Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Jeg tror at krigen er over for nå. Men jeg tror også at den kan begynne igjen snart.»

Det skriver iranske Parya til NRK på WhatsApp. Hun skriver at det er mye usikkerhet i Iran for tiden. De vet ikke om krigen er over eller ikke.

Idrett forener folk

I Oslo har en gruppe kvinner startet cricket-klubb. Laget samler kvinner fra flere nasjoner. Noen av landene er i konflikt med hverandre. Men i cricket-klubben handler det kun om samhold og idrettsglede.

Idrett kan ha en helt spesiell funksjon i et samfunn. Det handler om langt mer enn fysisk aktivitet. I idretten møtes mennesker som har en felles interesse. Du har et felles mål om hva du skal oppnå. Da er forskjeller i kultur og bakgrunn ofte uviktige.

Idrett kan også være veien inn i et nytt lokalsamfunn. Du kan få innpass på grunn av en felles aktivitet. Da er hvilket land eller hvilken del av samfunnet du kommer fra, mindre viktig.

Også fotball-VM forener mennesker verden over. I Norge samler VM norske supportere over hele landet. VM er viktig for både unge og gamle, også for mange som knapt ser fotball i hverdagen.

Dessverre har den samme fotballfesten fått frem hvem som ikke er inkludert. Nylig la organisasjonen Fida ut en video. Den viser muslimske kvinner som ror til støtte for Norge. De ble møtt med rasisme og hatefulle ytringer.

Dessverre kan ikke idrett fjerne uakseptable holdninger hos mennesker. Men forhåpentlig kan nettopp samhold og fellesskap få frem hvilke verdier vi ønsker oss. Det kan bidra til å bekjempe de hatefulle og rasistiske holdningene vi ikke ønsker oss i samfunnet.

Biohacking

Ordet «biohacking» kommer fra engelsk. «Bio» handler om liv og kropp. «Hacking» betyr å prøve å finne smarte måter å endre eller forbedre noe på.

Biohacking betyr derfor å teste ulike metoder for å få bedre helse, mer energi eller et lengre liv. Det kan for eksempel handle om trening, kosthold, søvn, faste, kuldebad, badstue eller kosttilskudd.

En person som driver med biohacking, kan kalles en biohacker. Mange biohackere følger med på forskning og tester ulike råd på seg selv.

En ny studie har undersøkt livsstil og medisinen metformin. Personer som endret livsstil, fikk lavere risiko for flere sykdommer. Metformin hadde ikke like tydelig effekt.

Biohacking

Ordet «biohacking» kommer fra engelsk. «Bio» handler om liv og kropp. «Hacking» betyr å prøve å finne smarte måter å endre eller forbedre noe på.

Biohacking betyr derfor å teste ulike metoder for å få bedre helse, mer energi eller et lengre liv. Det kan for eksempel handle om trening, kosthold, søvn, faste, kuldebad, badstue eller kosttilskudd.

En person som driver med biohacking, kan kalles en biohacker. Mange biohackere følger med på forskning og tester ulike råd på seg selv.

En ny studie har undersøkt livsstil og medisinen metformin. Personer som endret livsstil, fikk lavere risiko for flere sykdommer. Metformin hadde ikke like tydelig effekt.

« Byrådet vil legge opp til ny folkefest på lørdag. Det blir ny visning på Rådhusplassen.»

Det sa kulturbyråd Mehmet Kaan Inan til nyhetsbyrået NTB. Søndag ble kampen mellom Brasil og Norge vist gratis på Rådhusplassen. Nå lover kommunen ny folkefest på lørdag.

– Jeg har kjempet og prøvd

– Jeg føler at livet mitt aldri vil gå tilbake til der det en gang var, sier Sanja Salih.

Hun var blant de første som fikk korona. Omtrent da myndighetene stengte Norge i 2020, ble Sanja smittet. 

Ble alvorlig sykSykdommen var helt ny for oss.  Det var ingen vaksiner. 

Sanja ble syk, men legevakten ville ikke teste henne. Hun merket at pusten ikke var som den skulle.

Klar Tale intervjuet Sanja også i 2022. Hun fortalte da om hvordan hun bare ble dårligere og dårligere.

Sanja dro til legen, og legen skjønte at det var alvorlig. Han ringte ambulansen. Først ble hun tatt med til Ringerike sykehus. Der ble hun lagt i respirator og kunstig koma. Hun hadde lungesvikt.

Femten dager senere våknet hun opp på Rikshospitalet i Oslo. Sanja var på sykehuset i en måned før hun ble sendt hjem.

Langvarige plagerNå har det gått over seks år siden hun våknet opp på sykehuset.  For de fleste av oss gikk livet videre etter korona. Men det finnes en gruppe mennesker som fortsatt sliter. De har long-covid, også kalt senfølger av covid-19.

Vi har ikke nøyaktige tall for hvor mange som har long-covid i Norge.

Men FHI har en oversikt som kan si noe. Over tre tusen personer fikk hjelp for en bestemt diagnose knyttet til korona i 2022. I fjor var tallet sunket til litt over 700. 

Sanja har fortsatt plager. Hun forteller at hun ikke tåler kulde og blir lett tett ved en liten forkjølelse. Hun føler ofte at hun ikke får nok pust. I tillegg er hun ofte utmattet i hverdagen. Sanja går fortsatt på medisiner for lungene.

– Jeg er redd for å bli smittet av et virus og havne i respirator igjen, sier hun.

Sanja har ikke klart å komme tilbake i jobb igjen etter sykdommen. Hun sier at hun har kjempet og prøvd.

– Hele livet mitt ble endret etter at jeg fikk korona i 2020. 

Flere lærere opplever vold

Fire av ti lærere i grunnskolen har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb. Det viser tall fra SSB.

Hets eller trusler er det flest opplever. 28 prosent sier at de har opplevd vold på jobb i 2025. I 2022 var tallet 12 prosent.

Også blant sykepleiere, vernepleiere og sosialarbeidere er tallene høye.

Nordmenn vil lese mer

En undersøkelse om lesevaner viser at mange ønsker å lese mer. Det gjelder åtte av ti nordmenn. 8 av 10 har lest eller lyttet til minst en bok det siste året. De som leste i fjor, leste i snitt 13 bøker.

– Det er gledelig at leselysten er stor. Det sier direktør Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

900 000 nordmenn leser ingen bøker. Flest ikke-lesere er menn eller folk under 20 år.

Cricket samler kvinnene

I et stille hjørne av Bjørndal Idrettspark står to kvinner i et nett. Den ene kaster ballen, den andre slår med balltreet. En annen spiller varmer opp mens hun klapper for de andre.

I Bjørndal idrettsforening (BIF) Cricket feirer kvinnene lidenskapen sin sammen.

Fant nye venner gjennom cricketRamya Immadi er kaptein for laget. I Norge har cricket endret livet hennes.

– Mitt nettverk ble større etter at jeg ble med og spille, sier Ramya.

Hun flyttet fra India til Norge i 2013, men begynte å spille cricket først i 2019.

– De første fire årene var jeg opptatt med studier og jobbsøking. Jeg møtte få mennesker, sier hun.

I dag spiller Ramya for både Bjørndal og Norges landslag. Hun reiser også til London for å spille klubbkamper.

Nordmenn vet lite om cricketI 1974 kom den første norske cricket-klubben. Da begynte innvandrere fra Asia å spille i Oslo. Men cricket har aldri blitt populært blant nordmenn.

Solly Poulose er en av spillerne vi møter på trening. Hun har spilt siden 2021.

– En norsk mann stoppet meg i sentrum av Oslo. Jeg hadde cricket-utstyret på meg. Han spurte om jeg kunne slå folk med balltreet. Jeg forklarte ham rolig hva cricket er, forteller hun til Klar Tale.

Den første kvinneklubbenDe fleste cricket-klubber i Norge har laget damelag fordi forbundet krevde det. Men BIF Cricket bygget opp en klubb bare for kvinner.

– Vi ville bare spille cricket og ha det fint, sier Ramya.

Klubben trener to ganger i uka. Den overlever så langt takket være Gopi Krishna Repaka og Vinay Ravi. De stiller opp gratis som trenere.

Cricket ga en god start i NorgeAlfiya Haroon kom fra India i 2025. For henne ble klubben en god start i et nytt land.

– Jeg spilte cricket i hjemlandet mitt. Å få spille i Norge igjen gir meg en kontakt med mine røtter, sier hun.

Hun prøvde en trening, og nå er hun en fast del av laget.

Spillere med mangfoldBIF Cricket har spillere med bakgrunn fra India, Pakistan, Afghanistan, Sri Lanka og Polen.

– Dette er en mulighet til å møtes og spille sammen, ellers hadde det vært nesten umulig for en inder og en pakistaner å spille på samme lag, sier Solly.

En av lagets stjerner er Misbah Ifzaal. Hun er 21 år og har pakistansk bakgrunn. Nå er hun kaptein for klubbens T10-lag.

– Hun og andre unge spillere som henne er fremtiden for kvinnecricket i Norge, sier Ramya.

Ramya sier at de ikke gir seg. De vil vise unge nordmenn hva cricket er.

Andre kilder: Store Norske Leksikon, International Cricket Council, Cricket-Forbundet Norge.

Cricket er en ballsport. Den spilles med et balltre og en ball.

Det er to lag. Hvert lag har 11 spillere.

Ett lag slår ballen. Det andre laget kaster og fanger ballen.

Sporten spilles på en stor gressbane. I midten er det en smal bane. Målet er å score poeng.

Begravelse for Khamenei

Lørdag startet en ukeslang seremoni for Irans tidligere leder. Ali Khamenei ble drept i et angrep på landet i februar. Han har vært landets leder siden 1989.

Først skal kisten stå i Mosalla-moskeen i Teheran i tre dager. Så blir den fraktet til hellige steder før han blir gravlagt i hjembyen sin torsdag, skriver NTB. Poeten Mohammad Rasouli sa «død over Amerika» og «død over Israel» fra scenen under seremonien lørdag.

Ny turistrekord for Spania

Spania kan sette ny turistrekord i 2026. Nå venter de å ta imot over 100 millioner turister i 2026. Det sier Jordi Hereu. Han er Spanias turistminister.

Landet har de siste årene fått ny turistrekord hvert år. I fjor kom 97 millioner turister til landet.

Spania er også en stor feriefavoritt blant nordmenn. Etter Sverige, er Spania landet flest nordmenn besøker, ifølge SSB.

Et land i ekstrem nød

Det er de verste jordskjelvene på over 100 år. Ødeleggelsene er enorme i Venezuela etter skjelvene som traff landet 27. juni.

De traff et land som allerede før skjelvene var i krise, med dårlig infrastruktur og mange vanskelige menneskeskjebner.

Bildene fra Venezuela gjør det vanskelig å tro at områdene kan bli bygd opp igjen. Mange hundre bygninger er fullstendig ødelagt. Veier, bruer og sykehus ligger i grus.

Det er også vanskelig å komme seg frem til steder hvor jordskjelvene har gjort store ødeleggelser. Det sier Christopher Sabatini til France24. Han er leder for Latin Amerika-programmet til Chatham House.

Krise på kriseMed jordskjelvene er en pågående humanitær krise nå toppet av en naturkatastrofe. 3 342 personer er bekreftet omkommet mandag. Mange flere er savnet, og dødstallene stiger dag for dag. 

CNN kaller katastrofen for en voksende humanitær krise.  Tusenvis av mennesker har på et øyeblikk fått livene sine endret. Befolkningen får hjelp fra andre land i verden i form av mat og vann.  Men mange trenger helsehjelp. Minst 2 000 redningsarbeidere fra mer enn 25 land er i landet for å hjelpe. Men arbeidet blir stadig vanskeligere etter hvert som tiden går.

Befolkningen lider ikke bare fysisk, men mentalt. De kjenner på angst, smerte og stress, påpeker landets helsedepartement. De har blant annet åpnet opp et tilbud for å gi psykologisk hjelp på telefon til de som trenger noen å snakke med. Det skriver A24.

Søker hjelp til å bygge opp landetDelcy Rodríguez ble satt inn som president i Venezuela i januar. Torsdag sa hun at hun er i kontakt med USA og med det Internasjonale Pengefondet (IMF). Målet er å få tilgang på økonomisk støtte til å bygge opp igjen landet etter ødeleggelser fra jordskjelvene. Det skriver 20minutos.

Myndighetene i Venezuela er blitt kritisert for å reagere for sakte da skjelvene traff landet. Befolkningen i La Guaira har klaget på at hjelpen kom sent. De måtte selv grave etter familie og naboer med bare hendene før hjelpen kom. Dette er området hvor skjelvene har gjort størst skade. Rodríguez svarer med å si at de reagerte med en gang.

Norge til kvartfinale i VM

Søndag kveld ble spørsmålet så mange nordmenn har stilt seg, endelig besvart:

Kan Norge slå Brasil igjen? Svaret ble ja.

Seieren mot Brasil i fotball-VM i 1998 var Norges store prestasjon da vi var med i VM sist. Nå har Norge ikke bare vunnet over Brasil igjen, men gått videre til kvartfinale. Det har Norge aldri klart før.

Reddet straffeDet ble en spennende kamp mot Brasil søndag. Allerede etter et par minutter fikk Norge ballen i mål, men målet ble annullert. Det var offside på Norges Patrick Berg.

Deretter fulgte en straffe til Brasil, som ble reddet av keeper Ørjan Nyland. Norges keeper hadde mange gode redninger i løpet av kampen, og er den som fikk mye av æren for Norges seier.

Han, og en viktig mann til: Erling Braut Haaland. 

To sikre målHaaland er blitt VMs virkelig store navn verden over. Han er populær for alt fra sine tullete videoer på sosiale medier, til sveisen. Supportere kan ikke få nok av den norske fotballstjernen.

Under kampen mot Brasil fikk han vist hva han er god for på fotballbanen.

To gode mål fra den norske spissen sikret Norge seier mot Brasil, landslaget vi aldri har tapt mot.

– Haaland sjokkerte hele Brasil. Norge-galskap i VM. Det skriver den tyske avisen Bild etter Norges seier.

Dermed er Norge videre i VM. Kvartfinalen blir spilt lørdag 11. juli mot England. Etter Norges kamp spilte de mot Mexico i en innholdsrik kamp i selveste Mexico City.

Det ble straffe til hvert av lagene og et rødt kort til England. Dermed ble det stor spenning gjennom hele kampen.

Kan Norge komme til finalen? Den som vinner kvartfinalen av Norge og England, går videre til semifinale 15. juli. Selve VM-finalen blir spilt 19. juli. 

Og kanskje kan Norge gå hele veien til finalen? Det tror tidligere landslagsspiller Kjetil Rekdal. Han scoret det avgjørende målet mot Brasil i 1998.

– Vi kan vinne VM, sier Kjetil Rekdal. Det skriver Aftenposten.

Men skal Norge klare det, må de først vinne kvartfinalen på lørdag.

«Klar Tale er online». Det var tittelen på en kort notis om at Klar Tale også var på internett. Slik lød notisen:

«Klar Tale kan nå også kontaktes via internett. Redaksjonen kan ta imot elektronisk post, såkalt e-post. Klar Tales e-postadresse er: klartale@sn.no.»

I samme utgave skrev Klar Tale om sykkelpolitiet. Espen Sandvold og Geir Arild Engebretsen jobbet i politiet. Men i stedet for å kjøre bil eller ri på hest, syklet de.

– Vi føler at vi får mye bedre kontakt med folk enn vi gjør i vanlig tjeneste.

Det sa de begge.

– Mange stopper oss og synes dette er et veldig positivt tiltak. Det gjør at vi trives i jobben som syklende konstabler.

1996 var det første året politiet prøvde ut sykkelpatruljer. De startet i mai og skulle holde på fram til september.

Sykkelpolitiet hadde flere oppgaver. De skulle ta innbruddstyver. Ofte var dette personer med rusproblemer som trengte penger til narkotika. En annen oppgave var å hindre sykkeltyverier.

– Fordelen med å bruke sykler er at vi kan flytte oss ganske raskt fra sted til sted. I tillegg kan vi sykle mange steder der biler ikke kommer fram. Det gjør at folk ser oss oftere.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.