Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

De positive forskjellene

Ville du likt å leve i et land der alle har samme mening, musikksmak og matvaner? Det ville fort blitt kjedelig. Forskjeller mellom folk er en berikelse. Møter mellom kulturer skaper nye impulser.

I møte med mennesker som har annen bakgrunn, lærer vi om andre og om oss selv. Det setter i gang tanker rundt egne valg, vaner og livsførsel. Det er bra å måtte kjenne etter om måten du selv lever på, er riktig.

Har du tatt valgene som du egentlig ønsker å ta? Eller har du bare fulgt strømmen og gjort det du tror samfunnet forventer av deg?

I år er Klar Tale finalist til Medienettverkets mangfoldspris. Når avisen har gått i trykken, vil det være avgjort om vi vant prisen. Vårt debattprosjekt er en av årsakene til at vi er finalister.

Du kan delta i debatten hos Klar Tale uten å ha en posisjon i samfunnet. Du trenger heller ikke å skrive perfekt norsk. Din mening er likevel viktig. Den er en berikelse til samfunnsdebatten. Kanskje nettopp fordi du har en annen bakgrunn enn de som normalt slipper til i media.

Flere folk fra andre land flytter fra Norge hvert år. Mange syns det er vanskelig å få norske venner. De spør etter nøkkelen til nordmenn. Antakelig er det vi nordmenn som selv sitter med nøkkelen. Vi må tørre å åpne opp for de som har en annen bakgrunn. Det har Klar Tale forsøkt å gjøre mer av.

Berit B. Njarga, redaktør

Resesjon

Mange snakker nå om fare for resesjon i USA. Sentralbank-medlem Stephen Miran advarer om dette. Han mener høy rente kan presse økonomien ned.

Resesjon betyr at økonomien går dårlig over tid. Det skjer når folk og bedrifter bruker mindre penger i flere måneder på rad.

Da kjøper folk mindre, bedrifter tjener mindre og flere mister jobben. Staten får også mindre penger inn.

For å hindre at dette skjer, styrer sentralbanken renta. Banken kan sette renta opp eller ned. Miran sier at høy rente for lenge kan gjør at økonomien bremser for mye, og at flere står uten jobb.

Sagt siden sist

Victoria satset på det «snåle»

Nå fyller 19-åringen Europas kirker med majestetisk musikk.

De tunge dørene stenger støyen fra byen ute. Lyden av gummistøvler mot steinfliser gir et lite ekko idet vi går inn i Oslo domkirke.

Vi lister oss opp på galleriet så stille vi kan. Der oppe ser vi utover hele den flere hundre år gamle kirken. Det er spektakulære malerier i taket og utsmykninger på vinduene. En varme sprer seg i kroppen. Om det skyldes temperaturforskjellen eller noe større enn oss selv, er vanskelig å si.

Noen turister har møtt opp til bønn, andre tenner lys. Roen senker seg, i ly for høstregnet og hverdagens mas.

Victoria Ulriksen tar av seg høstskoene og bytter til orgelsko.

– Vi organister har jo pedaler, et ekstra sett tangenter som vi spiller på med føttene. Det kan være enklere å spille på hvis du har en sko med litt hæl, sier hun.

Hun gjør seg klar til å spille på det store orgelet i kirken. Her har hun spilt siden hun var 11 år gammel. Den gangen tenkte hun at det nesten ikke fantes andre som spilte dette instrumentet.

– Jeg følte meg litt alene, litt snål. Nå ser jeg tilbake på det og tenker at det ikke er så dumt å være litt snål.

For Victoria har kommet langt med å tørre å være annerledes. Nå er hun 19 år og har hatt egne konserter på orgel over hele Europa. Hun har hatt konserter i kirker som Westminster Abbey i England, Fraumünster Zürich i Sveits og St. Lawrence-kirken i Nederland.

Nå vil hun vise andre unge musikere at det er mulig å gjøre karriere av å spille orgel.

Kjærligheten til orgelet

Victorias hender springer raskt bortover tangentene, samtidig som føttene danser på pedalene. Det er ikke en eneste mine å se i ansiktet hennes. Det store rommet fylles av lyd. Så mektig at det nesten dirrer i lysekrona i taket. Victoria spiller med hele kroppen. Hun tar sats og slår en siste akkord slik at det lange håret hennes blafrer. Roen senker seg, og det kjennes forbudt å snakke.

– Det er uendelige kombinasjoner av lyd. Jeg liker måten det kan imitere andre instrumenter og den mektige klangen, forteller hun.

Hun ser opp på de store pipene og smiler.

Som datter av en pianist fikk hun interessen for musikk inn med morsmelka. I barndomshjemmet i Oslo stod alltid plate- eller CD-spilleren på. Der tok hun sine første skritt inn i den klassiske musikken. Hun begynte å spille piano tidlig, og kjente fort hvordan musikken strømmet i blodet, som en naturlig del av henne.

Da hun kun var rundt 11 år, ønsket hun nye utfordringer. 

– Jeg trengte mer lyd, flere muligheter, sier Victoria.

Hun forteller at orgelet hadde fanget oppmerksomheten hennes da hun og familen var i kirken til jul.

– En julaften snudde jeg meg og så opp på galleriet. Da tenkte jeg «wow, hva er dette for noe?».

Familien fant til slutt et tilbud på Majorstuen skole hvor Victoria kunne spille orgel som en del av skolehverdagen.

– Det ble jo enda lengre skoledager enn for andre barn, men det var det verdt, syntes vi.

Alltid på reise

– Jeg føler stadig at jeg er på en Europa-turne, sier hun og ler.

Når Klar Tale møter henne, er hun nettopp kommet tilbake fra en konsert i England. Hun rekker bare å være hjemme en ukes tid før hun skal til Nederland for en ny konsert. I mellomtiden går hun på skole.

Hun tar en bachelorgrad i utøvende orgel ved Høyskolen for musikk i Leipzig i Tyskland. Samtidig tar hun en bachelor i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo.

Hun prøver å være annenhver uke i hvert land, samtidig som hun reiser rundt i Europa og har konserter.

– Jeg føler meg veldig hjemme nå, forteller hun og ser utover det store kirkerommet.

Ung jente med gammelt yrke

Som profesjonell konsertorganist har Victoria fått oppleve orgelkulturen i mange land. Hun forteller at det er et etablert miljø for organister i verden. Hun har fått seg mange venner på reisene sine.

I Norge er de fleste orglene plassert i kirker, men i utlandet finnes det andre tradisjoner. Victoria skal for eksempel spille nyttårskonsert i Stadshuset i Stockholm. Det er Stockholms rådhus.

– I Amerika er det til og med orgler på kjøpesentere, forteller hun.

Hun innrømmer at det ikke er det mest moderne instrumentet.

– Jeg sier det rett ut: Organistyrket er et gammelmannsyrke.

Med det mener hun at det er flest eldre menn som spiller orgel. Derfor blir hun veldig glad når hun ser andre unge organister som henne selv rundt om i Europa.

– Det er viktig at vi viderefører tradisjonene og yrket, mener Victoria.

Hun ønsker å oppmuntre yngre musiker-spirer til å sjekke ut orgelmusikk. Hun vil bidra til et åpent miljø og vise at det finnes tilbud for dem.

– Det finnes alltid et miljø der, selv om du ikke tror det, sier hun.

Victoria håper at hun kan være et forbilde for yngre organister.

Ida Sofie Aagaard Bredholt

Tusenvis flytter fra Norge årlig

Flere sier at det er vanskelig å få nye venner her.

Norge har en kald vinter. Vi som bor her, betaler mye i skatt. Dette er kjente årsaker til at noen forlater landet. Men mange sier også at det er vanskelig å finne nye venner her.

Hvorfor drar folk fra Norge?

Hvert år velger over 30 000 personer å flytte fra Norge. Dette tallet tar både med folk som er født i Norge og født i utlandet.

Nå har forskerne forsøkt å finne ut hvorfor så mange drar. De har blant annet intervjuet 70 personer som har reist. Prosjektet Exit Norway er fra instituttet NIBR ved universitetet Oslo Met.

– Vi har en god del politikk som påvirker hvor mange som drar, sier forsker Marianne Tønnessen til NTB.

Noen drar fordi de må betale for mye skatt. Men også arbeidsliv teller når folk tar avgjørelsen. Hvor bra syns folk det er å jobbe i Norge?

Forskerne ser at de som tjener minst, også velger å flytte.

– Det koster mye å bo og leve her, sier Tønnessen.

En renholder vil tjene mer i Norge enn i flere andre land. Men de må også leve i et land der de betaler mer for varer og tjenester.

Enkelt forklart ser forskerne at de som tjener mest og minst, flytter. Det samme gjelder utdanning. De med mest og minst utdanning drar.

Mangler venner

Også andre ting enn penger påvirker. Mange savner familien sin i andre land. Derfor drar de fra Norge. Flere sier også at det er vanskelig å finne nye venner.

– Vi hadde et flott hus, alt vi trengte var her. Men var det noen å grille med eller drikke en øl med? Nei. Det handler om slektninger, venner og et sosialt liv. Vi hadde ikke det i Norge, sier en person til forskerne.

– Jeg skulle gjerne funnet nøkkelen til nordmenn og skjønne hvorfor de kvier seg for å få nye venner. For meg er dette helt rart, sier en annen.

Forskerne mener at dette kan bidra til at folk drar. Det samme gjelder det å ha dårlig råd.

Norge har i tillegg en kald og mørk vinter. For noen blir den for tøff å takle. Samtidig er det andre som sier de liker kjølige somre, og at barna kan leke ute uansett vær. Noen har fortalt at de flyttet til Norge fordi de elsker vinter og snø.

Noen opplever rasisme

Det norske helsesystemet får både skryt og skaper frustrasjon. I intervjuene sier flere at byråkratiet er omstendelig.

Noen beskriver opplevelse av rasisme, mangel på godkjennelse av utdanning og frykt for barnevernet.

Rundt 650.000 mennesker i utlandet har tidligere bodd i Norge.

– Dette er folk som i ulik grad har en rettighet overfor den norske stat og en relasjon til landet, sier forsker Tønnessen.

De har også snakket med utflyttere som er født i Norge. Disse har foreldre fra utlandet.

– Vi er rett og slett ambisiøse, sier en av dem i rapporten.

Det er de unge voksne og de uten barn eller partner som mest trolig kommer til å reise ut av landet.

Karin Flølo og NTB Nyheter

«En utmerket mulighet for alle som vil lære norsk»

– Innsatsen til de frivillige er uvurderlig.

En språkkafé er et sted som gir en utmerket mulighet for alle som ønsker å praktisere og lære norsk.

Der kan vi snakke direkte med dem som har norsk som morsmål.

En språkkafé er annerledes

Kafeen skiller seg fra den vanlige skolen ved at den er gratis. Den krever ingen påmelding. Vi kan øve på norsk i et strukturert, men avslappet miljø.

Samtalen går begge veier. Vi som deltar, utveksler ideer og erfaringer på like vilkår. Der er ingen lærer, men frivillige personer som veileder.

En annen viktig forskjell er at møtene blir avsluttet på stedet.

Vi får ingen lekser å ta med hjem. Dette er en lettelse for dem som har krevende jobber eller plikter hjemme, som for eksempel omsorg for barn.

Vi oppdager våre felles verdier

Du kan finne kafeer flere steder. De starter på ulike tidspunkt. Det gjør at folk kan velge hva som passer dem best. Et enda bredere tilbud er selvsagt alltid velkomment.

En språkkafé bidrar til å inkludere. Alle er velkomne der.

På kafeen bygger vi broer av forståelse, styrker tilliten og legger til rette for kulturell integrering. Det gjør vi ved å oppdage felles verdier mellom mennesker med ulik bakgrunn.

En sårbar gruppe

Til slutt mener jeg at innsatsen til de frivillige er uvurderlig. Jobben de gjør, kan også være bra for dem. Den kan gi en følelse av å høre til et fellesskap.

De kan føle seg nyttige ved å bidra med noe verdifullt til sitt land, til samfunnet og til oss som lærer norsk.

Vi er i en sårbar situasjon og trenger en hjelpende hånd.

Carlos Flores

BBC-sjefer trekker seg

Søndag trakk BBC-sjef Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness seg fra kanalen. Det skjer etter at The Telegraph avslørte at BBC hadde manipulert en video. Den handlet om USAs president Donald Trump.

Klippet de hadde endret, var fra talen til Trump 6. januar 2021. Det var også andre problemer med dekningen til BBC. Blant annet krigen på Gaza og kjønnsdebatt trekkes fram.

Søreide vil bli nye Høyre-leder

Ine Eriksen Søreide sier hun vil bli ny leder for partiet Høyre. Søreides mål er å løfte partiet igjen. Høyre gjorde i høst sitt dårligste stortingsvalg på flere år.

Henrik Aasheim og Nikolai Astrup ville også lede Høyre. Men de trakk seg som kandidater da beskjeden fra Søreide kom. Hun kan bli valgt som ny leder på Høyres landsmøte i februar neste år.

Fotballspiller sier han kommer til å bli dømt

Andreas Schjelderup skriver på Instagram at han kommer til å bli dømt i en straffesak. Schjelderup er en norsk fotballspiller. Han er siktet i Danmark for deling av en ulovlig video.

Saken starter i november, ifølge danske medier. Schjelderup er veldig lei seg og vet at han har gjort noe ulovlig. Landslagstrener Ståle Solbakken kaller handlingen for dum.

Klar Tale for lenge siden

Torsdag 11. november 1993

Læreren Jim Marthinsen jobbet med ungdommer som skapte bråk på skolen. Han kalte seg selv for en slags «brannslukker». Saken hadde tittelen «Stanser bråkmakerne».

Målet var å stoppe bråk og bygge selvtillit. Elevene fikk prøve seg på praktiske ting. De skrudde på mopeder, padlet kano og fikk mye støtte fra voksne.

Noen ganger fikk elever pause fra den vanlige skolen. Marthinsen sa at nye mestringsopplevelser kan snu en dårlig hverdag.

Han fortalte også at provokasjoner ofte roet seg når gutta fikk ansvar.

– Vi prøver å gi dem selvtillit og vise at de kan noe, sa Marthinsen den gang.

I samme avis skrev Klar Tale om Thorvald Stoltenberg. Han var fredsmegler for FN i krigen på Balkan. Saken hadde tittelen «All tid for fred».

Stoltenberg måtte bruke hjelm og skuddsikker vest i Bosnia-Hercegovina. Han sa at jobben var å få lederne til å snakke sammen, selv om pengene til hjelpearbeid var få.

Vinteren ville gjøre alt verre, sa han. Likevel ville han fortsette, fordi lidelsene var for store. Han mente at fred krever tid, tålmodighet og trygge soner for sivile. Slik beskrev han en tung og nødvendig jobb.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.