Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Faen, det er kjedelig å høre på deg!»

Det sa komiker og skuespiller Steinar Sagen på NRK-programmet Debatten. Det handlet om voldtekt. Skribent Pål-Henrik Hagen mener at en statistikk om voldtekt i Norge er tvilsom. Sagen likte ikke den kommentaren.

Henrettelse

En henrettelse betyr at staten dreper noen som straff for et brudd på loven. Det skjer stort sett når noen har gjort noe veldig alvorlig, som et mord.

Over halvparten av land i verden har sluttet å henrette folk som straff.

Før i tiden var mange henrettelser offentlige. Det betyr at folk kunne komme og se på. Det var underholdning, og det skulle skremme folk fra å bryte loven. I dag er det sjelden at folk får se på når noen blir henrettet.

USA har fått mye oppmerksomhet for henrettelser de siste ukene. 30. september prøvde de å henrette en kvinne, men hun overlevde to forsøk. Fredag sa USAs forsvarsminister at de skal vise en annen henrettelse direkte på internett.

Henrettelse

En henrettelse betyr at staten dreper noen som straff for et brudd på loven. Det skjer stort sett når noen har gjort noe veldig alvorlig, som et mord.

Over halvparten av land i verden har sluttet å henrette folk som straff.

Før i tiden var mange henrettelser offentlige. Det betyr at folk kunne komme og se på. Det var underholdning, og det skulle skremme folk fra å bryte loven. I dag er det sjelden at folk får se på når noen blir henrettet.

USA har fått mye oppmerksomhet for henrettelser de siste ukene. 30. september prøvde de å henrette en kvinne, men hun overlevde to forsøk. Fredag sa USAs forsvarsminister at de skal vise en annen henrettelse direkte på internett.

«Joseph Goebbels jubler fra helvete.»

Det skrev utenriksdepartementet i Israel. De reagerte på at Navi Pillay vant Nobels Fredspris på fredag. Joseph Goebbels var nazistenes sjef for politisk påvirkning under andre verdenskrig.

Når jobben ikke vil ha deg

I Norge er det behov for flere folk i jobb. Er du innvandrer, kan du likevel oppleve at det er vanskelig å få jobb. Spesielt gjelder det de med høy utdanning. Mange har kunnskap som norske jobber ikke tar i bruk. Studier viser at mange med bakgrunn fra utlandet blir diskriminert. Det skriver Bufdir.

Kamil fra Polen slet med å finne praksisplass. Han kunne jobbe gratis, men likevel fikk han nei. Vi har pratet med ansatte i Nav. De forteller at mange arbeidsplasser sier nei til praksis.

Dette forteller oss at flere ledere må tenke nytt. Mange flinke folk får ikke brukt det de kan på jobb. De har kunnskap som norsk arbeidsliv går glipp av.

Her må norske ledere se hvillket ansvar de har, og bidra. De må bli mer åpne for folk med annen bakgrunn. I mange tilfeller er det jobben som går glipp av en mulighet når de sier nei på denne måten.

Klar Tale er en liten avis og en liten arbeidsplass. I Klar Tale har journalister fra andre land fått mulighet til å jobbe. Vi har sett hva slags positiv effekt dette gir. Det gjelder både oss, de som jobber for avisen og leserne våre.

Vi tror mange flere norske arbeidsplasser kan ha nytten av å gjøre det samme. Dessuten bør de ta det ansvaret. Det vil være positivt både for arbeidsplassen, og for samfunnet generelt.

Første kongelige besøk

Hoffsorgen er over på Slottet. Det betyr at kongehuset skal tilbake til sine vanlige oppgaver etter kong Haralds død.

Kong Haakon er i Nord-Norge på tirsdag og onsdag. Han besøker kommunen Narvik, før han drar videre til Finnmark. Dette blir hans første offisielle besøk som konge.

Dronning Mette-Marit blir hjemme. Hun har vært sykemeldt siden hun fikk nye lunger i vår. Hennes første oppdrag er til sommeren.

Har ulovlig samarbeid gjort maten dyrere?

Mandag 12. oktober startet en stor rettssak i Bergen.  På den ene siden står tre dagligvarekjeder: Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen. På den andre siden står staten og Konkurransetilsynet. 

Tilsynet mener at kjedene har samarbeidet ulovlig om priser. Det skal ha gjort at maten ble dyrere. Derfor har kjedene fått gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner.

Kjedene mener de ikke har gjort noe galt. De vil at retten skal fjerne gebyrene, skriver NRK og E24.

Slik skal pengene brukes

Forrige uke la regjeringen frem statsbudsjettet. Det viser hvor mye penger staten skal få inn, og hvordan de ønsker å bruke pengene.

Jens Stoltenberg er finansminister. Han kalte budsjettet for et ansvarlig budsjett. Det sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen seg enig i. Han jobber i Sparebank 1.

Kritiserer budsjettetDet er også mange som mener budsjettet ikke er godt nok. Blant dem er flere miljøorganisasjoner. Naturvernforbundet kaller det et krisebudsjett for natur og klima.

Regjeringen trenger støtte fra flere partier for å vedta budsjettet. Men partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er kritiske. De sier det blir harde forhandlinger.

Det endelige budsjettet blir vedtatt i Stortinget. Uten flertall kan ikke regjeringen bestemme budsjettet alene.  

Slik blir inntekteneI 2027 forventer staten å få inn 2 328 milliarder kroner. Dette er penger fra blant annet olje, avgifter og skatt. Pengene skal brukes på utgifter for landet vårt, i alt 2 322 milliarder kroner, skriver regjeringen.

Mye penger til pensjonPenger som Nav betaler ut er en stor kostnad. Det utgjør 794 milliarder kroner i 2027. Dette er for eksempel pensjon, sykepenger, uføretrygd og dagpenger. 

Det er alderspensjon som koster aller mest for staten i 2027. I alt 378,2 milliarder skal gå til pensjonister.

Også penger til sykehus, kommuner og fylker og forsvar, er dyrt for staten. 

Slik blir du påvirketHvordan staten vil bruke penger i 2027, påvirker også deg. Statsbudsjettet foreslår alt fra pris på barnehage per måned, til studiestøtte fra Lånekassen.

Blant annet vil regjeringen at alle skal betale litt mindre skatt. Det gjelder uansett om du har en lav eller høy inntekt. Du vil få fra 400 til 3 200 kroner i skattelette.

Det er også foreslått dyrere strøm om du har Norgespris. Forslaget er å øke prisen fra 50 til 56 øre per kilowattime, inkludert moms. Moms er en avgift til staten.

De foreslår også å øke avgiftene på kjøp av elbil.

Kamil ga ikke opp jakten på riktig jobb

– Det er lenge siden sist jeg var her, innrømmer Kamil Glowinkowski.

Vi møter ham på biblioteket Deichman Bjørvika i Oslo. Før var han her ofte for å lære seg å prate norsk. Nå har han en travel hverdag.

– Jeg har veldig mye å gjøre etter at jeg fikk fast stilling som leder, sier Kamil fornøyd.

På jakt etter noe nyttKamil er utdannet byggingeniør i Polen. For fem år siden valgte han å flytte til Norge.

– Livet i Polen ble litt kjedelig. Jeg trengte nye utfordringer, forteller han.

Helt fra starten prøvde Kamil å skaffe seg en relevant jobb i Norge. Men dette var krevende.

– Jeg sendte mange søknader, men fikk ingen svar.

For å komme i gang tok han fysisk arbeid på byggeplasser. Han jobbet to år som snekker og armerer. Etterpå jobbet Kamil som koordinator på et datasenter. Da dette prosjektet var ferdig, var han uten jobb.

Sendte over 60 søknaderKamil ga ikke opp. Han kom inn på et kurs hos Nav. Det var for innvandrere med høy utdanning. 

Målet var å lære norsk på et høyere nivå og få praksis i et byggefirma.

Han fant en liste over de 100 største byggefirmaene i Norge. Han sendte over 60 åpne søknader i løpet av noen dager.

Det ble mindre enn ti svar. Nesten alle var negative.

– De hadde ikke plass for meg selv om jeg skulle jobbe gratis der, sier Kamil.

Mange får ikke brukt utdanningenFlere enn Kamil har slitt med å få en jobb som passer til utdanningen.

I 2025 hadde 93 000 innvandrere i Norge mer utdanning enn jobben krevde. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det gjaldt rundt 40 prosent av innvandrerne med høy utdanning som SSB så på.

De tjente også mindre. De som ikke fikk brukt utdanningen sin, tjente i snitt over 22 000 kroner mindre i måneden enn dem som fikk brukt den.

Fikk endelig sjansenTil slutt var det to firmaer som ba ham på intervju. Kamil valgte bedriften som ga best muligheter for jobb senere.

– De satte stor pris på at jeg tok initiativ selv. Etter tre måneder i praksis fikk jeg fast jobb. De var veldig fornøyde med jobben min, forteller han.

I dag jobber Kamil på et av de største byggeprosjektene i Oslo-området. Han har ansvar for å sikre kvaliteten og leder mange andre ansatte.

Han merker stor forskjell på det å jobbe som ingeniør i Norge og i Polen. 

– I Polen var det mye stress og press. Sjefen kontrollerte meg på en ubehagelig måte. 

– Jeg våknet ofte midt på natten og fikk ikke sove. Det har jeg ikke opplevd her, forteller Kamil.

Han liker den norske kulturen på jobb.

– Her stoler folk på at du gjør jobben din. Både ledere og arbeidere ute kan si hva de mener. Ofte vet arbeiderne bedre enn lederne. De kan gi gode tips, sier han.

Lavere terskelI starten var det likevel vanskelig for Kamil å tilpasse seg til det norske arbeidslivet.

– Jeg tenkte at siden jeg var leder, måtte jeg klare absolutt alt alene. Men plutselig var det rett og slett for mye.

Han fant ut at det er greit å si i fra når du sliter med noe.

– Det er rom for å be om hjelp i Norge. Og du får den. Alt handler egentlig om god kommunikasjon, sier han.

Språket kan være slitsomtAlle møter på jobben er på norsk. I starten var det hardt for Kamil å følge med.

– Jeg fikk ofte hodepine i starten fordi jeg måtte fokusere så mye på språket, innrømmer han.

Selv om det går bedre nå, føler han at språket fortsatt kan være en utfordring.

– I pausene snakker folk fort. De bruker også mye slang og dialekt. Det kan være vanskelig. Derfor foretrekker jeg ofte å sitte stille og slappe av når jeg spiser.

Til norske bedrifter har han disse rådene:

Ikke vær redd

I 2025 var 93 000 personer uten jobb og lette etter arbeid. De var mellom 20 og 66 år.

43 000 av dem var innvandrere. Det er nesten halvparten.

Det er stor forskjell på hvor mange som er uten jobb i ulike grupper.

Innvandrere fra EU og andre vestlige land er oftere i jobb enn innvandrere fra Asia og Afrika.

Det kan være flere grunner til forskjellene. Språk og utdanning kan ha noe å si.

Fredspris til Navi Pillay

Navanethem Pillay får Nobels fredspris for 2026. Det ble offisielt forrige uke.

– Årets vinner har bidratt til at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord blir straffet.

Det sier Jørgen Watne Frydnes. Han er leder for Nobelkomiteen.

Det er mange som kaller henne en verdig vinner. Det gjør blant annet Haakon Gjerløw. Han er direktør i fredsinstituttet Prio. Volker Türk sier prisen er en seier for dem som kjemper for rettferdighet. Han er FNs sjef for menneskerettigheter.

Hvem er Navi? Den sørafrikanske juristen går under kallenavnet «Navi». Hun har jobbet for folks rettigheter i mange år.

Hun har også vært dommer ved en domstol som behandlet saker om folkemordet i Rwanda. Senere ble hun FNs sjef for menneskerettigheter.

Hvorfor er Israel kritiske? Pillay ledet en gruppe for FN som undersøkte det Israel har gjort i Gaza og i andre palestinske områder. I 2025 la gruppen fram en rapport. Der sto det at ledere i Israel hadde oppfordret til å begå folkemord, også statsminister Benjamin Netanyahu.

Israel mener rapporten gir et falskt og skadelig bilde av Israel.

– Om det fantes en pris for løgner, hat og blodig anklage, ville ikke Navi Pillay bare vært en kandidat. Hun ville vært en favoritt. Det skrev de på det sosiale mediet X etter at tildelingen av prisen ble kjent.

Israel anklager også Pillay for å være del av en politisk kampanje mot landet.

Trump raser mot NobelkomiteenOgså USAs president Donald Trump er imot valget av prisvinner. Han har delt en melding hvor hun blir kalt en fiende av USA på det sosiale mediet Truth Social.

Trump er sterkt kritisk til Nobelkomiteen. Han har også sagt at det er han som burde få fredsprisen.

Etter at det ble kjent at Pillay får prisen, har USA sagt at de vil straffe ICC økonomisk. ICC er den internasjonale straffedomstolen. Der har Pillay jobbet tidligere.

Flere blir fattige

I dag lever 1,2 milliarder mennesker i akutt fattigdom. Det betyr at de mangler ting de trenger for å overleve, som mat og rent vann.

Over halvparten av de som lever i akutt fattigdom er barn.  Det gjelder rundt 617 millioner barn.

Dette melder FN i en ny rapport. Den viser at antall fattige har økt med 51,5 millioner siden i fjor.

Det betyr at fattigdommen i verden stiger for første gang siden 2010, da FN begynte å måle.

USA viser henrettelse direkte på nett

Nidal Malik Hasan skjøt og drepte 13 personer i 2009. 3. desember skal han bli henrettet. Det betyr å bli drept som straff etter en dom.

Henrettelsen til Hasan skal vises direkte på nett. Soldater fra hæren skal skyte ham, mens folk kan følge med på internett.

Offentlige henrettelser skjer nesten aldri lenger i verden. I USA har det ikke skjedd på 90 år.  Derfor har denne henrettelsen skapt store reaksjoner over hele verden.

Norsk sølv i Ironman-VM

Lørdag var det VM i Ironman i Hawaii. Der deltok flere nordmenn. Innsatsen til norske Gustav Iden holdt til andreplass og sølv. Franske Vincent Luis kom først i mål, ifølge NTB.

Ironman-VM består av til sammen 226 kilometer med svømming, sykling og løping. Iden brukte totalt 7 timer, 49 minutter og 3 sekunder. Det var 1 minutt og 35 sekunder bak vinneren.

Iden fikk en tidsstraff på tre minutter underveis. Han brøt nemlig regler om avstand til andre under syklingen. Dermed havnet han etter Luis til slutt. Matthew Marquardt fra USA ble nummer tre.

Blant kvinnene ledet norske Solveig Løvseth da det var få kilometer igjen av løpet. Men kreftene tok slutt og hun måtte legge seg ned. Dermed vant Taylor Knibb fra USA. Løvseth kom tilslutt på 8. plass, skriver TRI247.com.

Skylder på Ukraina for dyrt drivstoff

Russland og Ukraina har blitt enige om å stoppe angrepene på hverandres strøm og energi. Det skrev Donald Trump på sitt sosiale medium Truth Social søndag 11. oktober. Trump er president i USA.

– Dette er ukjent for meg. Det sier Volodymyr Zelenskyj til nettstedet Axios. Han er Ukrainas president. Ukraina vil gjerne ha en slik avtale, men kun om Russland også slutter å angripe.

Trump sier at krigen i Ukraina med angrep på energi er grunnen til at drivstoff er dyrt i USA. Prisen på drivstoff økte da USA gikk til krig mot Iran. Men Trump mener de høye prisene ikke har med krigen mot Iran å gjøre.

På samme tid har USA laget en avtale med Russland. USA skal kjøpe diesel fra dem. Zelenskyj mener avtalen er en stor gave til Russland.

Vold på nettet kan gjøre unge ekstreme

I dag er nett og sosiale medier de vanligste stedene hvor unge blir radikalisert. Det sier Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). 

Å se vold på nett, gjør at vold kan føles mer normalt.  PST mener dette kan bidra til å gjøre unge mer ekstreme.

– Den gradvise aksepten for bruk av vold kan gå veldig raskt.

Det sier Caroline Iwarsson. Hun sier det skyldes at innholdet både er lett tilgjengelig, grovt og deles mye. 

Iwarsson er rådgiver i PST, og jobber med kontraterror. Det betyr at hun jobber med å stoppe radikalisering og terror.

– De voldelige nettverkene kan både være en inngang til radikalisering og de kan føre til grove voldshandlinger – i verste fall terror, sier Iwarsson.

«Ord som «RAM», «web» og «online» fyker veggimellom på Stovner eldresenter i Oslo. Her sitter ikke de eldre bare og sturer over kaffekoppen. Her handler det om datamaskiner. Det er torsdag og internett-kafé.

Pensjonistene på Stovner var trolig de eneste i landet som hadde et slikt møtested for voksne som ville bruke datamaskiner. Hver torsdag var det internett-kafé. Da kunne alle bruke de to PC-ene på eldresenteret. Hver tirsdag møttes opptil åtte personer for å lære mer om internett og datamaskiner.

– Vi vil ikke falle utenfor når barna og barnebarna våre snakker om data. Derfor bestemte vi oss for å lære det, sa Berit og Erling Sannes.

Foreløpig hadde de ikke datamaskin hjemme. I stedet brukte de maskinene på eldresenteret.

– Jeg tror mange eldre synes PC-er og data er litt skummelt. Men det er det ikke, sa Berit.

– Det gjelder å gjøre det mindre mystisk, sa Erling.

Erling Sannes var med i «Eldres IT-forum». Det var en komité som planleggingsministeren hadde oppnevnt. Den skulle se på hvordan informasjonsteknologi (IT) kunne komme eldre til gode.

Elsa Rastad Bråten var også med i forumet. Hun begynte å lære om data og internett da hun var 77 år gammel.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.