Flere overlever kreft

KREFT: Det var rundt 38 000 nye tilfeller av kreft i Norge i fjor. Det viser tall fra Kreftregisteret. Tre ganger flere får påvist kreft nå, enn for 50 år siden. Flere overlever sykdommen. Nesten tre av fire overlever kreft i fem år eller mer.

Vi er flinkere til å forebygge, og folk får påvist sykdommen tidligere. Vi har også flere og bedre behandlingsmåter for ulike typer kreft.

For noen typer kreft overlever de aller fleste som blir syke. For de mest alvorlige typene kreft er det fortsatt få som overlever. Det gjelder for eksempel kreft i bukspytt-kjertelen.

Endrer reglene for ukrainske flyktninger

REGJERINGEN: Færre ukrainere får kollektiv beskyttelse i Norge fra og med nå. Det sa justisminister Emilie Enger Mehl på en pressekonferanse fredag.

Kollektiv beskyttelse betyr at flere personer som er på flukt får beskyttelse samlet. Ukrainere fra seks områder får ikke lenger dette. Det er Lviv, Voly, Zakarpatska, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne. Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer nå disse områdene som trygge.

Ukrainere fra disse områdene skal bli behandlet etter de vanlige reglene for asyl. Da blir flyktningene vurdert hver for seg.

Statsbudsjettet

Hver høst legger regjeringen fram et forslag til statsbudsjett. Statsbudsjettet er en plan for bruken av Norges penger for ett år fremover.

Statsbudsjettet sier hvordan landet skal tjene penger, og hvor mye vi skal bruke på forskjellige ting i samfunnet.

I år blir statsbudsjettet for 2025 lagt fram 7. oktober. Budsjettet blir lagt fram av finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Stortinget må behandle og vedta statsbudsjettet.

Det endelige budsjettet blir bestemt senest 15. desember.

Kort og klart

Høst på Stortinget

Onsdag 2. oktober åpner Stortinget.

Kong Harald står for den høytidelige åpningen.

En av Stortingets viktigste oppgaver er å vedta stats-budsjettet.

Bombene knuste barndommen

De skulle leke, le og krangle med søsknene. I stedet har barn på Gaza mistet livet og kroppsdeler.

Øyner er halvåpne, blikkene tomme og blanke. Barn stirrer i taket og i veggen. Blod blander seg med skitt og støv fra bombede hjem.

I snart ett år er lek og moro byttet ut med redsel, sult og sorg. Bilder av barn på Gaza er i mange tilfeller så vonde å se på at du snur deg vekk.

– Barn har betalt en helt grusom pris for denne krigen, sier Gunvor Knag Fylkesnes til Klar Tale.

Hun jobber i Redd Barna, en av flere organisasjoner som hjelper til på Gaza.

– Vi hadde på ingen måte godtatt at dette skjedde med våre barn. Kanskje er det nettopp derfor at nordmenn også har engasjert seg så mye for Gaza. Vi forstår hvor feil barnas lidelse er, mener hun.

Over 14 000 barn skal være drept. Det er like mange mennesker som det bor i en liten, norsk by. Rundt 20 000 barn er det ingen som finner, ifølge Redd Barna. Mange tusen har mistet dem som skulle være deres trygghet, foreldrene. Barn som fortsatt lever, mangler bein, er livredde eller slappe av mangel på mat.

For vesle Hanan blir livet aldri det samme igjen. Treåringen hadde fått vaksine mot polio, men manglet beskyttelse mot Israels bomber. I en seng på et sykehus lå Hanan og viftet med beinstumpene sine. Hun spurte etter mamma, men mammas hjerte hadde sluttet å slå. Pappa lå kritisk skadd på samme sykehus, ifølge avisa VG, som besøkte Hanan og søsteren på sykehus.

Framtiden til barna på Gaza blir svært krevende, sier Fylkesnes i Redd Barna. Nå handler det om å få til en avtale om pause i krigen. Da kan jobben med å bygge en slags normalitet etter hvert starte. Barna har både fysiske og psykiske skader. Store deler av Gaza er bombet i stykker i løpet av det siste året. Folk som Fylkesnes jobber sammen med, beskriver Gaza som apokalyptisk. Altså noe mørkt og dommedag-aktig.

– Det meste er ødelagt, og barn får i snitt kun ett måltid om dagen. Alt dette bryter med barns rett til å overleve, lære og være trygge. Krigen må ta slutt nå. Barn må igjen få gå på skole, drømme, le og krangle med søsknene sine, sier Fylkesnes.

7. oktober for ett år siden startet gruppa Hamas en rekke angrep på Israel. De drepte rundt 1 200 mennesker og tok rundt et par hundre personer til fange, vel vitende om at det ville gjøre fienden Israel rasende.

Kort tid etter startet de massive angrepene mot Gaza, der Hamas styrer. Israel ville redde gisler og ta Hamas. Men ofrene ble langt flere enn de som var skyldige i angrepet på Israel. Over 40 000 palestinere er drept siden 7. oktober i fjor, viser Gazas egne tall.

Ola Ulmo har selv vært på Gaza flere ganger. Han jobber i organisasjonen Røde Kors. Sist han var der, var like før krigen startet i fjor. Det var vanskelige tider også den gang, som følge av uro og streng israelsk kontroll. Hamas og Israel har vært fiender lenge. Konflikten mellom palestinerne og Israel har en lang historie. Men Ulmo kan huske at han så fram til å besøke Gaza før krigen. Nå er livet på Gaza mye verre.

Ulmo forteller at mange barn nå er blitt foreldreløse på Gaza.

– En kollega fortalte at en skadd seksåring kom til Røde Kors sitt feltsykehus helt alene. Han kom i ambulanse etter å ha overlevd en eksplosjon hvor resten av hans familie mistet livet. Det viste seg at barnet hadde vært skadd tidligere, også. Tenk deg, en seksåring som har blitt krigsskadd to ganger og har mistet hele familien sin.

Gaza er et lite sted geografisk. Likevel skjer det at barn er helt alene. Foreldrene er borte, slektninger er borte.

– Vi tar hånd om en del barn. Vi jobber også mye med å spore opp eventuelle slektninger, sier Ulmo.

Også Ulmo tror framtiden til barna på Gaza blir vanskelig.

– Den ser dyster ut, for å være helt ærlig.

Nå er verdens øyne rettet mot Libanon, der Israel og gruppa Hizbollah angriper hverandre. I bakgrunnen fortsetter krigen på Gaza.

Senest sist onsdag ble en gravid kvinne og hennes fire barn drept i et angrep. Kvinnen skal ha vært seks måneder på vei, ifølge NTB. Alle de seks livene tok slutt i en leir for flyktninger sentralt på Gaza.

Karin Flølo. karin@klartale.no

Kort og klart

Krig på Gaza

7. oktober i fjor angrep gruppa Hamas Israel.

Like etter angrep Israel på Gaza.

Tusenvis av palestinske barn er drept i løpet av det siste året.

Liliia fikk drømmejobben

Kvinner får nå jobber som menn stort sett kapret før. Ukraina trenger flere som kan jobbe.

amilier har flyktet ut av landet. Menn er sendt til fronten. Igjen står bedrifter uten nok folk som kan jobbe. Nå gir de jobb til flere kvinner enn før. Også de unge og de eldre må trå til.

Russland sin invasjon har også følger for næringslivet. Hvordan går det med bedriftene i Ukraina? Myndighetene har spurt 3 000 av dem. Over halvparten strever med å få tak i folk med riktig kompetanse.

– Situasjonen er virkelig kritisk, sier Tetiana Petruk. Hun jobber i stålselskapet Metinvest. Rundt 45 000 personer jobber hos dem. I dag har selskapet 4 000 ledige jobber.

Reuters har intervjuet folk fra ni ulike selskaper. Noen av dem er små, andre store. Alle sier det samme: De mangler folk, og folk med riktig kompetanse.

Mangelen på folk gjør at de må drive annerledes. De gir jobb til eldre og lokker unge med flere fordeler. Bedrifter betaler også mer i lønn.

Liliia Shulha har brukt årevis på kjedelige jobber på kontor, som hun selv beskriver det. Så fikk hun ny jobb. Shulha får kjøre lastebil for Fozzy Group.

– Jeg har alltid drømt om store biler, sier hun.

I enkelte yrker er det stort sett menn som jobber. Kvinner har slitt med å få slike jobber. Nå er mye endret.

– De tar inn folk uten erfaring og lærer dem opp. Jeg er heldig, sier Shulha.

Kvinner, unge og eldre er nå ettertraktet til jobber. Det sier Kyiv School of Economics. Flere kvinner har også startet egne bedrifter.

Mykolayiv er en region der mange driver med landbruk. Der er det nå kvinner som kjører traktorene. Kvinner kjører også trikk og lastebiler. De jobber som sikkerhetsvakter og i gruver.

Mange kvinner må likevel takke nei til jobb. Årsaken er at de mangler barnepass.

Shulha jobber 15 dager i strekk på veien. Hun har flyttet tilbake til foreldrene, slik at de kan passe barna.

Karin Flølo og NTB nyheter. karin@klartale.no

Kort og klart

Jobb i Ukraina

Bedrifter i Ukraina trenger folk som kan jobbe.

Nå får kvinner jobbene som menn ofte har.

Liliia Shulha får kjøre laste-bil.

– Det er for få logopeder

– Det er nødvendig å utdanne flere logopeder, skriver LHLs generalsekretær.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn på klartale.no/klarmening.

Mange som får slag, trenger behandling av logoped etterpå. Likevel har bare sju prosent fått behandling hos logoped tre måneder etter slaget. Det viser en ny rapport fra Norsk hjerneslagregister (NHR). Det er til tross for at opp mot 30 prosent kan få afasi etter slag.

En logoped hjelper dem som har ulike problemer med kommunikasjon.

Mange av de som har hatt slag, får andre problemer samtidig. Det kan være problemer med tale, lesing, skriving eller med å svelge.

Afasiforbundets årlige undersøkelser har vist at det er for få logopeder. Nå er forbundet blitt en del av LHL. De har også dokumentert problemet med for få logopeder. I februar la Riksrevisjonen fram sin rapport om rehabilitering. Igjen ble logopedkrisen dokumentert.

Slik kompetanse er tilgjengelig i bare 45 prosent av kommunene.

LHL er en brukerorganisasjon for personer med afasi (språkforstyrrelse). LHL jobber og for personer som har hatt hjerneslag.

Mange av disse har afasi eller dysfagi (vansker med å svelge). For disse er hjelp fra logoped avgjørende. Hjerneslag er den vanligste årsaken til at noen får afasi.

Også andre har behov for logoped. Det gjelder for eksempel personer med Parkinson sykdom. Forskning viser at 89 prosent av de med sykdommen vil slite med å kommunisere. Det sier Norges Parkinsonforbund.

Likevel går bare 15 prosent av de som får sykdommen til logoped. Det viser undersøkelser som forbundet har gjort. Også andre grupper har behov for logoped, for eksempel kreftpasienter.

LHL og Norsk Logopedlag har lagt frem flere forslag. Vi vil at flere skal få hjelp av logoped. Vi mener dagens tilbud må bli kartlagt av det offentlige. Dette må følges opp med en konkret plan. Planen må styrke utdanningen og gi flere logopeder.

Det er nødvendig å utdanne flere logopeder. I tillegg trenger vi endringer i loven. Vi vil at alle kommuner må tilby logoped.

Logoped må også bli en beskyttet tittel. Slik er det ikke i dag. Det betyr at studenter eller ufaglærte kan jobbe som logopeder. Da har vi ingen kontroll på kvaliteten i tjenesten. Det truer sikkerheten til pasienter.

Helse- og omsorgsdepartementet skal se på ordningen. Vi ber dem om å gjøre det snarest, slik at logopeder kan bli autorisert.

LHL og Norsk Logopedlag jobber videre for å løse logopedkrisen.

Mari Larsen, generalsekretær LHL

Stopp bombene for barnas del

Nylig gikk jeg tur i nabolaget. Der møtte jeg på en liten jente. Hun syklet blid frem og tilbake. Den lille jenta var et eksempel på hvordan en normal barndom skal være.

En barndom skal være trygg. Barn skal ikke være redde for å legge hodet på puta om kvelden, fordi det er da bombene faller. Barn skal ikke være alene og rope etter mamma, fordi mamma døde da det smalt.

Rundt 14 000 barn er drept i Gaza siden i fjor høst. Det tilsvarer barna i flere titalls norske barnehager og barneskoler. Hadde vi akseptert det som skjer, om det var våre barn som opplevde dette?

For de som overlever krigen, venter et liv i et ødelagt samfunn. Barna i Libanon står i fare for å oppleve noe av det samme.

Makt, stolthet og fastlåst politikk trumfer det å være medmennesker i Gaza-krigen og mange andre kriger. Men i kampen mellom stolte menn er det uskyldige mennesker som blir ofret.

Det som bør bety noe, er barna. Andre land prøver å få partene til å legge fra seg våpnene. Men da må Israel, Hamas og Hizbollah faktisk lytte.

Berit B. Njarga, redaktør