Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

«Vi passerer den lengste avstanden mennesker noen gang har reist fra jorden.»

Det sa en av astronautene som har reist rundt månen.

«Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del.»

Det sier Kjell Morten Aune i Parat, skriver NTB. Denne uka starter meklingen i lønnsoppgjøret.

Søk informasjon

Har Norge nok plass til alle i tilfluktsrom? Nei, langt ifra. Over halvparten av oss får ikke plass. Dessuten er mange av rommene opptatt. De blir brukt til andre ting enn å være et trygt sted for oss. Loven krever vel å merke at de er ryddet klare innen 72 timer når myndighetene sier det. Men på den tiden kan det skje stor skade.

Krigen herjer på nytt i Midtøsten, der venner og fiender lever side om side. Det kan du lese mer om på side fire og fem i ukas avis. Krig i verden påvirker også oss her hjemme. Vi blir urolige, redde og bekymret for økonomien. En langvarig krig i Midtøsten vil påvirke prisen på varer vi trenger.

Da er det godt å lese hvordan Norge forbereder seg på en mulig krig her. På klartale.no har vi forklart hvorfor det ikke er nok plass i tilfluktsrom til alle. Det finnes andre tiltak som myndighetene kan ta i bruk for å beskytte folket.

Informasjon og kunnskap er gull verdt nå. Det gjør deg forberedt og kan lindre uro. Kanalen NRK har også tatt oppdraget. De har laget en sak som forklarer hva som skjer hvis krigen kommer på en helt vanlig tirsdag.

Vi har vært heldige her til lands. Mange av oss som er unge og voksne i dag, har hittil levd i ro og fred. Vi har sluppet å lese oss opp på tilfluktsrom og hvor mye vann vi bør lagre. Nå er vi inne i en ny tid der vi må tenke annerledes om beredskap. Vi må søke informasjon, så vi er forberedt hvis det utenkelige skulle skje.

«De er dyr, og vi må stoppe dem, og vi kan ikke la dem ha et atomvåpen. Veldig enkelt.»

Det sa USAs president om Iran mandag. Krigen i Midtøsten har startet på sin andre måned.

Skjebnevalg

Et skjebnevalg er et valg som kan få svært store følger. Det kan endre framtiden til et land eller mange mennesker.

Ordet består av to ord. Skjebne kan være det som skjer i livet, ofte knyttet til religion. Valg betyr at du kan velge hva du vil gjøre.

Når ordet er satt sammen, betyr det at valget avgjør skjebnen til noe viktig.

På søndag er det valg i Ungarn. Folk kaller valget et skjebnevalg. Viktor Orbán kan miste makten. Resultatet kan påvirke hele Europa og samarbeidet i EU.

Skjebnevalg

Et skjebnevalg er et valg som kan få svært store følger. Det kan endre framtiden til et land eller mange mennesker.

Ordet består av to ord. Skjebne kan være det som skjer i livet, ofte knyttet til religion. Valg betyr at du kan velge hva du vil gjøre.

Når ordet er satt sammen, betyr det at valget avgjør skjebnen til noe viktig.

På søndag er det valg i Ungarn. Folk kaller valget et skjebnevalg. Viktor Orbán kan miste makten. Resultatet kan påvirke hele Europa og samarbeidet i EU.

Norske regissører kan vinne pris

To norske regissører kan vinne store priser i Storbritannia. Marie Kristiansen og Erik Richter Strand har regissert TV-serier som er nominert til Bafta-priser. Bafta er en viktig pris for TV og film. Prisutdelingen skjer 26. april.

Kristiansen har regissert to episoder av serien «What It Feels Like For a Girl». Serien er nominert for beste «Limited Drama». Strand har jobbet med true crime-serien «I Fought The Law». Den er nominert i samme kategori.

Støtter dom mot Meta og Google

Karianne Tung støtter en dom mot Meta og Google. Tung er digitaliseringsminister. En kvinne vant en sak mot de to store selskapene. De skal ha gjort henne avhengig av sosiale medier da hun var barn.

Dommen viser at store teknologiselskaper må lage tjenester som ikke gjør barn avhengige. Kvinnen sa hun ble deprimert og fikk tanker om selvmord. Hun skal få titalls millioner kroner i erstatning.

Strikking som medisin

Mange nordmenn elsker å strikke.  Håndstrikkede gensere, skjerf, votter og luer finnes i nesten alle klesskap. Det er en koselig hobby.  

Men visste du at strikking kan hjelpe mot dårlige vaner?

Reddet av garn og pinnerBåde forskning og private historier viser positive resultater.

Amanda Wilson fra Canada har hatt en tvangslidelse (OCD) i lang tid. Det betyr at hun får tanker eller gjør ting hun ikke klarer å stoppe.

Amanda bet negler. Hun plukket også på huden sin til hun fikk sår og infeksjon.

Alt endret seg etter at hun begynte å strikke, skriver BBC.

– Nå har jeg vakre negler og en sunn hodebunn.  Det skjedde fordi jeg strikker hele tiden, sier hun.

Hva sier forskningen? Carl Birminghan har studert strikking i over 15 år. Han er professor i psykiatri ved University of British Columbia. 

Professor Birmingham utførte en studie på kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser. Strikking hjalp veldig. Hele 75 prosent av dem sa at de tenkte mindre på mat. De ble roligere av å ha noe i hendene.

Hvorfor fungerer det? Han sammenligner strikkingen med EMDR. Det er en metode som brukes mot traumer og angst. I denne behandlingen følger du bevegelser fra venstre til høyre med øynene.

Resultatet er at nervesystemet ditt roer seg ned. Det blir mindre stress. Hjernen får en pause. Du trenger ikke å være flink til å strikke for å få denne effekten. 

– Du kan være en dårlig strikker, så lenge du bruker begge hendene, sier Birmingham.

Viktig å viteÅ lære å strikke er ikke det samme som å kunne det. Når du kan det, gir det ro. Når du lærer, kan du bli irritert når du gjør feil.

Birmingham foreslår et alternativ. Hvis strikking er for vanskelig for deg, kan du prøve å flytte perler på en snor. Det viktigste er å bruke begge hendene i rytme.

Karense lærer verden norsk

– Jeg er bare en vanlig person som har laget mange videoer, sier norsklærer Karense og smiler.

Men for tusenvis av mennesker som lærer norsk, er hun en slags kjendis.

Hun forklarer om norsk grammatikk og kultur på YouTube. Ofte bruker hun bare en tusj og et vanlig ark. Likevel klarer hun å gjøre det kompliserte lettere å forstå.

Tilfeldighetene som åpnet dørerKarense Marie Foslien vokste opp i Modum kommune, på et lite sted preget av ro og natur.

Karense har gode minner fra sin barndom. Hun var et aktivt barn som lekte mye ute, og de hadde mange dyr.

Hun var glad i skole og språk. Etter videregående dro Karense til Canada for å studere. Det hun visste, var at hun ikke ville bli frisør - eller lærer.

Men da hun kom hjem til Norge, jobbet hun som lærervikar og ble overrasket.

– Jeg tenkte: Oi! Dette var jo gøy!

Så søkte hun lærerutdanning i Oslo. Hun underviste innvandrere på ulike private skoler mens hun studerte. 

– Det var egentlig tilfeldig. Men sånn er jo livet. Du kan åpne masse dører, sier hun og smiler.

Kjærlighet til språk og menneskerI dag bor Karense i Oslo sammen med mannen sin. Han er opprinnelig fra Kenya. De har en datter og en hund.

Karense elsker språk generelt. Hun vet fra egen erfaring hvordan det er å lære et nytt språk.

I tillegg til norsk og engelsk kan hun swahili, noe fransk og litt arabisk. 

– Jeg føler det er viktig å ha en forståelse for det å lære språk. Jeg vet hvordan det er, sier læreren.

Karense har bodd flere steder i verden, blant annet i Zanzibar. Hun har vært mye i Midtøsten.

Hun kjenner følelsen av å være ny i et land, å ikke finne de riktige ordene og å stå utenfor.

– Jeg er jo ikke dem. Men jeg kan forstå hvor de kommer fra, mener Karense.

YouTube-karrierenI 2017 startet hun YouTube-kanalen sin.

– Jeg var litt lei av å repetere det samme hele tiden. Så tenkte jeg: Nå lager jeg videoer, forteller Karense.

Elevene kunne se videoer med teorien hjemme. Tiden i klasserommet kunne brukes mer effektivt.  Da hun delte videoene på Facebook, eksploderte det. På den tiden var det få som gjorde dette. Og hun var lærer med faglig tyngde i tillegg.

– Det er plass til alle. Men skal du lære grammatikk, bør du lære av en lærer.

Mange liker videoene hennes.

– Jeg vil ikke bruke masse tid på å lage design. Jeg vil ha det ekte. Kjøtt og blod.

En trygg stemme i et fremmed landMange av Karenses følgere har få eller ingen norske venner. For noen av dem føles hun nesten som en venn. En kjent stemme som gir en følelse av felleskap.

– Det gjør meg litt trist, men også glad. Hvis jeg kan være noe trygt for dem, så er det bra, sier hun med et smil.

Karense har blitt en brobygger mellom kulturer. Hun prøver å forstå hvordan elevene hennes tenker. Hun jobber med å forklare det norske samfunnet på en måte som gir mening for dem.

Fra A1 til jobbFor Karense handler undervisningen også om å åpne dører. Norsklæreren brenner for at elevene skal komme seg raskt videre i livet. Hun vil ikke at de skal «gå i ring» i systemet årevis. 

– Elevene mine er voksne folk med drømmer og planer.  Språk er en del av dem. Men de skal ikke stå og lære språk i mange år, mener Karense.

Karense forventer mye av alle elevene sine – uansett bakgrunn.

– Hvis du ikke har høye forventninger, blir folk late og demotiverte, forklarer hun.

Hun mener det gjør noe med selvtilliten når en lærer tror på deg.

– Elevene retter seg opp og tenker: «Ok, hun tror jeg klarer det. Da klarer jeg det!» Ofte starter språkreisen ganske enkelt. Med et ark, en tusj og troen på at voksne mennesker kan mer enn de selv tror.

Hun er vegetarianer, men spiser egg, ost og meieriprodukter.

Favorittmat: Indisk, italiensk, afrikansk.

Favorittbok: «Bienes historie» av Maja Lunde.

Favorittord på norsk: «koselig» og  «herskapelig». Det betyr noe som er fint og elegant. Det kan være et flott hus eller eiendom.

Karense elsker å gå tur i naturen og gå på ski.

Hun er interessert i musikk og er glad i å synge.

Hun liker å reise.

Venner og fiender i Midtøsten

Har du noen gang lurt på hvorfor Midtøsten er så urolig? Igjen raser krigen i regionen, som best kan beskrives som en kruttønne.

Venner og fiender Midtøsten ligger mellom Europa, Afrika og Asia. Det er en region som er rik på verdifulle ressurser som olje og gass. Mange vil ha makt og innflytelse i Midtøsten, også verdens stormakter. 

Forholdene mellom landene i Midtøsten har variert opp gjennom tidene. Gamle fiender har blitt venner, og gamle venner har blitt fiender. I denne saken tar vi spesielt for oss. Iran, Israel og Saudi-Arabia.

For å forstå enda litt mer, starter vi med tro. Islam er desidert største religion i Midtøsten. Nesten alle er muslimer, men de hører til ulike retninger. Disse er:

sunni – Nesten alle muslimer i verden er sunni.

sjia – Denne gruppa er i flertall i blant annet Iran og Irak.

Iran og Saudi-ArabiaDa kommer vi inn på forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran. I Saudi-Arabia er de sunnimuslimer, mens i Iran er de sjia. De to landene har et vanskelig forhold. Begge vil ha makt og innflytelse i Midtøsten.

Det er ingen åpen krig mellom Iran og Saudi-Arabia. Men de kjemper likevel mot hverandre indirekte. Det ser vi blant annet i Jemen, der Iran og Saudi-Arabia støtter hver sin side i krigen. Også i Syria har de to statene stått på hver sin side.

Både Iran og Saudi-Arabia tjener mye penger på olje og gass. Saudi-Arabia samarbeider med USA, mens Iran og USA er bitre fiender. 

Iran og IsraelI 1948 ble staten Israel opprettet i Midtøsten. Så fulgte flere kriger mot arabiske naboland. Israel trengte sårt en «venn».

– Iran og Israel hadde lenge et brukbart forhold. Det har forsker Kjetil Selvik tidligere fortalt Klar Tale.

I dag er Iran og Israel i åpen krig. De to har vært fiender i flere tiår. Iran vil at Israel forsvinner, mens Israel ser på Iran som en stor trussel.

Iran har i lang tid støttet ulike grupper i kampen mot Israel. Den mest kjente er Hizbollah i Libanon, som Israel nå kriger mot i tillegg. Et annet eksempel er Hamas på Gaza.

Saudi-Arabia og IsraelOgså forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia er komplisert. De to statene har jobbet for å bedre dette. I 2023 var de begynt å nærme seg en enighet. Så gikk Hamas til angrep på Israel og satte en stopper for arbeidet. En to år lang krig mot Hamas fulgte.

Både Saudi-Arabia og Israel har én viktig ting til felles: De samarbeider med USA, som også er dypt involvert i Midtøsten.  

MeklerenQatar er et av landene som har tatt på seg rollen som mekler. Den lille oljelandet var viktig for å få slutt på krigen mellom Israel og Hamas. Qatar har jobbet sammen med Egypt og USA.

Den siste tiden har Qatar blitt angrepet i krigen. Dette gjør det vanskelig for Qatar å ta rollen som mekler.

Andre land i regionenMidtøsten er langt mer enn Iran, Israel og Saudi-Arabia. Hva som regnes som en del av Midtøsten, varierer. Vi har gjort et lite utvalg:

Syria: Siden 2011 har det vært kaos i Syria. Borgerkrigen har sendt millioner av mennesker på flukt. I dag har landet et nytt styre. Det gamle styret var nær venn av Iran, mens det nye helst vil unngå konflikten i regionen. Syria har et komplisert forhold til Israel. Saudi-Arabia støtter det nye styret.

Libanon: Gruppa Hizbollah hører til i Libanon. Og de er fienden til Israel. Libanon er for tiden under harde angrep fra Israel. Det er Iran som er Hizbollahs sterkeste støtte. Libanons forhold til Iran er bedre enn forholdet til Israel. 

Irak: På 1980-tallet var Irak og Iran i krig. I dag har landene et bedre forhold. Også i Irak har Iran grupper som de støtter. Og disse hjelper Iran i kampen mot fiendene.

Irak og Saudi-Arabia har vært fiender, men prøver å nærme seg hverandre igjen. Men Irans grupper i Irak er skeptiske til Saudi-Arabia.

Det blåser en kald vind i Latvias hovedstad, Riga. Vera Tarnavskaja og Svetlana Karzova småtripper for å holde varmen. Det er kaldt å stå på markedsplassen og selge klær. Slik starter saken med tittelen «Latvia på egne ben igjen».

I over 50 år hadde Latvia vært en del av Sovjetunionen. På denne tiden var det åtte år siden landet ble selvstendig igjen. Mye var forandret i Latvia siden den gang.

Folk kunne si hva de mente uten å bli forfulgt. Det kom også flere varer i butikkene. Men samtidig var det en tøff overgang for mange.

Vera og Svetlana jobbet i mange år på samme fabrikk. Da Latvia ble selvstendig, mistet de jobben. Nå solgte de klær på markedsplassen i stedet.

– Vi klarer oss så vidt. Men det er vanskelig.

I samme avis skrev vi også om planleggingen av et nytt operahus i Oslo. Tittelen var «Opera, opera, opera».

Det kom inn 236 bidrag i konkurransen om hvordan den nye operaen i Bjørvika skulle se ut. Fram til 22. juni skulle en jury på 11 personer vurdere alle forslagene. De skulle velge ut de ti beste.

Eksperter skulle deretter være med på å vurdere de ti beste forslagene. Kulturminister Ellen Horn regnet med at det ville bli mange meninger om operaforslagene.

– Men debatt viser engasjement, og det trenger vi, sa hun.

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.