Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Gladnyhet for demokratiet

De rødgrønne er årets valgvinnere. Samtidig vokser Fremskrittspartiet. De blir nest største parti på Stortinget.

Uavhengig av resultatene er det en god nyhet fra årets valg: Valgdeltakelsen går opp.

Tirsdag morgen sier tallene at 78,9 prosent av oss som kunne stemme, har gjort det. Det er gode nyheter. Ikke bare brukte flere retten til å stemme i år enn i 2021. Vi må tilbake til 1989 for å finne en bedre valgdeltakelse.

I år er det også satt ny rekord over hvor mange som stemte før selve valgdagen. 1,9 millioner velgere stemte på forhånd.

At flest mulig stemmer ved valget er viktig. Da gir vi makt til de som befolkningen faktisk støtter. Derfor er det gode nyheter at flere bruker retten til å stemme. Men i et demokrati som fungerer, må alle være med å velge, uansett alder, hvor du bor eller bakgrunn. Det er her bekymringen ligger.

Institutt for Samfunnsforskning har tidligere sagt at tallene for hvor mange som stemmer, er stabile. De er mer bekymret for at noen grupper i samfunnet unngår å stemme. Det er tradisjonelt unge, folk med lav utdanning eller med minoritetsbakgrunn.

Vi håper at flest mulig velgere fra disse gruppene har vært med å stemme i år. Hvem som styrer landet, påvirker tross alt oss alle.

Berit B. Njarga, redaktør

Tuttifrutti-koalisjon

Mandag denne uka var det valg. Arbeiderpartiet vant valget som største parti. De rødgrønne partiene fikk flertall på Stortinget med 87 mandater.

Flertallet består av partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Deres samarbeid blir kalt en tuttifrutti-koalisjon.

Ordet «tuttifrutti» kommer fra italiensk. Det betyr alle frukter og skal vise til blandingen av partier. En koalisjon betyr en sammenslutning for et spesielt formål, som i politikken, når forskjellige partier velger samarbeid.

Høyre-politikere er skeptiske til en tuttifrutti-koalisjon. Spesielt hvis de fem partiene ønsker å danne regjering. De mener partiene er veldig forskjellige. Det vil gjøre det vanskelig å styre landet og kunne gi en dårlig politikk.

Sagt siden sist

Dette skjer etter valget

Hvordan ser Norges nye regjering ut, og når tar den over?

Valget er over, og stemmene er telt. Nå starter arbeidet med å finne ut hvem som skal samarbeide og hvem som skal styre landet de neste fire årene.

Hvem har flertall?

Norge har et system som kalles parlamentarisme. En ny regjering trenger støtte fra et flertall på Stortinget for å kunne styre landet. 

Det er våre stemmer som avgjør hvilke parti som blir størst på Stortinget. Etter mandagens valg var det Arbeiderpartiet (Ap) som ble størst med 53 mandater på Stortinget.

Regjeringen må ikke ha et flertall på Stortinget. Det har vært vanlig å ha såkalte mindretallsregjeringer. Men en regjering som har mindretall, må samarbeide med andre for å skaffe seg flertall for politikken sin.

Hvor lang tid tar det?

Hvor lang tid det tar å danne en ny regjering, varierer. Etter valget i 2021 tok det fire uker, mens i 2017 tok det tre uker. Fristen er som regel at alt må være klart til Stortinget åpner 9. oktober.

Ved forrige valg ble Jonas Gahr Støre statsminister under Stortinget sitt første statsråd sammen med kongen 14. oktober 2021. Støre og Ap snakket sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) om samarbeid. SV trakk seg, og det ble bare Ap og Sp som dannet en regjering. Når de trengte flertall blant annet for budsjettet sitt, forhandlet de med SV.

Kongen sin rolle

Kongen har hatt en formell myndighet til å utnevne statsministeren. Men nå er det slik at kongen hører på hva Stortinget råder kongen om. Det er kongen som utnevner en ny regjering.

Norge er aldri uten en regjering. Kongen godtar ikke en søknad om avskjed til en regjering før en ny regjering er på plass.

Statsbudsjettet har satt rammene

Noe som er litt spesielt ved norske valg, er at en ny regjering må starte med et statsbudsjett som allerede er klart.

Dersom det blir et skifte av regjering, må den nye regjeringen arve budsjettet til den forrige regjeringen. Men det finnes muligheter for å justere litt.

Kilde: Stortinget.no og regjeringen.no.

Petter Johansen Skipperø

Norske Samers Riksforbund er størst

Mandag var det også valg til Sametinget. Norske Samers Riksforbund (NSR) er største parti, viser foreløpige tall. Men Nordkalottfolket gjør det også svært bra og vokser veldig, ifølge NTB.

25.690 personer kunne stemme i valget. Tirsdag morgen var kun en del av stemmene telt opp.

Ifølge NRK tar det én uke før resultatet i sametingsvalget er klart.

Fire venninner døde i brann

Fire kvinner døde i en husbrann i Hamar. De fire var venninner på 18 og 19 år. Politiet fikk beskjed om brannen klokka 5 mandag morgen. Huset brant i flere timer, skriver NTB.

De døde kvinnene bodde i Hamar og Ringsaker.

– Våre tanker går først og fremst til de pårørende. Den vonde nyheten preger oss alle sammen, sier ordfører Vigdis Stensby til nyhetsbyrået.

Slik blir makta fordelt

Velgerne har talt. Arbeiderpartiet får styre Norge videre.

Jubelen var så høy at det nesten ristet i veggene i Folkets Hus i Oslo. Rundt klokka 21 mandag kveld kom de første tallene. Det gikk som Arbeiderpartiet (Ap) hadde håpet.

– Vi visste det kom til å bli jevnt, og det ble jevnt. Og vi visste at vi måtte gi alt, og vi ga alt. Derfor er det fantastisk å stå sammen med dere og si at vi klarte det!

Statsminister Jonas Gahr Støre talte til sine egne. Han og Ap beholder makta i Norge.

Ap trenger støtte fra flere

Ap er landets største parti. Over 28 prosent av stemmene gir dem 53 plasser på Stortinget, viser tallene tirsdag morgen.

Det er likevel langt unna et flertall i Norges nasjonalforsamling. Ap trenger både Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Totalt har de 87 mandater, eller plasser, av Stortingets 169.

Støre vil ikke kaste bort tida. Han vil de neste dagene invitere flere partier til samtale. Og disse partiene har pekt på ham som statsminister.

– Jeg vil lytte til hva som er viktig for dem, sa Støre på scenen i Folkets Hus.

Høyre er skuffet

På den andre siden av politikken var de både glade og skuffet. Fremskrittspartiet (Frp) gjør sitt beste valg noensinne. Frp fikk nesten 24 prosent av stemmene. Det gir dem en stor gruppe på Stortinget.

– Det er fantastisk, sa nestleder Hans Andreas Limi til Klar Tale rundt klokka 22 på valgdagen.

Men Frps gode valg er ikke nok. For Høyre gjorde det dårligere enn ved valget i 2021. Partiet lå an til å få 14,6 prosent av stemmene og 24 plasser på Stortinget tirsdag morgen.

– Det er vårt ansvar når vi ikke klarer det. Ikke minst er det mitt ansvar når vi ikke klarer det, sa Høyre-leder Erna Solberg. Det skriver NTB.

Hun sa at Høyre havnet i en skvis mellom Arbeiderpartiet og Frp.

Klar Tale var til stede på Høyres valgvake mandag kveld. Der snakket vi blant annet med Ola Svenneby. Han er leder for ungdomspartiet til Høyre.

– Det er helt klart at det kanskje kunne ha gått bedre på borgelig side om Sylvi Listhaug hadde meldt seg som statsministerkandidat, sier han.

Flere vi snakket med, sa de var skuffet over resultatet.

Venstre krymper

Venstre ser ut til å måtte nøye seg med kun tre representanter på Stortinget. 3,6 prosent av stemmene ble for lite til at partiet kunne få flere. Leder Guri Melby er likevel fornøyd med innsatsen til politikerne.

– Selv om det har vært trått, selv om alle har kjent at det er motvind, så har vi levert tidenes valgkamp, sa Melby fra scenen.

Mange brukte stemmeretten

I år stemte 78,9 prosent av alle med stemmerett i Norge. Det viser foreløpige tall fra Valgdirektoratet. I 2021 stemte 77,17 prosent ved valget, ifølge NTB.

Petter Johansen Skipperø og Karin Flølo

Tankene om mat og kropp startet allerede som barn for Cathrine

Cathrine Fornæss deler sin historie om spiseforstyrrelser og hvordan musikk hjalp henne med å bli bedre.

– Spiseforstyrrelsen min ble ikke sett. Jeg følte ikke at jeg fikk den hjelpen jeg trengte.

Det sier Cathrine Fornæss til Klar Tale.

Cathrine forteller om da hun for første gang ble sendt til BUP. Hos BUP kan barn og unge under 18 år få hjelp med psykiske vansker. Cathrine var 16 år gammel den gangen. Nå er hun 21 år gammel og snakker åpent om årene med spiseforstyrrelser.

Unge jenter er sårbare

Hvem som helst kan få spiseforstyrrelser når som helst i livet. Unge jenter er særlig sårbare. Det skriver eksperter fra Oslo universitetssykehus (OUS). Vi vet ikke hvor mange ungdommer som har spiseforstyrrelser i Norge. De norske tallene er utdaterte. 

Så mange som én av tre jenter har et problematisk forhold til mat, kropp og spising. Det viser foreløpige tall fra studien EPI-EDY.

Én av ti unge på videregående skole har en spiseforstyrrelse. Men bare en tredjedel har vært i kontakt med helsevesenet, ifølge OUS. 

Stor interesse for musikk

Cathrine har alltid hatt en stor interesse for musikk.

– Pappaen min var musiker, så jeg har alltid vært rundt musikk. Dessverre hadde jeg begrenset kontakt med ham i barndommen. 

21-åringen vokste opp i Hønefoss. Hun startet på musikklinja på videregående.

Det siste året på videregående søkte hun på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Det er et universitet i Liverpool i England.

– Jeg hadde ikke søkt uten støtten jeg fikk fra lærerne mine. Lærerne så meg på en måte.

Cathrine måtte gjennom tre intervjuer for å komme inn på skolen. Blant annet en audition der LIPA kom til Norge.

Tankene startet tidlig

Nå starter Cathrine på tredje året på LIPA. 

– Jeg har utviklet meg mye i løpet av tiden på LIPA. Nå kan jeg lage sanger på en helt ny måte.

Cathrine har gitt ut sin første singel. Den har hun produsert selv. Sangen handler om hennes kamp mot spiseforstyrrelser. 

Tankene om mat og kropp begynte tidlig.

– Jeg har ADHD. Da jeg var liten, var det noen perioder jeg ikke gikk på medisiner. I de periodene var det vanskeligere å ha venner. Jeg brukte mye tid på å prøve å finne ut hvorfor. Jeg tenkte at det måtte handle om hvordan jeg så ut.

Cathrine var under ti år gammel da hun tenkte slik. 

– Jeg har vært gjennom veldig mye vanskelig i oppveksten min. Jeg ble flink til å smile og si at alt gikk bra, sier hun. 

Fra hun var 13 år til 18 år, vekslet Cathrine mellom å spise for mye og trene for mye. Da hun ble 18 år, utviklet hun klassisk bulimi.

– Bulimi er det som fulgte meg lengst. Jeg forsto først da jeg begynte i terapi at du ikke trenger å kaste opp for å ha bulimi.

Folk la merke til at hun ikke spiste

Som barn hendte det at folk rundt henne la merke til at hun ikke spiste. Det ble likevel ikke oppfattet som en alvorlig sykdom. Da hun var 16 år, dro hun til BUP. Der fikk hun hjelp med depresjon og angst også.

– Jeg hadde en flink psykolog, men hun sluttet. Da ble jeg kastet mellom flere psykologer. Jeg følte ikke at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Da endte jeg opp med å slutte.

Hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) fikk Cathrine behandling for depresjon og angst. Cathrine sier at hun kunne trengt behandling fra en psykolog med kunnskap og erfaring rundt spiseforstyrrelser. 

– Spiseforstyrrelser kan være utrolig avansert og vanskelig å forstå utenfra.

Sommeren hun fylte 18 år, fikk Cathrine henvisning til DPS. Der kan voksne over 18 år få hjelp.

– Der fikk jeg hjelpen jeg trengte. Men jeg skulle flytte til Liverpool, så jeg ble skrevet ut av DPS med en aktiv spiseforstyrrelse.

I Liverpool fortsatte Cathrine å jobbe med å bli friskere. Hun hadde fått meg seg verktøy fra DPS som kom godt med.

– Jeg har aldri hatt et bedre forhold til mat enn det jeg har i dag, sier hun. 

Men gamle tanker kan fortsatt komme. Nå vet Cathrine hvordan hun skal håndtere disse tankene.

Musikk har hjulpet

Musikk har også hjulpet henne med å bli friskere. Tidligere turte hun ikke å snakke om spiseforstyrrelsen.

– Å flytte til England var veldig befriende. Jeg var veldig redd for å bli dømt i Hønefoss, siden det er en ganske liten by. Jeg var redd for å bli sett på som «hun syke».

Nå ønsker Cathrine å kunne drive med musikk og å skrive om det hun har vært gjennom. I tillegg har hun en drøm om å hjelpe folk som strever med rus og andre avhengigheter.

Cathrine har personlige erfaringer med rusavhengighet i egen familie. Dette er også noe hun prosesserer gjennom musikken.

Nikolea Solstad

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 28. september 2000

«Uavklart i Jugoslavia» er tittelen til en artikkel skrevet om valget. Saken handlet om at president Slobodan Milosevic hadde tapt valget. Motstanderen Vojislav Kostunica fikk nesten halvparten av stemmene. Milosevic fikk 40 prosent. Det ble regnet som det største nederlaget for Milosevic på 13 år.

Likevel var det usikkert hvem som ville få makten. Kostunica mente at Milosevic hadde jukset, og nektet å stille til en ny valgomgang. Mange i Jugoslavia jublet over at Milosevic kunne miste makten. Men mange fryktet også uro i ukene framover.

I samme avis var tittelen «Flykter til trygghet». Den handlet om barn som flyktet fra krig og vold. Redd Barna fortalte at tusenvis at barn under 18 år reiste til Vest-Europa for å få et bedre liv. Mange flyktet fra land som Afghanistan, Kongo og Angola.

Barna risikerte mye på veien. Noen ble forfulgt siden de var homofile, andre på grunn av religion eller politiske meninger. 25 av barna fortalte at de hadde blitt torturert eller behandlet svært dårlig. Redd Barna fryktet at mange flere hadde opplevd det samme.

Klar Tale skrev også om demonstranter i Praha. Tittelen var «Protester mot rike land». Demonstrasjonene var mot Det internasjonale pengefondet (IMF). Fondet betaler ut penger til fattige land. Mange land slet med å betale tilbake lånene sine. Det er de rikeste landene i verden som har kontroll over IMF.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.