Politiet har kun én mistenkt

KRIMINALITET: Noen skjøt og drepte Metkel Betew skjærtorsdag. Drapet skjedde i Oslo. Betew var kjent som en av ranerne av Nokas i Stavanger i 2004. Han ble 46 år gammel.

Politiet etterforsker drapet for fullt. Men tirsdag morgen hadde de fortsatt kun én mistenkt. De har siktet en mann i 50-årene i saken. Flere medier skriver at dette er Stig Millehaugen. Politiet har ikke bekreftet dette.

Millehaugen nekter for å ha noe med drapet på Betew å gjøre. Det skriver NRK.

Større forskjeller mellom fattig og rik

ØKONOMI: Det er blitt større ulikheter i Norge. Det viser en studie. De aller rikeste er blitt enda rikere, skriver NRK.

Formuene til de rikeste vokser. Dermed er vi et av landene med størst ulikhet i Europa. Bare i Sverige har de rikeste mer sammenlignet med resten av landet.

Generelt er det blitt mer økonomisk ulikhet i Norge de siste 20 årene. Det viser en Fafo-rapport som kom i desember.

Frifødsel

Det har den siste tida vært mye diskusjon rundt det å føde hjemme uten helsepersonell. Dette kalles også for frifødsel eller uassistert hjemmefødsel.

Tall fra FHI viser at det i 2024 ble registrert 21 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell i Norge. Det er mange flere enn tidligere år. Fra 2020 til 2023 var antallet 20 slike frifødsler.

Kristin Indreeide er tilknyttet et nettverk for tilhengere av frifødsel. Hjemmefødsel uten assistanse er ikke ulovlig. Derfor mener hun kvinner som vil føde hjemme uten assistanse, må få lov til det.

Noen vil at slike hjemmefødsler ikke skal være tillatt. Det foreslår blant annet Senterpartiet i et nytt lovforslag.

Hvert tiende minutt blir en kvinne drept

Svært mange av disse drapene skjer i kvinnens eget hjem.

Tidlig i januar sto en hvit kiste på gulvet i kirken. Ved siden av sto en liten kiste med rosa farge. 34 år gamle Anette Prydz Sjursen ble drept i eget hjem. Politiet mener at ektemannen kvalte henne og datteren May Elin på tre år.

Anette og mannen var i ferd med å gå fra hverandre, har ektemannen forklart, ifølge NTB. Han har erkjent straffskyld for drapene.

Rundt om i verden skjer det hele tiden. Hvert tiende minutt blir en kvinne drept, ifølge FN.

I forkant har mange av dem vært livredde i sitt eget hjem. Stedet der du skal slappe av og føle deg trygg.

Ofte er det ektemannen eller kjæresten som dreper.

– Hjemmet er et utrygt sted for mange kvinner og jenter verden over. Det sier Raphaelle Rafin til Klar Tale. Hun jobber i seksjonen Ending Violence Against Women hos UN Women.

85 000 drap på kvinner i 2023

UN Women er en organisasjon i FN. De jobber for kvinners rettigheter og likestilling. De kaller antallet kvinnedrap i verden for en pandemi.

Rafin sier statistikken viser at 85 000 kvinner og jenter ble drept med vilje i 2023.

I 60 prosent av sakene var det partneren eller et annet familiemedlem som drepte kvinnen.

– I snitt ble en kvinne eller jente drept hvert tiende minutt i 2023.

Kvinner og jenter har større risiko for å bli drept hjemme enn menn og gutter. Rafin kaller det en universell utfordring. Det skjer i alle land og regioner av verden.

– Ingen områder er utelatt fra denne globale pandemien.

Mer vold mot kvinner i Norge

I Norge var det mer vold i nære relasjoner i 2024 enn årene før. Det skriver NRK.

– Omfanget av vold i nære relasjoner og drap begått av partnere eller andre de står nær, bekymrer. Det sier Joakim Øren til Klar Tale.

Han er statssekretær i Justisdepartementet.

Hvorfor skjer dette, både i Norge og i verden ellers?

Ofre for langvarig vold

I Norge har vold over lengre tid preget sakene som ender i drap av kvinner.

Solveig Karin Bø Vatnar har forsket på partnerdrap ved Oslo universitetssykehus siden 2013.

Vatnar sier til NTB at i hele 70 prosent av sakene om partnerdrap har offeret også tidligere i forholdet vært utsatt for vold. Ofte har det også vært problemer med levekårene i forholdet, som økonomiske problemer eller helseproblemer.

Negativ påvirkning på internett

I verden generelt er årsakene til vold mot og drap på kvinner mange. Det mener Raphaelle Rafin i UN Women.

Diskriminering basert på kjønn og toleranse for vold mot kvinner er noen utfordringer. Samtidig har det de siste årene vært en vekst av nettsteder og sosiale mediekanaler der menn dyrker det maskuline, ifølge Rafin.

Skadelige sosiale normer og holdninger basert på kvinnehat blir forsterket. Det bidrar til å normalisere vold mot kvinner.

Hun mener det må bli gjort mer. Rafin sier kampanjen Metoo var med på å styrke mange kvinner. Samtidig førte den også til at noen fortsetter å skylde på ofrene.

Flere tiltak på vei i Norge

Så hva gjør vi i Norge for å stoppe denne utviklingen?

Statssekretær Øren sier det tydeligste forvarselet om drap på kvinner er tidligere vold mot partner. Det viser forskningen. Derfor må politi og hjelpeapparat tidlig inn i situasjonen.

Også den norske forskerens funn viser at hvis det blir satt inn tiltak mot partnervold, er andelen drap lavere.

– Det gir håp, sier Vatnar.

Øren sier at regjeringen har lagt frem en plan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Det skjedde i desember 2023.

– Planen inneholder over 120 tiltak. Arbeidet med gjennomføringen av tiltakene i planen er godt i gang, sier Øren.

Regjeringen lagde også i høst en permanent kommisjon. Den skal gå gjennom alle partnerdrap og avdekke når systemet svikter.

Øren sier at politiet har mange måter å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner på, som besøksforbud og omvendt voldsalarm.

Han viser også til gode resultater fra Oslo-politiet. De har jobbet etter en såkalt RISK-modell. Der jobber folk fra politiet og helsepersonell sammen for å forebygge ny vold i enkeltsaker.

– Regjeringen vil etablere RISK i alle politidistrikt, sier Øren.

Berit B. Njarga

berit@klartale.no

Vil bli best på kunstig intelligens

Vil du jobbe med kunstig intelligens? Da kan EU være spesielt interessert i deg.

Intelligens er vår evne til å oppfatte, tenke og løse problemer. Men teknologien kan i stor grad gjøre det for oss.

EU vil bli best i verden på kunstig intelligens (KI). En teknologi som skal føre industri, offentlig sektor og bedrifter framover.

EU har lagt en plan

– Det globale kappløpet innen KI er langt fra over, sier Henna Virkkunen i en pressemelding. Hun er EU-kommissær.

EU har kommet med en plan. Unionen vil bruke mange milliarder kroner på KI i hele Europa, skriver NTB. EU vil ha egne KI-fabrikker, og 13 fabrikker er allerede på gang. EU ønsker også å utdanne flere europeere innen KI. I tillegg vil EU trekke til seg personer som kan KI.

Hvem er best på KI?

Men flere tenker som EU. Kina og USA er to land som er gode på KI. De er suverent ledende på KI i verden, ifølge NUPI-forsker Hans Jørgen Gåsemyr. Han skrev en kronikk om teknologi i avisa Dagens Næringsliv.

I januar snudde en ny KI-tjeneste fra Kina opp ned på børsene. Flere store selskaper fra USA tapte verdi etter at kinesiske DeepSeek utfordret dem. Folk ble mer interessert i DeepSeek enn ChatGPT fra USA.

President Donald Trump i USA hadde noe å si til egen KI-næring. Han håpte at DeepSeek ble en vekker for dem, slik at de framover passer nøye på å vinne.

KI skaper bekymring

KI kan kanskje virke fjernt for noen. Men teknologien kan brukes på svært mange områder. Du kan forenkle tekst og få svar på spørsmål. KI kan gjøre næringsliv og arbeidsliv mer effektivt.

I tillegg kan KI være til god hjelp innen helse. Teknologien kan for eksempel hjelpe til med å oppdage kreft. En ny studie viser at KI kan finne ut hvilke kvinner som har økt risiko for å få kreft i brystene. Det skrev Folkehelseinstituttet i januar.

KI er ikke bare nyttig. Den skaper også bekymring og frykt. Også kriminelle bruker KI, noe som byrået Europol nylig advarte om.

– Dette er et kappløp mellom de som utnytter teknologi for å begå forbrytelser, og de som bruker den for å bekjempe dem. Det sa sjef Catherine De Bolle i mars.

Karin Flølo

karin@klartale.no

– Dialekt er vanskeligst

– Generelt er folk veldig snille og støttende, skriver Viktoria og Anna om å lære norsk.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

«Om dåkke kan legga di tingå øve der?»

Vi nikker, svarer «ja» og håper sterkt at den andre forstår hva sjefen mener.

To dager på jobb

Vi er altså Viktoria og Anna. Vi har praksis i en butikk som selger husholdningsvarer, pynteting, leketøy og ting til kreative aktiviteter.

Tre dager i uka går vi i samme B1-klasse på norskkurs. To dager i uka er vi på samme praksisplass.

Det virkelige livet er veldig forskjellig fra skoletimene. På skolen er det ganske lett å forstå læreren og oppgavene. Vi kommuniserer også lett med medelever, noe som er logisk fordi vi er på omtrent samme nivå.

Men på praksisplassen forstår vi ikke så mye. Vi må be både kundene og kollegene om gjenta hva de sa, eller kanskje vi må skifte til engelsk. Til tross for dette føler vi at det allerede går bedre. Vi føler oss roligere og forstår mer. Bare litt bedre, men vi ser framskritt selv etter en så kort periode.

Nyttig med skole og praksis

Vi er veldig glad for at vi har både språkpraksis og skole. Det er nyttig å ha begge deler samtidig. Det gjør det mye lettere å fordøye alt og få alt på plass i hodet.

Derfor vil vi anbefale alle som har mulighet til det, å gjøre det på denne måten. Det vanskeligste er dialekt. Vi lærer også dialekt på skolen. Men når folk snakker fort, blir det komplisert å forstå.

Når vi ber folk om å gjenta, prøver noen folk å snakke saktere, noen bare gjentar på samme måte og noen snakker høyere. Men generelt er folk veldig snille og støttende.

Vi har kjempehyggelige kolleger. De hjelper oss enormt. Noen ganger tenker vi at de må bli lei av oss fordi vi alltid spør om hjelp. Det føler vi i hvert fall selv. Men de er virkelig utrolig snille og hjelpsomme.

Av og til gir sjefen oss noen oppgaver. Vi hører hva hun sier, hun spør om vi forstår, og vi nikker selv om vi ikke forstår. Vi håper begge to at den andre forstår. Men når vi spør hverandre etterpå, og det viser seg at ingen av oss har skjønt det, er det skikkelig flaut. Og kanskje litt morsomt.

Hva skal vi gjøre nå???

Vi sier til sjefen vår: «Vi er egentlig ikke dumme, vi er bare litt dårlige i norsk.» Hun ler og sier at det går bra, at hun ikke tenker sånn og at vi bare må spørre så mye vi trenger.

Noe vi har forstått etter én måned i praksis, er at det bare sitter i hodene våre når vi tenker at alle kommer til å le av oss eller sladre bak vår rygg.

Egentlig er det ingen som bryr seg, og de glemmer i neste sekund det som skjedde. Så vår erfaring er: Ikke vær redd for å spørre. Du trenger det, og du forstår mer etter hvert.

Alle innvandrere går gjennom dette

Hver gang vi føler oss dumme, usikre eller skuffet over oss selv, husker vi at absolutt alle innvandrere går gjennom dette.

Den beste måten å forbedre ferdighetene, er å kaste seg uti det og omgi seg med norsk.

Anna Vershenko og Viktoria Mokienko, deltakere på B1-kurs ved Sola voksenopplæring

Vold er ingen privatsak

Det går bare minutter mellom hver gang en kvinne blir drept. Slik er situasjonen i verden. Men også i Norge er kvinner redde i sine egne hjem. De frykter den personen som egentlig skal elske dem. Familievold kan i verste fall ende med drap.

Hvordan kan vi som samfunn redde disse kvinnene? Regjeringen har allerede lagt en plan. Men det er ikke nødvendigvis slik at regjeringen og politiet kan gjøre hele jobben alene.

Mange av oss synes kanskje det er litt ubehagelig å bry seg. Det som foregår mellom to partnere eller tidligere partnere, er på en måte en privatsak. Likevel er det kanskje akkurat det vi bør gjøre i større grad.

Det er lett å sende melding til norsk barnevern med en bekymring. Både politiet, vanlige folk og andre offentlig ansatte kan gjøre dette. Vi bryr oss når vi ser at barn kan ha det vondt hjemme.

Klarer vi å vise den samme omsorgen overfor kvinner? Vold er ingen privatsak. Det som i verste fall kan ende med drap, er ingen privatsak. Spør hvordan det egentlig går hjemme. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.

Karin Flølo, reportasjeleder