er Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse tre har mye makt. Samfunnet trenger noen til å følge med på dem. Utnytter de makten sin, eller gjør de jobben sin for dårlig? Det er behov for en fjerde statsmakt, altså pressen, til å følge med.

I forrige ukes avis skrev Klar Tale om juks på teoriprøver. Vi har avslørt en juksemetode som Staten vegvesen ikke visste om. De har ansvaret for sikkerheten på norske veier.

Vi valgte å jobbe med saken fordi dette jukset er et omfattende problem. Det er sjåfører på veiene uten god nok kompetanse. Det kan være farlig for alle som er i trafikken. Samtidig mener Klar Tale at Statens vegvesen må gjøre en bedre jobb for å stoppe jukset.

Da vi fikk tipset om juksemetoden, var vår jobb som journalister å undersøke dette nærmere. Pressen skal bidra til å vise frem ulovlige handlinger som skjer, og få rette personer til å reagere.

Derfor har vi over lengre tid jobbet med å finne ut mer. Vi har formidlet hva som foregår. Vi kommer til å fortsette å følge med i tiden fremover. For også Klar Tale er en liten, men viktig, vaktbikkje som tar jobben sin på alvor.

Berit B. Njarga, redaktør

Panikk-diplomati

Panikk-diplomati betyr at land prøver å løse en krise veldig raskt.

Politikerne må gjøre noe fordi de er redde for at situasjonen skal bli verre.

Nupi-forsker Karsten Friis ble intervjuet av kanalen NRK. Han brukte ordet panikk-diplomati om Europas forsøk på å redde fredsplanen for Ukraina.

Land i Europa og Ukraina prøver nå å få en avtale som ikke gir Russland for mye makt.

Panikk-diplomati skjer ofte når ting haster, og landene må ta raske valg for å hindre konflikt.

Sagt siden sist

Krever rask endring

Klar Tale har avslørt juks med førerkort. Nå sier Statens vegvesen at de vil endre teoriprøvene. Vegvesenet må rydde raskt, krever flere.

Klar Tale har avslørt en juksemetode for teoriprøver. Uten å kunne teori består sjåfører prøver og får førerkort. Nå er de yrkessjåfører bak rattet på tunge kjøretøy.

Klar Tale har snakket med personer om fasiter på avveie. Det blir hevdet at fasitene kan komme fra noen som jobber i Statens vegvesen. Det får Heidi-Kristin Herbst til å reagere. Hun er avdelingsdirektør i Vegvesenet. 

– Det er skremmende å høre, og det er egentlig et mareritt for en etat å oppleve noe sånt. Men vi må ta det på alvor og undersøke det.

Vil endre teoriprøvene

Herbst sier til Klar Tale at de ser alvorlig på bruken av juksemetoden som Klar Tale har beskrevet.  

– Det er potensielt mange sjåfører som har gyldig førerkort og løyve basert på denne metoden. Hvor alvorlig er det?

– Det er kjempealvorlig. Jeg er ikke komfortabel med det i det hele tatt, sier Herbst.

Hun sier at de er i gang med å se på utformingen av prøvene, slik at juks ikke fungerer på måten Klar Tale beskriver.

Skal du ta førerkort for å bli yrkessjåfør, må prøven bli tatt på norsk. Vi har spurt Herbst om de vil vurdere å gjøre om på norskkravet. 

– I utgangspunktet ikke. Vi opplever at også engelsk er en utfordring for mange, sier Herbst.

– Får man sikrere veier når vi kan vise at folk har førerkort uten å kunne norsk og uten å kunne teorien? 

– Nei, og det er bekymringsverdig. Ikke bare at de har for dårlige norskkunnskaper, men at de heller ikke har bestått teorien på ærlig vis og dermed ikke kan trafikkreglene, sier Herbst.

– Svært alvorlig

Også representanter for transportbransjen reagerer på Klar Tales funn. 

Trude Sande mener at de er urovekkende. 

– Det dere beskriver, er alvorlig. Dette er Statens vegvesen sitt ansvar, sier Sande.  Hun er forbundsleder for Yrkestrafikkforbundet (YTF). 

Også Norges Lastebileier-forbund (NLF) reagerer på det som kommer fram.

– Hvis noen har jukset seg til førerkort for tunge kjøretøy, er det svært alvorlig. Da mangler de viktig kunnskap. Det gjør trafikken farligere, setter liv i fare og svekker tilliten til hele bransjen. 

Det sier Knut Gravråk til Klar Tale. Han er leder for NLF. 

– Statens vegvesen og myndighetene må ta grep. Oppgavebanken må sikres bedre, og kontrollene styrkes. Det må være umulig å kjøpe seg til et førerkort, yrkessjåførkompetanse eller løyve, sier han.

Krever svar fra ministeren

Bård Hoksrud i transportkomiteen på Stortinget sier han skal ta saken om juks videre til Stortinget. Han vil kreve svar fra ministeren.

Jon-Ivar Nygård er samferdselsminister. Han gir en skriftlig kommentar på det Klar Tale har avdekket.

– Det er dessverre over tid avdekket flere tilfeller med ulike typer organisert juks med førerprøver. Statens vegvesen følger nå opp denne konkrete saken langs flere spor, i lys av det som kommer frem i artikkelen. Vi vil følge dette arbeidet, sier Nygård. 

Nygård sier det er bekymringsfullt om noen kan gjennomføre deler av førerprøven uten å ha den kunnskapen de skal ha.

– Det er svært alvorlig at enkelte faktisk legger til rette for organisert juks.

Berit B. Njarga, Karin Flølo og Petter Johansen Skipperø

Olha måtte vente ett år på svar

Å komme ferdig utdannet til Norge kan bety at du må vente før du får jobbe med yrket ditt. Noen må også bytte yrke.

Norge trenger flere folk som kan jobbe i helse og omsorg. Behovet blir enda større i framtiden. Likevel kan en utdannelse fra utlandet gjøre det vanskelig. Du trenger en godkjennelse.

– Men noen ganger må vi bare vente, sier Olha Chvertak med et smil.

Håper på et positivt svar

Når Klar Tale snakker med Olha, har hun ventet på svar fra Helsedirektoratet i nesten ett år. Hun håper å få jobbe som farmasøyt i Norge, slik hun gjorde i hjemlandet Ukraina.

Olha måtte forlate hjembyen Kharkiv da Russland angrep.

– Jeg hadde ikke alle dokumentene som trengtes. Universitetet kunne heller ikke sende nye så raskt, siden byen stadig er under angrep, sier Olha.

Olha har håpet på et positivt svar. Kort tid etter dette intervjuet, fikk hun det. Med godkjent utdanning får hun lisens til å jobbe i tre år. I løpet av den tiden må hun bestå norskprøve på nivå B2 og ta fagprøve ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke en lett vei, men jeg tror jeg klarer det, sier Olha håpefullt. I ventetiden har hun jobbet andre steder.

15 prosent fikk nei

I flere yrker må du ha en godkjenning for å kunne jobbe. Slik er det for eksempel i jobber innen helse. 

Skal du jobbe utenfor disse yrkene? Da kan du søke Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) om en generell godkjenning.

Mellom 2021 og 2025 godkjente HK-dir 26.168 søknader om høyere utdanning fra utlandet. De ga delvis godkjenning i 1.586 saker. Så sa de nei til 4.707 søknader. Det tilsvarer cirka 15 prosent av søknadene.

I rundt sju av ti avslag var manglende dokumentasjon årsaken. Også etter at søkerne var blitt bedt om å sende inn papirene. Det sier Helén Sophie Haugen. Hun er avdelingsleder for yrkesgodkjenning og veiledning i HK-dir.

– Det var en skuffelse

En kvinne Klar Tale har snakket med, ønsker å være anonym. Vi kaller henne Sara. Hun kommer fra Irak og har fått avslag på godkjenning av høyere utdanning.

– Da jeg først kom til Norge, var tankene mine om jobb og framtid preget av både håp og usikkerhet, forteller Sara.

I Irak hadde utdanning som advokat på bachelor-nivå.

– Jeg kom fra et land med en helt annen kultur. Jeg forsto at jeg måtte begynne på nytt, og at det ville kreve mye innsats, sier Sara.

Da Sara fikk vite at utdanningen hennes ikke ble godkjent, bestemte hun seg for å ta en ny utdanning i Norge.

– Det var en skuffelse. Men jeg så det som en mulighet for å få en kompetanse som det er behov for her, sier Sara.

Først begynte Sara på utdanning som barne- og ungdomsarbeider. Hun synes det er et viktig yrke, og hun liker å jobbe med mennesker.

– Jeg trivdes godt i jobben. Derfor ønsket jeg å utfordre meg selv mer. Etter noen år bestemte jeg meg for å bruke den akademiske bakgrunnen min. Da begynte jeg på lærerutdanning, forteller Sara.

Hun likte godt å komme tilbake til et akademisk miljø. Det var vanskelig på grunn av språket, men hun var veldig motivert.

– Jeg var ferdig utdannet og hadde arbeidserfaring, men så ble jeg student igjen. Det er krevende. Men hver utfordring er en mulighet til å lære og vokse, sier Sara.

Et annet land, et annet behov

Innvandrere som tar utdanning i Norge, har større sjanse for å få jobb enn de som har utdanning fra utlandet. Det gjelder spesielt for flyktninger med høyere utdanning, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). 

Dette er noe Anna Zhekova har tenkt mye på. Hun har bachelorgrad som ingeniør fra Ukraina og fikk den godkjent i Norge. Likevel valgte hun å ta en ny utdanning som lingvist her. En lingvist jobber med språk.

– Det er smart og praktisk å ta utdanning i landet der du planlegger å jobbe, sier Anna.

Anna mener at det kan være vanskelig å finne jobb, selv om utdanningen er godkjent.

– Noen ganger møter du utfordringer. Kanskje finnes det ingen jobb i nærheten, eller jobben du har erfaring fra, er vanskelig å finne. Da må du tilpasse deg og velge det som passer best, sier Anna.

Anna er veldig fornøyd med det norske systemet for utdanning. Hun mener det var riktig å ta en ny utdanning.

– Jeg ønsket å studere noe annet enn det jeg hadde gjort før. Samtidig kan tidligere erfaring være nyttig, enten i noe nytt eller for å styrke kunnskapen jeg allerede har, sier Anna.

Muligheter for forbedring

Allerede i 2019 mente riksrevisor Per-Kristian Foss at systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning ikke var effektivt.

– For den enkelte gjør det veien til yrkeslivet lengre og mer kronglete enn nødvendig. Det er også ulønnsomt for samfunnet. Det sa Foss i en uttalelse.

Sara har tenkt mye på dette. Hun forstår at det er viktig å kontrollere kvaliteten på utdanninger. Samtidig mener hun at mye kan gjøres bedre.

– Det norske samfunnet mister viktig kompetanse når utenlandsk utdanning ikke blir godkjent. Mange gir også opp når det tar for lang tid, sier Sara. Hun håper på et mer fleksibelt system.

– Det bør bli lettere å bygge på utdanningen du allerede har. For eksempel med praksis, korte kurs eller bruk av mentor. Da kan vi få mer ut av all den internasjonale erfaringen folk har med seg, sier hun.

Helsedirektoratet har foreslått flere endringer. Det skal gjøre godkjenningen lettere. De vil blant annet gi lengre frist for å oppfylle tilleggskrav. De vil også lage ekstra utdanning for flere yrker og tilby kurs som forbereder til fagprøvene. 

– Tiden for saksbehandling burde vært kortere. Samtidig er hovedproblemet at mange ikke oppfyller kravene for å få autorisasjon. Det sier avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen.

HK-dir jobber også med å gjøre prosessen for godkjenning av utenlandsk utdanning bedre. De ser også på tekniske løsninger og hvordan de gir informasjon til søkere og støtteapparatet.

– Målet er å gjøre systemet mer effektivt. Slik kan vi hjelpe søkerne å forstå hvilken ordning de skal søke på, og hvilken dokumentasjon som de må ha, sier Helén Sophie Haugen.

Anastasiia Ihnatchenko

USAs plan for Ukraina

USA har lagt fram en fredsplan for Ukraina. Europa har kommet med sin egen.

Først lagde USA en fredsplan for Gaza. Nå er det Ukrainas tur. Siden februar 2022 har det vært full krig mellom Ukraina og Russland. USA og president Donald Trump har lagt fram en fredsplan, som består av 28 punkter. 

I den står det blant annet:

Ukraina må gi fra seg områder. Russland får både Krim-halvøya, Luhansk og Donetsk. Også USA skal anerkjenne dette.

Ukrainas suverenitet skal bekreftes.

Ukraina skal kun ha 600.000 soldater.

Landet skal ikke bli medlem i forsvarssamarbeidet Nato.

Russland, Europa og Ukraina skal ikke angripe hverandre. Partene skal inngå en avtale om dette.

Ukraina skal få garantier om sikkerhet.

Europa er uenig

Europa har kommet med sin egen fredsplan.  Storbritannia, Tyskland og Frankrike la den fram søndag, etter at USA kom med sin. De bruker USAs plan som grunnlag. 

Europa er blant annet uenig med USA om at Ukraina skal gi fra seg 20 prosent av landet sitt. Landene i Europa vil også at Ukraina skal få ha flere soldater enn 600.000.

Det har vært flere møter om Ukraina etter at USA la fram planen.  Volodymyr Zelenskyj er president i Ukraina. Han sier at mer arbeid må til for å få til ekte fred.

Ukraina og USA forhandler om punktene. De er enige om mange av dem, men ikke alle. 

– Jeg synes vi har hatt veldig stor framgang, sa USAs utenriksminister Marco Rubio til pressen søndag kveld. 

– Fristen er at vi vil få dette gjort så fort som mulig. Jeg vil gjerne at det blir torsdag, sa Rubio.

Også Russland må si seg enig om fredsplanen skal virke.

– Den funker ikke for oss, sa russisk rådgiver Jurij Usjakov til pressen i Moskva.

Kilde: NTB

Karin Flølo

Slik endte toppmøtet om klima

Landene på klimatoppmøtet i Brasil ble enige til slutt.

Flere er likevel skuffet over resultatet. Det ble nemlig ikke besluttet hvordan verden skal slutte med olje, kull og gass. Fossil energi blir ikke engang nevnt i den felles enigheten, skriver NTB.

Andreas Bjelland Eriksen er Norges klima- og miljøminister. Han er glad for at landene er enige. Eriksen sier samtidig at «vi er ikke der vi trenger å være».

Vil stanse kampene i tre måneder

Gruppa RSF i Sudan vil legge ned våpnene. De sier at våpenhvilen skal vare i tre måneder. Det er usikkert hva hæren til regjeringen vil gjøre, skriver NTB.

RSF og hæren har vært i krig siden april 2023. Titusenvis av mennesker har blitt drept. Rundt 13 millioner er drevet på flukt.

I tillegg er rundt 24 millioner mennesker avhengige av mathjelp utenfra. Det sier FN.

Stoler du på Black Friday-tilbudene?

Tilliten til Black Friday faller kraftig. Færre vil handle, og flere frykter å bli lurt av falske tilbud.

Mange tror ikke lenger på supertilbud under Black Friday. Det viser tall fra Forbrukerrådet. 

Black Friday har blitt til Black Week og Black Month. Det gjør folk slitne, mener Thomas Iversen. Han jobber for Forbrukerrådet. 

– Næringen har ødelagt for seg selv, sier Iversen til nyhetsbyrået NTB. Han mener folk er lei av tilbud. 

25 prosent planlegger å handle på Black Friday.

8 av 10 stoler ikke på førprisene.

20 prosent har følt seg lurt. 

Priser skrus opp

Prisjakt er en tjeneste som følger med på prisene. De ser om de blir endret, og hvordan prisene har vært over tid. De ser at prisene øker før slike salg. 

14 prosent av produktene økte med minst 10 prosent i november. 

– Vi ser flere som sjekker priser nå. Men mange varer blir faktisk dyrere før salget. Det sier Isabella Ahmadi. Hun er analytiker for Prisjakt. 

Hun sier at de mest populære produktene er mobiltelefoner, TV-er, jakker, hodetelefoner og parfyme. 

Advarer mot svindel

Black Week og jula er en tid hvor mange blir forsøkt svindlet.

Nils Engevold sier at folk må være skeptisk til alt de mottar. Og at du alltid må sjekke avsender før du klikker på noen ting. Engevold jobber hos PostNord.

Også Finans Norge og Telia advarer mot falske SMS-er, e-poster og telefonsamtaler.

Mange føler seg lurt

Nesten 900.000 nordmenn mener de ble lurt i fjor. 6 av 10 stoler ikke på tilbudene som kommer.

Årsaken er blant annet at prisene endres før selve slaget. Butikker setter opp prisene før salget og ned igjen senere. 

– Folk opplever at salget blir falskt, sier Ahmadi.

Hun minner likevel om at mange varer faktisk var billigst på selve Black Friday.

Kilde: nyhetsbyrået NTB

Petter Johansen Skipperø

Sykdom gjorde at deltaker trakk seg

Lørdagens Maskorama ble dramatisk. Karakteren Orken måtte ta av seg maska før programmet hadde startet for fullt. Årsaken var sykdom. Bak maska var forfatter og influenser Sophie Elise Isachsen.

– Jeg er altfor syk til å fortsette, sa hun.

Resten av programmet gikk som normalt. Til slutt ble også Badeanda avslørt. Det var John Hammersmark, kjent som kapteinen fra Kompani Lauritzen.

Pippi Langstrømpe fyller 80 år

Pippi Langstrømpe fyller 80 år i november. Den første boka kom ut i Sverige 26. november 1945.

Figuren ble skapt av Astrid Lindgren for datteren Karin, som var syk. Historien om den sterke jenta med fletter er senere oversatt til minst 80 språk.

Starten var ikke enkel. Noen mente at Pippi var skadelig for barn. I dag er Pippi en av verdens mest kjente barnefigurer.

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 26. november 2009

I 2009 skrev Klar Tale om hendelser som hadde forandret verden. Det amerikanske magasinet Newsweek laget en liste over de viktigste dagene i nyere tid. Tittelen på saken var «Disse dagene har forandret verden».

Der sto blant annet terrorangrepet mot USA 11. september 2001 og flodbølgen i Asia i 2004. De nevnte også finanskrisen som startet da banken Lehman Brothers gikk konkurs i 2008.

Forskeren Finn Henrik Thune sa at slike hendelser preger verden i mange år. Han mente at vi husker dem særlig godt fordi vi så dem på TV. Og fordi de påvirket millioner av mennesker. Krig, katastrofer og store politiske endringer setter spor, sa han.

I samme avis skrev Klar Tale om leksehjelp. I Bergen måtte elever betale 700 kroner timen for hjelp. I Oslo fikk elever både mat og leksehjelp helt gratis.

På Stovner videregående skole sa elever at tilbudet gjorde hverdagen enklere. De kunne gjøre leksene sine i rolige omgivelser etter skoletid.

Elevorganisasjonen mente at slik hjelp burde være en del av skolen, ikke noe man må betale for. Ingrid Liland sa at alle elever burde få like muligheter til å lære. Hun mente at leksehjelp kunne gjøre en stor forskjell, særlig for dem som ikke får hjelp hjemme. Liland var leder for Elevorganisasjonen.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.