Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

– Det er vanskelig å beskrive Messi.

Det sier Mauricio Pochettino. Han er trener for USAs landslag i fotball. Han kaller den argentiske spilleren Lionel Messi for den beste.

Stolthet over mangfoldet

Juni er måneden for pride. Pride er en feiring av mangfold og kjærlighet. Du skal kunne være stolt over den du er og elske den du vil. Den friheten fortjener vi alle. Det er en menneskerett.

Men slett ikke alle har den samme friheten. Tyrkia er et eksempel på dette. Der går samfunnet i feil retning. Myndighetene vil begrense LHBT-samfunnet. Tyrkia er et land hvor muligheten til å være åpen om den du er, blir stadig mindre.

Kristin Halvorsen er juryleder for Kim Frieles minnepris. Hun sier at situasjonen for skeive blir stadig verre i store deler av verden. Tyrkia er bare ett av flere land hvor dette skjer. Prisen i år har gått til tyrkiske ÜniKuir for deres kamp for skeives rettigheter.

At nordmenn reagerer på flagging med pride-flagg på norske skoler, er et lite steg i feil retning. I 2026 bør vi ha kommet lenger, enn å ville begrense mangfoldet.

Norge er et land som har sterke menneskerettigheter. Mange føler at de kan være seg selv. Disse verdiene må vi ta vare på.

La pride-flagget med sine farger være et symbol på det samfunnet vi ønsker å være: Åpent, fritt og med et mangfold som gjør samfunnet vårt rikere.

– Det ligger an til å bli en knallsommer!

Det sier Inger Lise Blyverket. Hun er generalsekretær i Den Norske Turistforening. De har nå 315 000 medlemmer. Aldri før har de hatt så mange medlemmer.

Lungetransplantasjon

Kronprinsesse Mette-Marit er nå ferdig med en lungetransplantasjon. Hun har den siste tiden vært dårlig som følge av sykdommen lungefibrose.

Ordet «lungetransplantasjon» består av to ord. Vi har to «lunger». Disse utgjør organet vi trenger for å puste. En «transplantasjon» er i dette tilfellet å overføre et organ fra et menneske til et annet.

Nå skal kronprisessen være på sykehuset i noen uker. Slik skal de forberede henne på det nye livet med nye lunger.

Are Holm jobber ved Rikshospitalet i Oslo. De er glade for at det har gått så bra med Mette-Marit hittil, sier han.

Lungetransplantasjon

Kronprinsesse Mette-Marit er nå ferdig med en lungetransplantasjon. Hun har den siste tiden vært dårlig som følge av sykdommen lungefibrose.

Ordet «lungetransplantasjon» består av to ord. Vi har to «lunger». Disse utgjør organet vi trenger for å puste. En «transplantasjon» er i dette tilfellet å overføre et organ fra et menneske til et annet.

Nå skal kronprisessen være på sykehuset i noen uker. Slik skal de forberede henne på det nye livet med nye lunger.

Are Holm jobber ved Rikshospitalet i Oslo. De er glade for at det har gått så bra med Mette-Marit hittil, sier han.

Nye tiltak for Oslofjorden

Regjeringen lager nye tiltak som skal hjelpe Oslofjorden. Jonas Gahr Støre sier fjorden har slitt lenge. Den er forurenset og har døde bunnområder og mindre fisk. Tiltakene skal de overvåke år for år. Slik skal de sikre en bedring for Oslofjorden, sier statsministeren.

– Skal fremtidige generasjoner få glede av fjorden, er vi nødt til å gjøre mer. Det sier klima- og energiminister Andreas Bjelland Eriksen.

Aluminium i drikkevannet

I Høyanger kommune er det funnet aluminium i prøver av drikkevann. Nivået av aluminium har vært for høyt siden 2011. Det skriver NRK. Et høyt nivå av aluminium i vannet kan være farlig for helsa. Det gjelder spesielt for de minste barna.

Vannprøvene med for mye aluminium kommer fra Kyrkjebø vannverk. Alle barn i alderen 0 til 3 år som har bodd på Kyrkjebø fra 2021, skal få sjekket helsa.

– Relasjoner skaper identitet

Flere sider av deg utgjør hvem du er som person. Kanskje er du halvt polsk og blir forelsket i en av samme kjønn. Når de ulike sidene virker sammen og på tvers av hverandre, kaller vi det interseksjonalitet. 

Det forklarer homofile Antonio Mihajlov. Han har også innvandret til Norge fra Nord-Makedonia. Som skeiv innvandrer er han del av begge miljøene. 

Mange opplevelserAntonio har vært del av den skeive bevegelsen både i Nord-Makedonia og i Norge. Han jobber i organisasjonen Fri Oslo og Viken. De jobber for skeive rettigheter og bedre holdninger i samfunnet.

Antonio sier han ikke har opplevd mye negativt selv. Det kan komme av at han er hvit og kan se heterofil ut for andre. Men han har hørt mange andre historier.

– Jeg har møtt flere melaninrike skeive som er i skapet. De føler seg ikke trygge nok til å være åpne i miljøene de er del av, sier Antonio.

Å være «i skapet» betyr at du holder skjult at du er skeiv.

Antonio tror situasjonen er spesielt krevende for melaninrike transkvinner, kanskje fordi de skiller seg ut fra mengden i Norge. Han har hørt om mye hets og vold mot dem. 

– Jeg tror de er mindre synlige, fordi det er mye skam og frykt blant skeive, sier han. 

Samhold i identitetHelga Eggebø forsker på det å være skeiv med innvandrerbakgrunn.

Eggebø forteller at mange føler på ulike vansker. Men hun forteller også at flere snakker om samhold og tilhørighet.

– En person sa det var en enorm fordel å høre til både det skeive miljøet, kulturen foreldrene kom fra og den norske kulturen, sier hun til Klar Tale. 

Antonio forteller også om en følelse av samhold og tilhørighet.

– Jeg føler jeg hører til med andre som har opplevd det samme som meg. De trenger ikke være skeive. Det kan også være folk med nedsatt funksjonsevne eller religiøse.Antonio mener mye av tilhørighet og relasjoner handler om felles opplevelser. 

– Det er relasjonene som skaper identitet, sier han.

– Jeg kjente håp og sorg

– Jeg kjente både håp og sorg i Oslo. Vi er egentlig ganske like mennesker, men livene våre har blitt så forskjellige, sier Seda til Klar Tale.

Seda er styreleder i LHBT+-organisasjonen ÜniKuir i Tyrkia. Forrige uke mottok den Kim Frieles minnepris under Oslo Pride.

Men det er ikke først og fremst prisen Seda snakker om. Det er følelsen av frihet.

– Det var sterkt å se mennesker være åpne om hvem de er uten å være redde. Folk kunne holde hender, være synlige og delta i samfunnet. De trengte ikke å være redde for konsekvensene, sier hun.

Fra store markeringer til forbudFor bare noen år siden var store pride-markeringer også en del av hverdagen i Tyrkia, den siste i 2014.

– Jeg var der selv. Titusenvis deltok i fredelige pride-markeringer i Istanbul og i andre store byer. Folk kunne være synlige og stå opp for rettighetene sine, sier hun. Men ikke nå lenger.

– Folk blir stanset av politiet, og mange blir pågrepet bare for å delta i fredelige markeringer, sier hun.

Advokat Kerem Dikmen jobber i Kaos GL, en av Tyrkias eldste LHBT+-organisasjoner. Han ledet også Amnesty International Tyrkia.

Han mener utviklingen handler om mer enn pride-markeringer.

– Målet er å gjøre personer fra LHBT+ mindre synlige i samfunnet, sier han til Klar Tale.

Å skjule hvem du erIfølge Seda må mange personer fra LHBT+ i Tyrkia skjule deler av hvem de er. For noen handler det om å beskytte jobb, sosialt liv eller egen trygghet.

– Mange føler at de må spille en rolle i hverdagen for å beskytte seg selv, sier hun. Å skjule identiteten sin over tid er en tung belastning, sier hun.

Nettopp derfor gjorde besøket i Oslo så sterkt inntrykk.

– Noe som virker naturlig her, kan oppleves som frihet for mennesker som kommer fra et helt annet sted, sier hun.

En annen virkelighet i OsloFor Seda er den største forskjellen mellom Norge og Tyrkia følelsen av trygghet, og støtten hun så rundt seg.

– I Oslo virker det som om personer fra LHBT+ er en selvfølgelig del av samfunnet. Politikere, fagforeninger, offentlige institusjoner og andre deler av samfunnet støtter også opp, sier hun.

I Tyrkia handler mye av debatten om hvorvidt personer fra LHBT+ skal få være synlige i det offentlige rom.

I Oslo opplevde hun at rettighetene til LHBT+ blir sett på som en sak for alle.

– Det handler om demokrati, likeverd og menneskerettigheter, sier hun.

Første Pride uten å løpe fra politietFor Enes har denne utviklingen preget hele oppveksten hans.  Enes jobber som internasjonal koordinator i ÜniKuir. Han er 23 år gammel.

Da de store Pride-markeringene samlet titusenvis av mennesker i Tyrkia, var han fortsatt barn.

Han har aldri opplevd perioden mange eldre aktivister fortsatt snakker om. I stedet har han vokst opp i en tid preget av forbud, politiaksjoner og rettslige prosesser mot aktivister fra LHBT+.

I fjor fikk han ikke visum til Oslo Pride.

På samme tid var han under etterforskning i tre saker og hadde en pågående pågripelsesordre, på grunn av hans kamp for skeives rettigheter.

Da han senere deltok i Oslo Pride, opplevde han noe for første gang.

– Det var den første pride-markeringen jeg deltok i uten å måtte løpe fra politiet, sier han.

Han oppfordrer til å ikke ta friheten for gitt.

– Jeg opplever at mange i Norge har stor tillit til systemet. Men vi må alltid være villige til å stille spørsmål og forbedre det som ikke fungerer, sier han.

For både Seda og Enes er Kim Friele-prisen et symbol på internasjonal solidaritet.

– Den minner oss om at vi ikke står alene, sier Seda .

Kim Frieles minnepris er delt ut siden 2024. Prisen deles ut årlig under pride. Prisen skal hedre og videreføre Kim Frieles innsats for skeive og for menneskerettigheter.

Kim Friele var blant de første som kjempet åpent for skeives rettigheter i Norge. Friele døde i 2021.

ÜniKuir ble startet av studenter i Ankara i 2020. De kjemper for skeives rett til å leve fritt og uten diskriminering.

ÜniKuir får prisen for sitt modige og langsiktige arbeid for skeives rettigheter, demokrati og ytringsfrihet i Tyrkia.

Her er de nye flyreglene

Har du opplevd at flyet ditt ble innstilt? Eller at det ble forsinket og du måtte vente i mange timer på flyplassen? Da vet du hvor vanskelig det kan være å klage til flyselskapet.

Nå blir det endelig endringer. Politikere i EU har kranglet om disse reglene i 13 år.

– De nye reglene vil gi trygghet, rettferdighet og sterkere beskyttelse for millioner av reisende, sier Alexis Vafeades. Han er transportminister i Kypros.

Her er det viktigste:

Du har krav på penger (erstatning) i disse tilfellene:

Flyet ditt kommer mer enn tre timer for sent frem.

Flyet ditt blir innstilt mindre enn 14 dager før du skal reise.

Du får like mye penger i erstatning som før. Hvor mye penger du får, kommer an på hvor langt du skal fly:

Korte reiser under 1 500 km: Rundt 2 900 kroner (250 euro).

Reiser i Europa eller reiser mellom 1 500 og 3 500 km: Rundt 4 600 kroner (400 euro).

Lange reiser: Rundt 6 900 kroner (600 euro).

Flyselskapene må kontakte degTidligere måtte du lete etter informasjon selv. Du måtte fylle ut vanskelige skjemaer alene. Nå blir det omvendt.

Hvis det skjer noe med flyreisen din, må flyselskapet sende deg en melding på mobilen eller e-posten. I meldingen må de forklare nøyaktig hvordan du søker om å få penger.

Når du har søkt, har flyselskapet en streng frist. De må svare deg innen 30 dager. De må enten betale ut pengene, eller gi en veldig god forklaring på hvorfor du ikke får dem.

De nye reglene begynner å gjelde fra 2027.

Du kan lese en lengre versjon av denne saken på klartale.no.

Kilde: Council of the European Union

Briter sier at brexit

Det er ti år siden britene stemte for å melde seg ut av EU. For fem år siden gikk landet ut av unionen. I dag mener seks av ti briter at det var feil avgjørelse. Det viser en undersøkelse der briter er spurt.

Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Han mener brexit var en tabbe for Storbritannia. Det har gitt store, negative følger for landet, sier Eriksen.

Varm luft fra Sahara gir hetebølge i Europa

En hetebølge vil gi svært høye temperaturer i Europa. Flere steder vil temperaturen nå rundt 40 grader. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

Den ekstreme varmen skyldes varm luft fra Sahara. Den varme luften danner en form for varmekuppel over Europa. Det vil gi stigende varme over store deler av Europa.

Meteorologisk institutt anbefaler å holde seg nær sjøen, der føles temperaturen lavere.

«Vi har mistet evnen til å være tålmodige»

Små skjermer, mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner. Morgen og kveld, på bussen og i gatene, på kafeer og skoler. Disse skjermene har blitt en fast del av hverdagen vår.

Mennesker klarer ikke lenger å sitte stille i noen få minutter uten å sjekke telefonen. Det er som om vi ikke lenger tåler stillhet eller tomhet.

Ingen tålmodighetVi har mistet evnen til å være tålmodige. Korte videoer og raskt innhold har gjort hjernen vår vant til raske og gjentatte doser med dopamin.

Alt skjer fort i dag: Videoer varer noen sekunder. Det kommer nye varsler hele tiden. Med tiden begynner hjernen å avvise alt som krever ro eller langvarig konsentrasjon. Derfor har det blitt vanskeligere å vente. Å lese eller å studere føles ikke like interessant som før.

Vi åpner telefonen i noen minutter. Plutselig har det gått en eller to timer uten noen virkelig nytte. Samtidig blir det vanskelig å fullføre et kapittel i en bok, følge med i en forelesning eller se en lang film uten å kjede seg.

Den gruppen som vil merke dette mest, er ungdom og studenter. Mange sliter med dårlig konsentrasjon og lite tålmodighet under studiene. Selv lidenskapen har blitt svakere. Etter noen få sider i en bok begynner hjernen å lete etter noe raskere og mer spennende. Slik blir lesing og læring en byrde. Det skulle vært noe hyggelig eller en måte å utvikle seg selv på.

Vi kan miste mer enn bare tidenLikevel kan vi ikke nekte for at teknologien også har gitt store fordeler. Den har gjort kommunikasjon enklere. Den har hjulpet oss i utdanning og arbeid. Den har og gjort informasjon lettere tilgjengelig enn noen gang før.

Problemet ligger ikke i teknologien selv, men i overdreven bruk av den.

Derfor trenger vi en bedre balanse i hverdagen. Vi trenger tid borte fra skjermene. Vi bør i stedet lese, trene og bruke tid med venner og familien uten telefoner. Bøker gir oss ikke bare kunnskap, men hjelper oss også med å bygge opp konsentrasjon og dyp tenkning igjen.

Teknologien er ikke en fiende, men et verktøy. Den trenger grenser og bevisst bruk. Hvis mennesket fortsetter å overgi seg til digital avhengighet, kan vi miste mer enn bare tiden vår.

– Nei, vi har ikke gitt ut lettlestbøker for voksne.

Dette var svaret Klar Tale fikk fra Norges fire største bokforlag. Ingen av dem hadde gitt ut bøker som var tilrettelagt for voksne med lese- og skrivevansker. Det gjaldt Aschehoug, Gyldendal, Tiden og Cappelen.

Klar Tale gjorde den samme undersøkelsen året før. Den viste også at forlagene ikke satset på lettleste bøker for voksne.

– Bøker har først og fremst vært tilrettelagt for barn, ungdom og blinde. Personer med dysleksi har kommet i annen rekke.

Det sa Henning Solem til Klar Tale. Han var generalsekretær i Norsk Dysleksiforbund.

I samme utgave skrev Klar Tale at lydbøker var blitt populære. Stadig flere kjøpte lydbøker, og flere bøker ble lest inn på kassett.

Det var ikke bare personer med dysleksi eller andre lesevansker som brukte lydbøker. De ble brukt av mange ulike grupper.

– Slike bøker er svært kostbare å produsere. Derfor blir det solgt få av dem. Det er nødvendig med økonomisk støtte for å få laget slike bøker.

Det sa Britt Bjørlykke i Lydbokforlaget.

På denne tiden var Lydbokforlaget det eneste forlaget i Norge som produserte lydbøker.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.