Om lydversjon av Klar Tale

Dette er lydversjonen av den lettleste nyhetsavisa Klar Tale. Lydversjonen er basert på innholdet i avisas ukentlige papirutgave. Det kan skje at det er små avvik i lydversjonen fra papirutgaven. Nasjonalbiblioteket produserer lydversjonen på vegne av Klar Tale.

I lydversjonen kan navn og ord av og til bli presentert på en feilaktig eller misvisende måte. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre produktet.

Lydversjonen kommer ut hver onsdag, samtidig som papiravisa. Klar Tale blir gitt ut i 48 utgaver hvert år. Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Har du har innspill eller ønsker å kontakte redaksjonen? Du kan sende e-post til redaksjonen@klartale.no eller ringe til 22310260. Vår postadresse er: Klar Tale, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo.

Sorgen over språket jeg mangler

Forrige uke var det samisk språkuke. Uka skal gi mer kunnskap om samisk språk og kultur. Jeg er selv same. Jeg har vokst opp i et samisk område i tida etter at samene ble fornorsket. Da skulle ikke samer bruke eget språk, men lære norsk.

Samisk er ikke morsmålet mitt. Som ung følte jeg meg derfor aldri god nok som same. Å bare kunne deler av språket føltes ikke godt nok. Dette påvirket min identitet. Jeg følte meg mindre verdt som same. Slik vet jeg det er for andre i min generasjon med samme bakgrunn.

De siste årene har det skjedd en positiv endring. Mange unge er stolte over sin samiske bakgrunn. Å kunne samisk språk avgjør ikke om de kan føle seg samiske eller ei.

For meg personlig har det å ikke kunne samisk flytende vært en sorg. Men med eller uten samisk språk, er jeg like fullt same. Jeg har kunnskap om samisk språk og kultur. Til de jeg kjenner og til leserne av Klar Tale bidrar jeg med å formidle om samisk språk og kultur.

Det er ingen tvil om at språk er viktig. Det åpner for forståelse og kommunikasjon. Men som voksen forstår jeg at mye mer enn språk definerer min identitet som same.

Det er ikke språket som avgjør hvem du er, eller om du er god nok. Det samme gjelder deg som har flyttet til Norge og lærer norsk.

– Her tar vi språket tilbake

Klokka nærmer seg tolv. Ved et bord på Samisk Hus i Oslo sitter en liten gjeng og prater lavt sammen. En dame reiser seg og møter oss smilende med en bok i hendene.

– Denne boka skal vi lese i dag.Elisabeth Meslem viser oss de fine bildene inni boka.

Å finne tilbake til språketElisabeth kommer ofte hit. Hver onsdag er det lesestund på samisk. Der leser de høyt og prøver å oversette teksten til norsk etterpå.

– Det er så viktig å ta vare på det samiske språket, sier hun.

Elisabeth fikk aldri lære samisk da hun var yngre. Hun hadde ikke rett til opplæring den gangen.

– Jeg husker bare at bestemor og oldefar snakket samisk. De gjorde det bare når ingen andre hørte dem, eller når barna ikke skulle skjønne hva de sa, forteller hun.

– Jeg skjønte ikke at vi også var samiske. Jeg trodde bare at de var flinke i språk.

For et halvt år siden begynte Elisabeth å lære samisk. Hun går på denne lesegruppa og tar noen timer på skole.

– Du får igjen litt av identiteten din. Du føler mer trygghet, smiler hun.

Plass til alleKjell Rønneberg har bodd på Østlandet hele livet. Han har ikke samiske røtter, men har likevel vært fast deltaker på lesestunden i ni måneder.

– Jeg har lyst til å lære å forstå samisk av egen interesse. Det er så mye fin kultur og dyktige artister som er verdt å høre på, sier Kjell.

– Jeg visste ikke at du var norsk nordmann. Det er jo fascinerende, sier noen av de andre rundt bordet.

Aldri for sent å læreVed siden av Kjell sitter Guhtur Omma fra Nord-Sverige. Han er språkarbeider på Samisk Hus.

– Jeg er en av de heldige som vokste opp med det samiske språket både hjemme og på skolen. For meg er språket helt naturlig.

Han synes det er fint å kunne hjelpe andre med å lære samisk.

– Selvfølgelig måtte jeg bli samisklærer!

Det er ikke bare samer som ønsker å lære språket, forteller han. Læreren deres, Kasia, kommer fra Polen.

Flere av dem som jobber med samisk, har selv lært språket som voksne. Det gjelder også forfatteren av boka de leser, forteller de.

– To av kollegaene mine har lært samisk som voksne. De er faktisk flinkere enn meg på noen områder, sier Guhtur med et smil.

– Det viser at det aldri er for sent å lære noe nytt, uansett hvem du er!

Samisk lærer fra PolenLæreren Kasia ble interessert i samisk gjennom litteraturen.

– Det var noe som tiltalte meg.  Jeg følte at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre, forteller den polske damen. Hun har studert samisk i Tromsø.

I dag underviser Kasia elever med ulik bakgrunn og i ulike aldre. 

– Hun er utrolig flink og kan all grammatikk, roser elevene henne.

Læreren merker at interessen for å lære samisk har økt de siste årene. Hun råder de som vil lære samisk om å bruke språket i hverdagen og se på TV på samisk.

Hva skiller Demokratene og Republikanerne?

Tirsdag 3. november er det mellomvalg i USA. Da skal amerikanerne velge hvem som skal sitte i Kongressen. Det er de som vedtar lover. Kongressen består av to kamre. Det er Representantenes hus og Senatet.

Alle plassene i Representantenes hus er oppe til valg i år. Det er også rundt en tredel av Senatet. Folket skal velge hvem som får plassene.

I Representantenes hus har Republikanerne i dag noen flere plasser enn Demokratene. Én plass tilhører en uavhengig politiker. To plasser er tomme.

Republikanerne har også flere plasser i Senatet enn Demokratene. Det er i tillegg to uavhengige senatorer. 35 plasser er på valg.

Hvem som får flertall i de to kamrene, har mye å si for hva presidenten får gjort.

USAs president Donald Trump er republikaner. Hvis Demokratene får flertall i ett eller begge kamrene, kan det bli vanskeligere for Trump å få vedtatt deler av politikken sin. Det er fordi Kongressen må godkjenne alle lover som Trump foreslår.

Men hva er egentlig forskjellen på Demokratene og Republikanerne?

Ulikt syn på staten En viktig forskjell handler om hvor stor rolle staten skal ha. 

Demokratene mener staten bør ha en viktig rolle i samfunnet. De ser på staten som et verktøy for å hjelpe folk og skape endring. 

De mener også at staten bør lage regler når det er nødvendig for fellesskapet.

Republikanerne ønsker som regel mindre styring fra staten.

De mener folk bør få bestemme mer selv. De ønsker også at flere saker skal avgjøres lokalt, og ikke av staten.

Store forskjeller fra norsk politikkDette er hovedtrekk. Det er også stor uenighet innad i begge partiene.

Norsk og amerikansk politikk kan ikke sammenlignes direkte. En som stemmer Fremskrittspartiet i Norge, kan for eksempel være enig med Demokratene i USA i noen saker, og med Republikanerne i andre.

Demokratene vil ofte bruke mer penger på støtte fra staten. De vil også at rike folk og store firma skal betale mer skatt. Pengene kan blant annet gå til helse, skole og annen hjelp.

Republikanere vil ofte ha mindre skatt og færre regler for folk og firma. De mener folk og bedrifter selv bør få bestemme over pengene. 

Demokrater vil ha kontroll ved grensa. Samtidig vil de gjøre det lettere å komme til USA på lovlig vis. De vil også gi noen som bor ulovlig i landet mulighet til å bli i landet på lovlig vis.

Republikanerne vil ha strengere kontroll ved grensa. De vil også sende ut mange som bor ulovlig i USA.

Demokrater vil ha strengere regler for våpen. De vil blant annet at folk som kjøper våpen skal sjekkes bedre. De vil også forby noen typer våpen.

Republikanere legger stor vekt på retten til å eie og bære våpen. De er ofte mer imot nye regler for våpen.

Demokratene vil bruke politikk for å minske ulikhet mellom ulike grupper. De mener blant annet at rase og kjønn fortsatt har noe å si for hvilke sjanser folk får. Det vil de rette opp i med politikk.

Republikanere vil i større grad at folk skal bli behandlet likt, uten at rase eller kjønn skal gi noen en fordel. Partiet er kritisk til flere tiltak som skal øke mangfold.

Demokrater er langt mer opptatt av klima enn republikanere. De vil satse mer på ren energi og kutte utslipp.

Republikanerne vil ha færre regler for olje, gass og kull. De vil øke USAs egen produksjon av energi. Republikanere er også mye mindre bekymret for klima enn demokrater.

Lula da Silva vant valget

Søndag var det valg i Brasil, som er verdens femte største land. Det ble et jevnt valg.

Da stemmene var telt opp, viste de at Luiz Inácio Lula da Silva fortsetter som president. Han tilhører Arbeidernes parti og venstresiden. Han fikk 51,8 prosent av stemmene.

Mot ham sto Flávio Bolsonaro på høyresiden. Han er medlem av Det liberale partiet. Han er også sønn av tidligere president Jair Bolsonaro. Han fikk til slutt 48,2 prosent av stemmene.

– Valget har vært veldig preget av store motsetninger mellom de to sidene. Det sa Yuri Kasahara til Klar Tale før valget.

Kasahara er fra Brasil. Han er professor i sammenlignende politikk ved OsloMet.

Stemmer for andre gangDet har allerede vært presidentvalg i år. Men i Brasil må en kandidat få mer enn 50 prosent av stemmene for å vinne i første runde. Klarer ingen det, går de to med flest stemmer videre til en ny runde.

I første runde var det nesten helt likt mellom Lula da Silva og Bolsonaro.

Skepsis til LulaI løpet av årene har Lula vært populær. Men populæriteten har dalt litt.

– Regjeringen hans sliter med økte levekostnader. Folk sliter med å kjøpe mat og betale regninger, sier Kasahara.

Mange synes også det er for mye kriminalitet i landet. 

Likevel ble det valgseier til Lula da Silva. Dermed går han inn i sin fjerde periode som president. Bolsonaro nektet først å akseptere resultatet. Han mente resultatet var ugyldig, fordi folk fikk to ekstra timer til å stemme. Det skriver Reuters. Men mandag kveld godtok han tapet.

Betyr mye for NorgeLula har vært en god venn av Norge.

– Hvis Lula vinner, fortsetter det gode forholdet til Norge, spesielt innen klima og miljø, uttalte Kasahara før valget.

Utenriksminister Espen Barth Eide gratulerer Lula da Silva med seieren.

– Dette betyr mye for norsk økonomi, norsk samfunnsliv og vårt felles arbeid for klima og natur, sier Barth Eide. Det skriver NRK.

Tusenvis av personer samlet seg

Flere tusen personer samlet seg i Praha i Tsjekkia søndag. De protesterte mot planer om å endre hvordan landets TV og radio får penger.

I dag betaler folk en egen avgift for å støtte offentlige medier. Regjeringen vil fjerne avgiften. I stedet skal mediene få penger fra staten.

Mange frykter at det kan gi regjeringen mer makt over nyhetene.

Vil ha Orbán som leder

USA vil ha Viktor Orbán som ny leder for FN. Det skriver avisa Wall Street Journal.

Orbán er Ungarns tidligere statsminister. Han har lenge hatt et godt forhold til USAs president Donald Trump.

USA skal prøve å få Russland og Kina til å støtte Orbán. Ifølge avisa har han allerede støtte fra åtte av de 15 landene i FNs sikkerhetsråd.

Orbán skal selv være interessert i jobben.

Mange er dårlig forberedt på krise

Denne uka er det egenberedskapsuke. Myndighetene vil at folk skal kunne klare seg i én uke uten hjelp.

Hva gjør du hvis mobilen og internett slutter å virke? Mange nordmenn har ingen plan. Det sier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 63 prosent av folket i Norge sier de er dårlig forberedt på dette. Det viser en ny undersøkelse fra DSB.

Undersøkelsen viser at bare 47 prosent har en radio som virker uten strøm fra stikkontakten. Litt over halvparten har en oppladet batteribank.

Hele 61 prosent vet ikke hvor de kan få informasjon fra kommunen hvis nettet er nede. Myndighetene ber derfor folk lage en plan sammen med familie, venner eller naboer.

Det kan være lurt å avtale hvor dere skal møtes hvis dere ikke får ringt hverandre.

Studentene vant valget

Etter 14 år med samme parti ved makta, har Serbia fått en ny vinner. Studentlisten vant valget søndag.

Aleksandar Vučić har vært en av de mektigste personene i Serbia i mange år. Nå sier han at partiet hans har tapt valget.

– Det er klart at vi tapte dette valget, sier Vučić, ifølge NTB.

Studentlisten ser ut til å få mellom 135 og 140 av 250 plasser i landets nasjonalforsamling. Vučićs parti får rundt 105 plasser. De endelige tallene er ennå ikke klare.

Studentlisten ble dannet etter nesten to år med protester i Serbia. Studenter har krevd mindre korrupsjon og mer demokrati. Listen består av folk som får støtte fra studentene. Blant dem er leger, eksperter, kunstnere og kjente folk fra idretten.

Det er ennå ikke klart hvem som blir landets nye statsminister.

Historisk norsk medalje i turn

I forrige uke ble 21 år gamle Sebastian Sponevik historisk. Som første nordmann kom han til en VM-finale i turn med apparat. Lørdag deltok han i finalen i VM i turn i Rotterdam. Der vant Sponevik bronsje i hopp. Dermed vant han Norges første VM-medalje i turn noensinne.  Etter to gode hopp fikk han 14,366 poeng. Det holdt til en historisk tredjeplass. – Jeg tror det fortsatt ikke. Jeg tror noen må klype meg i armen, det har ikke gått opp for meg helt enda, sa Sponevik etter finalen.  Treneren hans heter Espen Jansen. Han var også veldig imponert over Sponevik. – Jeg har ikke ord. Så sykt kult, det er jo det største som har skjedd i norsk turn noensinne. Dette er så rått, sier Jansen.

«Sist helg mistet to unge passasjerer livet i en bilulykke i Drammen. Føreren var 18 år og hadde nettopp fått førerkort.

– Jeg skal ikke ende opp som han i Drammen, sa Kenneth Dyver.

Han hadde nettopp bestått førerprøven og var godt fornøyd.

– Jeg må ringe faren min. Jeg har lovet at han skal få vite det først, sa han.

Kenneth var 19 år og ville bli bilmekaniker. Derfor var det viktig for ham å ha førerkort.

Han tok kjøretimene mens han var i militæret i Nord-Norge.

– Forsvaret betaler 7 500 kroner av kjøreopplæringen. I tillegg har jeg betalt 5 000 kroner selv. Kjøringen gikk greit, men teoriprøven måtte jeg ta åtte ganger før jeg sto, sa han.

Prøvene tok han i Oslo. Før oppkjøringen hadde han bare to kjøretimer med Bjarne Mathisen ved Eckblad trafikkskole.

– Det er tragisk med ulykker som den i Drammen. Ofte handler det om holdninger til bilkjøring. Vi vil aldri klare å endre alle. Det hjelper ikke hvor gode teorikursene og kjøreopplæringen blir, sa Mathisen. Han mente at foreldrene måtte ta et større ansvar for hvordan de påvirket ungdommene sine.

– De unge lærer av foreldrenes kjørevaner, sa han.»

Sluttannonsering

Her slutter Klar Tales lydversjon av avisen.