Klar Tale, onsdag 15. oktober 2025
Om lydversjon av Klar Tale
Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.
I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.
Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
Sats på en bedre oppvekst
Kriminalitet blant unge engasjerer i samfunnet. Spesielt etter at barn har utført alvorlige kriminelle handlinger. Det skjedde på Bislett i Oslo nylig, der en granat eksploderte.
Ingen ønsker at barn skal bli kriminelle. Det er uvirkelig å se at så unge mennesker begår alvorlig kriminalitet. Det ønsker du hverken for nabogutten eller dine egne barn.
Ønsker vi som samfunn å la barn forbli barn, uten å havne i slike miljøer?
Da må vi ta et valg som samfunn. Politikerne må vise vilje til å ta problemet på alvor. Det gjør de ved å legge til rette for en bedre oppvekst for alle. Da trenger ungdom tilbud. De trenger steder å høre hjemme. De trenger trygge voksne som bryr seg om dem.
Det kan de få hvis det er vilje til å bruke penger på det. Slik er det ikke i dag. Ofte er det dårlig økonomi i kommunene som ødelegger. Fritidstilbud for unge blir stengt.
Å bry seg om ungdommen, sørge for at de har det bra og gi dem et tilbud, er den beste måten vi kan unngå at de havner i feil miljø på. Det sier også ekspertene.
Da hjelper det ikke å snakke om strengere eller tidligere straff. Vi må jobbe med problemene før de oppstår. Vi må prioritere sårbare unge. Det vil koste samfunnet mindre over tid, enn å sette flere unge i fengsel.
Berit B. Njarga, redaktør
Geopolitikk
Geopolitikk handler om hvordan land bruker makt og påvirker hverandre. Det handler om politikk, geografi og interesser mellom land.
Et land kan få mer makt fordi det har mye olje, mye våpen eller en viktig plassering på kartet. Andre land kan da prøve å samarbeide med det, eller hindre at det blir for sterkt.
Geopolitikk handler ofte om krig, handel og allianser. Land prøver å beskytte seg selv og sine venner.
I dag ser vi det flere steder i verden. Russland kjemper om makt i Europa. Kina og USA kjemper om å være sterkest. Geopolitikk viser hvordan alt henger sammen.
Sagt siden sist
Søndag 12. oktober
«Jeg kommer definitivt tilbake som trener.»
Det sa tidligere fotballspiller Zinédine Zidane på en sportsfestival. Franskmannen har vært utenfor fotballen siden han trente Real Madrid i 2021.
Mandag 13. oktober
«Det er et stort ansvar jeg har fått.»
Det sa Jon-Christer Mudenia til NRK. Mudenia er blitt valgt inn som en del av det nye Samtingsrådet.
Søndag 12. oktober
«Det er veldig rørende. Det kommer mange og ser på og støtter opp, så det betyr ekstremt mye.»
Det sa håndballspiller Camilla Herrem til TV 2. Laget hennes Sola markerte Rosa sløyfe-aksjonen søndag. For noen måneder siden fikk Herrem selv påvist brystkreft.
Slik kan vi hindre at ungdom bryter loven
Eva vet hvor viktig det er at ungdom har et sted å være. Hun tror idrett og fritid kan hindre at unge havner på feil vei. Det samme sier forskere.
Unge kriminelle har vært et tema politikerne har snakket om de siste årene. Etter pandemien økte antallet anmeldelser der unge var mistenkt for å bryte loven. Mange ble bekymret for at utviklingen kunne fortsette.
– Jeg valgte bort husleie noen måneder for at barna mine skulle få gå på idrett. Det sier Eva Merete Sharmy Jespersen til Klar Tale.
Jespersen mistet broren sin til rus. Hun fryktet at det samme skulle skje med barna hennes. Derfor var det aldri noe spørsmål om hva som var viktigst.
– Idrett fremfor rus.
Men hun ser hvordan mye har endret seg siden hun selv vokste opp.
– Da jeg var ung, hadde vi mange steder å være. Det var flere fritidsklubber og billigere idrett. Nå er det nesten ingenting igjen. Jeg ser ungdom henge ute uten voksne rundt. De kjeder seg, og det er da problemer kan oppstå.
Handler om fellesskap
Kriminolog Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus sier at tilbud til unge er viktig. Og at dette er avgjørende for å forebygge kriminalitet.
– Forebygging handler ikke bare om politi. Det handler om å bygge tillit og gi ungdom et sted de hører til, sier Gundhus til Klar Tale.
Hun forklarer at idrett, kultur og ungdomsklubber ikke bare gir ungdommene noe å gjøre. Det blir et fellesskap og et sted hvor trygge voksne følger dem opp.
– Når ungdom har et sted å være og noen som bryr seg, reduseres risikoen for at de blir kriminelle.
– Billigere å forebygge
At ungdommer faller utenfor kan handle om flere ting. Både mangel på tilbud og dårlig økonomi kan være noe av årsakene.
– Det er ikke alle som har råd til avgifter til trening, eller utstyr. Da sier barna kanskje ja til raske penger andre steder, sier Jespersen.
Hun mener at samfunnet må gjøre mer for at alle barn skal få delta.
– Gjør det billigere, om så gratis. Gi klubbene mer støtte. Det er tross alt mye billigere å forebygge enn å reparere.
Gundhus er enig.
– Økonomisk ulikhet og sosialt utenforskap er noen av de største risikofaktorene. Det kan føre til at ungdom havner utenfor og blir plukket opp av feil miljøer. Hvis idrett og fritidstilbud blir for dyrt, mister vi en viktig arena for trygghet, sier Gundhus.
– Norge har vært flinke
Tall fra Oslo viser at kriminaliteten blant unge har stabilisert seg de siste årene. Det betyr at det ikke er mer eller mindre kriminalitet enn før.
Politiet sier at de fleste unge ikke gjør noe kriminelt. Det er en liten gruppe som står for de grove handlingene.
– Norge har vært flinke til å jobbe forebyggende. Politiet jobber tett med skole og fritidstilbud, sier Gundhus.
– Det er en styrke vi må ta vare på. Vi må fortsette å satse på inkludering, ikke mer kontroll.
Hun advarer mot å tro at alt er trygt av seg selv.
– Hvis vi får mer ulikhet og færre arenaer for fellesskap, kan vi bevege oss i samme retning som Sverige. Men vi er ikke der nå, sier Gundhus.
Jespersen har en klar beskjed til politikerne: – De snakker om «svenske tilstander» og er redde for gjenger. Men det hjelper ikke å snakke om det. Gi ungdommen et sted å være, sier Jespersen.
– Det er det som redder barna. Det handler ikke om basketball, håndball eller fotball. Det handler om å ha et sted å høre til.
Petter Johansen Skipperø
Hvorfor er bestemors mat tilbake?
Fermentert mat har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Den er god for magen, varer lenge og reduserer matsvinn.
Hva med et nystekt surdeigsbrød? På toppen legger du kanskje smeltende gulost eller tynne skiver spekeskinke. En kopp varm kaffe ved siden av gjør opplevelsen perfekt.
Det høres ganske vanlig ut, ikke sant? Men da har du allerede sagt ja til fermentert mat.
Ost, spekeskinke, pepperoni, sjokolade, yoghurt, rømme, oliven, eddik, soyasaus, kaffe, øl, vin – alt dette er resultat av fermentering. Dette er en tradisjon vi møter nesten hver dag uten å tenke over det.
Hva er egentlig fermentert mat?
Fermentering er en gammel og naturlig måte å bevare mat på. Små, usynlige mikroorganismer, som bakterier og gjær, forandrer maten. De bryter ned sukker og stivelse. Prosessen skjer vanligvis uten oksygen.
– Fermentering er egentlig en av verdens eldste måter å bevare mat på, sier Adam Curtis. Han har bakgrunn i bærekraftig utvikling. I tillegg har han lang erfaring med mat og landbruk.
Viktig i tusenvis av år
Fermentert mat har vært en viktig del av menneskers kosthold i tusenvis av år. Folk hadde ikke kjøleskap og fryser før. Da brukte de fermentering. Det var en trygg måte å sikre mat gjennom vinteren. Slik ble maten både næringsrik, holdbar og uten skadelige stoffer.
Arkeologiske funn viser laging av øl for over 13 000 år siden. I Kina fant forskere spor av fermentert ris, honning og frukt i gamle krukker. Yoghurt ble produsert og spist i hele Midtøsten og Europa for mange tusen år siden. Grekerne har også laget fermentert frukt i gamle dager. Dette kommer fram i en artikkel fra USAs nasjonale medisinske bibliotek.
Hvorfor har det blitt så populært nå?
Fermentert mat er ikke lenger bare noe vi finner på gården eller i kjelleren til bestemor. Nå står det på menyer i flere restauranter. Butikkene har mye fermentert mat på hyllene sine. Unge entusiaster lærer hvordan de kan lage sin egen fermenterte mat hjemme.
Årsaken er enkel: Folk ønsker å spise naturlig og bærekraftig. Mat laget på gamle måter føles ekte. Dette er spesielt i dag når mye mat lages på en kunstig måte.
– Jeg synes folk har blitt flinkere til å lære om sunn mat og helse, sier Curtis.
– Mange opplever at fermentert mat kan hjelpe med fysiske og psykiske problemer. Det er noe som plager samfunnet i dag, fortsetter Curtis.
– Det kan til og med dempe betennelse i kroppen, hevder han.
Et lite småbruk med store smaker
Adam Curtis kom til Norge for ni år siden. Sammen med kjæresten driver han et lite småbruk. Der dyrker de kål, gulrøtter, løk, salat, jordbær, epler og mye mer. Paret elsker å ta vare på maten de produserer ved å bruke fermentering.
– Vi lager mye selv. Akkurat nå er favoritten vår tacokraut. Det er en blanding av gulrot, kål, koriander, chili, hvitløk og løk som vi fermenterer. Det smaker utrolig godt på taco, forteller han.
Han lager også sider av eplene på småbruket:
– Jeg presser eplene til eplemost først. Så prøver jeg både med tilsatt gjær og villgjæring. Begge deler blir kjempegodt, sier Curtis.
En del av norsk kulturarv
Norge har rike tradisjoner med fermentering. Vinteren her er lang og mørk. Derfor måtte nordmenn finne smarte måter å bevare maten over lengre tid på. De brukte metoder som tørking, røyking og salting. Fermentering har også vært blant dem.
Surkål, rakfisk, spekemat og fenalår er klassiske eksempler på norsk fermentert mat. Kefir er en av de eldste drikkene her til lands.
– Vikingene brukte metoden, forteller Curtis.
Fermentering viser hvordan gamle tradisjoner kan bli moderne igjen. Det er et håndverk som binder fortiden og framtiden sammen.
– Det passer oss i Norge spesielt godt. Vi har en kort sesong for dyrking. Fermentering gjør at vi kan bruke lokale råvarer hele året, sier Curtis.
For besteforeldrene våre var det helt nødvendig. For oss i dag er det et valg – for helse, smak og bærekraft.
Adriana Kehayova
Delte meninger om vinneren
María Corina Machado vinner Nobels fredspris i år. Vær på vakt, sier ekspert.
Det ble ingen Nobels fredspris til Donald Trump i år. Den amerikanske presidenten har et ønske om å vinne den. I stedet gir Nobelkomiteen prisen til María Corina Machado fra Venezuela. Etter at hun fikk vite det, skrøt hun av Trump. Han har hjulpet deres sak.
– Venezuela skal være fritt, skriver Machado på X.
Dette er vinneren
Machado er 58 år gammel. Hun er en klar motstander av Nicolás Maduro, som er president i Venezuela i dag. Machado er en leder i den politiske motstanden mot dagens styre.
Nobelkomiteen må være på vakt, mener ekspert. Årsaken er hennes flørting med Trumps planer for Venezuela. Machado kan komme til å støtte at USA bruker militæret for å blande seg inn i landets styre, ifølge Vegard Bye.
– Hva gjør Nobelkomiteen da? sier statsviteren til NTB.
Det var også Marco Rubio som fremmet Machado som kandidat til å vinne prisen. Det sier Bye. Rubio er Trumps utenriksminister. Han har mer enn antydet at USA har planer for å endre styret i Venezuela, ifølge Bye.
Hjemme i USA får Trump mye kritikk. Flere frykter for både ytringsfriheten og demokratiet.
Trump sier at Machado ringte ham. Hun sa at hun tok imot prisen til ære for Trump. Machado skrev det samme på X, der hun takket ham for å støtte saken hennes.
Uenige i norsk politikk
Nobels fredspris blir delt ut i Norge. I norsk politikk er de svært uenige om årets vinner burde få prisen.
Å gi fredsprisen til Machado er en dårlig idé, mener Rødt. Det skriver TV 2.
– Trump har tatt til orde for å gå til krig mot Venezuela, skrev Bjørnar Moxnes i partiet på Facebook.
Ine Eriksen Søreide er fra partiet Høyre. Hun mener at Machado er modig, ifølge NTB.
– President Maduros undertrykkelse blir stadig tøffere. Det krever et enormt mot å stå imot en slik undertrykkelse, sier hun.
Karin Flølo
Gisler fikk komme hjem til Israel
Mandag fikk Israel tilbake 20 gisler. Gruppa Hamas på Gaza har holdt dem fanget i over to år.
Eitan Mor var en av dem som slapp fri, skriver NTB. Moren hans syntes han så tynn og blek ut, men hun sa at han var ved godt mot. Det skriver avisa The Times of Israel.
Et bytte av gisler og fanger er en del av en større plan. Hensikten er fred på Gaza etter to år med krig.
Er det håp for tropiske korallrev?
Havene har blitt varmere. Det er dårlig nytt for de tropiske korallrevene. De fleste av dem tåler det ikke.
Mandag la forskere fram en ny rapport. Over 100 forskere har bidratt, skriver NTB.
Håpet ser ut til å være ute for korallrevene, ifølge forskerne. Neste måned er det et nytt toppmøte om klima. Det skjer i Brasil.
Stress kan påvirke hjernen din
Stress kan være både nyttig og skadelig, avhengig av hvordan vi håndterer det.
Du vet at sjefen vil ha rapportene dine klare innen fredag. Så blir det yngste barnet i familien sykt, og du må bli hjemme fra jobb. Skuldrene er stive og hodet verker. Du er stressa.
Men hva er egentlig stress?
– Stress er hjernens måte å gjøre kroppen klar for å takle utfordringer, sier Ole Christian Sylte.
Sylte forsker på hva som skjer i hjernen under stress som varer over tid. Han jobber ved Sainsbury Wellcome Centre i England.
Skal oppdage farer
Stress kan komme fra flere ting, sier Sylte. Vi kan bli stresset av en konflikt eller økonomisk usikkerhet. Da jobber flere områder i hjernen sammen for å få til best mulig respons.
– Vi har et slags alarmsystem inne i hjernen. Hjernen vurderer om alarmen faktisk er ekte.
Når vi kjenner på stress, begynner hjertet vårt å slå raskere. Samtidig øker blodtrykket og musklene spenner seg.
– Alt annet enn problemet foran deg blir plutselig uviktig og vanskelig å fokusere på.
Viktig stress
Stress kan være viktig. Det skjerper fokus og øker energi. Det hjelper oss med å prestere når det gjelder. Detaljer du normalt overser, kan plutselig bli viktige.
– Stress er ikke en feil i systemet. Det er en mekanisme for å overleve. Hjernen vil heller gi en falsk alarm enn å overse en ekte trussel.
Stress var særlig viktig for våre forfedre. For dem var det viktig å reagere hvis de så en busk som så ut som et rovdyr, forklarer Sylte. Det var bedre for dem å ta feil hundre ganger, enn å ignorere et faktisk rovdyr én gang. Derfor kan selv ufarlige situasjoner utløse stress.
Passiv og aktiv mestring
– Hjernen har grovt sett to måter å håndtere stress på, sier han.
Den ene er aktiv problemløsning. Der takler vi problemet direkte. Deretter lager vi en plan. Det kan være å ta en telefon du har gruet deg til.
Den andre er passiv mestring. Her trekker vi oss unna. Mobil eller TV kan distrahere oss fra problemet. Vi utsetter det og håper at det løser seg av seg selv.
– De fleste kjenner seg igjen i begge strategiene.
Folk som sliter med depresjon eller angst, kan ofte bli passive, selv når aktiv handling ville hjulpet.
Hva gjør stress med kroppen?
– Stress i seg selv er ikke nødvendigvis skadelig. En viss mengde stress kan faktisk være sunt når vi har mulighet til å mestre den og hente oss inn igjen. Det er særlig ved kronisk stress at det blir problematisk.
Ved kronisk stress skjer det flere ting inne i hjernen. Da kan vi bli dårligere på å løse problemer på en lur måte. Samtidig blir alarmsystemet mer sensitivt. Minnene våre kan også påvirkes negativt. Vi kan havne i en ond sirkel: Stress gjør oss dårligere rusta til å håndtere nytt stress.
– Et system som er ment for korte kriser, kan holde på døgnet rundt.
Vi kan få høyere blodtrykk og nivåer av kortisol i kroppen. Kortisol er kroppens viktigste stresshormon. Samtidig kan vi få dårlige søvn og immunforsvar.
Nikolea Solstad
Klar Tale for lenge siden
Torsdag 15. oktober 1992
Politikerne hadde diskutert ny hovedflyplass i Norge i nesten 40 år. Forslagene var mange, og flere var uenige. I starten ville regjeringen bygge flyplassen i Hobøl. Senere ble Hurum foreslått. Men til slutt bestemte Stortinget at flyplassen skulle ligge på Gardermoen.
Planen var at flyplassen skulle stå ferdig i 1999. Den skulle ta imot 12 millioner passasjerer hvert år. 32 fly kunne lande og 32 ta av hver time.
Rundt 3 500 arbeidere måtte til for å bygge. Om lag 10 000 mennesker fikk nye jobber da flyplassen sto ferdig. Men ikke alle gledet seg. Flere måtte flytte fra husene sine for å gi plass.
– Det er trist å flytte, sa Arvid Engen og Ruth Damsgaard til Klar Tale.
I 1992 brøt det ut sterke opptøyer i Los Angeles i USA. Mer enn 40 mennesker ble drept. Butikker ble plyndret, og bygninger sto i brann.
Opptøyene startet etter at hvite politimenn ble frikjent for vold mot en svart mann, Rodney King. En video viste at de slo ham mens han lå nede. Da dommen kom, ble folk rasende.
Journalist Bjørn Hansen jobbet for NRK i USA. Han fortalte at svarte amerikanere følte seg urettferdig behandlet. Mange bodde i fattige områder og hadde få muligheter.
Samtidig nærmet det seg presidentvalg. Men få snakket om problemene i byene, mente Hansen.
Sluttannonsering
Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.