Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Dreper ytringsfriheten

Hvis det ikke var for journalister, hvem vil gi deg informasjonen du trenger? Også når bombene faller? Krigsreportere setter livet sitt i fare for å fortelle deg hva som skjer i krig. Noen av dem kommer aldri hjem.

Søndag forrige uke ble seks journalister drept i Gaza. Drapet på journalistene skal ha skjedd med vilje. Norges utenriksminister fordømmer angrepet. Espen Barth Eide sier det er et angrep på ytringsfriheten. Han sier journalister gjør en spesielt viktig jobb i Gaza, siden Israel nekter internasjonale journalister tilgang. Det er her flest journalister har blitt drept de siste årene.

Eide kaller dem hele verdens øyne. Noen av disse øynene er nå lukket for godt.

Et land som nekter journalister å komme for å formidle det de ser, kan være tegn på at de har noe å skjule. Journalisters rolle for ytringsfriheten er viktigere enn aldri før.

At journalister må frykte for eget liv er dårlig nytt for oss alle. Hvem skal fortelle oss om det som skjer, hvis journalistene ikke tør å gjøre jobben sin på grunn av frykt?

Verden trenger å vite hva som skjer. Journalister er ikke part i en krig. De er vitner til handlinger som verden trenger å få vite om.

De må få gjøre sin viktige jobb uten å frykte for eget liv.

Berit B. Njarga, redaktør

Skjebnemøte

Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump møttes mandag kveld. Zelenskyj er Ukrainas president. Trump er USAs president. Mange kalte møtet et skjebnemøte. De snakket blant annet om Ukraina-krigen og mulighetene for fred.

Et skjebnemøte betyr et møte som kan bestemme framtiden. Ordet brukes når noe svært viktig står på spill.

Skjebne betyr framtid eller at noe skal skje med deg. Noen mener at skjebnen er bestemt på forhånd.

Etter et slikt møte kommer ikke alltid løsningen med en gang. Men folk følger møtene nøye, fordi de kan endre mye. For eksempel om det blir fred eller om det blir skapt nye samarbeid.

Sagt siden sist

Hva kan stoppe krigen?

På to år er Gaza lagt i ruiner mens verden ser på.

Et barn klamrer seg til mammas klær. De er på sykehuset i Khan Younis på Gaza. Du kan se ribbeina og ryggraden gjennom den tynne huden. I løpet av det korte livet til jenta er Gaza lagt i ruiner. Mens mange blir drept av bomber og skudd, krever sulten sakte, men sikkert nye ofre.

To år med angrep

Det er snart to år siden de første bombene falt. Hamas sitt angrep på Israel satte i gang en ny krig som få ante konsekvensene av.

Over 61 000 palestinere er drept siden oktober 2023. Det viser tall fra de lokale myndighetene på Gazastripen. Mediefolk som er igjen, risikerer livet.

Israel planlegger å ta kontroll over Gaza by. Inne på Gaza holder Israels fiende Hamas fortsatt israelske gisler.

Mens krigen raser videre, står en bekymret verden og ser på. Land svarer med protester, stopp i salg av våpen, sinne og fortvilelse – til liten nytte. I Israel protesterte folk kraftig mot krigen i helga. De krever å få gislene tilbake.

– Nå må vi finne en måte å få Benjamin Netanyahu til å tenke klart på, sa Guido Crosetto. Avisa La Stampa intervjuet den italienske forsvarsministeren.

Krever å få tilbake gislene

Netanyahu leder regjeringen i Israel. Han krever at Hamas gir fra seg gislene.

– Jeg vil ha alle sammen, sa Netanyahu til i24 News. I tillegg krever han at Hamas overgir seg. Hamas krever på sin side at Israel trekker seg ut av Gaza, ifølge NTB. I tillegg vil de ha tilbake palestinske fanger.

I tiår har det vært håp om å få til to stater som kan være side om side. Israel har sin stat og palestinerne får sin, Palestina. Det innebærer områder som Israel i dag okkuperer.

Mange land har anerkjent Palestina som en egen stat. Nå sier flere at de skal gjøre det i høst. Det misliker Bezalel Smotrich i Israels regjering.

– Dere har ingen sjanse. Det vil ikke bli noen palestinsk stat, sa han til pressen nylig.

USA er Israels gode venn i Midtøsten. Mange vil si at USA er de eneste som kan stoppe Israels krig på Gaza.

Karin Flølo

Bolivia må trolig ha nytt valg

Ingen fikk nok stemmer i valget i Bolivia. Det gjør at folk trolig må stemme på nytt. Rodrigo Paz fikk flest stemmer, men ikke nok. Jorge Quiroga kom på andreplass.

For å vinne må en kandidat ha minst 40 prosent av stemmene og lede klart.

Den nye runden blir trolig 19. oktober. Bolivia har store problemer med økonomi. Folk er lei av partiet som har styrt i mange år.

Fortsatt store protester

Det har vært store protester i Serbia. Lørdag ble et partilokale tent på i byen Valjevo.

Folk protesterer mot president Aleksandar Vucic. De mener han styrer dårlig og at det er mye korrupsjon.

Protestene startet etter en ulykke der 16 mennesker døde. Flere mener at presidenten bør slutte som president.

Frihet til å snakke – eller sirkus for sosiale medier?

I London kan alle tale fritt på Speakers´ Corner i Hyde Park. Samtidig er retten til å ytre seg fritt på vei ned i Storbritannia.

En kaotisk stemning preger hjørnet av Hyde Park. En varm søndag i august er det ikke lett å høre hva som blir sagt i mylderet av stemmer. Speakers´ Corner har historisk sett vært et viktig sted for ytringsfriheten i Storbritannia. 

En ytringsfrihet som nå ser ut til å stå i fare. Lørdag 9. august blir demonstranter stoppet i London sentrum. De blir truet med 14 år i fengsel. Over 450 personer blir arrestert. Det er flere enn det er blitt arrestert på en gang i London på 10 år, ifølge BBC. 

Demonstrasjonen var til støtte for gruppen Palestine Action. Siden starten av juli er det blitt forbudt å støtte dem. Britiske myndigheter mener de støtter terrorhandlinger. De skal blant annet ha ødelagt to britiske militærfly under en demonstrasjon tidligere.

Amnesty International i Storbritannia sier demonstrantene ikke oppfordret til vold. De mener det er absurd å behandle dem som terrorister. 

Stedet hvor alle stemmer kan bli hørt

La oss gå tilbake til samme by på slutten av 1800-tallet. Dette hjørnet av Hyde Park blir kalt det viktigste stedet for full ytringsfrihet. Historiske personer har snakket her. På Speakers´ Corner er det plass til alle stemmer, også din.

Samtidig er ytringsfriheten under press over hele verden. To tredjedeler av folk i verden har mindre rett til å ytre seg nå enn for ti år siden. Det viser tall fra Global Expression Report for 2025.

Det gjelder også for Storbritannia.

Land hvor friheten til å snakke fritt er størst i 2025, er land i Europa. Land som Sveits, Danmark og Norge. Men Storbritannia blir rangert i en kategori med dårligere ytringsfrihet enn her hjemme. Her har retten til å ytre seg blitt mye dårligere fra 2019 til 2024. 

Det samme sier en fersk rapport fra USA. Deres utenriksdepartement ser årlig på andre lands menneskerettigheter. I 2024 har det vært alvorlige begrensninger på ytringsfriheten i Storbritannia, sier rapporten. Det skriver CNN. 

Kanskje er behovet for Speakers´ Corner i Hyde Park større enn før. Eller har det kjente stedet derimot mistet sin betydning? 

Kaos og kameraer

Klar Tale har besøkt stedet for ytringsfrihet i London. Det er uten tvil mange som har behov for å snakke offentlig. 

Høye stemmer preger området. En mann med heftige håndbevegelser roper ut budskapet sitt. Det høres ut som det pågår en krangel. Han hever fingeren for å få tydelig fram det han vil ha sagt.

En mann står i bar overkropp og snakker til dem som har samlet seg rundt ham. Han oppfordrer de som lytter, til å slutte å være slaver av systemet.

En enslig mann står i en gardintrapp og snakker om bibelen. Slike stiger var vanligere før. 

Kameraer og mobiltelefoner peker mot dem som snakker. 

– Du er full av dritt! roper en mann som går forbi, til en av de som snakker. 

Mange som møter opp på Speakers´ Corner, er der for å avbryte og argumentere mot dem som snakker.

Det gjør også 34 år gamle Jamie. Han har med få unntak kommet hit hver søndag de siste åtte årene. 

Religion og sosiale medier

Han mener stedet har forandret seg. Før var det større bredde i diskusjonene. Nå går det mest i religion. Det handler om å få oppmerksomhet – på sosiale medier.

– Det er mest religiøse temaer som tas opp. Alt handler om religion, om å si at min gud har større penis enn din gud, sier Jamie til Klar Tale.

Jamie forteller at Ali Dawah ofte er her for å snakke. Han har 1,3 millioner følgere på YouTube. Dawah sin videokanal har som mål å spre budskapet om islam og svare på misoppfatninger.

Han har alltid med seg flere kameraer, ifølge Jamie. Nå handler det mest av alt å få likes og oppmerksomhet på sosiale medier, mener han.

Når Klar Tale besøker stedet, er også en amerikansk youtuber med rundt 500 000 følgere innom for første gang. Mannen bak kontoen Apostate Profhet har konvertert fra islam til kristendom.

Samtidig pakker mannen med de heftige håndbevegelsene sammen. Han ser ut til å ha gitt opp med å nå frem med budskapet sitt.

– Jeg er ferdig, sier han og går. 

Kanskje gjelder det også Speakers´ Corners funksjon for ytringsfriheten?

Berit B. Njarga

En fest for alle på mottaket

Oslo World bringer musikkfestival til mottaket. Slik skaper de opplevelser for både de som bor på mottaket, og for lokalsamfunnet.

– Jeg har ikke sovet i natt. Jeg har laget mye mat og gledet meg til i dag, sier Abdulah.

Han bor på et mottak på Nes-halvøya i Innlandet fylke.

Det pleier å være stille her. Men denne dagen i juni lukter det godt av mat, og musikken fyller lufta. Oslo World er kommet for å arrangere festivalen VårtNabolag.

Spille for å samle

Oslo World er en festival med musikk fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og SWANA. Den finnes vanligvis bare i Oslo. I dag er de kommet for å spille for dem som bor langt unna.

VårtNabolag er en festival på og for mottak. Den startet for 11 år siden. Siden den gang har den vært på mange steder.

– Hele poenget er å invitere flere lokale til mottaket. Nabolaget. Festivalen skaper noe felles for dem, sier Maria Chrysostomidis. Hun er en av arrangørene.

En ny rytme fra verden

Mange mennesker samlet seg i en liten hage bak mottaket. Alle holder tallerkener fylt med mat fra hele verden. Bak publikum står en scene, og musikerne oppfordrer alle til å danse.

– Festivalen er fantastisk. Jeg er veldig glad for å se igjen mine venner fra norskkurset mitt. De bor langt unna, men de kom hit i dag, sier Mesi og klemmer læreren sin fra norskkurset.

Hanne Østby Granmo kom hit i dag for å besøke elevene sine. Hun ser på dansen mens afrikansk musikk spilles.

–  Det er en helt ny rytme for meg. Vi nordmenn har ikke dette i kroppen, sier Hanne.

Hanne liker å tilbringe tid med elevene sine. Nylig inviterte hun dem til teater. Alle takket ja, bortsett fra de som bor på asylmottaket. De hadde ingen mulighet til å komme seg til byen.

– Det går bare skolebuss to ganger om dagen. På lørdag og søndag er det ingen buss, forteller Mesi.

– Mannen min, Geir, måtte kjøre dem til og fra mottaket. Jeg synes det er trist at folk er på samme sted hele tida, sier Hanne.

Denne historien er et eksempel på et større problem.

Broen fra isolasjon til fellesskap

Det finnes 110 mottak i Norge, ifølge UDI. Ofte er de plassert langt unna byene. Mange flyktninger bor på mottak i flere år.

– Det er vanskelig å sitte på samme sted hele tida. Det finnes nesten ingen mulighet til å komme seg ut. Du forstår konsekvensene av slik isolasjon også uten å bo på mottak. Det sier Jane Molstad fra Røde Kors.

Jane har vanligvis ansvar for norskopplæring her. I dag organiserer hun aktiviteter for alle gjestene.

– Alle smiler i dag, sier Jane.

For Oslo World er festivalen som en bro. Den broen hjelper folk å bli kjent med hverandre.

– Det er en krevende situasjon å bo slik – isolert fra andre. Det er en av grunnene til at vi startet VårtNabolag. For noen flyktninger er dette første møte med norske naboer, sier Maria.

En felles arena

Regine Hestveen er en av de ansatte på mottaket. Hun sier at det er fjerde gang de arrangerer denne festivalen. Det samles rundt 400 mennesker, men bare 170 av dem bor på mottaket.

– Festivalen er en felles arena. Her kan flyktninger vise seg fram for lokalbefolkningen. Nordmenn får også mulighet til å bli kjent med dem. Det er også viktig for integreringen senere, sier Regine.

Mens vi snakker med Regine, løper barna forbi oss. Det finnes mange aktiviteter for dem, og de vil rekke alt.

Renate Løvli kom hit med hele familien. Hennes to sønner leker sammen med barn fra mottaket.

– Jeg ønsker at mine barn vokser opp i mangfold. Det bor folk fra mange nasjoner i Norge, og jeg vil at de blir kjent med dem. Vi snakker hjemme om hvorfor noen må bo på mottak. Det synes jeg er viktig, sier Renate.

Er én fin dag nok?

For oss er det en vanlig hagefest, mens det kan være en viktig dag for asylsøkere. Selv om festivalen er over, bærer folk varmen fra dagen med seg lenge.

– Alle flyktninger har en vanskelig bakgrunn. De er takknemlige for det de har. Men hvis vi nordmenn har mulighet til å gjøre mer, hvorfor skal vi ikke gjøre det? sier Hanne.

Hun ser stor forskjell på elevene i dag. De klemmer henne og sier takk for at hun kom. Det viser at folk er sultne på opplevelser.

VårtNabolag bør inspirere andre, enten det er en musikkfestival eller en teaterkveld.

– Vi har det så bra i Norge, og vi kan dele det med andre. Det handler bare om å være medmenneske, sier Jane.

– Det er kanskje litt stille her, men vi har i alle fall den flotte utsikten, sier Abdulah og nikker mot innsjøen nedenfor mottaket.

Anastasiia Ihnatchenko

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 2. november 2000

For 25 år siden skrev Klar Tale om lekser på skolen. Saken hadde overskriften «Mye tid på lekser». Den handlet om elever ved Manglerud videregående skole. De mente at de fikk for mye lekser.

Kristin Berg Rasmussen, Tina Jære Brandt og Marilen Hurum fortalte at de ofte måtte si nei til å være med venner for å gjøre lekser.

En forsker mente også at det var for mye lekser. Han foreslo å kutte hjemmeleksene. Dette ville han gjøre for å unngå at elever fikk angst og ubehag.

Andre var uenige. Blant dem var Inge Lønning fra Høyre og Laila Fossum fra Lærerforbundet. De mente at lekser var viktige for å lære og jobbe selvstendig og møte krav.

I samme avis skrev Klar Tale om artisten Britney Spears. Saken hadde overskriften «Musikkens Askepott». Hun var på topp som tenåringsidol med låta «Baby One More Time» i 1998. Hun hadde også gitt ut flere andre hitlåter.

Spears fortalte at suksessen krevde hardt arbeid og at hun måtte tro på seg selv. I boka «Britney Spears’ Heart to Heart» delte hun tanker om oppvekst og karriere. Boka skrev hun sammen med sin mor.

Klar Tale snakket med tre unge jenter hva de syntes om Britney. Alle var enige om at hun var flink til å synge, danse og lage musikk.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.