Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Vi er kritiske til at det kommer nå. Det er ingen god timing for den uttalelsen.»

Det sa fotballpresident Lise Klaveness. Hun snakker om at Fifa-sjef Gianni Infantino har et ønske om at Russland skal få bli en del av fotballverden igjen. Russland har blitt kastet ut av flere turneringer som følge av angrepet på Ukraina.

«Jeg hadde aldri vært på Nationaltheatret før, men det må være Oslos fineste scene.»

Det sa artisten Musti. Hun er den første artisten som skal holde en konsert på hovedscenen på Nationaltheatret.

«En bot på 5 000 kroner kunne gitt deg en uke til utlandet, 36 kebaber eller 304 bokser redbull.»

Det sa økonom Magne Gundersen til P4. Han snakket om at trafikkbøter er de mest bortkastede pengene han vet om. Ifølge tall P4 har hentet ut, ble det skrevet ut 92 000 trafikkbøter i fjor.

Immunitet

Immun og immunitet hører sammen, men brukes på ulike måter.

Å være immun betyr at kroppen er beskyttet mot en bestemt sykdom. Kroppen kan kjenne igjen smitte og stoppe den før du blir syk.

Mens det å ha immunitet betyr at en person kan være beskyttet mot en straff.

Når Thorbjørn Jagland var leder for Europarådet, hadde han immunitet. Nå skal rådet vurdere om den tidligere statsministeren skal miste immuniteten sin.

Jagland er nevnt i flere av dokumentene som har kommet fram i Epstein-saken.

Immunitet

Immun og immunitet hører sammen, men brukes på ulike måter.

Å være immun betyr at kroppen er beskyttet mot en bestemt sykdom. Kroppen kan kjenne igjen smitte og stoppe den før du blir syk.

Mens det å ha immunitet betyr at en person kan være beskyttet mot en straff.

Når Thorbjørn Jagland var leder for Europarådet, hadde han immunitet. Nå skal rådet vurdere om den tidligere statsministeren skal miste immuniteten sin.

Jagland er nevnt i flere av dokumentene som har kommet fram i Epstein-saken.

En umenneskelig krise

Sudan er det landet i verden der flest sulter. Det gjelder ufattelig mange mennesker. Det smerter å se så mange barn og voksne lide på grunn av krig. De flykter fra vold og voldtekter. I tillegg mangler millioner av mennesker mat. Maten når ikke frem til de som trenger den.

Åsmund Aukrust er Norges utviklingsminister. Han sier at sult blir brukt som våpen. Å hindre at folk får mat i en konflikt, er umenneskelig. Aukrust kaller det uakseptabelt.

Likevel blir problemet bare større. Sulten brer seg over nye områder. De militære gruppene som har kjempet mot hverandre i snart tre år, har folkets skjebne i sine hender. Det er en skjebne ingen mennesker fortjener.

Konflikten i Sudan er lite synlig i norske medier. Det til tross for at den blir kalt verdens største humanitære krise. Å se for seg et liv på flukt og uten mat er vanskelig når du ikke har opplevd det selv. Denne konflikten må bli vist tydeligere frem og tatt på alvor. Ifølge FN må det skje noe raskt for å unngå enda flere dødsfall.

Land som har mye, må bidra. De må få hjelpen frem til de som trenger den, og de må vise vilje til å stoppe konflikten.

Altfor mange liv står på spill. Verden må reagere nå.

Dette er de norske i Epstein-skandalen

Den siste tiden har det vært mye snakk om Jeffrey Epstein i norske medier. Epstein var en milliardær fra USA.  Han ble dømt for overgrep mot barn og salg av unge jenter. 

Han tok livet sitt i fengsel i 2019. Også da var han tiltalt for flere nye overgrep. 

Fredag 30. januar slapp justisdepartementet i USA flere av de beryktede Epstein-filene. Mange rike, berømte og mektige personer hadde kontakt med Epstein. 

Kronprinsesse Mette-Marit«Jeg googlet deg. Enig i at det ikke ser bra ut :)». Det stod i en av SMS-ene mellom Mette-Marit og Epstein. 

Det var kjent fra før at Norges kronprinsesse og Epstein kjente hverandre.

Men de nye filene viser at de kjente hverandre bedre, og hadde kontakt over lengre tid enn hun hadde innrømmet.

Mette-Marit har før sagt at hun brøt kontakten i 2013. Filene viser at de snakket sammen også i 2014. 

Kronprinsessen har igjen beklaget offentlig. Hun har sagt hun vil forklare seg, men at hun ikke er klar ennå. 

Thorbjørn Jagland, politikerThorbjørn Jagland har hatt en lang karriere i politikken. Han har ledet Arbeiderpartiet, vært statsminister og utenriksminister. I tillegg har han vært leder for både Europarådet og Nobelkomiteen. 

Jagland beskrev forholdet til Epstein som «ordinær diplomatisk kontakt». Meldingene tyder på et nærere forhold. I en SMS beskriver Jagland Epstein som en god venn. 

Familien til Jagland skal også ha lånt Epsteins hus i Florida for en ferie. Epstein skal både ha bestilt og betalt ferien for dem. Jagland skal også ha spurt Epstein om et lån til bolig. Det skriver kanalen TV 2. 

Dette skal ha skjedd mens Jagland ledet Nobelkomiteen. Da er det ikke lov å få slike gaver eller tjenester. Økokrim undersøker nå om Jagland er skyldig i grov korrupsjon. 

Diplomat-paret Terje Rød-Larsen og Mona JuulTerje Rød-Larsen er en tidligere statsråd. Han har og hatt en viktig stilling i FN. Rød-Larsen er nevnt i flere av filene. 

Det er kjent at Rød-Larsen har hatt mye kontakt med Epstein. Blant annet har han fått lån fra Epstein. 

Epstein har og gitt penger til tankesmien hans. Rød-Larsen trakk seg derfra da Epsteins bidrag ble kjent i 2020. 

Rød-Larsen er gift med Mona Juul. Hun er og diplomat. De er begge knyttet til Ap. 

Juul hevder å ha hatt lite kontakt med Epstein. Søndag ble det kjent at hun slutter som ambassadør i Jordan og Irak.

Tirsdag ettermiddag har Økokrim siktet Juul for grov korrupsjon. Rød-Larsen er siktet for medvirkning til grov korrupsjon. Begge hevder at de er uskyldige.

De nye filene viser at Epstein har hjulpet familien deres. De skal ha lånt huset på «Epstein Island». Epstein skal ha truet en mann til å gi paret halv pris på en bolig på Frogner. 

I testamentet sitt har Epstein lovet 5 millioner dollar til hver av de to barna deres. Det ble skrevet under på kun to dager før Epstein døde. De skal ikke ha fått pengene. 

Rød-Larsen og Juul sier de angrer på kontakten med Epstein. 

Børge Brende, leder av Verdens Økonomiske Forum (WEF)Børge Brende har vært statsråd for Høyre to ganger. I dag er han president for organisasjonen World Economic Forum (WEF). 

Brende har hatt minst to middager med Epstein. Det skal også være flere meldinger mellom dem. Den siste kom få dager før Epstein ble pågrepet i 2019. 

De skal ha kommet i kontakt via Rød-Larsen. Brende hevder at han ikke visste om Epsteins bakgrunn.

Når språket setter stopper

Reem Alatasi sitter på Deichman bibliotek i Oslo. Hun har en bok i hendene. Rundt henne er det stille. Folk leser og studerer. 

For bare litt siden trodde Reem at hun hadde hele livet planlagt. Hun hadde jobb på Oslo universitetssykehus. Hun ventet på å få en fast stilling. 

Så fikk hun beskjeden som snudde alt på hodet.

– Jeg følte jeg ble straffet uten at jeg hadde gjort noe galt.

Likte jobbenHar du vært hos legen og blitt sendt videre til sykehus, psykolog eller andre spesialister i helsetjenesten? Da er sjansen stor for at noen som Reem har funnet riktig lege til deg. 

Reem jobber i Sentralt Henvisningsmottak ved Oslo universitetssykehus (OUS). Der går hun gjennom henvisninger, epikriser og journaler. Så sender hun dem videre til riktig avdeling på sykehuset. 

Dette er et arbeid Reem liker godt. Hun så for seg å fortsette i jobben lenge. 

Men virkeligheten ble en annen. 

Mer og mer jobbReem Alatasi er født og oppvokst i Syria. Da krigen brøt ut, flyktet hun. Nå har Reem bodd i Norge i rundt ti år. På den tiden har hun vært student, journalist, helseassistent og skrevet bok. 

Hun har gjort alt sammen på norsk. 

Sommeren 2024 søkte Reem jobb i bemanningsbyrået til OUS. De hadde rekruttert ansatte fra voksenopplæringen hun gikk på. Reem fikk fort jobb.

– De sa først at jeg fikk et oppdrag på tre måneder. Så ble det seks måneder, og så snart et år. Så ringte lederen meg. Hun sa at jeg måtte bytte til fast kontrakt, fordi den jeg hadde, gikk ut om noen måneder.

Men å få fast stilling skulle bli verre enn det Reem trodde.

I november i fjor ble det klart at sykehuset ville lyse ut en åpen stilling etter jul. Det betydde at andre også kunne søke.  

«Men du har jo en fordel av at du har vært ansatt i Bemanningspool» står det i e-posten hun fikk. Klar Tale har fått se denne e-posten.

God nok for jobbenReem gikk inn i 2025 med godt mot. Hun hadde hele fremtiden sin planlagt. Reem forventet å få fast jobb, og på kveldene skulle hun ta opp historie så hun kunne få vitnemål. 

Men en dag i mars ble Reem tatt med opp til ledelsen for en prat. Den faste stillingen hadde de gitt til en annen. Intervjueren mente norsken hennes var for dårlig. 

– Jeg hadde jo to intervjuer før jeg først ble ansatt i den midlertidige stillingen. Den gangen mente de språket mitt var godt nok til å snakke med pasienter, sier hun.

Det er tydelig at opplevelsen fortsatt preger henne. 

Reem forteller hun aldri har fått høre at folk sliter med å forstå henne, verken av kolleger eller av pasienter. Kun intervjueren sa at norsken hennes ikke strakk til. Hun møtte intervjueren for første gang den dagen.

– Mange pasienter likte meg fordi jeg tar dem imot med et smil og god service. De jeg jobber med, sier også at de aldri hadde problemer med meg, hevder hun. 

Etter hva hun kan huske, har hun aldri gjort noen feil på jobb på grunn av språket.

– Jeg er ingen lege som skal vurdere pasienter eller gi medisiner.  Jeg kan tilby pasienten det riktige tilbudet, prate med dem og hjelpe dem med det jeg skal. For jobben jeg gjør, går det helt fint om jeg har en og annen mangel i språket, mener hun. 

Fast stilling ble nytt vikariatKlar Tale har fått se dokumentasjon på Reems arbeidsforhold. Vi har også fått se e-posten hun fikk med begrunnelsen for at jobben ble gitt til en annen.

«Vi har vært veldig glade for å ha deg hos oss i vikariat, og du har fått svært gode tilbakemeldinger fra avdelingen du har vært på» står det i e-posten. 

Videre står det at de har gjort en helhetlig vurdering. Der kom de frem til at språket til Reem lå på et nivå de mente var for dårlig for den faste stillingen. 

Likevel fikk Reem tilbud om et nytt vikariat, frem til avdelingen hun jobber på skal legges ned. Det skal skje i starten av 2026.

Arbeidsoppgavene er de samme i vikariatet hun fikk, som i den faste stillingen de ga en annen. 

Klar Tale har kontaktet intervjueren som sendte brevet. Han har byttet jobb og kan derfor ikke uttale seg. Vi blir vist videre til andre ved sykehuset.

Oppfyller formelle kravI en e-post skriver Oslo universitetssykehus at de ikke vil kommentere saker som gjelder enkeltpersoner. 

På generelt grunnlag sier de at de må passe på sikkerheten til pasienter. Det gjør de blant annet ved å være sikre på at de antatte kan det de trenger, inkludert språket.

På spørsmål om de har noen faste krav om språkevner, refererer de til håndboken sin. 

Der står det at alle som jobber med pasienter, må ha bestått norsk fra videregående med karakter 4 eller bedre. 

For andre ansatte må leder for avdelingen vurdere selv. «Det anbefales at den ansatte behersker et av de nordiske språkene» står det. 

– Følte jeg ble straffetPlutselig sto Reem Alatasi uten en plan. Hun manglet fortsatt faget historie for å fullføre videregående. Det skulle hun jo ta på kveldstid ved siden av jobben. 

Uten vitnemål mistet hun også muligheten til å søke høyere utdanning til høsten. Det var for sent å søke på historie på fulltid. 

Med vikariat på ubestemt tid var mye uvisst. 

– Jeg skulle ønske de hadde gitt meg tydelig beskjed om at de ikke trengte meg lenger. Da kunne jeg ha planlagt noe annet, som å søke ny jobb eller bytte til skole på dagtid. 

Reem fryktet hun ville stå igjen uten noen ting. I verste fall måtte hun vente et helt år før hun kunne få noe fast å gå til.

Måtte tenke nyttPå tross av en tung start på fjoråret, kan Reem fortelle at det går bra med henne nå. Motgangen fikk henne til å tenke nytt. 

Nå tar Reem en bachelorgrad i psykologisk helsearbeid på Oslo nye høyskole. Hun fikk plass på studiet, mot kontrakt på at hun skulle fullføre historiefaget. 

Enn så lenge jobber Reem på den gamle arbeidsplassen ved siden av studiet. Fortsatt med midlertidig vikariat, frem til avdelingen legges ned for godt.

Asia og barna løp for livet

– Jeg måtte bære babyen i armene mine og løpe av gårde sammen med de andre barna.

Det sier Asia til Flyktninghjelpen. Hun flyktet med sine fire små barn i desember da hjemmet deres ble angrepet.

Et av dem er en baby på sju måneder.

Farlig områdeAsia bodde i Kadugli i Sudan. Kadugli og Dilling er de største byene i Sør-Kordofan. Jan Egeland har nylig besøkt dette området. Det skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding. Egeland er leder for organisasjonen.

– Sør-Kordofan har blitt Sudans farligste frontlinje. Hele byer blir utsultet. Dette tvinger familier på flukt uten noen ting. 

– Folk her har fortalt meg at de blir bombet og angrepet der de bor, ber og lærer. Dette er en menneskeskapt krise, sier Egeland. 

I Kadugli og Dilling kommer ikke transport fram på veiene. Markedene har kollapset.

Folk som er fanget i området, har liten eller ingen tilgang til mat. De mangler også kontanter og nødvendige tjenester. 

I Kadulgi opplever nå mennesker hungersnød. Det samme gjelder for Al-Fashir i Nord-Darfur.

Hungersnøden sprer seg også til byene Um Baru og Kernoi i Nord-Darfur. Det har blitt bekreftet av IPC.

Mangel på mat

Systemet IPC sier noe om hvor alvorlig mangelen på mat er. Det starter med IPC fase én.

Hungersnød er fase fem, det mest alvorlige nivået.

Det er flere kriterier som skal til for å si at mennesker i et område opplever hungersnød.

Hungersnød er en ekstrem og utbredt mangel på mat i et område. Minst 30 prosent av barna i området må lide av akutt underernæring. Da kan det kalles hungersnød.  

BorgerkrigDet er borgerkrig i Sudan. Regjeringens hær (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) kjemper mot hverandre. 

Krigen har pågått i Sudan siden april 2023. RSF er en paramilitær gruppe. Soldatene i gruppa er opplært som militæret, men er ikke en del av militæret i landet.

På hver sin kant står to menn. Abdel Fattah al-Burhan leder SAF. Mohamed Hamdan Dagalo er sjef for RSF.

Militæret tok makta i Sudan i 2021. Planen var at sivile skulle få makta i løpet av to år. RSF skulle bli en del av hæren. Men SAF og RSF begynte å angripe hverandre i stedet. 

Farlig fluktAsia bor nå i en flyktningleir sammen med barna sine.

– Her i Thobo-leiren er jeg fortsatt uten informasjon om mannen min.  Jeg må samle ved og strå som jeg kan selge for å få tak i mat, sier Asia.

Tusenvis av mennesker flykter i desperasjon. Men det kan også være farlig. Ofte må de krysse frontlinjer for å komme seg til Nuba-fjellene. 

Noen flykter til delstatene White Nile og Gedaref. Andre flykter til nabolandet Sør-Sudan. Reisen kan ta dager eller uker. Folk på flukt mangler mat. På veien risikerer de tyverier, trusler og overgrep. 

Leirene for flyktninger er overfylte. Hjelpeorganisasjoner mangler det som trengs. Mange internasjonale organisasjoner er ikke til stede.

Flere steder er det umulig å komme til med nødhjelp. Samtidig jobber sudanske hjelpearbeidere under ekstremt press.

– De leverer hjelp tross pågående kamper. De gjør alt de kan, men vi må gjøre mer for å hjelpe dem, sier Egeland.

Sykler for 186 millioner ble stjålet

Utbetalingene etter tyveri av sykler var høyere enn noen gang i fjor. Det viser tall fra Finans Norge. Det ble stjålet sykler for 186 millioner kroner.

Kommunikasjonssjefen sier at flere dyre sykler og mer planlagte tyveri er årsaken til økningen.

Vil ha strengere krav

Den svenske regjeringen foreslår strengere krav for svensk statsborgerskap. Blant annet vil kravet til botid økes fra fem til åtte år.

Migrasjonsminister Johan Forssell sier at søkere må leve et lovlydig liv og kunne forsørge seg selv.

«Jeg blir aldri nok»

Glassvegger

Jeg er innvandrer. Jeg møter glassvegger.

Overalt. Overalt er glassvegger.

Jeg føler meg utenfor alle og alt.

Jeg vil være en del av samfunnet, men jeg blir aldri nok, aldri bra nok.

Jeg sitter. Jeg venter.

Min tid er et spørsmål: Når kommer den? Kommer den?

Ingen sier noe. Ingen forklarer. Men jeg føler alt.

Selv når stillheten snakker, selv når ingen ser.

Jeg vil være en del. Jeg vil jobbe, som jeg vil, som jeg kan.

Vil jeg få det? Vil jeg?

Jeg er bare et menneske. Selv om mine mål er annerledes.

Er jeg idiot? Eller naiv?

Jeg er en ektefelle.

Jeg er en mor. Jeg er en kvinne.

Jeg er utdannet. Jeg er en lærer.

Jeg er bare et menneske.

Jeg er så sliten.

Jeg kan klare alt hvis jeg bare får nok mulighet.

Hvorfor er det slik?

Vi bor i to verdener: én skrevet, der alle vet reglene, én uskrevet, der bare nordmenn kan lese mellom linjene.

Overalt er glassvegger.

Çarpıyorum.

Jeg krasjer.

Hissediyorum.

Jeg føler. Men jeg kan ikke se.

Jeg står her, bak glasset, med hendene mot veggen. 

Jeg håper at noen en dag ser fingeravtrykkene mine og forstår at jeg alltid har vært her.

Roset etter krasj

Aksel Lund Svindal roser Lindsey Vonn etter ulykken. Alpinisten Vonn krasjet under et løp i OL. Hun ble fraktet til sykehus og operert for beinbrudd.

Svindal skriver at han ble imponert over motet hennes.

Under OL på Lillehammer i 1994 hadde myndighetene et prispoliti. De skulle følge med på at ingen satte opp prisene på mat, drikke eller overnatting.

Saken hadde tittelen «Prisene skal ikke stige».

15 inspektører skulle følge med. Myndighetene var redde for at restauranter og overnattingssteder skulle bruke OL til å tjene ekstra mye.

– Enkelte klarer ikke å dy seg, sa Ragnar J. Jensen. Han var direktør på et av hotellene i Lillehammer.

Det var administrasjonsminister Nils Totland som bestemte at det skulle være slik. Han sa at de var nødt til å ha en makspris.

En annen sak fra samme avis hadde tittelen «Malende musikere». Den handlet om at det hadde blitt populært for musikere å begynne å male. Flere av dem skulle være med på en utstilling på Sentrum Scene.

Blant dem som hadde begynt med maling var artist Silje Nergård.

– Det er selve arbeidet som er spennende. Det å tenke seg et bilde og så klare å male det.

Nergård var egentlig mest interessert i å lage skulpturer. Men hun måtte slutte da hun fikk seg samboer.

– Han likte ikke at jeg dro leiligheten full av maling, sa Nergård.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.